Jump to content

Robåttråden


roeren

Recommended Posts

  • 2 måneder senere...

Oselverslagkeipingen (-storseksæringen, altså!) er kommet ur av NØSTET (som de sier i Bergensområdet - selv i nynorskområder!), men er IKKE sjøklar! Nå får den Dekksolje og Black Varnish, og i løpet av få dager blå maling (5040R70B) hist og her. Så bunnstoff - og til sjøs! Og så er det tiljer og lemmer; har innrettet meg slik at jeg har ca 20 ulike deler av disse, ikke bare 5, slik båtbyggeren lagde det til!

 

Men gu´ kor praktisk!

 

Forresten; jeg skal jo også gjøre sjøklar Strandebarms-æringen, men her er ikke allverdens arbeid. Og så er det oselverfæringen uten kjøl....!

Link to post
Share on other sites

Jeg mistet stevnroret diverse ganger, bl. a. da jeg seilte over en nesten sunket, nærmest usynlig, tømmerstokk. Jeg kom på å prøve meg med sideror i stedet; det så så senkelt ut å ta opp av vannet i en fei, og uten å måtte henge ut over akterstevnen og streve med roret. Dette var for 40 - førti! - år siden, og jeg bruker det samme roret ennå. Har laget sideror på flere andre robåter også, små som store, og det funker upåklagelig.

 

Antakelig er billige, moderne materialer en del av forklaringne på at dette er så lettvint å lage; kan bruk gjenget stang, litt byggebeslag og kjempesterkt syntetsisk tau. El.-maskiner både til saging, høvling, hullboring og jernkapping, så arbeidet er lett og enkelt.

 

Ikke mer stevnror på mine robåter!

 

sideror_paa_3bordsbaat__426k.png

Link to post
Share on other sites

Er roing noe for vanlige folk eller bare for naturvernfundamentalister som hytter med neven mot andres eksosfylte hekkbølger mens de med trevler i hendene ror inbitt i en håpløs kamp mot motvind og bølger ??

 

Selv har jeg bare rodd vanlig bred plasjolle og det er morsomt noen meter eller nødvendig når påhenger fusker men lite lystbetont.

 

Slanke kajakker gjør sukses nå om dagen så jeg tror eventuell framtid for hobbyroing i skjærgården enten må være en konkuranserobåt som et modifisert for å tåle litt bølger og ha bagasjeplass eller robåt med seilmulighet som den flotte trebåten i denne tråden.

Link to post
Share on other sites

Er roing noe for vanlige folk eller bare for naturvernfundamentalister som hytter med neven mot andres eksosfylte hekkbølger mens de med trevler i hendene ror inbitt i en håpløs kamp mot motvind og bølger ??

 

Viktig poeng! Robåtbruk er alt for dominert av tilbakeskuende pietister, som skal "ha alt akkurat som i gamle dager" (hva nå det var!), og som ikke vil offentliggjøre annet enn ensomme langferder langs lange kyststrekninger. (Når dét er sagt, kan jeg berolige Salt med at det blir lite Håpløs kamp mot motvind og bølger"; noen venter på været, og ror helst bare når det er stille, andre etter motorbrønn til påhengs i robåten, og bruker motor av og til. Og træler i hendene er helt OK, men skal ikke brukes som "bevis" på at man er "ekte robåtbruker"!

 

Selv har jeg bare rodd vanlig bred plasjolle og det er morsomt noen meter eller nødvendig når påhenger fusker men lite lystbetont.

 

Slanke kajakker gjør sukses nå om dagen så jeg tror eventuell framtid for hobbyroing i skjærgården enten må være en konkuranserobåt som et modifisert for å tåle litt bølger og ha bagasjeplass eller robåt med seilmulighet som den flotte trebåten i denne tråden.

 

Jeg tror du har helt rett i dette, Salt - selv om jeg vil kalle det å gjøre en tradisjonell robåt slankere, lettere og mer lettrodd enn da typen skulle være arbeidsbåt - for 100 år siden! Og så må den selvsagt være smart innredet med stueplass og flytevolumer. Selvsagt motorbrønn, rigg å seile med, senkekjøl og telt å sove ombord. (Noen robåttyper var faktisk mer "perfekt formet" og superlettrodde for 200 år siden enn for 100! Enkelte bygger videre på dette.)

 

I Sverige (og mange andre land) er det flere typer moderne tur-robåter, men de er stor sett for små og de har ikke rigg. Noe har faktisk de tradisjonell, norske robåtene av egenskaper som man kan bygge på.

Link to post
Share on other sites

Oselveren (stor-seksæring eller slagkeiping eller hva man nå vil) er snart på sjøen! Har hatt mye jobb med kjøl; skvettlister (kan skimtes på tegningen); nye, smarte sidelemmer til erstatning for de gamle, tunge; nye, smarte tiljer; og rundholtplaten på babord side bak. Spririgg, motorbrønn og sideror har jeg derimot hatt i mange år.

 

Motorbrønnen gjør at båten nærmest er motorbåt når man vil, og fører til at vi får rodd og seilt mye mer enn før; hjemturen er alltid sikret. Så får det heller være at enkelte "robåtpietister" ikke kan tenke seg motorbrønn i robåt - "for det hadde de ikke i gamle dager!" Neivel? Vi lever jo ikke i "gamle dager"! Og vi skal ikke drive fiske i motorløs tid!

 

100605_ormen_lange_persp._spririgg_png_21k.png

 

Tegningen er litt "hakkete" siden jeg har tatt den sterkt ned så den ikke blir så stor.

Link to post
Share on other sites

  • 2 måneder senere...

100822_ormen_halve_i_stoea.jpg

 

Er dette verdens eneste oselver halvromsfæring??

 

Halvromsfæringer har den store fordelen at det er nok av lengde mellom roerne. I denne færingen står framtofte og tofte 2 plassert som i alle andre færinger; bakrommet er rykket et halvt rom bakover, slik at bakskuten er ganske kort. Men det er helt greit å ro i bakrommet!

 

Merk at jeg har satt på beslag til åregafler i bakskuten; den runde åren her er fin å vrikke med, har jeg prøvd. Siden skal jeg bruke den som styreåre når jeg får seil på - før jeg lager sideror til vinteren!

Link to post
Share on other sites

  • 3 måneder senere...

Er sommeren slutt?? Men vannet er jo flytende ennå!? Jeg ror likevel, uansett hva kalenderen sier!

 

cimg3429_43k.jpg

 

Og det er jo vakkert! Og varmen holder man!

 

cimg3448.jpg

 

Riktignok er dette en nokså sliten Strandebarmer, som jeg har måttet snekre en del på for å få sjøklar. Men nå er den ihvert fall i bruk!

Link to post
Share on other sites

Hei snål tråd ikkje mange som ror forstår eg men eg prøver har seld steadyen med 20 hk ror rundt i ein 17,5 fots oselver samt 18 fots rogavel kjempebåter å ro oselveren fin å fiske fra rogavelen fin å sette garn fra.Kjempe båter begge to kun tre her i gården holder og på med og restaurere ein 24 fots plattgatter i tre men der blir det 220 hk bensin.Sitter forøvrig i stuen og myser ned på båtene mine kan ein ha det bedre,

Link to post
Share on other sites

Hei, "solnedgang", og takk for hyggelig og interessant svar.

 

Nei, hvis vi skal dømme etter hvor mange som skriver om robåter her på BP, er vi forsvinnende få! Men jeg har mistanke om at vi er litt flere enn det som kommer fram; tror kanskje en del robåtbrukere ikke synes BP er noe for dem - og da går de glipp av mye, og vi går glipp av dem og deres erfaringer.

 

Den rogavelen høres virkelig spennende ut; har selv en nokså dårlig rogavel på land på 25 fot, men den har jeg nærmest måtte gi opp; den er for upraktisk. Vet du noe mer om din; byggested, alder osv? Har det vært/er det motor i den? Og oselveren, vet du mer om den?

 

Ja, hvis du er så nær sjøen og båtene dine, er du midt i smørøyet, vil jeg si!

 

Mvh,

"Roeren"

Link to post
Share on other sites

Rogavel er bygget av ein som dreiv med fiske innerst i ølensfjorden i hordaland rein robåt eit par årer rull akter og på sidene akter hvitmalt utenpå tjerebrent inni ca fra 1960.Oselveren fra 1930 tallet fra austevol i hordaland to par årer lakkert.Begge båtene er i 100 prosent brukstand.Lagrer dei under pressening men søker nå kommunen om å sette opp eit 70 kvm stort båthus til dei.

Link to post
Share on other sites

Hei

 

Eg har ein oselvar frå 1932 som min farfar rodde frå Hardanger til Bømlo i si tid=)

Da fulgte me seil te an, men da har eg ikkje fått lokalisert, mulig da ligge på løo.

Den har vore med på "Tysnes rundt" 2 gonga og e ein veldig koslig sommarbåt=)

 

I skudefestivalen havn: Bilde tatt av båtliv.no

skudnes.jpg

 

 

Ligg i gamlanaustet for vintern, skal få litt oppshining te våren.

 

dscn0684l.jpg

Link to post
Share on other sites

Det ser ut som en riktig velholdt båt. Har den fått nytt børebord (midterste bordet) babord bak? Hvordan er det med ror og styrvol?

 

Håper dere finner seilene, og at de er i bra stand. Men det er selvsagt fare for at så gamle seil er for morkne til bruk; de er verdifulle og interesseante i alle fall.

 

Mine to oselvere står også i nøst for vinteren (jeg kommer fra Bergenskanten, og der sier vi "nøst". Så spurte jeg Nilmar Søvik, oselvermann fra Os, om hva de sa der, og da svarte han t de også sa "nøst"!)

 

"Gamlamnauste" ser litt fixa ut, med et par høyder Lecablokker?

Link to post
Share on other sites

Den blei reparert hos ein båtbygger for ca.25 år siden, då blei dei midterste borda skifta, om ikkje anna og, men da veit eg ikkje heilt. Har logge nærmast ubrukt i naustet fram til 2 år si, då eg fekk litt interesse for den. Har nylig arva den av farmor.

Eg har roret, men da e ikkje montert. Ikkje heilt sikkert på ka styrvold betyr?=)Men da e festebeslag bakpå hekken til roret.

 

 

Nauste har fått nytt tak og blei då bygd litt høgare med leka, men da e mongen år si.

På Bømlo hette da naust=)

Link to post
Share on other sites

Eg har roret, men da e ikkje montert. Ikkje heilt sikkert på ka styrvold betyr?=)Men da e festebeslag bakpå hekken til roret.

 

Styrvôl er en stang som går fremover i båten, hengslet til en rorpinn som står ut på siden av roret. Man holder altså ikke i rorpinnen. Styrvôlen kan være så lang man ønsker; på noen båter har jeg delt styrvôlen med et hengsel, slik at jeg kan slå ut en del fremover, og få vôlen lengre. Da kan jeg sitte lengre fremme i båten, men bevegelsen fremover og bakover i styrvôlen blir ikke større av dette; den er like stor hele tiden.

 

Det er to forskjellige slags beslag for rorfeste på stevnen, ett som er en jernløkke nederst å tre en pigg på roret inn i, og ett med en jernstang nedover stevnen til å skli en gaffel på roret nedetter.

 

Hva har du?

 

 

12c._stevnror_pigg_og_gl.stang_2_gfl_txt_446k.png

Link to post
Share on other sites

Rettelse, e litt usikker på ka roroppsett eg har.

Slenge opp ett bilde og to her, so kan folk me greia på da kanskje hjelpa meg=)

 

dscn0697yn.jpg

Nederste beslag på rore ser ut te å vera ein ring so da har rusta vekk litt heilt framst, me mindre da ska vera sånn?

 

Da nederste beslage på båten til rore e vekke, sannsynligvis ikkje montert etter siste reparasjon av båten.

Rykte seie at då blei da fjerna ting som ikkje va nødvendig. Eg tenke då ting ein trenge te segling sio da ikkje e å finna.

Med rore so har eg rorpinn, men styrvôl e vekke, so den må lagast på ny med hengsle.

 

Nåken som veit om sånt e å få tak i? rorbeslag, og hengsle te styrvôl?

 

Roeren; har du du det siste bilde ditt i litt større oppløysning so hadde da vore kjekt.

 

Itte nærmare granskning har eg funne ei mast, men den høyre sannsynligvis ikkje te min oselvar, kan slenga opp ett bilde visst nåken e interessert i å sjå ka da kan vera.

Båten har vore rigga for segling ein gong, men da e so lenge si at min gamle far ikkje huska da eingong.

Mulig eg kan ta kontakt me oselvarverkstaden, kanskje dei kan laga mast og tilhøyrande visst dei får mål av båten.

Hadde vore kjekt å fått segla me an.

Link to post
Share on other sites

Jo, dette er et ror for glidestang; gaffelen nederst på roret skal gli nedover en rund stang som står på lot og stevn på båten.

 

Oselvarverkstaden kan ganske sikkert hjelpe deg med alle ting du trenger - men jeg vet ikke til hvilken pris!

 

Oselverbåtbygger Hallgeir Bjørnevik i Os syr også seil.

 

Jo, jeg har tegningen i større oppløsning, men vet ikke hvordan jeg skal få den frem med høy oppløsning gjennom baatplassen

 

Mvh,

Roeren

Link to post
Share on other sites

  • 4 måneder senere...
  • 3 måneder senere...

Ro- og soppturer til ulike steder i øyene i Randesund. Masse kantareller, og fine roturer med oselver-HALVROMS-færingen "Ormen Halve" (se bilde lenger oppe i tråden)! Skjønner ikke at ikke ALLE færinger har halvrom, jeg! På vår oselver er framskuten like lang som vanlig, mens bakskuten er kortere enn vanlig. Og hva så? Mange færinger har jo sess her bak?? (men det blir selvsagt et ekstra band å lage for båtbyggeren)

Link to post
Share on other sites

Hei

 

Har en fiiiin robåt som eg tar meg en tur med av og til, litt for sjelden kanskje.Den er byggd på nordmøre for over 70 år siden og er i god stand.Fisket veldig mye med denne da eg var gutonge ilag med bestefar, og far.Utroleg kor mye fisk den bar.Vi dreiv og med hysegarn, og line.vanligvis så ligger den dessverre opp ned på opplagringsbukker nede på småbåthavna, men no har gutta mine begynt å bruke den litt.Pusser den kvart år, nesten iallefall, før den settes ut, den har bare godt av å komme på sjøen av og til.

En tur med denne, en stille kveld, er som balsam for sjelen,det klukker og du lar tankene flyte avgårde. har og motorbåt, men en tur med færingen er noe helt spesielt.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...