Småbåtradar - strålingsfare?

[Marwin]

Du gjentar i grunnen det jeg har vært inne på tidligere. Og "Strålevernheftet" deler jeg ut på de kursene jeg holder om emnet.

[Rossicus]

Du gjentar i grunnen det jeg har vært inne på tidligere. Og "Strålevernheftet" deler jeg ut på de kursene jeg holder om emnet.

<{POST_SNAPBACK}>

Det stemmer kanskje det, ein god ting kan jo ikkje seiast for ofte. Poenget mitt er at denne problemstillinga er ikkje så enkel at ein, som enkelte gjer, kan slå fast at elektromagnetiske felt ER farlig eller at dei IKKJE er farlige. Alt kjem an på kor sterkt feltet er og kor lenge ein oppheld seg i feltet. Og sidan det ikkje var nemt tidlegare så synns eg det var relevant å visa til Statens Strålevern sitt hefte om dette. Eg meiner det ikkje er heilt relevant å byrje ein diskusjon om kraftlinjer når spørsmålet opprinneleg handla om radar. Virkemekanismane er ikkje dei samme for eit nettfrekvent felt og eit radiofrekvent felt.

 

Men viss me går attende til temaet radar, det finns eit infoskriv om dette frå Australske myndigheiter her: http://www.arpansa.gov.au/pubs/factsheets/020.pdf (fant dessverre ikkje noko nærmare)

Denne tar for seg litt av problematikken.

 

Viss ein ser nærmar på ein typisk småbåtradar type "kakeboks" Raymarine 2D og 4D radarantenner så er dei oppgitt å ha pulseffekt på hhv 2 og 4 KW. Men dette er pulseffekten i hovedstråla inklusiv antennevinning.

 

Viss ein ser nærmare etter så er typisk effektforbruk for radarantenne hhv 28W for 2KW antenna og 34W for 4KW antenna (litt over halvparten av hovedlyspæra på bilen).

Vidare ser ein at "radarstråla" (hovedloben til antenna) har ein horisontal halveffektvinkel på 5.3 grader for 2KW og 4.0 grader på 4KW. Begge antenner har vertikal halveffektvinkel på 25 grader. Kva betyr det? Jo, -viss du er 12.5 grader under (eller over) ei horisontal linje ut frå radarantenne så er effekten sunke til det halve.

Vidare kan ein lese av databladet at antenne sidelobene (det vil sei det som strålar ut i dei retningane som ikkje er i hovedloben (strålen) er dempa minst 22 dB. Det vil sei at effekten utanfor hovedloben er litt mindre enn ein 1/100 del av hovedloben (20 dB tilsvarer 1/100-del).

 

Er det så nokon konklusjon på dette. Ja, -så vidt eg kan sjå så burde ikkje dette vera noko stort problem så lenge du holder deg utav hovedloben. Og det må jo vera noko av poenget for me er jo interessert i at hovedloben er fri slik at radaren virkar best mulig....

 

Rossicus

[giver]

Det stemmer kanskje det, ein god ting kan jo ikkje seiast for ofte. Poenget mitt er at denne problemstillinga er ikkje så enkel at ein, som enkelte gjer, kan slå fast at elektromagnetiske felt ER farlig eller at dei IKKJE er farlige. Alt kjem an på kor sterkt feltet er og kor lenge ein oppheld seg i feltet. Og sidan det ikkje var nemt tidlegare så synns eg det var relevant å visa til Statens Strålevern sitt hefte om dette. Eg meiner det ikkje er heilt relevant å byrje ein diskusjon om kraftlinjer når spørsmålet opprinneleg handla om radar. Virkemekanismane er ikkje dei samme for eit nettfrekvent felt og eit radiofrekvent felt.

 

Men viss me går attende til temaet radar, det finns eit infoskriv om dette frå Australske myndigheiter her: http://www.arpansa.gov.au/pubs/factsheets/020.pdf (fant dessverre ikkje noko nærmare)

Denne tar for seg litt av problematikken.

 

Viss ein ser nærmar på ein typisk småbåtradar type "kakeboks" Raymarine 2D og 4D radarantenner så er dei oppgitt å ha pulseffekt på hhv 2 og 4 KW. Men dette er pulseffekten i hovedstråla inklusiv antennevinning.

 

Viss ein ser nærmare etter så er typisk effektforbruk for radarantenne hhv 28W for 2KW antenna og 34W for 4KW antenna (litt over halvparten av hovedlyspæra på bilen).

Vidare ser ein at "radarstråla" (hovedloben til antenna) har ein horisontal halveffektvinkel på 5.3 grader for 2KW og 4.0 grader på 4KW. Begge antenner har vertikal halveffektvinkel på 25 grader. Kva betyr det? Jo, -viss du er 12.5 grader under (eller over) ei horisontal linje ut frå radarantenne så er effekten sunke til det halve.

Vidare kan ein lese av databladet at antenne sidelobene (det vil sei det som strålar ut i dei retningane som ikkje er i hovedloben (strålen) er dempa minst 22 dB. Det vil sei at effekten utanfor hovedloben er litt mindre enn ein 1/100 del av hovedloben (20 dB tilsvarer 1/100-del).

 

Er det så nokon konklusjon på dette. Ja, -så vidt eg kan sjå så burde ikkje dette vera noko stort problem så lenge du holder deg utav hovedloben. Og det må jo vera noko av poenget for me er jo interessert i at hovedloben er fri slik at radaren virkar best mulig....

 

Rossicus

<{POST_SNAPBACK}>

Hei

Med radaren montert på denne måten føler jeg meg trygg for stråling.

Her kan jeg stå oppreist ved styreposisjon oppe i kortere perioder uten

å ta skade, tror eg.

Når jeg ser på bildet, er det mulig jeg kan tilte mesanriggen noe fremover?

mvh

giver

[SveinHa]

Med radaren montert på denne måten føler jeg meg trygg for stråling.

Det ser svært så trygt ut, giver Litt verre hos meg:

Må nok passe på å skru av når jeg eller andre er på taket......

[Skipper Worse]

Det ser svært så trygt ut, giver Litt verre hos meg:

 

Må nok passe på å skru av når jeg eller andre er på taket......

<{POST_SNAPBACK}>

 

Huff da, den monteringen så ikke bra ut, håper du ikke har begynt å merke løse tenner eller at øinene er selvlysende i mørket!!!

 

 

 

Rasende flott båt, forresten.

Redigert 12.Februar.2005 av Skipper_Worse (see edit history)

[SveinHa]

Huff da, den monteringen så ikke bra ut, håper du ikke har begynt å merke løse tenner eller at øinene er selvlysende i mørket!!!

Jeg slipper i alle fall å bruke refleks når jeg er ute i morket

 

Har tenkt å bygge den opp en god del, litt for strålingens del men mest fordi vindskjermen skygger for strålingen. Tror ikke at plexi betyr så mye men det vil i alle fall ikke være negativt å få den klar av slike hindringer.

[Rossicus]

Joda giver sin montasje ser svært trygg ut, det skal godt gjerast å koma opp i hovedloben der.

 

SveinHa sin montasje derimot, -der kan ein nok risikera å verta litt "varm om øyrene" viss ein står for lenge på flybridgen med radaren på.

 

På større båtar pleier ein ha eit skilt der det står "Arbeid i radarmast pågår" eller noko liknande som ein henger på radaren når det er folk i masta. Kanskje det kan vera noko for SveinHa?

 

Det går jo heilt fint viss ein er litt bevist på når ein har på radaren. Det er vel vanlegvis i såpass dårleg ver at det er ikkje så fristande å vera i "toppetasjen" likevel.

 

Rossicus

[Marwin]

En meter eller mere i høyden, vil nok bedre rekkevidden / nøyaktigheten, tror jeg. Og hvis du i tillegg hadde fått den plassert rett over styreplassen der oppe, hadde nok strålingsfaren forsvunnet.

[Whistler]

En meter eller mere i høyden, vil nok bedre rekkevidden / nøyaktigheten, tror jeg.

<{POST_SNAPBACK}>

Her er en kort innføring i radarteori.

 

Radarstråler er elektromagnetisk stråling. Lys er også samme type stråling, bare i et annet frekvensbånd.

Ergo, radarstråler går i rette linjer (i vakuum) med lysets hastighet.

Radarer som brukes til overvåking er oftest av typen pulsradar. Dvs at senderen sender ut en energipuls i en kort periode (mikrosekunder), og deretter åpnes mottakeren i en "lengre"(milisekunder) periode for å motta ekkoene som kommer tilbake.

Lysets hastighet er C= 300 000 km/s eller 162 000 NM/s

Tiden det tar fra starten på en puls til starten på neste puls kalles Puls Repetisjons Tid, PRT.

Antall pulser pr sekund kalles Puls Repetisjons Frekvens, PRF.

 

PRF bestemmes av ønske om range og ønsket oppdateringshastiget. (antennas rpm)

 

Skilleevne i azimuth bestemmes av BW (BeamWidth)(redigert) . Skilleevne i range bestemmes av PL (PulseLength)

 

PRT= 1/PRF

 

Den distansen radarstrålen tilbakelegg i løpet av en halv PRT gir radarens maks teoretiske bølgelengde. (Ekkoene skal jo også ha tid til å komme tilbake i riktig mottakeråpning for å være "gyldige" targets)

 

Siden radarstrålen i teorien har ubegrenset rekkevidde kan targets som ligger utenfor range "snike" seg inn i neste senderåpning. Dette unngås ved å kode alle sendepulsene slik at pulser med feil kode blir diskriminert vekk i mottakeren.

 

R(max) =( C x PRT) / 2 eller

R(max) = C/2PRF

 

 

Det som videre bestemer praktisk rekkevidde er:

-antennens plassering

-utstrålt effekt

-topografi

-radar cross section på "target"

 

Det finnes nomogrammer som forteller hvor radarhorisonten er for gitte monteringshøyder.

Hvis jeg ikke husker helt feil ligger horisonten på ca 15 NM for en høyde på ca 5 m.

 

Uklart?

Redigert 13.Februar.2005 av Whistler (see edit history)

[Sydvesten]

Uklart?

<{POST_SNAPBACK}>

JA !

 

Dette ble litt for mye for en skarve maskiningeniør.... Skal sjekke formlene litt nærmere så blir det sikkert litt klarere... Håper jeg da

 

Det som jeg fikk ut av dette er at en radar på 24 nautiske er max av hva jeg "behøver", faktisk "over kill" siden kakaboksen neppe kommer høyere enn 4-5m, da blir det Garmin sin GRM20 på 2 kW akkurat passe...

[Whistler]

JA !

 

Dette ble litt for mye for en skarve maskiningeniør.... Skal sjekke formlene litt nærmere så blir det sikkert litt klarere... Håper jeg da 

 

Det som jeg fikk ut av dette er at en radar på 24 nautiske er max av hva jeg "behøver", faktisk "over kill" siden kakaboksen neppe kommer høyere enn 4-5m, da blir det Garmin sin GRM20 på 2 kW akkurat passe...

<{POST_SNAPBACK}>

Dersom du bare ønsker dekning til horisonten, ja. Men du kan jo fremdeles se "targets" bortenfor (ikke under) horisonten dersom de er høye nok, med mer range på radaren.

[olpi]

Fint med litt radarteori. Du kan jo også fortelle litt mer f.eks om radar cross section til forkjellige objekter. Du har kanskje læreboken i nærheten? Det har stor betydning for oppdagelse. Flere tenker sikkert også at en liten, rimelig radar ikke "oppdager" så mye. De som har erfaring med slike vil si at de ser jo veldig godt sjømerker/pælær på reativt ok avstand. Stort blir ekkoet også. Skilleevne er nevnt. Med en liten radar med bred lobe får man mange flere "treff", noen som forårsaker det store ekkoet. Har da også tatt hensyn til PRF og antennerotasjon. Positivt at man nesten er sikker på å treffe med med noen pulser, men negativt mht skillevne mot andre objekter.

 

OBS OBS kun til info - ikke lek under seilas. I klarvær i kjente omgivelser kan du jo teste litt.

Vi som har holdt på litt vet jo at man også ofte kan hjelpe til ved å redusere noe på "gain" for å skille objekter fra hverandre. Årsaken til det er at man da kutter litt i mottakerfølsomhet. Treffene man har fått i ytterkant av en lobe er svakere enn i f.eks treffene i senter av loben. Reduseres gain vil man se at ekko på skjermen blir mindre og mindre. Å bruke slike teknikker krever imidlertid en del trening, og ikke minst kunnskaper om hva man egentlig gjør. Ligger et lite objekt ved siden av et stort vil man kunne kutte ut det minste ved å gjøre slikt. Det er ikke bra.

 

Når man snakker om lobebredde på antenner er det kanskje heller ikke allment kjent at det er en standard som oppgis. Standarden er et man lager et antennediagram der man har en senterlinje. Man måler effekt i forskjellige avstander fra antennen i senterlinjen. Deretter er standard at man går vinklerett ut til hver side og merker av der effekten er halvert (-3dB) i forhold til punktene i senterlinjen. Da får man en såkalt lobe. Det betyr ikke at man ikke kan oppdage ekko utenfor denne, men det er en god standard for å sammenlikne antennetyper.

 

Når det gjelder antenner og sikkerhetsavstand som er tatt opp her så er den etter "ekspertene" å dømme veldig kort. På NAV radarer som nevnt her så er den kanskje 1 m. Hvor lenge du har tenkt så være nært har også betydning. Kan ikke si for mye, men på et utkikkspunkt i forsvaret var det en brakka hvor mannskaper holdt til. På Hjørne av brakka, rett utenfor veggen til oppholdsrommet var det plasser en Radar. Ikke noe stor radar (Nav radar 25 Kw), men den gikk hele døgnet. 7 dg på og 7dg av. Tvilsomt? Det lå i hvertfall godt innenfor akseptable rammer fra strålevernet.

Den var mao nærmere enn din når du sitter "inne" Svein Harald. Både pulseffekt og pulslengder var nok også større enn på din?

 

Ville bare dele litt hva jeg har erfart. Håper ikke det blir alt for tørt :-)

 

[Marwin]

Legg gjerne ut noen web steder der slik forskning på stråling foregår/blir omtalt.

Er pesronlig svært interresert i det.....

Det tok litt tid, men nå er det endelig begynt å skje noe på dette området.

Ta en titt på DENNE linken. Klikk på "Spørsmål og svar om høyspentanlegg" og last ned den siste norske uttalelsen på området. Grenseverdiene er nå satt ned til 0,4µT !!

[Windy37GM]

Jeg bare venta på at du skulle kommme med noe sånt, Whistler :-) Du jobber fortsatt samme sted?

Da jeg var ung og fremadstormende flysoldat på Rygge Flystasjon, trente vi for å stå i stram givakt for avdøde Kong Olav. Vi trente foran elektronikk skvadronen.. Plutselig kommer en tekniker løpende og skriker at vi ikke kan holde på her for han kolder på å kalibrere radar på en F-16. Og når vi gikk derfra, fikk vi følgende kommentra slengt etter oss: "..og guttær !! Dere kan ha dere som fa** med damene i hælja, dere er sterile en ukes tid alle mann.."

 

Joda310

med 2 barn

[olpi]

Hei!

 

Så den nå. Takk for info - skal lese mer på den senere. Ser at grensene er satt ned til 0.4 microTesla

 

OLPI

[Alvito]

Vi snakker om privatbåter her eller hva? Båter som har en gangtid på <300 t og stort sett i maksvær på sommeren. Selv om radar er (over)representert på lystbåter så er det svært få jeg har sett i bruk. Selv tror jeg radaren min kanskje var i bruk 3-4 timer i sommer i forb. med en nattseilas sverige - Jomfruland. Poenget her er eksponeringen i forhold til et yrkesfartøy der radaren går 24/7/365. Hvis en ser på en del mindre yrkesfartøy så er ofte radaren plassert forholdsvis nærme broen på båten. Hvis det er slik at radarstråling er veldig skadelig så hadde det vært født svært mange mutasjoner langs vår langstrakte kyst

[Marwin]

Vi snakker om privatbåter her eller hva? Båter som har en gangtid på <300 t og stort sett i maksvær på sommeren. Selv om radar er (over)representert på lystbåter så er det svært få jeg har sett i bruk. Selv tror jeg radaren min kanskje var i bruk 3-4 timer i sommer i forb. med en nattseilas sverige - Jomfruland. Poenget her er eksponeringen i forhold til et yrkesfartøy der radaren går 24/7/365. Hvis en ser på en del mindre yrkesfartøy så er ofte radaren plassert forholdsvis nærme broen på båten. Hvis det er slik at radarstråling er veldig skadelig så hadde det vært født svært mange mutasjoner langs vår langstrakte kyst

 

Du har noe rett i DET Alvito... Men unngå direkte stråling fra radaren likevel. (Selv om det er små effekter på en liten lystbåtradar.)

På de fleste båter jeg har tjenestegjordt på, har det vært "hengelåsinnsmett" på sikringene til radaren(e) for serviceformål. Ikke uten grunn.

Redigert 19.Oktober.2005 av Marwin (see edit history)

[Gudrun]

Må si meg enig med Marvin. Vi har et lite skilt hengende ved radaren som sier: Stopp radar ved folk på styrhustaket eller ved ankomst kai.

Men nå skal vi ikke få totalt panikk, det handler mer om å være obs på strålingsfaren. Derfor bør man ikke sitte på flybridgen når radarantennen går like bakom.

Heldigvis har mange båter en stor bøyle som hever den opp over hodene på folk som evt. sitter der.

[`Laffen]

Hvis det er slik at radarstråling er veldig skadelig så hadde det vært født svært mange mutasjoner langs vår langstrakte kyst

Radaren er oftest plassert på brotaket, med mindre man har ett helodekk eller kontainere som blokkerer for denne... En radar antenne stråler ikke uhemmet i alle retninger, men forrover og i en svak vinkel nedad (roterer)... slik at stråling under radaren er liten... en nav. radar har jeg forstått ikke har de helt store effektene, mens luftradaren på fregatt kan du poppe poppkorn på (urban legend)...

radarstråling=microbølgestråling=kokte nøtter!!!

Kan legge til at når vi har ligget longside mindre fartøyer i sjøen (RAS) slik at radaren har kommet på høyde med bro, så har kvalme og hodepine raten økt kraftig...

Redigert 19.Oktober.2005 av `Laffen (see edit history)

[olpi]

Til laffen..:

 

En nav-radar stråler 360 grader (hele veien rundt). Det sier seg selv da antennen roterer. Usendelsen i retningen radarantennen peker har både en breddeutbredelse /horisontalt og og høydeutbredlese/vertikalt.

Formen er litt forskjellig avhengig av antennevariant. Generelt kan man si at jo større antenne jo mer konsentrert i vartikal-/horisontalplan sender antennen.

Kan også nenve at antennen "lekker" litt også i andre retninger enn den peker. Kalles side- og baklobe, men her er effekten langt mindre, og ikke av stor betydning mht strålefare.

 

Som du også riktig sier så er det nok liten sjanse for at en nav-radar skal kunne lage noe strålingsfare så sant man ikke oppholder seg nær antennen, og gjerne i lengre tid.

Vil likevel ikke la vær å anbefale å holde avstand til antennen når nav-radar er påslått.

 

Når det gjelder effekt så er pulseffekten på en liten nav-radar fra 1 KW og oppover. På en større fiskebåt, eller ferje er den opp mot 25 KW. Snakker her om pulseffekt.

 

Når du sier luftradar mener du kanskje varslingsradar? Det er riktig at disse sender med høyere effekter og lengre pulslengder. Den farligste radartypen på en fregatt (eller annet mil fartøy) er imidlertd tracking-radar. Den kan sende kontinuerlig (ikke puls), og har i tillegg meget konstentrert stråle®.

Faren er da hvis du står i strålefeltet.

 

Det var litt info til deg...

[`Laffen]

Til laffen..:

 

En nav-radar stråler 360 grader (hele veien rundt). Det sier seg selv da antennen roterer.

vi sier nok det samme her, men du bruker fagutrykk som ikke jeg har peil på... jeg synser...

[M/Y Ellen Marie]

Har tenkt litt på dette selv. Min konklusjon sålangt er vel at jeg vil foretrekke en åpen antenne, for den kan man se er i drift. Jeg trenger neppe radar på FB'en, så problemet skulle være om jeg glemte å slå den av før jeg gikk opp. En lukket kakeboks viser vel ikke at den er i drift, men en åpen antenne som roterer derimott...

 

 

 

....Når det gjelder KNM Kvikk (Storm klasse MTB) var det en prosjektbåt med meget sterk HF sender. ...

 

MTB: Missil Torpedo Båt - tidligere Motor Torpedo Båt

TKB: Torpedo Kanon Båt

Ikke så viktig, men jeg har seilt med KNM Kvikk mens den hadde denne antennen, og såvidt jeg husker var dette en Snøgg klasse MTB. Storm klassen var såvidt jeg husker kalt KB'er da disse ikke hadde torpedoer, men en stor 90 mm. sjømålskanon fremme på bakken i tillegg til L70'n (40mm. luftvern) akterut. Storm hadde også plass til 6 missiler. Har også seilt med bl.a. KNM Glimt som var Storm klasse (22.MTB skvadron).

 

 

M/Y Ellen Marie

Redigert 19.Oktober.2005 av M/Y Ellen Marie (see edit history)

[Festina Lente IV]

Man bør vel konkludere med, som blant annet Marwin sier, at stråling er farlig. Uansett hvor lite stråling man utsettes for er den på sikt farlig.

 

Jeg har arbeidet som radartekniker i Nike bataljonen i fire år, og jeg har arbeidet på KV (kontroll og varsling) som radartekniker i fire år, pluss flere andre jobber hvor jeg tidvis var innom radarenheter på Luftforsvarets flystasjoner.

I 1970, når jeg begynnte som radartekniker slo det meg at flere av de gamle teknikerene, som hadde vært med fra starten i Nikebataljonen (slutten av 50 tallet?) ofte hadde barn med en eller annen skavank. Tilfeldig? Tja, hvem vet. Men det er jo litt rart? Selv forsøkte jeg å være svært forsiktig under arbeidet med radarene, men under oppjustering av trackingradarene, og spesiellt rangingradaren, var det vanskelig å være forsiktig nok. senderen gikk, og vi sto i antenna mens vi justerte. På et tidspunkt klarte jeg å være på feil sted, og kjente faktisk radarstrålen traff kroppen. Ikke vondt, men ubehagelig. Det varte bare et øyeblikk, så kom jeg meg vekk. Dette var en tankevekker som gjorde meg enda mere forsiktig.

 

imidlertid, jeg var heldig, og har to velskapte voksne barn med fem års aldersforskjell (1975 og 80), uten "feil eller mangler". Det er jeg svært takknemlig for. Men, vi skulle hatt et tredje barn fem år senere. Det gikk ikke, og årsaken var svært deformerte sædceller. Når vi fikk vår yngste sønn arbeidet jeg på en KV stasjon hvor vi bodde ved radarantenna i en ukesskiftording. Tilfeldig?

 

Jeg prater mye i mobiltelefon, og det er kanskje farlig. Men, jeg tror at strålingen fra en lystbåtradar er mye farligere. Men påvirkningen er pågår selvfølgelig over mye kortere tid. Men, ikke glem at strålingsskader kan oppstå laaang tid etter at du ble utsatt for strålingen, og den strålingen du får, forsvinner jo ikke. Så, jo mindre stråling du får, jo bedre er det.

 

Jeg sier ikke at vi ikke skal ha radar ombord. Men, tenk på monteringen, din egen og andres plassering når senderen går, og ditt bruksmønster for radaren, så er det mulig du får et lengre og bedre liv.

[olpi]

Interessant lesning Pirus. Jeg er enig med deg - vær varsomme!

 

Jeg jobbet også et par ar ved K/V stasjon i Vardø og Vadsø, i tillegg til at jeg har arbeidet med radar og våpensystemer både på MTB, Kystvakt og på KNM HH.

På den ene K/V stasjonen var arbeidsplassen i rommet under antennen (domen). Radaren var meget kraftig og sendte med 2 x 3 MW i puls. Flere klaget på vondt i hodet etter arbeidstid. Det var visstnok gjort undersøkelser tidligere og det var ingen strålingsfare iflg ledelsen.

 

Vi hørte om at flere som hadde arbeidet ved K/V stasjoner (marine)hadde blitt rammet av kreft.

 

Ingen jeg kjenner fikk derfra fikk kreft mens jeg var der, men jeg har hørt at ex-sjefen min i Vadsø ble rammet av kreft og døde. Har ikke verifisert dette.

 

Da jeg arbeidet ved KV fartøy fikk jeg kreft. Det samme skjedde med en radaroperatør som tjenestegjorde sammen med meg på fartøyet. I perioden jeg jobbet der oppdaget jeg at det strålet ut ved magnetron i senderen på varslingsradar. Det var tilfeldig at jeg oppdaget det da jeg holdt på med målinger. I Ramsund sa en RADAR-guru " her vil ikke jeg opphold meg lenge". Feilen ble ordnet, men man har jo tanker om det kan ha hatt noe å si for at man fikk sykdommen.

 

Har innformert om dette til forsvaret ifm undersøkelser om strålingskader, men aldri fått noen tilbakemelding. Hadde vel ikke forventet det heller, etter hvor mye ressurser det er blitt brukt av de på KNM Kvikk og hvor lite det blitt ut av det.

 

Det man vel trekke ut av dette med strålingsfare er at det er bedre å være føre var, men ikke hysterisk.

 

Jeg vil anbefale alle med båt av litt størrelse og som drar lengre enn til nærmeste skjærgård å kjøpe radar.

I hvetfall hvis båten skal brukes litt mer enn bare i penvær i julimåned.

Lærer man å bruke den er det et flott hjelpemiddel, særlig i dårlig sikt og mørke.

 

PS!

 

Til M/Y Ellen Marie: Selv om antennen går rundt så er det ikke sikkert radaren sender. Det er imidlertid vanlig at radaren ikke sender hvis antennen står stille så du har et poeng.

På mindre radarer er sender/motaker oftest plassert i antennen. Litt større radarer med åpne "slotted wave" antenner er ofte dyrere.

[Jaliza]

Hva blir så hovedkonklusjonen? Er det mye stråling fra en radar 2-4kw som er plassert en god meter over styrehustaket?

 

Jaliza