RS anbefaler : Sitronsyre for rens av do og septik system

[Folk I Båt]

Sitronsyreholdige dassvaskemidler brukes mye på vacuumanlegg. Og er det noen slags sanitæranlegg som virkelig sliter med belegg og urinsteindannelser i rør, så er det vacuumanlegg.

[Lars H.]

Ang. oljefilm og anaerobe bakterier, så er det noe jeg har lest her på forumet, mener det var LarsH som er opphavet?

 

Jeg har skrevet mye om aerobe og anaerobe bakterier, men jeg tror ikke jeg har tenkt på at oljefilm fra matolje eller annet skulle ha innvirking på oksygentilførselen som de snille anaerobe bakteriene som bryter ned dritten helt uten å lage lukt trenger. Men det høres veldig korrekt ut. Selv har jeg aldri hatt problemer med trege pumper, og har heller derfor aldri hatt matolje eller andre oljer på tanken. Det eneste jeg tilsetter er en dasj 35% eddikk i blant, pluss biologisk sanitærvæske som feks. Green Viking som gir næring til de snille anaerobe bakteriene.

 

Stauket og spylte og prøvde Kaustik Soda men avløpet var like ille.

 

Ja, det er ikke rart. Kaustisk soda er en lut, og har ingen innvirking på kalkforbindelser, da må det syre av et eller annet slag til. Men propper av "mannsjit", vil nok kaustisk soda løse opp.

 

Lars H.

selvoppnevnt drittunge

[Mouche]

 

Regner med at du da tenker at olivenolja skal smøre pakningene i toalettet?

 

 

Ja, og overrasket over hvor effektivt det er!

[haraldk]

 

Jeg har skrevet mye om aerobe og anaerobe bakterier, men jeg tror ikke jeg har tenkt på at oljefilm fra matolje eller annet skulle ha innvirking på oksygentilførselen som de snille anaerobe bakteriene som bryter ned dritten helt uten å lage lukt trenger.

...

 

Lars H.

selvoppnevnt drittunge

Der tar du nok feil Lars. Selv om det ikke var du som kom med påstanden i første omgang, så omfavnet du teorien med stor iver: (https://baatplassen.no/i/topic/27363-lufteroer-septiktank/?p=339818)

 

Først sier roaldbj:

Det de "store" gutta som lever i båt året rundt sier (i Passagemaker) er at

olje er lett og flyter opp i septiktanken og legger seg som en film oppå alt som er inne i tanken.

Dette hindrer effektiv tilførsel av oksygen som er nødvendig for nedbrytingen av det som er på tanken.

 

Deretter sier du:

Har lenge lett etter et godt argument for ikke å bruke matolje i dassen, og her er endelig et godt argument. Og argumentet er NESTEN helt korrekt. Men olje som "tetter" mot luft (oksygen), hindrer ikke nedbrytingen av dritten. Men den hindrer den nedbrytingen vi ønsker.

Det som bryter ned dritten til tynn suppe, er bakterier. Og det finnes to hovedtyper av bakterier som klarer denne jobben, begge finnes på plass i utgangspunktet. Men den store forskjellen på disse to typene er at den ene typen i tillegg til å bryte ned dritten danner DRITTLUKT.

Hvilke typer av bakterier er det vi snakker om? Jo, - aerobe og anaerobe bakterier. Og hva er forskjellen på disse bakteriene, og hvordan oppfører de seg?

Jo, - de anaerobe bryter ned dritten helt utmerket uten luft (oksygen), men de danner svovelholdige gasser som lukter DRITT!

Men de aerobe bakteriene lever kun under tilgang på luft (oksygen), og de gjør samme utmerkede nedbrytingsjobben, men UTEN å avgi illeluktende gasser!

Konklusjon: Slipp til godt med luft til tanken! Ikke hell på matolje som stenger ute luften og ha en godt dimmensjonert tilførselslange for frisk luft!

Kunne ikke dy meg Lars, måtte gjøre et (Google) søk på Båtplassen (septiktank olje), da jeg var nesten helt sikker på at jeg husket en forbindelse med "selvoppnevnt drittunge" og oljefilmteorien.

[Lars H.]

Dæsken, det var godt gjort å finne dette blant mine over 11 tusen innlegg! Det sies jo at menneskehjernen har større lagringskapasitet enn de største datamaskinene, men problemet er søkefunksjonen. Opplevelsen fra den gang jeg lå på magen på en brygge i Sogn og fisket ål for 60 år siden vet jeg er der, men å få frem detaljene? Kanskje noen kunne finne opp en søkemotor for hjernen på linje med Google?

 

Men tilbake til matolje i septiktank. I innlegget mitt for 6 år siden var jeg kanskje litt kjapp med å ta Roaldbjørn sin teori for god fisk. Men det hørtes svært logisk ut, selv om jeg ikke har sett noen mer "vitenskapelige" tester på det. Resten av det jeg skrev mener jeg at det er 100% hold i. Så da sier vi at det er 90% hold i Roaldbjørn sin teori.

 

Lars H.

[haraldk]

Men at syre er bra mot urinstein er vi i hvert fall enige om ;-)

[Hafrsfjord]

Men at syre er bra mot urinstein er vi ...............

 

Men er syre bra for nedbrytingen av dritten i tanken...?

[Lars H.]

En dasj 35% eddik en gang i blant i en tank på 20 - 100 liter påvirker ph-verdien i selve tanken svært lite. Nedbrytingen av ekle klumper til tynn suppe tar bakteriene i tanken seg av dersom de får en god dose biologisk sanitærvæske og ikke det giftige "blåvannet" med formalin som dreper bakterier og som er kreftfremkallende. Dermed får du tynn suppe til å pumpe ut. Og den er illeluktende dersom de anaerobe bakterien har fått gjøre jobben uten lufteslange med stort tverrsnitt, men omtrent luktfri dersom de aerobe bakteriene har fått god tilgang til oksygen. Egentlig skulle en hatt en slik liten pumpe som pumper luft ned i tanken slik de med fisker i akvarium har.

 

Lars H.

selvoppnevnt drittunge

[haraldk]

 

Men er syre bra for nedbrytingen av dritten i tanken...?

 

 

...

Egentlig skulle en hatt en slik liten pumpe som pumper luft ned i tanken slik de med fisker i akvarium har.

 

Lars H.

selvoppnevnt drittunge

Nå er det slik at jeg har fisk i akvarium. Kranvannet her holder pH 7.5, mens det i akvariumet er pH 6.5 pga. tilførsel av CO2 (plante-næring). Fiskene både tisser og bæsjer i det det samme vannet de svømmer og puster i. Grunnen til at de kan overleve i et akvarium er nitrifikasjonssyklusen (http://www.norkoi.no/Vannkjemi/Testing-av-vannverdier). Det er i prinsippet det samme vi ønsker i septiktanken. Bakteriene stortrives i mitt (sure) akvarium og vil sikkert ikke ha store problemer med en dæsj eddik etter endt tur med båten.

 

Vår prosedyre er å tømme tanken underveis, fylle opp tanken med ca. 10 fulle doskåler, la det skvulpe en stund i tanken og deretter tømme igjen. I havn fyller vi opp skåla med ferskvann, tilsetter en dæsj eddik og spyler deretter tomt. Da har vi et surt miljø i slangene og unngår råttenlukta fra slatvann som hat stått i skåla over lengre tid.

Redigert 30.April.2013 av haraldk (see edit history)

[mateco]

..................

Egentlig skulle en hatt en slik liten pumpe som pumper luft ned i tanken slik de med fisker i akvarium har.

 

Lars H.

selvoppnevnt drittunge

På en rekke skip er det montert helautomatiske septik-systemer basert på biologisk nedbrytning og hvor luft blir tilført systemet v.h.a. egne luftpumper!

F.eks. dette systemet fra Hamworthy:

 

 

Bildet hentet fra: http://www.offshore-technology.com/contractors/separation/hamworthy/

 

Systemet er Marpol og USCG sertifisert og kan brukes i automatisk tilstand inne i de fleste havner. Både gråvann og svartvann behandles.

Men visse typer bakteriedrepende midler kan ikke benyttes i dasser og vaskeservanter(bl.a. klorholdige vaskemidler).

 

Men dette var jo laaaangt fra trådens egentlige tema hvor der var snakk om toalettrens med sitronsyre !!!

 

 

Bjørn

Redigert 30.April.2013 av mateco (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Og da passer det egentlig godt å påpeke hvor universelt anvendelig eddik er i forhold til sitronsyre.

 

 

1. Rensing av tette avløp: Ha 2-3 spiseskjeer natron og omtrent 1 dl eddik i avløpet. La den kjemiske reaksjonen virke i 15 minutter og skyll godt med varmt eller kokende vann så rester ikke tetter avløpet.

2. Fjern deodorant- og svettelukt fra klær: Spray klær med eddik under armene før du legger de i vaskemaskinen. Eventuelt ha ca 1/2 dl med eddik i forvasken eller som hovedvask uten bruk av vaskemidler.

3. Fjern lukt fra kjøleskap: Ha litt eddik på en klut og tørk over.

4. Fjern bakterier: Spray ren eddik på håndtak og lignende hvor man ønsker å fjerne bakterier, tørk av.

5. Før maling av gammel betong: Maling skal sitte bedre hvis man rengjør betongen med ren eddik og lufttørker.

6. Fjern hvite vann ringer fra tre: Påfør like deler eddik og matolje. Skrubb med treets retning.

7. Vask av tepper: En halv kopp eddik til en halv bøtte varmt vann. Bruk børste eller svamp og la tørke. Til flekker på tepper, spray på en blanding av 1/1 eddik og vann, tørk av med klut.

8. Luftrenser: Bland 1 teskje natron, 1 spiseskje eddik og en halv kopp vann på en sprayflaske. Ha eventuelt i noen dråper med saften fra sitrusfukt.

9. Toalettrens: Hell ca en halv kopp i toalettet og skrubb. La det gjerne sitte over natten før du skyller.

10. Såpebelegg i badekar og vask: Tørk over med eddik eller vann og skrubb med natron.

11. Fjern mugg, skit og bakterier: Tørk over med eddik og skyll/tørk med varmt vann.

12. Fjerning av fettlag på kjøkkenet eller vifte: Vask over med en svamp eller klut vridd opp i eddik.

13. Hold mauren vekke: Spray ved innganger og vinduer der mauren kommer inn.

14. Katteurin: Fjern lukten av katteurin ved å sette ut en skål med eddik, eller vask over stedet med en klut vridd i eddik.

15. Fjerning av lukt i rom: Sett ut en glassskål med eddik i rommet.

16. Ugress: Hell litt eddik ved roten. Må ikke brukes nær planter man vil beholde!

17. Møbelpolering: En teskje matolje og 1/4 kopp eddik. Rist godt før bruk. Ha eventuelt i litt sitron som både renser og gir duft.

18. Fliser og baderomsgulv: Bruk en blanding med 1/1 eddik og vann. OBS: For mye eddik kan skade fugene.

19. Tøymykner: Hell en halv kopp eddik i skylle vannet.

20. Oppvask: Eddik desinfiserer og fjerner fett. Ha omtrent en spisekje i oppvaskvannet, med eller uten såpe. Ha gjerne i litt mer eddik hvis du vasker uten såpe. Prøv deg frem til det som passer deg.

 

 

Hjemmelaget sitrusvaskemiddel

Ikke alle er så begeistret for eddiklukt og da kan denne løsningen være noe for deg.

Fyll et rengjort syltetøyglass eller lignende med skallet fra sitron, grapefrukt eller appelsin. Fyll på med hvit 7% eddik så det dekker skallet. Skru lokket godt på og la blanding trekke i ca 3 uker.

Når eddiken har lignende farge som skallet er det ferdig. Ha blandingen på en gjenbrukt sprayflaske og fyll eventuelt opp med mer eddik eller vann alt etter hva du skal bruke det til. Lag eventuelt flere sprayflasker og ha tilgjengelig i rom hvor det skal brukes.

Merk flaskene hvis du bruker forskjellige blandingsforhold.

[Sofaseileren]

Kan ikke dy meg, og må nevne at man eliminerer behovet for olje i skåla for å smøre pumpa, ved å skifte toalettype. Lavac bruker kun en vanlig, kraftig membranpumpe, og skyllevannet suges inn ved hjelp av at ring og lokk på toalettet er utstyrt med tetningslist, og ved utpumping dannes vakuum i skåla. Tilnermet trøbbelfritt toalett, som kanskje blir helt trøbbelfritt med tilsetning av sitronsyre/eddik...

[Jan E.]

På jobben henger det innimellom en liten pute av dette stoffet på dørklinken. Den hiver hver enkelte oppi vakuumtoalettet. Skal bruse noen minutter i skåla før det trekkes ned.

Med jevne mellomrom blander maskinistene en dose med dette stoffet sammen med sukker å hiver på selve septiktanken ombord.

Der er systemet basert på biologisk nedbryting.

 

Ser Wilhelmsen er importør her i landet, så de har kanskje oversikt over hvor en kan få tak i det for de som er interessert. Ofte er jo brodukter ment for industrien en del bedre en det som finnes for forbrukermarkedet.

[dennrick]

Sannelig ikke greit å henge med her altså. Det er så mange råd ift septik tanken og hva som er lurt å gjøre. Den som har best peiling på dette burde tatt jobben med å sammenfatte alle innlegg og postet "oppskriften". Deretter skrevet "reiseregning" til baatplassen til refusjon

[tobixen]

Sannelig ikke greit å henge med her altså. Det er så mange råd ift septik tanken og hva som er lurt å gjøre. Den som har best peiling på dette burde tatt jobben med å sammenfatte alle innlegg og postet "oppskriften". Deretter skrevet "reiseregning" til baatplassen til refusjon

Jeg prøver å gjøre det ifbm Båtwiki (se artikkelen om septik, spesifikt seksjonen om vedlikehold), men hva som er smartest av sitronsyre og eddik er jeg fortsatt ikke sikker på ;-) Smøring av membran, samt risikoen for tiltetting av aerob bakterievirksomhet må jeg vel også få inn noen ord om.

Redigert 9.September.2014 av tobixen (see edit history)

[Normarco]

Morsom lesing denne tråden, her er det vel mange meninger om både eddik og sitronsyre. Selv har jeg sverget til Sitronsyre, kjøpt på apoteket, i alle år og gjennom flere båter. Jeg kan på ingen måte si noe om eddik da dette ikke er utprøvd.

Vi stenger bestandig bunnkrana, for ikke å få råtten lukt ved neste gangs bruk, skyller godt med ferskvann og har så i sitronsyren, og her også skyller godt slik at jeg vet at syren er kommet ned i tanken. Når vi da kommer til hjemmehavn, fylles det på med ferskvann igjen slik at tanken er 3/4 full. Nå får dette ligge og trekke til vi bruker båten igjen, tømmes da innholdet, kan man se at syren virker(tømming over linja). Da vi har byttet alle septikslanger, og vi skyller med ferskvann, er jeg ikke ute etter å ta bort avleiringen i slangen da det vil være lik null, men heller i tanker hvor det har bygd seg opp kalk og urinstein gjennom flere år. Jeg har ingen forutsetninger for å mene noe om Eddik, men har til dags dato ikke hatt problemer med septik, eller lukt fra verken skål eller avlufting, her har jeg for øvrig tatt BORT kullfiltret for å få luft tilførsel fremfor å kvele de "riktige" bakteriene, skal jo være en viss form for harmoni og likevekt inni tanken.

 

resonnement; for oss virker sitronsye meget godt

 

-NORMARCO-

[mbm]

...

Tlgjengelig hos den lokale kolonialforretningen. En halv liter Eddik 35% til ca. 30,-

Jeg var nettopp innom et par butikker men ingen av disse hadde 35% eddik, kun 7 %. Spurte så på apoteket men de lagerførte ikke 35% eddik fikk jeg opplyst, men de kunne skaffe dette men da kun i 2.5 ltr kanner til en pris av 2.500.- (sic!) pr kanne. (Pris her +/- et par hundrelapper - husker ikke nøyaktig). Vedkommende på apoteket kunne også opplyse at kolonialforretninger ikke hadde lov til å selge 35% eddik - kun 7%.

- Er dette feil, og i så fall hvilke kolonialforretninger selger en halv liter Eddik 35% til ca. 30,-?

[Leokr]

Du får kjøpt Hvedings Eddikessens 35% i alle Coop butikker. Prisen er ca. 35-40 kr.

[Lars H.]

Meny selger både Hveding og Gimsøy sin 35% eddik-essens. Gimsøy er 1 krone billigere enn Hveding. Tror prisen er 37-38 kroner.

 

Her en flaske Gimsøy 35% kjøpt på Meny Skjetten i går.

 

Redigert 10.September.2014 av Lars H. (see edit history)

[tobixen]

Jeg antar sterkt at sitronsyre, eddik og veldig uttynnet saltsyre gjør samme nytte og like mye/lite skade - at det kun er pH-verdien som er relevant - men skulle gjerne ha hørt noen kjemikere uttale seg i saken :-)

[Lars H.]

Jeg vil også anta at med samme pH-verdi som er et tall for mengden H₃O⁺ i væsken, og med andre ord surhetsgraden, vil evnen til å løse opp kalk være den samme om det er en organisk syre som eddiksyre eller saltsyre. Hvordan metaller og annet påvirkes, er nok svært forskjellig da den kjemiske sammensetningen ellers er svært forskjellig for feks. svovelsyre, eddiksyre, saltsyre og vinsyre.

 

I en annen tråd om emnet målte jeg pH for forskjellige syrer med universalindikatorpapir. Dette er en noe unøyaktig målemetode, så jeg tok kontakt med Orkla som leverer 35% eddikessens laget av eddiksyre og Kemetyl som leverer den 30% saltsyren jeg bruker for å få opplyst de korrekte tallene.

 

Og de er:

35% eddikessens: pH 1,8

30% saltsyre: pH 0,0

 

Og ut fra tabeller funnet på nettet, ser det ut til at 10% saltsyre skulle ha pH 0,5

 

Dermed burde 30% saltsyre være ganske mye mer effektiv for fjerning av kalk (som feks. kalk i varmeveksler eller rur på propellen)

 

Når en ser på. merkingen på flaskene, har ikke eddiken varselsymboler, kun tekst og det står ingenting om farer ved hudkontakt som det gjør for saltsyre. Dette tyder nok på at en må være en god del ekstra forsiktig med håndteringen av saltsyre enn eddik.

 

 

 

 

 

 

Lars H.

Redigert 10.September.2014 av Lars H. (see edit history)

[Hakkannen]

Jeg er ikke noen kjemiker, men har undervist litt i naturfag på ungdomsskolen. Forskjellen mellom svake og sterke syrer visest best med en reaksjon med vann. Eddiksyre (CH3COOH) er en såkalt karboksylsyre, en svak organisk syre, mens saltsyre (HCl) er en sterk syre. Forskjellen ligger i at for karboksylsyrer gir svært få av syremolekylene fra seg ionet H+ til vannmolekylene (H-atom som ikke tar med seg det negativt ladete elektronet sitt, blir derfor et positivt ladet ion). Saltsyre er en sterk syre fordi alle syremolekylene gir fra seg et H+ til vannmolekylene, dermed får løsningen mange H3O+ og blir sterkt etstende. Høy andel av H3O+ gir lav pH-verdi. Karboksylsyrer får ikke en pH-verdi noe særlig under 2, mens sterke syrer kan gå helt ned mot null. Med andre ord er karboksylsyrer tryggere å jobbe med, mens de sterke syrene har mindre marginer og må vannes ut i langt større grad for å bli ufarlige.

 

[Lars H.]

Jeg er heller ikke kjemiker, men pensjonert elektronikkingeniør. Opp gjennom årene har jeg hatt stor nytte og glede av at jeg tok vare på en del bøker (fysikk, matematikk osv) fra gymnas og ingeniørhøyskolen. Men noen bøker angrer jeg inderlig på at jeg solgte: kemibøkene! Å begynne å regne med mol-vekter og dess like, sitter langt inne dessverre.

Redigert 10.September.2014 av Lars H. (see edit history)

[Hakkannen]

Enig med deg der, spesielt da jeg flyttet i båt gikk alt for mange bøker i bosset dessverre.. Kan ikke ta vare på alt, men heldigvis finnes det fremdeles godt utstyrte biblioteker hvis man skulle bli giret på å vite mer

[Lars H.]

Jeg har aldri sluttet med å "bli giret" på å vite mer. Bare disse trådene om syre har lært meg svært mye. Tenk om jeg bare kunne husket alt jeg har lært i snart 71 år!