Robåttråden

[Treskallen]

Mer porno til "roeren"

 

 

[roeren]

 

.... no har gutta mine begynt å bruke den litt.....

 

En tur med denne ....er som balsam for sjelen.....

 

Så sant, så sant! Kona og jeg ror avsted innimellom, i en halvromsfæring, går i land i skogen på ulike øyer, og går på sopptur. Så rotur hjem igjen. Perfekt!

 

Du må bare oppmuntre guttene til å bruke den mye! Det går an å rigge til et håndterlig seil, og styre med en åre - eller et sideror.

 

Har du/kan du ta bilder av båten?

[Treskallen]

Det som er rart med dette å ro er at det er ikke så mange av den oppvoksende generasjon som behersker det.

Vi satt på kaien tidligere i sommer og så på to smågutter som tøffet seg med å kjøre en jolle med 9,9 hester på inn i mellom båtene i havnen for full maskin så klart, påhengeren deres stoppet og i steden for å ro til land,( årene og åregaffler lå i jolla ) så satt de seg ned og ringte til sin far som kom med en båt og slepte de til land.

Vi har vært inne på tanken i flere år med å arrangere ro kurs til ungdommen men det har bare blitt med tanken.

 

For å sitere en som var innom og fikk nye årer "Etter jeg tok begynte å ro igjen så kom sjelefeden tilbake" og han har helt rett.

[roeren]

Det som er rart med dette å ro er at det er ikke så mange av den oppvoksende generasjon som behersker det....

 

.....Vi har vært inne på tanken i flere år med å arrangere ro kurs til ungdommen men det har bare blitt med tanken.

 

 

Denne observasjonen om roferdighetene har flere gjort. Derfor har Forbundet KYSTEN (klikk linken) satt igang en rokampanje, og hjelper gjerne til med å arrangere kurs i roing. Kanskje det også er et Kystlag i nærheten som dere kan samarbeide med?

[solei]

Hei Roeren!

Jada gutta bruker den mer og mer, men iår har det vært litt pjaske vergreie, så det har blitt så som så dessverre, håper på en finere høst.

Skal sjå om eg får tatt noen bilder og legge inn.For mange år siden vart det momtert ekstra stråkjøl, da vart den enda finere/stødigere å ro.

Seilføring har det nok aldri vært på den.Vi seilte med en annen "fembøring" skikkeleg stor og solid færing som vi brukte til å legge ut laksenotanker,store steiner som forankret laksenota.Den båten meiner eg fortsatt er i bruk til dette og er mye over hundre år gammel..

Står elles mange steingamle færinger rundt om i gamle naust på mine kanter, som er nordvestlandet.Synd egentleg, for dette er båter som ingen, eller nyere generasjoner ikke er så interessert i...skal vere fart og plast no til dags...har selv hatt flere både snekker, cabincruisere og fiskebåter,men færingen kommer eg aldri til å selge...

[roeren]

 

Står elles mange steingamle færinger rundt om i gamle naust på mine kanter....

 

Har noen registrert noen av de gamle båtene?

 

I en god del år drev jeg friluftliv-leirskole, der elevene bodde i telt og brukte gammeldags robåter. Skal love at det ble rodd med stor entusiasme! Så jeg tror egentlig at når ungdom får utfolde seg i robåter under de rette omstendigheter, vil det neppe mangle på innsats og glede - og økende ferdigheter i robåtbruk og kunnskap om robåthistorie.

[roeren]

Fin ro- og seiltur idag, i øyene øst for Kristiansand. Nordfjordstiæring med motorbrønn og spririgg.

 

(Bildet er riktignok fra en tidligere tur)

 

[solei]

Tviler på om det er noe register på desse, iallefall ikke som eg veit om.Men vet at det står en god del gamle båter rundt om.Er det noen som er interessert i desse så kan eg anbefale en annonse i Sunnmørsposten,eller "nytt i uka" som er et bilag, og der er det ganske stor rubrikk med båter, kjøpes/selges hver onsdag.

har sett flere robåter til salgs i denne de senere åra.Er sikkert på nett og.Ingen ting hadde vært bedre enn at folk/foreninger som er interessert i å ta over og stelle i stand desse båtane, kunne få tak i dei for en rimeleg penge.

Kan forhøre meg litt når eg kjem heim fra offshore, men no er det jakt og, så vi får ta det etterkvart.

[roeren]

Omsider er den gamle strandebarmeren klar for sjøen og høstbruk, med sidebenker, nye tolleklamper, bakk, bredere og flere tofter, og en helt nyutviklet 3-beinsmast jeg skal prøve. Sideror og el-pumpe har jeg fra før.

 

Grunnen til at jeg i det hele tatt begynte å stelle med denne slitte, gamle båten, var at den har motorbrønn, og derfor er grei å kjøre hjem etter jeg har rodd og/eller seilt et langt stykke i frisk medvind.

 

Når strandebarmeren kommer på sjøen, kan jeg ta oselverfæringen inn i nøstet og få stelt og snekret på den - før den må ut i støa så oselvereksæringen kan komme inn og jobbes med.

[lundberg]

 

blåser liv i tråden med detta klipp

[roeren]

- hvilket viser at trad. trerobåter er riktig sjøsterke, og gir mye mosjon og frisk luft. Og sjøsprøyt og regn kan man faktisk kle ute!

 

Merk at båten har et deksel over framskuten; enkelt å rigge til, og svært praktisk.

 

Og så kan selvsagt robåter brukes også under roligere forhold!

[roeren]

Robåt er minst like mye for barn som for voksne! Utfolde seg fysisk er nærmest en forutsetning for at barn skal trives - mens vi voksne trenger det sårt. Ta din åre fatt! (På akkurat denne turen fikk vi en halvkilos ørret. Hadde barna det gøy??)

 

[Svaap]

For å bøte på en tilværelse begrenset (stort sett) til bygging av båter som står på land, så har jeg nå kommet over en deilig liten skapning som jeg skal ro/seile allerede kommende helg!

 

 

Bygget i 1951. Kjøpt av en godt voksen mann, hvis bestefar bygget denne før han gikk bort.

Årer og rigg er bare herlig å se frem til!!

 

 

 

 

 

 

 

 

Den har vært lagret innendørs de siste 2 år (etter behørlig innsausing av olje/maling), og er noe tørr i undervannsskroget. For å bøte på den verste tørken satte jeg en hageslange med god spredning til å oversprøyte skroget. Bunnpluggen var ute, så det var ingen fare for at vann skulle utgjøre vekt på skroget fra innsiden.

 

 

 

 

 

Kom senere på at vi har en hendig liten dam i et søkk i kanten av et jorde, hvor båten kunne "settes ut" for å trutne på den mest effektive måten.

 

 

 

 

 

Livet i en slik båt er rikere enn det er uten....

 

/Ole

[Færing1]

Jeg har planer om å rigge en 19' Færing i løpet av vinteren. Den har aldri vært rigget, så jeg må lage absolutt alt fra bunnen av. Jeg har absolutt ingen erfaring eller peiling på dette, så det må jo bare bli en morsom utfordring. Kan dette være en plass og suge til seg litt kunnskap kanskje?

 

Jeg var forresten på en veldig fin rotur med den i kveld. Utrolig lettrodd båt. Det er morsomt å kunne forflytte seg så lett i en såpass stor båt med bare muskelkraft. :)

[lippert]

Årets kapproing ble gjennomført i vått vær...

 

http://rha.no/kultur/ror-sa-det-fosser-mens-det-regner-sa-det-fosser-1.7462795

 

Bildegalleri http://rha.no/bildegalleri/kapproing-bogen-holmsbu-2012-1.7464398

[roeren]

Foreløpig siste:

Oseveren "Ormen Halve" med tradisjonell mast og et lite luggerseil

 

 

Merk at masten støttes med 4 tau nede; dette er fordi det ikke er noen tofte å sette den i. Støttetau nede er enklere enn vant og stag til toppen av masten. Når vinden er frisk, er dette lille seilet nok; det går unna likevel, og er trygt og lettvint. Motor satt i motorbrønn sikrer en rask og problemfri hjemtur. Og roegenskapene er som før! (Siden skal jeg ha tobeinsmast istedet for trad.mast, og det er kasse til senkekjøl midt i båten; spennende å se hvordan denne påvirker seilegenskapene, når jeg får laget kjølen.)

[roeren]

Til Svaap:

 

Den båten du viser bilder av, ser flott ut; spent på hvordan det gikk med turene med den. Den ser kravellbygget ut? Og hva er den listen halvveis nede?

[roeren]

1. Rettelse: I overskriften i forrige var det selvsagt oselver det skulle være (ikke "osever"!)

 

2. Kan man lage seil av teip og armert lettpresenning?? (og heftestift!)

 

 

Ja, det kan man faktisk! Armert lettpresenning har de fleste egenskaper som seilduk skal ha: Sterk (kjempe-sterk!), glatt, lett, tett. At den også er svært billig, er bare en ekstrafordel. Mange av de moderne teipene er så sterke at de holder i flere år. Erfaringer viser at dette går så det kviner!

 

Eneste skår i gleden (?) er at en del folk synes dette ser simpelt ut - men det er vel ikke simplere enn at de laget seil av melsekker i gamle dager?

[Svaap]

Roeren:

 

Båten er fantastisk god å ro og seiler godt. Jeg seilte fra Skjærhalden (Hvaler) til Fredrikstad i god bør første helgen jeg hadde den, og alt fungerte utmerket.

Listen du ser rett over vannlinjen foran er avslutningen på ishud (glassfiber) som ble lagt på ettersom båten ble brukt til sildefiske - også på vinterstid.

Båten var faktisk fiskeri-registrert.

 

Jeg vet ikke hvor lenge denne ishuden har vært der, men det har nå fungert greit til nå. (Omdiskutert tema som du sikkert vet).

 

/Ole

[roeren]

Roeren:

 

Båten er fantastisk god å ro og seiler godt. Jeg seilte fra Skjærhalden (Hvaler) til Fredrikstad i god bør første helgen jeg hadde den, og alt fungerte utmerket.

Listen du ser rett over vannlinjen foran er avslutningen på ishud (glassfiber) som ble lagt på ettersom båten ble brukt til sildefiske - også på vinterstid.

Båten var faktisk fiskeri-registrert.

 

Jeg vet ikke hvor lenge denne ishuden har vært der, men det har nå fungert greit til nå. (Omdiskutert tema som du sikkert vet).

 

/Ole

 

Jotakk; plastlegging er både velsignet og utskjelt. Men flere har fortalt om plastlagte gamle båter som har holdt i flere tiår.

 

Ellers artig og spennende å høre om båten din, Svaap!

[roeren]

Jeg har planer om å rigge en 19' Færing i løpet av vinteren. Den har aldri vært rigget, så jeg må lage absolutt alt fra bunnen av. Jeg har absolutt ingen erfaring eller peiling på dette, så det må jo bare bli en morsom utfordring. Kan dette være en plass og suge til seg litt kunnskap kanskje?

 

Jeg var forresten på en veldig fin rotur med den i kveld. Utrolig lettrodd båt. Det er morsomt å kunne forflytte seg så lett i en såpass stor båt med bare muskelkraft. :)

 

Ser at du er "kommet over til" denne tråden - og det er vel her du hører mest hjemme!

 

Så artig at færingen din er såpass stor; da har den mange bruksmuligheter!

 

Det "opprinnelige" på robåter fra Møre er asymmetrisk råseil; seiler bra, men er vanskelig og tungvindt å bruke. Rundt 1900 ble mange robåter på Møre rigger med "sjasseseil", et høyt luggerseil med fokk, eller gaffelrigg, et gaffelseil med fokk. Begge riggene er ganske trygge og lettvinte å seile med, men litt høye og tunge. Sør for Bergen gikk man på samme tid over til spririgg, som har nokså lav mast og er ganske lett. De siste ca 20 årene er spririgg også begynt å få innpass både på Nordlandsbåter og båttyper mellom Bergen og Stadt (begge steder er gaffelrigg det tradisjonelle på 1900-tallet)

 

 

Ved Hardanger Fartøyvernsenter har de laget en versjon av et lite luggerseil som står alene, og er kun 4 kvm stort. Dette brukes på Kystledbåtene. Jeg har prøvd det på min 18 fots færing, og det fungerer fint (men jeg vil lage et luggerseil som er litt smalere og høyere, men omlag like stort) Fordelen med et så lite seil er at det kan brukes i ganske sterk vind, når roing ikke er så aktuelt. Og når vinden er lett, slik at dette lille seilet ikke trekker noe særlig, kan man jo like godt ro; som du selv sier, så er jo gode robåter svært lettrodde!

[roeren]

Slepende åre under seilas:

 

 

Jeg er blitt fortalt at i Hellas seiler noen robåter med årene slepende i vannet. Ja, disse grekerne, tenkte jeg. Men så gikk jeg seil med oselveren med det lille luggerseilet, og hadde beflittet meg på å holde framtoften fri så det var lett å ro i vendingene. Og det gjorde jeg, rodde altså. Og etter noen slag, fant jeg ut at det jo var lettvintere å komme igang med roingen om åren hang ute, istedetfor å være tatt inn. Og siden jeg har sikringssnor på årene (den tynne snoren på langs nedover åren - det brune tauet forbi kryssholtet, er skjøtet til seilet), slik at de ikke kan gli på sjøen, er dette som fot i hose! Ja, disse grekerne!

[Færing1]

Takk for mye fin info Roeren. Det er gaffelrigg jeg har tenkt meg å lage til båten. Det er det eneste jeg har prøvd å seile. Det var med en flott fembøring på sunnmøre. Jeg har tenkt å lage en forholdsvis liten rigg til båten. Jeg fant en formel på nettet på hvordan man skal regne seg frem til lenden på likene på seilene ut fra målene på båten. Det tegnet jeg inn på en skalert tegning av båten, og det ble bare enormt stort.. Så jeg bruker nok ikke de målene i alle fall..

[roeren]

Færing1: Fort - og kanskje litt galt: Dersom færingen din er 19 fot, vil jeg tro en rigg på ca 6 kvm er tilstrekkelig; ca 2 i fokka og ca 4 i storen.

 

Men er du sikker på at det er gaffelrigg du skal ha? Som sagt bruker jeg mest en færing (18 fot) med luggerrigg, og bytter mellom to ulike seil, ett på 3 og ett på 4 kvm. Idag var jeg ute i frisk bris, og hadde nok med 3 kvm, selv om jeg sikkert kunne vært trygg med 4. Men bidevindsegenskapene (evnen til å gå på skrå mot vinden) er nok bedre med gaffelriggen - hvis du har bruk for det.

 

Seilas med gaffelrigg er mest for 2 eller flere personer - selv om man kan lære seg å mestre det hele alene.

[roeren]

Siste tur med den store oselver-seksæringen, før den går på land (men ikke inn i nøstet ennå; der må jeg mekke på strandebarm-æringen først) Vi hadde satt opp masten og tatt med seilene i håp om noe seilas, men tiden og vindretningen tillot det ikke. Men en tur med båten som motorbåt var heller ikke å forakte i det strålende høstværet - og lite vind. Selv Kvåsefjorden lå nesten flat!

 

 

 

Legg merke til de tre stengene som kommer fremover; to til motoren (gass og gear) og den ene er styrvolen bak til roret. Så da kan jeg sitte og kjøre i framrommet sammen med kona