Materialkvalitet i skroggjennomføringer og annet av metall i båten

[REM]

Er det slik at en bør unngå å bruke klorin ved rengjøring nede i kjølsvinet ? Klorin er jo fint til å bli kvitt båtlukt, men det ville være særdeles ugunstig om klorinen skulle ta knekken på kjølboltene. Jeg tror at mine kjølbolter er laget av 304 stål.

Neppe noe å bekymre seg for. Jeg ville alikevel skyllet godt etter vask med klorin

[volfro]

Nei, var vel mer en bekymringsmelding for at ikke fruen får nok oppmerksomhet. Eg ble litt bekymra da du har skruelager på stuen:-)

[Komodo]

Har et par gjennomføringer i en bår fra 2006. En av dem irrer, er dette noe som må byttes? Eller skal jeg bare vaske og tørke?

 

 

Dette er inntak til kjøling - så det går en del saltvann gjennom

 

Det er ikke sikkert du trenger å skifte gjennomføringen. Jeg ville demontert og gjort en grundigere kontroll. Siden det er rødt fra rust under slangen tipper jeg at slangenippelen er av en dårlig rustfri kvalitet. Kuleventilen ser tæret ut, og det er ikke så rart hvis den er av messing og nippelen av RF. I tilfelle er trolig ventilen i dårlig stand. Det finner du ut hvis du demonterer alle deler untatt gjennomføringen og rengjør.

 

Gjennomføringen ville jeg sjekket med metoden jeg har beskrevet lengre opp i tråden, dvs. ta en halvrund eller rund fil og file rent et parti. Jeg gjorde det fra utsiden av båten med ventilen montert. Da ser du lett hvilken stand gjennomføringen er i. Irringen på gjennomføringen kommer trolig av sjøvann som enten har lekket fra slangen eller ventilen, så den ville jeg ikke brydd meg så mye om.

Et vanlig problem er at slangen er litt for romslig på nippelen slik at slangeklemmene ikke klarer å få koblingen helt tett. særlig på den typen slange du har som er armert med stålspiral. Det er ikke rare kraften du får i ei slangeklemme på en slik slange. Dette eliminerer du ved å sørge for å kjøpe slange som går tregt på nippelen, og aller helst ved å bruke eksosklemme istedenfor vanlig slangeklemme.

 

Lykke til

[Hulda]

Er du sikker på dette?

Jeg kjenner til at man kan øke fastheten på austenittisk rustfritt ved å tilsette nitrogen, men titanet er vel for å binde karbonet for å unngå kromkarbid dannelse med påfølgende interkrystallinsk korrosjon. At karbider hindrer dislokasjonsbevegelser er vel partikkelstyrkningens prinsipp, men er det det som skjer her?

 

Nei, egentilg ikke. Så jeg sjekket hos Outokumpu, og Ti og ikke har omtrent samme styrkekarakteristikken. Jeg var i et møte hos en italiensk produsent for noen år siden. I det møtet ble det hevdet, og det er nok det som har bitt seg fast i hukommelsen.

[Komodo]

Nei, jeg stusset på det samme så jeg sjekket sammenligningstabellen fra Astrup som jeg linket til tidligere i tråden. EN 1.4404 (316L) og EN 1.4571 (316Ti) flyter begge på 200MPa. 316LN derimot (med nitrogen) flyter på 280, altså i tråd med det jeg skriver lengre opp.

 

Men dette er jo bare en leverandør, så jeg tok meg bryet med å sjekke i EN 10088 (europastandard for rustfrie stålkvaliteter). Den sier også at de har lik flytegrense, men at den skal være minimum 240/220 MPa for henholdsvis kaldvalset og varmvalset gods, mens EN 1.4406 (316LN) min. skal holde 300/280. Hvorfor Astrup opererer med lavere verdier enn standarden vet jeg ikke, men antagelsene er ihvertfall bekreftet.

 

Nå er ikke jeg noen metallurg, så jeg spurte en kollega med dypere kompetanse på dette feltet om dette med titan og partikkelstyrking. Han trodde ikke at partikkelstyrking med titankarbider var mulig. Partikkelstyrkingen foregår ikke bare ved å låse dislokasjoner, men også ved å skape uorden i atomgitterene. Til det er karbidene for store for at den effekten kan oppnås.

[volfro]

Nå prater dere over hodet på meg. Som en tommelfinger regel regner vi 210 mpa. på 304. Skal man ha nøyaktige tall må man be om matrialsertifikat når man bestiller plater, man får da gjerne 3-4 verdier som også varierer en hel del. Men det ligger jo en del over det som er opgitt som min. verdier.

Er man ute etter sterke rustfrie plater er ldx 2101 ett ok alternativ da det ligg på ca. 23-25 kr/kg, kontra ca.20 kg. for 304. Styrken er derimot omtrent det doble og korrosjonsegenskapene omtrent som 316. Den er også forholdsvis enkel og sveise og man bruker vanlig sveiseutstyr/dekk gass.

http://www.outokumpu.com/SiteCollectionDocuments/Duplex_Stainless_Grade_Datasheet.pdf

[Hulda]

Jeg bruker samme sett data fra Outokumpu, volfro. Og de er produseter av rustfrie materialer.

 

For oss båteiere så er vel ikke akkurat denne dypdykkingen så veldig interessant. For mitt vedkommende er det mer interessant hvorfor uheldige ting skjer, og hvordan det kan unngås. Samt hvor jeg kan få kjøpt bra produkter til en fornuftig pris. Slik som at jeg kjøpte noen kroker på Torskholmen i Strömstad for SEK 140/stk. Hos Biltema får jeg akkurat samme kroken til NOK 39,90. Og nå har Komodo bevist, mer eller mindre, at de rustfrie produktene til Biltema ser ut til å holde mål.

[Komodo]

For oss båteiere så er vel ikke akkurat denne dypdykkingen så veldig interessant. For mitt vedkommende er det mer interessant hvorfor uheldige ting skjer, og hvordan det kan unngås.

Men det er jo derfor vi må dypdykke litt også, ikke sant?

 

Samt hvor jeg kan få kjøpt bra produkter til en fornuftig pris. .... de rustfrie produktene til Biltema ser ut til å holde mål.

Nettop.

 

Forsøker meg derfor på et par konklusjoner, dere får arrestere meg hvis jeg konkluderer feil.

 

 

Messing

1. Messing er en kobberlegering med sink som hovedlegeringselement, men også tilsatt andre metaller.
2. Prøv å unngå legeringer med mer enn 38% sink, da får man tofaselegeringer med innslag av beta-fase.
3. Støpte legeringer kan inneholde mye beta-fase (obs obs!), og derved være mer utsatt for avsinking.
4. Messinglegeringer til båtbruk skal være inhibert. Dvs. tilsatt tinn, arsen, antimon, fosfor eller aluminium.
5. Korrosjonsinhibitorene har dårligere effekt jo mer beta-fase messingen inneholder
6. Bly blir tilsatt kun for å forbedre maskinerbarheten.
7. "Admiralitetsbronse" er egentlig en messinglegering.
8. Messing med mindre enn 15% sink er lite utsatt for spenningskorrosjon.
9. Gjennomføringene til Biltema har tilsynelatende bra eller brukbare korrosjonsegenskaper (forbehold).
10. Hylserørene fra Sleipner er av messing, ikke bronse.

Bronse

1. Bronse er generelt mer korrosjonsbestandig enn messing.
2. En vanlig bronsekvalitet er "rødmetall" eller "rødgods", som er en tinnbronse med tinn, sink og bly.
3. Bly blir tilsatt kun for å forbedre maskinerbarheten.
4. Den beste bronsekvaliteten er aluminiumsbronse, men den er dyr og derfor mindre utbredt enn tinnbronser.
5. Bronse er mindre utsatt for spenningskorrosjon enn messing.

Rustfrie stål

1. Rustfrie stål er en gruppe stål som blant annet inbefatter "vanlig rustfritt" (304), syrefast stål (316) og dublex.
2. Syrefast skiller seg fra vanlig rustfritt ved at den inneholder 2-3% molybden.
3. Faremomenter ved rustfrie kvaliteter er spaltkorrosjon/ gropkorrosjon og spenningskorrosjon.
4. Syrefaste kvaliteter som skal sveises bør være av typen "Low carbon", dvs mindre enn 0,03% karbon.
5. Titanstabiliserte kvaliteter kan ha noe høyere karboninnhold da titan lager karbider istenden for krom.
6. Støpegods og annet som ikke skal sveises behøver ikke å være av typen "low carbon", dvs 316 er godt nok, siden de ikke vil bli utsatt for varmepåvirkning med påfølgende kromkarbiddannelse. Dette forutsetter at produsenten har varmebehandlet godset korrekt etter tilvirkning.
7. Alle produktene jeg har testet fra Biltema som er merket 316 eller A4 har vært innenfor EN standard grensene, det gjelder også syrefaste gjennomføringer fra Båtbua.

 

Punkt nr. 10 om messing var noe jeg var ekstra nysgjerrig på etter denne tråden https://baatplassen.no/i/topic/97402-lekkasje-gjennom-akslingkappe-med-bilder-trenger-forslag/ hvor en stakkar hadde fått alvorlig tæring på hylserøret. Det var derfor overraskende å konkludere at Sleipner bruker messing og ikke bronse i disse. Tror nok endel gikk fem på der!

 

Vil også framheve pkt. 6 under rustfrie stål. Kunnskapen rundt dette er vel heller ikke så utbredt? Har ihvertfall hørt mange ganger at "til båt, skal det være 316L, 316 er ikke godt nok".

 

Jeg håper dette kan ha vært til hjelp for å velge produkter ut fra et litt faglig valg, ikke bare basert på hva mannen bak disken sier. Jeg tror ikke man får så mange av disse vurderingene fra damen på Biltema hvis man går innom der og spør om produktene de selger

Det har ihvertfall vært lærerikt for meg å gjøre disse testene og grave litt i bøkene, og det var jo det som var meningen.

 

Flere tester er imidlertid gjort og vil bli lagt ut

 

Edit: Jeg ser at punktnummereringen forsvant når jeg la inn innlegget, så dere får telle linjer...

Redigert 16.Februar.2013 av Komodo (see edit history)

[Komodo]

Bolter og muttere leverandørene (fasteners) er et eget miljø hvor man benytter betegnelsene A2 (tilsvarer vel omlag AISI304) og A4 (syrefast)

Hvor stammer disse betegnelsene fra? Er ikke DIN så vidt jeg har skjønt?

 

Hadde nesten glemt denne

 

Dette er omtalt i en standard som heter EN ISO 898.

[Komodo]

Hvem har vel ikke hydraulisk styring? Nå er jo ikke dette en korrosjonsutsatt komponent, men jeg tok et "skudd" allikevel for moro skyld.

 

Ingen stor overraskelse at dette var en ganske alminnelig messingkvalitet. 37,2% sink og 1,4% bly. Sink er billigere enn kobber, og i tillegg øker sink fastheten i legeringen, så at de legger seg helt opp mot grensen for enfaset alfamessing er naturlig. Kanskje litt overraskende at den ikke inneholdt mer bly?

 

Og så til stempelstangen

Dette var førsteklasses martensittisk akselstål av typen SS2387, altså samme kvalitet som jeg fant i propellakselen. Dette er en seigherdet kvalitet med "syke" mekaniske egenskaper. Konklusjon: Sleipner bruker ikke noe dritt i styringene sine!

 

 

Og så var det mixmasteren fra hjelpemiddelsentralen da

Noen som kjenner igjen dette produktet?

Analysen viste Cu 85,8 Zn 4,7 Pb 4,2 Sn 4,35 og nikkel 0,7. Altså "rødmetall" 85-555 med noe nikkel. Gavlene som er skrudd inn fra siden derimot er av alminnelig messing. Noen som har stusset over dette? Det er vel en kjent sak at en lenke ikke er sterkere enn det svakeste leddet...

 

Her er en reservedel til som lå og slang i garasjen

De fleste vil gjenkjenne dette som en pakkboks. Materialet i denne var en tinnbronse med 81,1% kobber, 7,2% tinn, 6,3% bly, 4,4% tinn, og 0,23% nikkel. Jeg vil tro dette sorterer under kvaliteten rødmetall, selv om den ikke holder 85-555, som bla. er omtalt i en rekke andre tråder her på forumet.

 

Men som den detaljfreak jeg er måtte jeg jo sjekke niplene også!

Her var det ikke så vel. Den inneholdt 56,73% kobber, 39% sink, 3,47% bly, 0,3% jern, 0,08% nikkel, 0,2% tinn, og 0,02% niob.

 

Dette er en ganske alminnelig messingkvalitet med mye bly for god maskinerbarhet. 39% sink forteller oss at det er en tofaselegering med innslag av beta-fase, altså mer utsatt for korrosjon. 0,2% tinn synes jeg er lite som inhibitor, og de andre anerkjente inhibitorene som jeg har skrevet om tidlig i tråden er fraværende. Det hører imidlertid til historien at disse niplene neppe er særlig kritiske, selv om de sitter på en kritisk komponent

[Komodo]

Et par kuriositeter til når jeg først er i gang

 

Det har vært endel snakk om materialer i vann og dieseltanker. Jeg har spekulert litt på å ta ut dieseltanken og lage skikkelige mannluker for inspeksjon og rengjøring fra siden. Da kan man også holde en viss kontroll på korrosjon fra innsiden av tanken. Dieseltanken i båten vår er av aluminium, men hvilken kvalitet?

 

Som vi ser er det kaldt i motorrommet på Viksunden denne lørdags formiddagen. Jeg pusset rent et lite felt, og analysen viste at den var av kvaliteten 5052, som er en sjøvannsbestandig kvalitet. Jeg har tidligere sjekket tanken innvendig med speil fra toppen, og den så helt strøken ut innvendig. Jeg skjønner jo hvorfor nå!

 

Legg forresten merke til plastslangen jeg har bindt fast i stussen i topp, verdens beste tankmåler, viser aldri feil

 

 

Et annet tema som har vært oppe endel ganger her på båtplassen er jo anoder. Hvilke legeringer er bra, og hva skal de inneholde? Dette er et område jeg ikke har mye å bidra på. Skal det være ren sink, eller skal det være noe lurium med aluminium og magnesium??

Her er ihvertfall akselanoden min. Innkjøpt på Biltema, og montert før sjøsetting i fjor. Den viste seg å inneholde 99,68% sink. Noen andre legeringselementer fikk jeg ikke fram, så dette er med en viss klype salt. Den har ivhertfall blitt bra tæret i løp av en sesong, så den ser jo ut til å ha virket. Likedan var det med anodene jeg hadde på roret, men her var det for lite sink igjen til at jeg kunne måle på dem.

 

Dette med orginale og uorginale anoder har jo vært et tema her tidligere. Kanskje det kunne vært moro å laget en grundigere sjekk på dette?

[navid]

Blir bare mere og mere imponert over arbeidet du legger ned her og at du deler det med oss andre. Takk skal du ha!

[Hulda]

Jeg kan bidra litt med sinkanoder. Sink har i seg selv et meget godt passivskikt. At metallet ligger langt nede på spenningrekken (uedelt mot eks. standard hydrogenelektrode) har ingen betydning i denne sammenheng. Under visse forhold er også sink mer edelt enn aluminium. For å svekke passivskiktet til sink, ble det tidligere tilsatt kvikksølv i anodene. Derfor grodde det ikke noe på 'gode, gamle' anoder. I dag er kvikksølv forbudt, og man tilsetter i stedet blant annet Indium. Ikke sikkert at måleren din plukker opp dette metallet. Indium er også en av grunnene til at man kan bruke sinkanoder på drev etc. Man kan til og med bruke aluminiumsanoder på aluminium av samme grunn.

 

En kompis av meg dreide seg en anode ut av en eller annen ukjent aluminiumskvalitet og koblet anoden mot propellhylsen. Etter fem år var anoden like fin og hel. Man skal være kritisk til anoder som ikke ofrer seg. Det har vært 'plagiater' på markedet. For mange år siden kom det blant annet priatanoder for Yamaha påhengere. Brukerene var kjempefornøyd med disse anodene som varte år etter år. Blåmandagen for eierene kom da vil skulle skru på motorene, og aluminiumen nærmes drysset vekk mellom fingrene på oss, ikke en skrue var til å rikke. Så pass på at anodene skal forsvinne, meget viktig.

 

At anodene ikke forsvinner på Hulda kommer av andre (naturlige) årsaker. Men jeg vet hvorfor det er slik.

[olews]

Hei,

det hjelper desverre lite med all denne kunnskapen og dokumentasjon på materialene når kravene er at det kun skal vare i 5 år. Tenk om produsentene hadde giddet å ta til seg bare en liten del av metalurgi kunnskapene demonstrert her. Personlig foretrekker jeg polymermaterialer der det ikke er direkte eksponert for sollys.

 

Var ombord i en 5 år gammel båt i går, kjent merke, skroggjennomføringene der var "messing" og skruen og mutteren til håndtaket var rustne. Den ene (toa 1") satt fast og jeg turde ikke bruke makt på den, tenk om den hadde knukket og vannet fosset inn under visning ? Uff. Hvem tørr kjøpe ny båt etter dette ? Seilbare campingvogner er kanskje bare laget for å vare charterkontrakttiden (6 sesonger, 5.5 år) ut?

 

Det står faktisk veldig dårlig til med de nye båtene, se denne rapporten : http://www.paulstevenssurveys.com/upload/Seacocks.pdf

Jeg sjekket også kjølboltene på på båten jeg var ombord i og de hadde A2 på mutteren, dette er jo vanlig rustfritt stål og ikke syrefast. Sikkert bra på land og ferskvann, men ikke saltvann. Ofte ligger det en cm eller to saltvann nede i kjøsvinet og plasker. Oksygen, saltvann og A2 stål er ikke veldig god kombinasjon. Det er litt skremmende når ISO standarden 9093-1 om småbåter ikke stiller tøffere krav. Sitat fra rapporen "a major motorboat builder, Sealine, offered the justification that they will last the five years prescribed in the RCD’s ISO 9093-1 standard".

 

Kunne vært moro å ha med en slik portabel Røntgenfluorescens analysator på båtmesse eller på visning. Sist jeg så en slik var den stor som en komfyr.

 

 

Ole

[Komodo]

Blir bare mere og mere imponert over arbeidet du legger ned her og at du deler det med oss andre. Takk skal du ha!

Takk i lige så, det er slike hyggelige tilbakemeldinger som gjør det morsomt å lage slike tråder

 

 

Jeg kan bidra litt med sinkanoder. Sink har i seg selv et meget godt passivskikt. At metallet ligger langt nede på spenningrekken (uedelt mot eks. standard hydrogenelektrode) har ingen betydning i denne sammenheng. Under visse forhold er også sink mer edelt enn aluminium. For å svekke passivskiktet til sink, ble det tidligere tilsatt kvikksølv i anodene. Derfor grodde det ikke noe på 'gode, gamle' anoder. I dag er kvikksølv forbudt, og man tilsetter i stedet blant annet Indium. Ikke sikkert at måleren din plukker opp dette metallet. Indium er også en av grunnene til at man kan bruke sinkanoder på drev etc. Man kan til og med bruke aluminiumsanoder på aluminium av samme grunn.

Veldig bra hulda!

Om XRFèn plukker opp indium vet jeg rett og slett ikke, men det skal jeg undersøke nærmere. For å gjøre mer nøyaktige målinger enn det jeg har gjort er det mulig å bruke kallibreringsblokker for de aktuelle metallene man skal undersøke. Hvis ikke finnes det også andre metoder for å plukke ut disse mikrolegeringene. Kanskje vi skulle utvide prosjektet til anoder også? Det hersker jo litt usikkerhet hva man får for pengene der også Ingar har jo gjort et "stunt" for endel år siden, så det ligger jo noe empirisk materiale det går an å grave litt videre i. Det du skriver om passivskiktet til sink og hvordan legeringselemeter svekker det var jo veldig interessant. Jeg tror jeg har lest et innlegg fra deg om dette tidligere, hadde bare ikke lagret det i hjernebarken... Det blir jo på en måte det samme som korrosjonsinhibitorene i kobberlegeringene, bare med motsatt effekt!

 

 

Hei,

det hjelper desverre lite med all denne kunnskapen og dokumentasjon på materialene når kravene er at det kun skal vare i 5 år. Tenk om produsentene hadde giddet å ta til seg bare en liten del av metalurgi kunnskapene demonstrert her.

....

 

Det er litt skremmende når ISO standarden 9093-1 om småbåter ikke stiller tøffere krav. Sitat fra rapporen "a major motorboat builder, Sealine, offered the justification that they will last the five years prescribed in the RCD’s ISO 9093-1 standard".

 

Veldig enig at produsentene av båter burde ta dette på alvor. Jeg har den akselhylsa til han karen med Rodman i friskt minne. Såsant den ikke har vært utsatt for noe helt spesielt burde ikke det være mulig på en såpass ny båt! (link til tråden litt lengre opp). At Sealine har den holdningen til kvalitet er jo skremmende. Personlig synes jeg vi ser det samme hos Volvo Penta også, ref. de aluminiums eksosbendene som har vært mye oppe i det siste. Men det er jo andre som hevder at Yanmar ikke er bedre heller, så da blir jo spørsmålet; hvilken produsent er egentlig bra?

[Banarne]

Jeg blir helt satt ut av kunnskapsnivået.. Vannvittig moro lesing og "læring" for en som vil lære litt mer om hva en har med å gjøre,dette må vel være baatplassen på sitt beste Slike tråder kan jeg lese meg tørr i øynene på.Takk for en skikkelig informativ tråd

[Komodo]

Takk for det Banarne, hyggelig at noen "fraVikere" følger tråden også

 

I innlegg nr 71 tok jeg med et bilde av en blindplugg jeg lagde når jeg flyttet vanninntaket til dassen. Det viste seg å være en uheldig hjemmemekket sak. Jeg dreide meg en skive av en bolt jeg hadde liggende, og sveiset på en standard gjengestuss med 3/4" gjenger og monterte det som en vanlig skroggjennomføring. Helt kurant egentlig, hvis det ikke hadde vært for at bolten var av martensittisk akselstål. Et supert stål med ekstremt høye fasthetsegenskaper, men dårlig sveisbart, og veldig utsatt for spaltkorrosjon. I dag ble den demontert, og slik så den ut.

 

 

 

 

 

Den kunne nok holdt i mange år ennå, men denne groptæringen har kommet på bare to-tre sesonger! Den største bekymringen min var imidlertid ikke groptæring, men hvorvidt sveisen var til å stole på. Det vil bli laget en ny tilsvarende, men neste gang tror jeg at jeg dreier hele greia av en massiv aksel. Man lærer så lenge man lever

[dvil]

Jeg deltar gjerne i applausen. Denne tråden er bare knallbra!

 

Bare en liten avsporing ifm. den pluggen. Du kan vurdere å gjøre som meg. Jeg konet hullet fra begge side inn mot midten. Så tapet jeg ute og fylte hullet med glassfiberarmert (korte glassfiberbiter) epoksy. Pluggen kan hverken slås ut eller inn. Blir ikke hel ved som originalt, men ikke langt unna. Og jeg mener sterkere enn om det satt en gjennomføring der. Det skal sies at skroget mitt var 22mm tykt.

[Komodo]

Takker for hyggelig tilbakemelding dvil!

Jeg vurderte å støpe igjen hullet, men droppet det siden det var så trangt å komme til på innsiden + at jeg ikke gadd... Men sett i lys av at jeg nå må gjøre jobben om igjen hadde det kanskje vært verd knotet På den annen side hadde jeg ikke fått gjort denne erfaringen, så det er greit.

[Sjeldenutpå]

Flott informasjon her

Støp hullet igjen fra utsiden siden det er trangt innvendig, slip god avtrapping, og legg ein tape på innsiden.

[volfro]

På tur forrige helg ble det en 8-10 liter vann under motoren før eg oppdaga en sjøvannslekkasje på min yanmar 4jh3 fra 2001. Eg har jo automatisk lensing men det kunne

jo gått værre. Synderen var at 3 av 4 stk. messing? skruer (m5x8) på endelokket på sjøvannspumpen min hadde knekkt/tæret av. Ser man på endelokket så har nok 1 av boltene vært av en stund

da slitasjen er mindre på ene siden, den har ikke lekket en dråpe vann før Fredag. Pumpen er en messing/bronse? pumpe fra johnson pump med endelokk i rustfrittt/syrefast?

Den heter noe slikt som Johnson pump F5B9 10-24508-0x4 og det kan muligens være denne: http://www.johnsonmarinepumps.com/pump_pages/1_73.htm

 

Har ikke funnet noe om matrialkvaliteten på skruene og har heller ikke studert de, noen som kjenner matrialkvaliteten? Alt. får eg sende de til Komodo for analyse?

 

 

Eg sette inn syrefaste A4 skruer i 5x12mm.

https://baatplassen.no/i/topic/70500-vannpumpe-yanmar-2qm20-drypper-fra-hull/ innlegg 12 og 13.

 

[Slangemannen]

Er imponert av din viten Komodo. Holder på med noen plater på jobb for tiden som er i standard 1,4577. Er det 316 Ti med ekstra Titan? Meget hardt materiale, har problemer med å valse de. Veldig god sveisbarhet.

[Hulda]

Det er korrekt, 1.4577 er en titanstabilisert 'superaustenitt' (som kan bli lett magnetisk). Titanet er legert inn for å ta hånd om ekstra innlegert carbon. Materialet vil nok være tyngre å valse enn vanlig austenitt. Altså, det ligger et hakk over det som heter AISI 316Ti.

[Hulda]

Har ikke funnet noe om matrialkvaliteten på skruene og har heller ikke studert de, noen som kjenner matrialkvaliteten? Alt. får eg sende de til Komodo for analyse?

 

Tror ikke det er nødvendig med så mye analyse. Slike skruer er vanligvis i messing av nokså standard kvalitet. Pumpen har en pakning som gjør at det ikke skal komme sjøvann til skruene, så vidt jeg husker. Og i såfall så vil nok skruene holde.

[volfro]

Er enig i den konklusjonen Hulda, men fremdeles overraska over at messing skruene svikta. Kan jo ha vært for mye teita en gang i tiden for det eg vet. SKruene ligg som du nevner utenfor en o ring. Det ser jo ut som der har vært en reaksjon mellom endelokk og skruer.