Småbåtradar - strålingsfare?

[olpi]

Vanskelig å mene noe bastant om antall cm. Radaren på min båt sender 2 KW og antennen er plassert slik:

 

Jeg føler at den er trygg, men ville nok ikke hatt den særlig nærmere hvis jeg skal bruke den mye.

 

Som du ser er den et par meter i luftlinje fra hodet mitt når jeg sitter i førersete.

[Gudrun]

Siden det var snakk om radar og strålingsfare her tenkte jeg at jeg ville henge denne på:

 

Like før påske dukket dette opp i Bergens Tidende som bør være mer enn nok til at man bruker "Føre var prinsippet" selv om det her er snakk om helt annen utgangseffekt enn i en småbåt:

 

http://www.bt.no/kvikk/article259413.ece?

 

 

http://www.bt.no/kvikk/article259854.ece?click=R10

 

Nå har avisen klippet og limt litt etter dette ble publisert, men en plass på disse sidene skal deler av rapporten ligge og man kan lese statistikken.

 

Forøvrig selges det ferdige "rørstativ" man kan bygge opp selve antennen med hvis den står ugunstig til. Eventuelt kan man sveise sammen en slik forlenger av 2 flenser og 1 stykk aluminiumsrør pluss litt hvitmaling. Bilder av de ligger på nettet og i brosjyrene til forhandlerne av radar.

Redigert 16.April.2006 av Gudrun (see edit history)

[Isfeldt]

Når det gjelder radarstråling så bør man kansje se på den gjennomsnittlige effekten radaren utstråler. Hvis radaren har en effekt på 2 KW peak ganger man den med pulslengden pa ca 1 mikrosekund gir det en energi på 0.002 Joule dvs 2 millijoule, multipliserer med en PRF på 1500 gir det en effekt på 3 J/S = 3W ved utgangen av magnetronen. Har vi en stråledivergens på 5x30 grader blir arealet av strålen ca 0.045 kvadratmeter på en meters avstand. Deler vi effekten på arealet får vi 63 W pr kvadratmeter. Bruker vi en mobiltelefon som har en mikrobølgesender på 1W som bestråler et lite areal i hodet og bruker over lang tid dvs stor effektetthet, mener jeg at vi får mye større strålingsdoser en en radar gir oss. En ting jeg ikke forstår er at dersom man mener at radarstråling som ikke er ioniserende skal kunne medføre gene/celleforandringer, hvorfor tar man ikke en celle/bakteriekultur bestråler denne med mikrobølger med riktig intensitet og ser på celle/DNA forandringer? Har vært i marinen i ca 25 år jobbet med og brukt radar i mange år, men er mye mere redd for diverse kjemikalier som mann vasket med samt eksosstøv etc. Når de gjelder radarstråling vil feltet bli dempet med 4 dB pr mm i kroppen siden denne er bygd opp av 70% salt vann. Så jeg har vanskelig med å akseptere radarstråling som farlig i de effektene vi snakker om, jeg har heller ikke sett noen vitenskapelige resultater som viser celle/ genforandringer. Det eneste som jeg har sett er statistiske data som ikke kan knyttes til mikrobølgestråling da man ikke kan vite at det er strålingen som medfører celle/genforandring, det mangler man fysisk bevis for.

 

Bjarne

[Marwin]

Uansett er det INGEN grunn til IKKE å bruke "føre-var" prinsippet!

De linkene "Gudrun" tok frem, viser med all tydelighet at vi ikke vet NOK om dette enda!

(Og at jeg kanskje hadde rett i "tåke-prinsippet" som Forsvaret har bedrevet! )

[olpi]

Det er mye man ikke vet nok om Bjarne (Isfeldt)..., det er det som det gjelder å innse. Er man "sikker på en ting" så kommer man ingen vei videre. Slik det fungerer idag hvor mr.x tar en måling, ser at verdien er under det maks tillatte og konkluderer med at alt er bare velstand er ikke nok. Mer forskning må til. Til nå har det vært for mye bukken og havresekken...... .

 

Jeg er imidertid enig i med deg at en navigasjonsradar på 1-2 KW ikke noen stor fare. Mange radarer på marinefartøy (eks tracking radarer) er imidlertid farlige å bli betstrålet av.

Varlsingsradarer kan også være kraftige i pulseffekt.

 

Å måle gjennomsnittseffekt å si at det er det som kun gjelder kan også være helt feil i denne sammenheng.

[roaldbj]

Jeg har drøftet strålingsfaren fra de typiske småbåtradarene, eksempelvis 2 kW lukket antenne, med endel røntgenleger. De har nevnt endel av de verdier og beregninger som eksempelvis er gjengitt i #53 i denne tråden.

 

Nå er det vel slik at Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) undersøkte KVIKK-saken og konkluderte at det var overhyppighet av misdannelser av barn til personer som hadde jobbet ombord over en ganske lang periode.

 

Røntgenlegene - slik jeg forstår dem - sier at det ikke er dokumentert at den dose man utsettes for fra en småbåtradar omlag 1 meter fra radaren er i nærheten av hva som med dagens kunnskap kan betraktes som å representere strålingsrisiko.

[Skipper Worse]

OK; men da er vi jo trygge, da. Men fortsatt gjelder vel den gode gamle regelen om å pelle seg vekk fra radaren når det begynner å krible i pungen ...

[Hilmar 2]

Lurte på dette med radar og stråling.

der det farlig når man er i styrhuset?

 

er usikker på dette...

det er noen ribber som har radar...sikkert ikke sunt!

[Hansi]

Har hatt radar noen år. Av og til kjennes det litt sitring i nøttene. Vet ikke helt hva det kommer av.

[Sir Limmerick]

Den sitringa kan jo være noe annet,men kansje du har glemt det?

[TideRace]

Det er mange myter om radar og strålefare,

men de små radarene som benyttes i fritidsbåtflåten på ca. 2-6 kw er ganske harmløse.

 

Man må opp mot Gw (gigawatt) sendeeffekt for å komme opp i stråleverdier som passerer grenseverdiene

som er definert som farlige fra Statens Strålevern. Dette gjelder vanlige skipsradarer.

 

En annen type radar sender radarsignalene som pulser (beklager, skrivefeil: skal være CW, se innlegg 13 under),

og dette øker strålefaren betydelig. Disse finnes imidlertid stort sett på større militære anlegg og skal være godt skjermet innenfor sikkerhetsgrensene.

Redigert 14.August.2007 av Phoebe (see edit history)

[SveinHa]

Så vidt jeg minnes så er normalt sikkerhetssonen rundt en småbåtradar 1 meter i horisontalplanet og 30 grader opp og ned men uansett så er det greit å holde seg lengre unna denslags enn akkurat nok. Der er litt for mange ukjente potensielle farer for meg til å spøke med sikkerheten.

[Hansi]

Bruker radaren kun når det er absolutt nødvendig, dvs i dårlig sikt og mørke.

[Teodor]

På hjemmesidene til de som produserer/leverer radarene, kan du finne manualene for radarene som du kan laste ned.

 

Der kan du lese om hva produsentene sier om risiko/sikkerhet.

[olpi]

Helt enig Svein!

 

[MaLang]

Ikke stikk hue inn i beamen!

 

Det finnes regulativer som forteller hvor høy energitetthet man har lov til å befinne seg i når man er på privaten/i jobb... Det man er redd for er at kroppen skal bli oppvarmet slik at det oppstår brannskader eller cellenekrose. Det er spesielt øyet og de indre organer man er redd for. Langtidskader og senskader i forbindelse med RF finnes det forbausende lite informasjon om- men man antar at det ikke er farlig på den måten ioniserende stråling er (røntgen).

 

Felles er at man skal unngå å bevege seg i umiddelbar avstand fra antenna når radaren går. Dette vil selvfølgelig avhenge av hvordan strålen ser ut og utgående effekt.

 

-MartinL

[Teodor]

Bruker radaren .... når det er absolutt nødvendig, .. i dårlig sikt og mørke.

Tja. For min del har jeg erfart at radaren er meget god å ha for å få oversikt over alle båteri sterkt traffikerte farvann, spesielt de små som farer i alle retninger.

 

Jeg ser de mye før på radaren enn ved vanlig utkikk. Radaren følger også med de som kommer aktenfra. Desverre er det mange håpløse med raske ribber eller skjærgårdjeeper som kommer innhentende aktenfra, går tett på siden, for så å skjære over kloss foran baugen. Da er radaren kjekk å ha som sladrespeil!

[MaLang]

Det er mange myter om radar og strålefare,

men de små radarene som benyttes i fritidsbåtflåten på ca. 2-6 kw er ganske harmløse.

 

2-6kw forteller om maxeffekt- ingenting om hvor mye energi over tid som befinner seg i beamen- eller hvor mye gain det er i antennen som stråler ut energien.

 

Man må opp mot Gw (gigawatt) sendeeffekt for å komme opp i stråleverdier som passerer grenseverdiene

som er definert som farlige fra Statens Strålevern. Dette gjelder vanlige skipsradarer.

 

Såvidt jeg vet finnes det ingen kommersielle radarer med Gw sendereffekt- ei heller er det behov for slikt...

 

En annen type radar sender radarsignalene som pulser, og dette øker strålefaren betydelig.

Disse finnes imidlertid stort sett på større militære anlegg og skal være godt skjermet innenfor sikkerhetsgrensene.

 

Per definisjon er all radar pulset- og det har ingenting med økt risiko å gjøre... pulsingen gjør at dutycycle er lavere og dermed lavere gjennomsnittlig energi over tid...

 

- MartinL

[olpi]

Ja, radaren bør absolutt brukes, om ikke annet for å få trening i å lese bildet. Jeg bruker min også i pent vær. Er det litt sjø er det ofte vanskelig å brukke kikkert for å følge med på sjømerker etc et stykke unna. Da er radaren kjekk å ha synes nå jeg.

 

Hvis noen f.eks sitter på FB`n så bør man nok la være å bruke radaren, eller be dem gå ned derfra for sikkerhets skyld.

[TideRace]

MartinL;

 

En vanlig fritidsbåtradar på 4 kw utstråler en feltstyrke på maksimum 2 watt/m2 målt 0,5 meter fra antennen.

De internasjonale toleransegrensene for utstrålt feltstyrke er 50 watt/m2.

 

 

Beklager forøvrig skrivefeil i innlegget over, du har helt rett angående pulsradar.

Jeg mener selvsagt de radarsystemer som som sender konstant "stråle", altså CW-radar.

En vanlig radar sender ganske riktig "pulser",

mens CW-radar (Continuous Wave) sender en kontinuerlig, konsentrert radarstråle ("sikteradar").

 

Disse kan være farlige å komme i nærheten av.

Det er her ofte sendeeffekter i gigawatt-størrelse i tillegg.

Redigert 14.August.2007 av Phoebe (see edit history)

[roaldbj]

Jeg har aldri sett noen dokumentasjon på at radarer i fritidsbåter har gitt noen uønskede helseeffekter. Jeg ville tro at produsentene - særlig de som opererer i USA - er svært nøye med å følge opp dette temaet. Jeg er blant dem som alltid bruker radaren ombord. Dette er mitt viktigste elektroniske navigasjonsinstrument. Jeg er overbevist om at jeg for min del ikke ville vært i stand til å stille inn radaren og lese radarbildet om jeg bare hadde brukt radaren mye selv om behovet ikke er til stede (ikke tåke/regn/mørke). Min erfaring er at det kreves nærmest daglig bruk av radaren for å lære seg å justere den så godt som mulig. Jeg misunner de som er i stand til å tyde radarbildet i sterkt regnvær uten på forhånd å ha benyttet manuelt Rain og FTC ganske mye. Dem kan jeg lære mye av. Som Phoebe skriver er feltstyrken fra småbåtradarer relativt marginal.

[Hansi]

Da er radaren kjekk å ha som sladrespeil!

Mulig det, men stort sett i de farvann jeg ferdes med mindre det er dårlig sikt går det meget bra uten radar. Sladrespeil kjøpte jeg på Biltema til 20 kr. En god og billig investering som fungerer utmerket. Samtidig brukes blikket til å holde utkikk.

[Teodor]

Mulig det, men stort sett i de farvann jeg ferdes med mindre det er dårlig sikt går det meget bra uten radar. Sladrespeil kjøpte jeg på Biltema til 20 kr.

Det kan vel være at farvannene vi ferdes i har ganske forskjellig trafikktetthet? Og da kan jo din løsning passe deg! I områder med stor tetthet av småbåter anbefaler jeg radaren som hjelpemiddel for utkikk. Du får raskt oversikt over en stor flate. I Oslofjorden kan det ofte være en ti båter eller mer innenfor en flate på 1x1 [nm].

[Hansi]

Enig med deg der Teodor at trafikkbildet er forskjellig. Også enig i at radaren er et fantastisk verktøy. Som nevnt lenger oppe i tråden kreves det trening og atter trening for å lære radaren og ikke minst omgivelsene å kjenne. Så slik sett burde jeg kanskje brukt den mere.

[roaldbj]

Hansi, et lite råd. Neste gang det regner kraftig kan det være vel verd å ta en tur med båten og sette på radaren. Jeg antar du sikkert har gort dette tidligere, men dersom du ikke har erfaring med bruk av radar i kraftig regnvær, vil du få deg en overraskelse. Da kan det være greit å kjenne til Rain og FTC funksjonen på forhånd. Ingen småbåtradar jeg kjenner til klarer å håndtere kraftig regnvær med automatikken - så her må man etter min erfaring til med manuelle innstillinger. Men jeg tar gjerne imot andre synspunkter på dette.