Rust og Rustbehandling (Ferro-Bet)

[Hulda]

Ok. Har et stort kar med varmeelement som tar motorblokker, traverser etc som skal brukes i restaureringsarbeide.

Jeg bør da også bruke et Fosfor produkt etter Natrium behandlingen for å være sikker på at også all pitting korrosjon blir fjernet?

Bare en liten kommentar til reell Pitting Corrosion. Skal ikke gå i dybden :) Men denne korrosjonsformen regner man i proffmarkedet med at man ikke kan fjerne med 100 % sikkerhet. Det er i hvertfall ikke mulig å nøytralisere med syrer. Jeg hadde nylig en del risere i Duplex 2204 (24 % krom) til vurdering. Dommen var at en eneste pitting var nok til å vrake riserrøret. Umulig å fjerne, og man vet ikke hvor mange plasser nye angrep ville være under emning. Og i dette tilfellet ble alle rørene vraket.

[Jan E.]

Pitting i rette forstand kan være et lite nålstikk størelses hull i overflaten, og inne i metallet være korrodert ut så stort som bare det ja.

Kan fjernes enkelt, men det betyr å slipe det bort, noe ikke alltid konstruksjonen tåler om pittingen har blitt stor nok. Og ofte svært vanskelig å oppdage ja uten fremkallervæske/UV lys etc. slik en bruker på sprekker. Kan bruke magnetiske målere, men de er ekstremt dyre.

 

 

Oppdaget under inspeksjon av en aluminium/magnesium girkasse et slikt lite hull. Når en begynte å slipe på overflaten var det borte ca 1/2cm bredt og 1cm dyp del av metallet under lakken

 

 

I kommentaren min mente jeg mer de korrosjonene en ser på overflaten på støpeblokker, der det lokalt har blitt ganske ruflete overflate. En slik korrosjon har kanskje et annet navn en pitting?

Redigert 28.Januar.2012 av Jan E. (see edit history)

[Hulda]

I kommentaren min mente jeg mer de korrosjonene en ser på overflaten på støpeblokker, der det lokalt har blitt ganske ruflete overflate. En slik korrosjon har kanskje et annet navn en pitting?

 

Den første beskrivelsen du kommer med er nok pitting. Der kan man enkelt slipe ut og rep.sveise. Men du vet aldri om du har fått med hele angrepet, og du vet ikke hvor mange andre det er i emning, eller hvor de er. Disse angrepene går på korngrensene.

 

Den siste, hvis det et støpejern, så ligger det nok under begrepet generell korrosjon. Her er mekanismen at overflaten består av katodiske- og anodiske partier. Etter som rusten propaganderer, så vil disse flatene veksle. Innimellom ligger korn av karbon (grafitt), disse feltene vil alltid være katoder (ruster ikke). Dette er rust som lar seg stoppe med kjemiske midler.

 

Und das war ein kurtzer einführung, som tysklærerinnen min ville sagt.

[Ingar]

En ting jeg har lurt på er det som kalles sink-grunning.

Både jeg og andre har konstatert at slik grunning ikke leder strøm, sink-kornene blir tydeligvis innkapslet i ikke-ledende lakk.

Men disse produktene blir markedsført som et alternativ til galvanisering, noe som forutsetter at sinken er i elektrisk kontakt med metallet den skal beskytte.

Har heller ikke opplevd at slik grunning gir noe bedre resultat enn vanlig 1-komp. grunning. 2-komp. epoksy er det eneste som holder over tid.

Er det hele et markedsføringstriks?

[Hulda]

Er det hele et markedsføringstriks?

 

Bruke hundrevis av disse boksene på en av prod.plattformene jeg jobbet for en del år tilbake. Rustet tvers gjennom på noen måneder, samme hvor mye vi sprøytet på. Slike plattformer må jo anses for å ha svært korrosive miljøer.

 

Ifølge våre 'coating-eksperter', så er det ingen maling som er helt tett og beskytter overflaten helt 100 %. På en del av caissonene vi har på en annen installasjon, fjerner vi nå malingen. Dette på grunn av at vi er redd for hurtig korrosjon der malingen ikke er tett og det lekker vann inn til stålet. Det er bedre å blåse av all malingen og heller ha generell korrosjon, der overflaten er beskyttet katodisk.

[Figaro]

Er det noen som kjenner dette produktet? En stålbåteier i havna brukte dette som grunning, men etter en sesong var båten på land for å fjerne rust. Så det er nok som Ingar sier, det er kun 2 komp. epoxy som holder over tid. Men reklamen for produktet virker jo svært lovende------

 

 

 

 

 

http://www.zinga.no/index.php?id=6

[Komodo]

Bruke hundrevis av disse boksene på en av prod.plattformene jeg jobbet for en del år tilbake. Rustet tvers gjennom på noen måneder, samme hvor mye vi sprøytet på.

La dere dekkstrøk over?

[Sjeldenutpå]

Min beste erfaring er med Rust oleum sin Hard hat. 3 i en maling for industri. Brukt den en del på redskap og det virker som sterk og lite kravstor til forarbeid. Også en påhengspropell ser strøken ut etter en sesong.

[Hulda]

La dere dekkstrøk over?

 

Nei, men sprayet flere lag.

[Ingar]

Er det noen som kjenner dette produktet?

De omtaler det jeg skrev:

ZINGA sammenlignet med annen sinkholdig maling eller varmgalvanisering

Ikke engang malinger med en relativt høy sinkkonsentrasjon vil gi katodisk beskyttelse. Det har blitt dokumentert og bevist at konsentrasjoner på minst 92% sink i den herdede filmen er nødvendig for å oppnå en fullverdig katodisk beskyttelse. Desverre innholder de fleste sinkmalinger ikke en slik høy konsentrasjon.

 

Kunne vært intr. og hørt om noen kan bekrefte at tørket Zinga er elektrisk ledende.

[Hulda]

Ingar,

Nei, jeg har ikke ohmet maling. Men jeg kan ikke skjønne hvordan en maling kan sammenligne seg med et metall (galvanisering) som har 'platet' seg til et grunnmateriale med høy energi. Sinkrik maling blir aldri noe annet en metalloksid som er spedd ut, ikke løst, i en maling. Blir det en skade i malingsbelegget,så kan det skje en reaksjon. Men løfter manlingen seg fra grunnmaterialet, så betviler jeg at det kan bli noe særlig heftig reaksjon. Og hadde dette stoffet vært overlegent alle andre, så vil jeg tro at offshorekonstruksjoner ville vært dekket med stoffet. I hvert fall på de mest utsatte plassene. Faktum er at Jotun og International er leverandører, sammen med Hempel og andre. Ikke noe hokus pokus. Den malingen som brukes på Hulda nå er ikke sink-, men har aluminium som fyllstoff.

[Ferro-Bet]

Hei folkens.

 

Har vært mye farting her og lite besvarelser fra meg.

Ser at dere har snakket om sink og pitting.

Har vært mange gode svar!

En måte jeg vet man kan se kaviteter som følge av Pitting er å ta røntgen av metallet.

Men dette er jo ikke noe hvem om helst gjør, og ikke noe hvermansen har bruk for dette.

 

Ønsker alle en god helg!

Redigert 3.Februar.2012 av Ferro-Bet (see edit history)

[skage]

På understellet på biler, hva tror dere om Owatrol, tunnflytende og godt penetrenende olje. Ettrbehandles med noe voks/tectyl etter behov.

 

Når jeg skriver understell så mener jeg da karrosseri og eventuelt bærearmer og annet som ruster under der.

Redigert 3.Februar.2012 av skage (see edit history)

[Hulda]

En måte jeg vet man kan se kaviteter som følge av Pitting er å ta røntgen av metallet.

Da skal du ha et ganske stort angrep. Pitting-, spenning- og en del andre korrosjonsformer kan være meget vanskelige å oppdage. Røntger man pitting og 'ser' på tvers av kaviteten, så kan den oppdages. Men det er meget sjelden at man kan komme til for å ta en slik inspeksjon. Vanligvis er destructiv testing den eneste måten å se om man har et angrep. Da tar man et slip, syrer og mikroskoperer til ca. 400 ganger forstørrelse.

 

Jeg hadde nylig et rør. Fra å ikke gi feilindikasjon til at det sprakk 75 % av omkretsen, så gikk det er par timer. Materialet var Duplex 2205.

[Ferro-Bet]

Hei Skage.

 

Jeg ville nok ikke anbefale å bruke ren Owatrol.

Om du bruker den som en tilsettning i annen maling/lakk fungerer det bedre.

Husk å fjerne alt av skitt og rust først, ellers hjelper det ikke uansett hva du legger over.

[Ferro-Bet]

Jeg må gjøre noe feil et sted, for jeg får aldri funksjonen med å vise spm og mitt svar i samme post til å virke.

Hva gjør jeg galt?!

 

hei Hulda.

 

Du har helt rett nok en gang! ;)

Røntgen er noe som vi "anbefaler" i noen tilfeller, men er ikke mye brukt på pitting. Oftest gjelder det ved kontroll av sprekkdannelser.

Sliping og visuell kontroll er oftest veien å gå.

Men garantier er vanskelige å gi uansett på aldrende metaller.

[Figaro]

Jeg må gjøre noe feil et sted, for jeg får aldri funksjonen med å vise spm og mitt svar i samme post til å virke.

Hva gjør jeg galt?!

Du må peke på ruten nederst i vinduet (sitat av/på) og deretter "legg til svar". Da får du opp spm. i svarruten, og du kan skrive ditt svar. Forøvrig, takk for fine opplysninger om temaet rust.

[Hakkannen]

På understellet på biler, hva tror dere om Owatrol, tunnflytende og godt penetrenende olje..

Har god erfaring med å bruke en blanding girolje (for differensialer, bakakslinger og lignende) og en liten skvett Owatrol under biler. Girolja er nesten ekstremt penetrerende og kryper godt inn i hulrom og gammel understellsmasse. En annen fordel med den er at den tørker sent, så den kryper lenge og gjør at understellsmassen forblir elastisk. Fordelen med god penetrering er at olja fortrenger vann og fuktighet + beskytter mot ny fuktighet. Viktig at bilen er behandlet med Tectyl eller lignende understellsmasse først da olja må ha noe å trenge inn i (i tillegg til eventuell gammel rust).

 

Mulig jeg har nevnt det tidligere i en annen tråd, men en lokal sveise- og plateguru har behandlet sin gamle Opel Rekord med understellsmasse kun en gang da bilen var ny. I ettertid har han en gang i året hatt girolje på spruteflaske og heist opp bilen og sprutet oppå den gamle understellsmassen. Klart, understellsmasse som har blitt fysisk slitt vekk har blitt flekket på. Bilen ser ut som ny under. En kamerat fortalte at de på EU-kontrollen på det lokale bilverkstedet nesten sto med tårer i øyene da de så under bilen. Sjelden med såpass fine biler under, spesielt med tanke på bilens alder og det salte miljøet den har kjørt i.

 

Har behandlet alle bilene mine på den måten de siste årene. Etter jeg begynte med dette har ikke gammel rust utviklet seg merkbart slik den alltid gjorde tidligere etter harde vestlandsvintre

[Jan E.]

Owatrol direkte som selve behandlingen og "lakken" blir ikke så bra som flere har nevnt. Men et veldig bra produkt som trenger godt inn i alle kriker før sluttlakkering.

 

Har hørt veldig mye bra om Por-15 innen bilrestaurering av understell, og selv brukt det. Det har holdt seg ekstremt bra.

Det står det kaan brukes direkte på rust etter børsting med stålbørste el.l. Funker nok siden det er urethan som blir lufttett/vanntett. Men vil tro det beste er å få bort rustrestene først uansett.

Selv sandblåste jeg delene før jeg malte de.

Por-15

 

Skal jeg bruke det igjen vil jeg nok først vaske/avfette delene. Så smøre på Owatrol som trenger inn i alle sprekker etc. Så sandblåst. Så legge på Por-15. Eventuelt hakket bedre: pulverlakk.

 

På noen automatsikkring-brytere i båten som var rustet fast (primært kobberdeler inni) brukte jeg et ikke giftig stoff som heter Deox-C som de også har på Gasolin. Vet ikke hva som er det aktive stoffet i det. Men siden de skryter av at det nesten kan spises vil jeg tro at det ikke er noe av det som er diskutert tidligere her. Det funker uansett overaskende godt på småmekanikk. Med ca 25 slike sikkringer til nesten 1000kr stk sparte jeg en liten slant :)

Redigert 3.Februar.2012 av Jan E. (see edit history)

[Ferro-Bet]

Dette er gode poeng på alle punkter.

Jeg pleier fortelle om den berømmelige bonden som sitter dekket av olje i styrhuset på traktoren.

Styrhuset er helt uten rust, mens resten av traktoren ruster opp.

Påføring av tjukkstoff og tynnstoff først, så olje...da kan man ikke gjøre stort mer som eier.

[TPBS-277]

Hva er din mening om UHP spyling som erstatning til sandblåsing?

Jeg mener iallefall at det gir et bedre resultat på stål siden vann ved 2000 bar trykk og lydens hastighet på vannstrålen rensker porene helt for rust.Men sandblåsing har jo en tendens til og pakke stålet over porene og innekapsle rust dær.Med vannet får man jo samtidig avsaltet stålet grundig,det får man jo ikke med sand.

For oss med stålbåter så er jo rustfjerning fra porene i stålet og avsalting før maling veldig viktig.

[Ferro-Bet]

Hva er din mening om UHP spyling som erstatning til sandblåsing?

Jeg mener iallefall at det gir et bedre resultat på stål siden vann ved 2000 bar trykk og lydens hastighet på vannstrålen rensker porene helt for rust.Men sandblåsing har jo en tendens til og pakke stålet over porene og innekapsle rust dær.Med vannet får man jo samtidig avsaltet stålet grundig,det får man jo ikke med sand.

For oss med stålbåter så er jo rustfjerning fra porene i stålet og avsalting før maling veldig viktig.

 

UHP (Ultra High Pressure) og Ice blasting har jeg sansen for personlig.

Men ved en slik kraftig belastning på metallet er det ikke altid like enkelt å benytte seg av slike verktøy (Ice-blasting er ikke så kraftig).

Jeg har ikke gjort undersøkelser på hvordan UHP påvirker porene i metallet, så skal ikke uttale meg bombastisk der.

Men personlig (vil ikke tråkke noen på tærne som har gjort flere tester enn hva jeg kan skryte av å ha gjennomført) er det mange løsninger som jeg finner langt bedre enn sandblåsing rent praktisk og resultatmessigt.

[Figaro]

 

Men personlig (vil ikke tråkke noen på tærne som har gjort flere tester enn hva jeg kan skryte av å ha gjennomført) er det mange løsninger som jeg finner langt bedre enn sandblåsing rent praktisk og resultatmessigt.

------Og hvilke løsninger er det? (Hvis vi snakker om preparering av skrog)

[kjetillunde]

1. Hva er forskjellen på innholdet i Ferro-Bet Rustfjerner og Ferro-Bet Rustvask?

 

2. Det står at Ferro-Bet Rustvask renser/vasker gel-coat MEGET bra. Har Ferro-Bet Rustfjerner samme virkning bare sterkere?

Redigert 20.Februar.2012 av kjetillunde (see edit history)

[Roger jo]

En ting jeg har lurt på er det som kalles sink-grunning.

Men disse produktene blir markedsført som et alternativ til galvanisering, noe som forutsetter at sinken er i elektrisk kontakt med metallet den skal beskytte.

Har heller ikke opplevd at slik grunning gir noe bedre resultat enn vanlig 1-komp. grunning. 2-komp. epoksy er det eneste som holder over tid.

Er det hele et markedsføringstriks?

 

 

Er det noen som kjenner dette produktet? En stålbåteier i havna brukte dette som grunning, men etter en sesong var båten på land for å fjerne rust. Så det er nok som Ingar sier, det er kun 2 komp. epoxy som holder over tid. Men reklamen for produktet virker jo svært lovende------

http://www.zinga.no/index.php?id=6

 

Tar tråden litt tilbake.

Sink og zink fru Blom.

 

I 1992 kom malererene med et "nytt programmet" fra International Sinkprimer og tjæreepoksy som har hvert på til 2010, siden Sink og xxxxxxx datt av, malt på med dugg i stålet (min mening).

Da mente 80% at Sink-grunning var best under vannlinjen, i dag er vel det ingen som sier det, men bra over vann.

Og grunnen til at båten min så slik ut under vannlinjen er at ingen maling en tett og når sjøvann kom inn

til Sinken på stålet så ble det en kjemisk reaksjon på innsiden av malingsprogrammet og gassbobler som må ut. Sa ekspertene i 2010.

Derfor så båten ut slik Innlegg 177 Ikke et vont ord om det programmet båten var like hel..

I det nye malingsprogrammet så vill det før eller siden også trenge vann inn til stålet og stålet bruker opp oksygenet, siden det ikke blir tilført ny oksygen så skjer det ikke noe mer sa ekspertene i 2010.

En får se ved neste opptak.

Men at sinken malingen har beskyttet båten i 18 år er HELT SIKKERT, sinken satt som limt til stålet så en kan lure på om en kunne ha hatt bunnstoff rett på sinken.

 

Det at deler av roret var inne på blankt stål, kommer av at jeg i 2002 sveiset på den biten foran ror stammen og den delen ble slipt med en grov slipeskive Sink på boks og tjæreepoksy og bunnstoff kan vel heller ikke klage her side stålet er like blankt..

 

Har også hvert inne på krype strøm, uten at jeg har blitt overbevist side det er overalt og også i striper? er det derfor det heter krypstrøm.

 

Skulle ikke da også sinken ha sluppet taket og ikke bare tjære poksyen?.

Krypstrøm for-binner jeg med de "48 grop tæring ene " jeg fant i 1990 som ikke har utviklet seg siden.

Da jeg i 1990 sandblåste vekk 1 komp maling fra 1977 så var også alt ok unntatt det partiet med grop tæring ene og noen skrubbsår så de kunne da også.

Det å stå ute og sandblåse og male krever Sol og Sol og Sommervarme.

Redigert 21.Februar.2012 av roger-jo (see edit history)