Ny autopilot til båten, hvilket merke / type skal jeg velge?

[abbor]

Betegnelsen rate gyro brukes også av teknologer på disse MEMS baserte sensorene, og de er ikke akkselerometrer. De eneste jeg har oppfattet som som ikke aksepterer at dette er gyroer er noen grinebitere her på baatplassen.

 

Her kan dere lese hva Sensonor (i Horten) som er ledende i verden på treghetsnavigasjon skriver om sensortypen:

 

http://www.sensonor.com/gyro-products.aspx

 

Raymarine bruker et elektronisk kompass i sin heading sensor. Et elektronisk kompass består normalt av et treakse magnetometer og et treakse akkselerometrer for å detektere gravitasjonsvektoren for korrekt å orientere magnetometrene.

 

Magnetometre, MEMS akkselerometre og MEMS rate gyroer finnes i mange kvaliteter fra de som brukes i de rimeligste kinesiske smarttelefon til komponentene som firmaer som Sensonor bruker i tactical grade IMU enheter. Ytelsen til en heading sensor basert på 3-akse magnetometer, 3-akse akkselerometer og 3-akse rate gyro avhenger av kvaliteten på sensorene som er brukt, kvaliteten på software som kombinerer resultatene fra de forskjellige sensorene og ikke minst kalibrering som er gjort. De aller fleste smarttelefoner har alle disse sensorene og jeg ville ikke ha satset på heading fra min Samsung, Airmar har hatt en svært bra heading sensor, H2183, basert på disse sensortypene noen år, hvor bra Raymarine sin nye heading sensor er sammenlignet med Airmar H2183 gjenstår og se.

[navid]

 

For alle oss andre som ikke har akselerometer i pilotinstallasjonen så ville jeg hatt fartsinformasjon inn på piloten.

 

Skjønner enda ikke hvorfor du vil ha gps fartsinformasjon inn på ap`en under vanlig kursoperasjon, når den ikke bruker denne infoen til noen ting. Bortsett fra det som fremkommer med Simrad`en da, at den switcher mellom to settinger.

 

Dersom ikke noen med reell kompetanse på disse pilotene kan bekrefte at fartsinput fra gps`en er med på å beregne rorutslaget under vanlig kursoperasjon, mener jeg at konklusjonen må bli at gps fart ikke er med på denne beregningen av rorutslag. Hverken på Simrad - Garmin eller Raymarin sine piloter.

 

Men konklusjonen er fortsatt åpen for rettelser.

[abbor]

Pilotene fra Simrad, Raymarine og Garmin virker alle bra så hvorfor er det så viktig å vite hvordan styreresponsen beregnes?

[navid]

Pilotene fra Simrad, Raymarine og Garmin virker alle bra så hvorfor er det så viktig å vite hvordan styreresponsen beregnes?

 

"Nice to know" abbor.

[Mulligan]

De eneste jeg har oppfattet som som ikke aksepterer at dette er gyroer er noen grinebitere her på baatplassen.

 

Det var da svært.

En gyro er en ren mekanisk device.

Seapath og Lodestar går utenpå de fleste heading sensorer, men det gjør dem ikke til gyro.

[oivindg]

 

Det var da svært.

En gyro er en ren mekanisk device.

Seapath og Lodestar går utenpå de fleste heading sensorer, men det gjør dem ikke til gyro.

Er ikke gyro en matrett? Det er vel et gyroskop du tenker på, Mulligan?

 

Jeg mener som abbor at gyro etterhvert har blitt et så innarbeidet begrep også for ratesensor at det burde være unødvendig å krangle om dette. Det er stort sett ganske klart om folk snakker om en ratesensor eller et mekanisk gyroskop. Når Raymarine putter en G for gyro i betegnelsen på sine autopiloter med ratesensor, blir det veldig tungvint å omtale sensoren som ratesensor.

Redigert 6.Mai.2014 av oivindg (see edit history)

[abbor]

En MEMS gyroscope er også en mekanisk enhet, men på mikronivå produsert i silisium, utgangen fra det mekaniske systemet digitales deretter.

[oivindg]

En MEMS gyroscope er også en mekanisk enhet, men på mikronivå produsert i silisium, utgangen fra det mekaniske systemet digitales deretter.

MEMS gyroen jeg har brukt har faktisk analog utgang.

[abbor]

Ja, men da digitaliseres den sikkert av en ekstern A/D etterpå.

[Mulligan]

Jeg mener som abbor at gyro etterhvert har blitt et så innarbeidet begrep også for ratesensor at det burde være unødvendig å krangle om dette.

 

Ja vel. Jeg tror de aller fleste, utenom dette forum, tenker på en heading sensor når gyro nevnes.

[Frøken Fryd]

 

Skjønner enda ikke hvorfor du vil ha gps fartsinformasjon inn på ap`en under vanlig kursoperasjon, når den ikke bruker denne infoen til noen ting. Bortsett fra det som fremkommer med Simrad`en da, at den switcher mellom to settinger.

Hvordan har du kommet frem til at den ikke bruker fartsinformasjon til noe som helst?

[Regina III]

Det er meningsløst å synse om hva en gyro (gyroskop) er for noe. Det er en stor og dyr klump som brukes i professioell shipping, stort sett. At diverse produsenter utvikler mer eller mindre gode "erstatninger" gjør dem ikke noe mer til gyrokompass, uansett hvor høyt de insisterer.

 

Uansett hvor mye de prøver å lappe på magnetkompassets svakheter med akselerometere, så er det fortsatt et lit magnetkompass med magnetkompassets svakheter, særlig følbare nord/sør på høye breddegrader. Et gammeldags stort magnetkompass med stor (tung) skive fungerer allikevel langt bedre.

 

Den beste "liksomgyro" er et gpskompass med flere gpsmottakere som er i stand til å gi orientering i forhold til satelittene, og dermed himmelrommet. Et slikt kompass fungererer suverent som kompass for autopilotstyring og har fordelen at det ikke trenger å korrigeres slik en mekanisk gyro må.

 

Wiki:

Gyrokompass

Et gyrokompass er i prinsippet ikke forskjellig fra et vanlig gyroskop. Likevel er det tilføyd raffinerte tekniske løsninger for optimalisering for formålet: Lagrene har svært liten friksjon og rotoren med indre opphengning/lagre er plassert i vacuum. Rotoren er drevet av en elektrisk motor for kontinuerlig rotasjon og omdreiningstallet er meget høyt for å oppnå solide krefter ved retningsendring. Gyroskopet er så opphengt i ytre lagre og bøyler slik at rotoren fritt kan peke i alle himmelsretninger. Disse ytre lagrene er gitt noe viskøs friksjon som forbruker litt energi ved orienteringsendringer.

Når gyrokompasset er kommet i gang tar det ikke så lang tid før rotasjonsaksen stiller seg nøyaktig i nord-syd-retning. Det er den eneste retningen som ikke fører til vinkelendringer i løpet av døgnet. Andre retninger vil medføre vinkelendringer på grunn av jordrotasjonen og de kreftene som da oppstår virker til å flytte rotorens pekeretning i retning av jordens nord-syd-akse. Den viskøse friksjonen mot orienteringsendringer korter ned innstillingstiden.

Slik er gyrokompasset ikke beheftet med misvisning, i motsetning til det magnetiske kompasset.

[Frøken Fryd]

Gps kompassene får mye skryt, men i likhet med fluxgate er de også trege. For å kompensere for dette har de (i likhet med fluxgate) kompensert med ratesensorer. Hovedforskjellen er derimot at man ikke får avviket som ett fluxgate gir deg, altså får en mer nøyaktig kurs. For de fleste er det ikke viktig at man styrer 254 grader eller 253,4 grader. Det viktigeste er at man styrer innenfor ett gitt område, for eksempel mellom 252 til 254 grader for en lystbåt, man er da avhengig av at kursen oppdateres ofte og at tregheten kompanseres.

 

Angående gyro så deler jeg Regina sitt synspunkt. Jeg hadde ikke hengt meg opp i at han i nabobåten i uthavnen omtalte sitt kompass som gyro. Men når vi snakker om autopilotstyring og nøyaktigheten på dette, eller radarbilder for den del så synes jeg det er på sin plass at man spesifiserer utstyret man benytter. Man får aldri sluttresultat bedre enn dårligeste ledd. Fartøyer som driver med nøyakig posisjonering bruker alltid gyro (den roterende saken) og det burde være svar nok på hva som er best, gyroer bruker ikke magnetisme i det hele tatt så da er det dumt å kalle en modifisert fluxgate for gyro. Reklamen bør ikke være vår referanse.

[abbor]

Kunnskap går også ut på dato. I dag er det fiberoptiske gyroscoper (FOG) som er de beste, snart vil MEMS baserte gyroscoper ta over for også de mest krevende applikasjonene. For de fleste applikasjoner er MEMS baserte gyroer allerede det beste valget pga av størrelse, pris og effektforbruk. Ytelsen på de beste MEMS baserte er i dag er en drift på ca 0.1 grad pr time, det jobbes med 0.01 grad pr time som er det som trengs for å kunne fly fra Europa til USA basert på treghetsnavigasjon.

 

For de som ikke er fornøyd med ytelsen til ratekompassene til dagen autopiloter er det opplagte alternativet GPS kompass. Simrad har HS70, Furuno har også alternativer.

 

http://pro.simrad-yachting.com/en-US/Products/Compasses/HS70-GPS-Compass-en-us.aspx

[abbor]

Gps kompassene får mye skryt, men i likhet med fluxgate er de også trege. For å kompensere for dette har de (i likhet med fluxgate) kompensert med ratesensorer. Hovedforskjellen er derimot at man ikke får avviket som ett fluxgate gir deg, altså får en mer nøyaktig kurs. For de fleste er det ikke viktig at man styrer 254 grader eller 253,4 grader. Det viktigeste er at man styrer innenfor ett gitt område, for eksempel mellom 252 til 254 grader for en lystbåt, man er da avhengig av at kursen oppdateres ofte og at tregheten kompanseres.

 

Angående gyro så deler jeg Regina sitt synspunkt. Jeg hadde ikke hengt meg opp i at han i nabobåten i uthavnen omtalte sitt kompass som gyro. Men når vi snakker om autopilotstyring og nøyaktigheten på dette, eller radarbilder for den del så synes jeg det er på sin plass at man spesifiserer utstyret man benytter. Man får aldri sluttresultat bedre enn dårligeste ledd. Fartøyer som driver med nøyakig posisjonering bruker alltid gyro (den roterende saken) og det burde være svar nok på hva som er best, gyroer bruker ikke magnetisme i det hele tatt så da er det dumt å kalle en modifisert fluxgate for gyro. Reklamen bør ikke være vår referanse.

 

 

 

 

En rategyro har ingenting med magnetisme å gjøre. Det er en vibrerende MEMS (Micro-Electro-Mechanical Systems) strukturer som påvirkes av Coriolis effekten.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Vibrating_structure_gyroscope

 

http://electroiq.com/blog/2010/11/introduction-to-mems-gyroscopes/

 

Et moderne ratekompass består av et elektronisk kompass som består av et 3-akse magnetometer og et 3-akse akkselerometer å finne vertikal orientering av magnetometrene. Kombinerer en et elektronisk kompass med 2 eller 3-akse rategyro får en et moderne ratekompass slik som Airmar H2183, Raymarine EV-100 og Simrad GS25.

[navid]

Terningene er kastet........

[Mulligan]

Fartøyer som driver med nøyakig posisjonering bruker alltid gyro (den roterende saken) og det burde være svar nok på hva som er best, gyroer bruker ikke magnetisme i det hele tatt så da er det dumt å kalle en modifisert fluxgate for gyro. Reklamen bør ikke være vår referanse.

Nja. De bruker som regel flere som input til et INS. Så blir de votert mot hverandre.

Gjerne to snurregyroer kombinert med et eller annet heading/attitude system fra Kongsberg, Sonardyne eller Applanix.

[Frøken Fryd]

Gratulerer, det der blir bra. Kjekt å se at man fortsatt leverer rorgiver.

[navid]

Gratulerer, det der blir bra. Kjekt å se at man fortsatt leverer rorgiver.

Takk for det frøken Fryd. Jeg håper også at det blir bra.

For å få skifta ut dette gamle kompasset til det nye, måtte jeg nesten demontere halve båten.

 

Det gamle elektroniske kompasset er ute.

 

Så var det å strekke den nye kabelen fra computeren og ned til den nye kursgiveren, når jeg fikk klippet alle stripsene på den gamle kabelen kunne jeg bruke den som trekkesnor for den nye. Det gikk egentlig ganske greit.

 

Det største problemet var å få montert den nye kursgiveren. Inn gjennom ei luke i gjestesenga, størrelsen på luka var ikke større enn at det var kun plass til bare en arm om gangen. Kursgiveren skulle også være i vater, så det ble noen "##¤%&" før den endelig var på plass.

Redigert 9.Mai.2014 av navid (see edit history)

[navid]

Den nye Raymarine kursgiveren EV-1 endelig montert. Dingsen inneholder et tre-akset digitalt akselerometer, et tre-akset digitalt kompass og en tre-akset digital gyrorate-vinkelsensor.

[navid]

For å finne en ledig og tilfredsstillende plass til selve control uniten, måtte jeg fjerne hele sittegruppen på styrbord side og krype delvis inn gjennom ei luke i sideskottet bak sittegruppa. Jeg er ikke så komfortabel med slike vanskelige arbeids-stillinger lengre, så det verket både i rygg og armer før den var montert.

[xGoRD]

Konklusjon: Garmin GPH eller Raymarine Evolution til en daycruiser med utenbordsmotor? (nei man mååå ikke ha det på en sånn båt :)

[navid]

Nei, man må vel strengt tatt ikke ha det, men du verden hvor kjekt det er å sitte med kaffekoppen isteden for å tviholde på dette rattet.

 

Har omsider fått montert rorgiveren også. Det var den vanskeligste delen av hele monteringen. Har enda skrubbsår og tennisalbue etter mye lav åling.

 

Så langt er jeg veldig fornøyd. Piloten styrte brukbart uten rorgiver, men det føles som den ble mye raskere og mere nøyaktig med den tilsluttet. Har ikke prøvd piloten i ruskete vær. Blir neppe til at jeg med hensikt drar ut i kuling og storm for å prøve den heller. 

Redigert 11.Juni.2015 av navid (see edit history)

[lano2]

Det gjorde jeg, og måtte håndstyre akkurat like mye som før !  ( ACU-400 ) 

[navid]

Det gjorde jeg, og måtte håndstyre akkurat like mye som før !  ( ACU-400 ) 

 

Såå....... det lover ikke særlig godt. Raymarine Evolution er bare en godværspilot da??   Hvilken båt har du din ACU-400 installert i lano2?