Jump to content

Robåttråden


roeren

Recommended Posts

Er det noen andre robåtfolk her på BP, eller er jeg den eneste?

 

Eller: Er det noen robåt-interesserte her? Noen som har noen robåterfaringer?

 

For eksempel: Hvorfor er ikke vanlige robåter med 2-3 par årer de aller vanligste båtene lengre?? (Jeg har mine mistanker...!)

Link to post
Share on other sites

Jeg var en roer... en skikkelig roer i all slags vær mot det ytterste åpne hav, men det var noen år siden...

Var ikke en eneste gang nervøs for været i denne båten. Utrolig farkost.

 

Det var en Oselvar færing av den gode gamle typen tilhogne halsar. Brukte denne til fiske og seiling i mange år. Den ble desverre dårlig vedlikeholdt og endte sine dager på st hans bålet. Hadde orginalt utstyr som gode årer, ror, mast og segl. Mange gode minner fra denne båten. I grisevær med å "ri på bølga" over sund det ikke normalt er mulig å komme igjennom til det å sammen med en likesinnet kappro med en snekke i 10 knop... Desverre så har jeg ikke sett en eneste en som kan ro en robåt på skikkelig vis på ufattelig mange år. Synd

 

Jeg har lett etter en ny, men synest at det er litt kostbart å kjøpe en helt ny båt fra de eminente båtbyggerene på Os. Har du noen tips til en brukt oselvar ?

 

sailorBoy

Link to post
Share on other sites

Jeg har lett etter en ny, men synest at det er litt kostbart å kjøpe en helt ny båt fra de eminente båtbyggerene på Os. Har du noen tips til en brukt oselvar ?

 

sailorBoy

 

Jamen fint å høre om dine oselvererfaringer - og synd at du etterhvert ikke ser gode roere lengre.

 

He-he, om et par år selger jeg kanskje unna en oselverfæring fordi jeg har fått en annen jeg etterhvert skal sette i stand.

 

Nå vet ikke jeg hvor i landet du er; på Bergenskanten tror jeg nok Bergen Kystlag burde vite om noe. I Kristiansand låner Bragdøya Kystlag ut båter på langtidsbasis; folk kan ta båtene med seg og ha dem og bruke dem som sine egne. Og det er faktisk et par oselvere klare til utlån i disse dager - men visstnok bare til folk nær Kristiansand......

Link to post
Share on other sites

Tenkte lenge på robåt, men det ble en kajakk i stedet. Da trenger jeg ikke båtplass.. - bl.a.

Men fant nye båter på

 

http://www.row.nu/start.asp

 

Masse fint..!!

 

Har vært innom nevnte nettsted, og der var mye fint! Ser at noen av de fineste båtene der er smale og har meget skarpe stevner, slik mange trad. norske robåter har.

 

Og Havgap ga noe av svaret på dette med robåttørke: Båtplass! En robåt blir gjerne oppfattet som noe ekstra man har for mosjon, men tar på mange måter like mye plass og oppmerksomhet som en større båt (er bl. a. mye styr å få på henger, og gi årlig stell, mens en kajak lettvint kan slenges på biltaket).

 

Så jeg har gått opp i robåtstørrelse - men ikke lengre enn at jeg stadig kan ro båten alene - og har motorbrønn i den, så jeg kan seile og ro av hjertens lyst i mange timer og langt avsted - og så dure hjem igjen!

Link to post
Share on other sites

Og en ting jeg savnet på nye båter; en robåt som kan ligge ute - forutsatt båtplass - OG er selvlensende! Men det har vel med at da blir dørken høy, og med roeren på tofter i passende høyde, så blir tyngdepunktet høyt også!

 

Jo, selvlensende robåt er nærmest en selvmotsigelse; ikke bare kommer tyngdepunktet høyt, men årefestene må også høyt for at årene ikke skal bli for lave og båten "knerodd" - og da blir avstanden fra årefestene og ned til vannet for stor!

 

Men det fins en løsning, som jeg bruker på div. robåter: El.-lensepumpe med nivåbryter (og batteri, selvsagt). I de aller flateste færingene, som oselvere, har jeg måttet heve tiljen i bakskuten litt for å få plass - men så har jeg nesten sluppet helt unna øsing de siste 10 årene (og høyere tilje enn "normalt" i bakskuten vil jeg nå gjerne ha i alle fall).

Link to post
Share on other sites

robaaten1.jpg

Jeg vet ikke hvor lesbart dette er på forskjellige skjermer.

Dette var noen av argumentene for robåt jeg fant på Lillestrømmessa i Mars 2009.

 

 

 

robaaten2.jpg

Her er en robåt nesten ferdig - prisen var relativt stiv i forhold til båt - men sikkert ikke i forhold til arbeidstid?

Link to post
Share on other sites

jeg er roer i bergen roklubb :cool:

 

Da har du erfaringer med meget smale, lettrodde båter. Har dere også tur-robåter i Bergen? Mener roforbundet reklamerer med dette.

 

Men kapproings-/roklubb-båtene er ikke trad. norske robåter, og kan ikke alt det trad.-båtene kan.

 

Forresten: Har dere kapproings-oselvere i Bergen Roklubb? lurer på om de hadde noen slike i Fana tidligere, og jeg har sett en på Fylkesmuseet på Stend.

Link to post
Share on other sites

Robåttråden var jo smart. Likeså kanskje Hengertråden og Trebåttråden. Sikkert veldig mange som sokner inn under disse kategoriene... Selv har jeg gått ned fra 115 Hk til "1 HK". Skal si at det blei forskjell. 114 hester mindre kjennes meget godt på kroppen, bokstavlig talt...på godt og vondt... Det har også ført til at jeg nå satser litt på hjelpemotor - på noen få ekstra hester - da min hestekraft bak årene ikke duger særlig lenge til f.eks. dorging. Ser virkelig frem mot ny sesong med Rana trebåt og nye årer!

Redigert av bindaling (see edit history)
Link to post
Share on other sites

.......Det har også ført til at jeg nå satser litt på hjelpemotor - på noen få ekstra hester - da min hestekraft bak årene ikke duger særlig lenge til f.eks. dorging. Ser virkelig frem mot ny sesong med Rana trebåt og nye årer!

 

Er det en Ranagigg (Ranabåt med speil) du har?

 

Overtok en slik som vrak fra en nabo. Hadde mye arbeid med den for å få den flytende igjen. Den var utrolig lettrodd og lettdrevet; kjørte den med 4HK på, og det var mer enn nok! Hadde forlengere på motoren, og satt langt fremme i båten, for å få til riktig sett (trim)

 

Rodde den også sammen med 2 kamerater og 3 par årer, og med ett par, selvsagt. Siden jeg fikk båten gratis, har jeg gitt den bort til "en trengende" - selv om jeg brukte noe tid og penger på å få den i stand.

 

Selv bruker har jeg flere spiss-stevnede båter, og har motorbrønn i dem. Så kan jeg ro og seile av hjertens lyst, mange timer og langt avsted - og så dure raskt hjem igjen når tiden er ute.

 

En Ranagigg er lett å rigge med et lite seil, og siden der er akterspeil, kan man styre med en åre i en fordypning ved siden av motoren.

Link to post
Share on other sites

:lol: :lol: :lol: :lol: :lol: :lol: trodde en hadde startet en robot tråd jeg :lol: :lol: :lol: :lol:

 

 

 

 

Fra spøk til revovler.

 

Jeg ror vell aldri, men har alltid årene med meg i tilfelle motoren svikter eller jeg har gått tom for bensin :=)

Mvh -Matros-

--------------

Medlem av gruppen: folk i båt!

Link to post
Share on other sites

trodde en hadde startet en robot tråd jeg

 

Fra spøk til revovler.

 

Jeg ror vell aldri, men har alltid årene med meg i tilfelle motoren svikter eller jeg har gått tom for bensin :=)

 

He-he; en robåt har man for å gjøre ting sjøl, en robot for å slippe...

 

Ja, det er en kjent sak at mange årer først og fremst skal være lette å stue vekk, for de brukes jo så sjelden (aldri). Men så er jo de aller fleste moderne båter helt håpløse å ro; for høye, for brede, gal sittestilling (dette har derimot ingenting med materialet i båten å gjøre!)

 

Men i en virkelig robåt....!

Link to post
Share on other sites

Er det en Ranagigg (Ranabåt med speil) du har?

 

Svarte ikke på denne! -Ja ordinær 7 bords 14 gamle ranafot med speil. Skal virkelig bli interesant å se hvor sjøsterk denne lille trebåten er. Har aldri brukt en slik Rana. Mitt sammenligningsgrunnlag blir med en bindalsfæring(16-17"). Den gamle færingen var jo utrolig, men syntes at den hadde vel lavt fribord.

Link to post
Share on other sites

Jeg er redd den ikke er fullt så god i store bølger og skavler som "vanlig" Nordlandsbåt. På den annen side er en 16-17 fots Nordlandsbåt svært så smal og rank.

 

På på den Ranagiggen jeg nevnte skiftet jeg ut åregaflene med tollepinner; mye bedre å ro med, synes jeg. Brukte forresten kun én tollepinn til hver åre, og brukte hamleband i stedet for bakre tollepinn. Slike hamleband kan innrettes som "kneppehamleband", som er enklere å legge rundt åren enn lukkede hamleband, som er det vanlige. Har også sikringsnorer på langs på årene som hamlebandene ligger under, slik at årene ikke kan dette fra båten.

 

Blir spennende å høre om hvilke erfaringer du gjør!

Link to post
Share on other sites

  • 4 uker senere...

Det går fremover med den gamle oselver-seksæringen! Riktignok var det en del råte i toppen av ripbordene og i esingene, men det skal bli båt av det. Kjølen skiftet jeg i fjor vinter; nå er det nye tiljer, tofter og sidebenker båten skal få - i tillegg til dette med ripbord/esinger, og nye skruer i kjøl og lotter. Følg med!

Link to post
Share on other sites

  • 4 uker senere...

Fikk nå testet rana 14 trebåten. Trondheimsfjorden leverte igjen... Den begynte først med noen rykninger fra nord-vest - men roet seg raskt ned - trodde faktisk at det gikk over - men så kom alvoret og på 10 min. var det ragnarokk og bare å begynne å beregne bølgene. Det slo skikkelig over båten når jeg la litt skrått på - det hadde det nok gjort på en bindalsfæring også(kankje den ikke stuper seg like mye inn i bølgeveggen?)! Var bare å holde tunga beint med siksakk kjøring... -og det gikk bra det. Denne båten er utrolig bra, -synes jeg da. Den besto testen... Trebåten tilsvarer kanskje 3 fot mer enn hvis det hadde vært ordinær plast??? Noen som hadde en 18-19 fot med kanskje tre-sifret HK kjørte svært forsiktig de også... - så det ut for. Båten er veldig god å ro med, men under slike vindkuler regner jeg med at denne også er håpløs å ro. En liten påhengs er saken da... Tross alt en kjempebåt med høyt fribord, sammenlignet med de 4 ulike trebåtene jeg har brukt.

mvh

Redigert av bindaling (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Ja, dette ble jo litt av en "ilddåp"! Så bra at båten greide seg - sikkert i tillegg til at du mestret sjøen. Dette viser igjen at store fjorder ikke er til å spøke med (kunne forresten skyer eller andre værforhold gitt deg en pekepinn på at det kunne komme alvorlige vindkuler?)

 

Nordlandsbåtformen/Bindalsbåt har enda dypere og skarpere stevnskarp enn tre-Rana-båten, så den kunne nok gått noe mykere i sjøen. Men tre-Ranabåten er mye skarpere enn de fleste plastbåter, og det gjør den mer sjømyk, samtidig som det er en av årsakene til at den er lettrodd (bunnformen og lav vekt er andre viktige årsaker her). Men den har nok ikke egenskaper tilsvarende lengre plastbåter; nesten bare båtformen avgjør hvor sjødyktig og lettrodd båten er.

 

En ting du kan tenke på i frisk motvind, er å la påhengsen rusle og gå på moderat fart, mens du ror; da får du ro-mosjonen og ro-gleden, samtidig som du kommer fremover. Slik motorbruk blir som om der var 3-4 roere, og som et nordnorsk munnhell lyder: "Vårherre e´ stærk, men 3 mann i en seksring e´ å nåkka!"

 

Og så var det altså dette med seil...??

 

Mvh

Roeren

Link to post
Share on other sites

Du drar ut på blankstilla, og synes ofte det er vanskelig å se slik vind i tide. Vil liksom se an litt først om "han" mener alvor... Derfor kan vi iblant bli for sein på retretten... Værmeldinga kan jeg ikke stole helt på i slike sammenhenger.

Dette med seil har jeg liksom aldri våget meg på, eller fått interessen for - men det er helt sikkert fengende :smiley:

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...