Origo på langtur

[Chiwas]

Den dekker vel ikke hele verden? Er ikke sikkert jeg trenger det, men skulle vi finne på å resise lengre så kan det jo være greit å ha utstyr som dekker det behovet. Men jeg har ikke kikket på mini-C, takker for tipset.

[Euklid]

Så du kommer på nette med Trackern også? Det viste jeg ikke gikk ann. Trode nesten du bare fikk til det med Satelittelefonen. Jeg sitter her å lurer på hva du anbefaller for meg som mest sansynlig kommer til å være rundt Gran Canaria og Gibraltar og Italia osv. Trenger mulighet til å laste ned værfiler og komme på nett.

Kommer ikke på nett med trackeren, men jeg får sendt tekstmeldinger, som har blitt videreformidlet hit av gode hjelpere.

 

Om du ikke skal ut på lengre havkryss vet jeg ikke om jeg ville giddet å bruke penger på mer enn en EPIRB. Hvor mange dager om gangen kommer du til å være utenfor mobildekning, og er det sannsynlig at du trenger oppdatert værvarsel innenfor dette intervallet?

 

En kan jo kjøpe hva som helst om problemet er at utgiftene ikke strekker til, skal ikke stå på det (kan eventuelt være behjelpelig med å skaffe et kontonummer der det fremdeles er plass om banken klager over at det er for mye på konto). Det reelle behovet når en bare er ute 3-4-5 dager om gangen er ikke allverden, men det er mye som er artig å ha.

 

Jeg kan ikke huske å ha tattt noen vesentlig avgjørelse underveis på noen overfart basert på værdata vi har lastet ned underveis. Mulig unntak kun for beslutningen om å gå til Christmas Island i stedet for å fortsette til Cocos Keeling, men tror vi hadde havnet på samme konklusjon uansett.

 

Om en virkelig skal på nett i en noenlunde normal definisjon av uttrykket kommer det til å koste hinsides mye penger. Iridium er ekstremt tregt. Det finnes andre systemer som gir litt mer fart, men prisen er ikke særlig fristende.

[Chiwas]

ok, takker for mange gode tips. Jeg kan prøve å basere meg på kontant kort med mobilt bredbånd dit jeg kommer. Kanskje det greieste. Kan jo heller kjøpe meg en satelitt telefon eller Iridium go hvis behovet for lange seilas kommer. Greier meg vel et par dager uten nett :). Men jeg tror jeg kommer til å kjøpe den trackern du har, den er jo veldig kjekk uansett. Har da mulighet til å sende meldingr værtfall :)

[Bitteliten]

Innleggene her er postet fra trackeren. Iridium Go er ikke gratis, men det er heller ikke kombinasjonen av konvensjonell satelittelefon ($750 per år for 500 ringeminutter i vårt tilfelle) og tracker ($50 per måned).

Hvis planen er å krysse Atlanteren ville jeg ikke giddet å bruke stort på dette. Behovet for satelittelefon er da svært kortvarig, og en kan fint leve uten annet enn noen få overfarter. Å ha et dyrt abonnement for bruk gjennom hele langturen virker ikke særlig nødvendig for slike tilfeller. Vi befinner oss litt oftere utenfor allfarvei, befinner oss av og til på havet i lange perioder, så behovet er litt annerledes.

Takk for interessante tanker!

 

Min planlagte rute er omtrent som deres, pluss en svipptur til Antarktis mm.

 

Om jeg forstår rett har dere en vanlig satelitt tlf, med ekstern antenne? Brukes denne til nedlasting sv grib filer til wheater4d appen via ett eller annet data komprimeringsprogram?

 

Jeg heller mot samme oppsettet. Iridium go er jeg litt skeptisk til i og med at den baserer seg på at ipad eller iphonen faktisk funker. De er jo ikke akkurat weather proof ;-)

Redigert 10.November.2016 av Bitteliten (see edit history)

[Chiwas]

fordelen med det er hvis det går i stykker så har du som regel flere enheter i backup(nettbrett, telefoner osv) (også er jo mange telefoner i dag vanntette). Hvis du mister satelittelefonen så er den borte(hvis du har den ute da). Så den Iridium go er jo en litt smart løsning ta alle telefoner blir som en satelitt telefon

Redigert 10.November.2016 av Chiwas (see edit history)

[Euklid]

Om jeg forstår rett har dere en vanlig satelitt tlf, med ekstern antenne? Brukes denne til nedlasting sv grib filer til wheater4d appen via ett eller annet data komprimeringsprogram?

 

Ja. Har en helt vanlig satelittelefon. Antenna er standardvarianten som følger med – en liten "puck" med et par meter kabel, en større fastmontert variant er sikkert langt bedre. Merk at du for din planlagte svingom langt syd ikke burde gå for noe annet enn Iridium; Inmarsat funker dårlig der nede.

 

XGate tar seg av sending/mottak av komprimert mail. Værappen brukes først til å spesifisere hvilken sone en skal laste ned for og hvilke detaljer som skal med. Dette blir overført til XGate, som sender ut mail med forespørsel. Et vedlegg kommer så i retur, som blir overført til værappen.

 

Et par-tre iPader/telefoner ender de fleste opp med å ha ombord, og med god beskyttelse skal det mye til for at alle kollapser. Et vel så stort ankepunkt ved Iridium Go – utover at en da gjerne ikke har to forskjellige systemer – er i en nødsituasjon der en havner i flåta. Vi kan røske med oss den lille oransje kofferten som inneholder sattelittelefon, pass og noen dollar, mens Iridium Go gjerne er en fastmontert dings.

[Euklid]

Fra loggen, ankomst Mauritius

Rundet nordspissen av Mauritius i morges, etter en natt full av skipstrafikk. Gikk mellom to øyer, der det ifølge Navionics skulle være sterke strømmer, og i noen områder brytende bølger.

 

Bølgene hadde vært ganske store gjennom hele natten, men noen hakk mildere enn vi har vært oppsatt med de siste dagene. Etter hvert som vi nærmet oss det grunne partiet med de mange advarslene steg bølgehøyden, og bølgene kom tettere og tettere på hverandre.

 

Sonaren våknet til liv, 200 meter dybde. Værvarslet tilsa femten knop vind, men som vanlig her i området var fasit en del mer, og vi hadde en god periode med 25-30 knop, noe som tilsa at 2. rev i storseilet var ganske mye mer seilareal enn vi hadde noe vettig behov for – men å snu nå for å få ned seilet var uaktuelt. Stigende bølgehøyde med korte mellomrom.

 

Med 100 meter dybde ble det vel spennende. Bølgene kom med stadig mindre mellomrom, tipper vi var nede i 4 sekunder med 5-6 meter høye bølger, tenderende mot å bryte. Rakk såvidt å bli ferdig med den ene før neste kom, og når vi i perioder hadde samme fart som bølgene er det begrenset hvor mye kontroll en har.

 

Vi var fremdeles ikke inne i området der Navionics tilsa at ting kunne bli problematisk, og jeg synes allerede jeg hadde fått langt mer spenning i løpet av noen morgentimer enn en trenger en tilfeldig tirsdag i november. Ved 50 meters dybde skulle moroa begynne, og ved 35-40 meter skulle sirkuset ifølge Navionics være i gang for fullt.

 

Jeg speidet innover uten å kunne se noen voldsomt store bølger, men det kan man jo ikke se fra dekk uavhengig av om de er der eller ikke, så den speidingen var ikke verdt stort.

 

Femti meter dybde på sonaren, og bølgene forsvant som dugg for solen. Skyene lettet, og vi kunne seile hele resten av veien til Port Louis i flatt vann. Jeg har ennå ikke skjønt hva som gjorde at bølgene så plutselig flatet ut, og det ville nok gått helt greit uansett, men det var et ganske pussig fenomen.

[Mulligan]

Den dekker vel ikke hele verden?

 

Nei det gjør den ikke hvis du skal i arktiske områder.

Dette er dekningen. I praksis noe mer.

 

[Mizar]

Euklid, gratulerer med ankomst Mauritius!

 

Hvis du vil ha et forslag til hvorfor det plutselig ble "flatt vann" i den dramatiske oppbyggingen av krappe bølger etter hvert som dere gikk innover grunnere vann, har jeg en mulig forklaring:

 

Jeg tenker på det jeg lærte om bølgefenomen på skolen i fysikktimene. Vi lærte om utbredning av lysbølger, men samme naturlover gjelder for bølger i vann. Hvis det er to øyer som ligger tett nok til å påvirke bølgenes utbredelse, har du det som tilsvarer en "lysspalte" i læren om lys som bølgefenomen. Det samme kan nok skje uten at du ser noen øyer, men det kan kanskje ha vært en slik "spalte" i bunnens topografi?

 

Parallelle bølger inn mot en slik spalte, vil på innsiden av spalten starte et nytt bølgemønster som brer seg ut i en halvsirkel. Det er kun energien i de partiklene som passerer gjennom spalten som overføres, slik at hastigheten som de nye bølgene brer seg utover med går ned (og de brer seg videre i en halvsirkel med spalten som sentrum). Det er da en bedre balanse mellom dybde, bølgelengde og bølgehastighet i det nye bølgemønsteret, slik at det ikke bygger seg opp brytende bølger så lett. I den norske skjærgården er det jo utallige eksempler på dette.

 

Det er jo også mangelen på skjærgård som gjør Biscaya så farlig når vinden blåser opp store bølger langt til havs, og når disse kommer inn over den engelske konntinentalsokkelen blir det plutselig mer dramatisk.

 

Ellers kan det vel også ha vært et lokalt værfenomen? Men da har jeg i hvetfall lansert en mulig teoretisk forklaring.

Redigert 11.November.2016 av Propell1 (see edit history)

[Euklid]

Det høres ut som en forklaring jeg kan kjøpe. Er forresten et ikke helt utilsvarende fenomen ved Agulhas-strømmen rundt kysten av Sør-Afrika. Strømmen er på sitt suverent sterkeste ved rundt 200 meters dybde, og her oppstår det svært farlige bølgemønstre når været står på fra sydvest. Men om en klarer å berge seg inn på grunt farvann roer bølgene seg mange hakk.

 

Utfordringen blir da å følge med på værmeldinger, og så bestemme seg i tide for om en rømmer til havs eller rekker innenfor det farlige området før lavtrykket kommer farende. Det er ganske illustrerende å se et animert 10-dagersvarsel over område, der lavtrykkene står i kø og stormer forbi en gang hver 2.-3. dag. I det minste står det ikke så lenge på; alle stormer går over, det gjelder bare å fortsatt flyte når det skjer.

[Chiwas]

Euklid: hei, håper alt vel der nede. Ser dere har flyttet dere litt igjen. En ting jeg lurer på, tidevann. Hvordan oppdaterer du deg på det underveis?

Kos dere videre :)

[Euklid]

Navionics på iPad har veldig bra tidevannsinfo, både om nivå og tidevannsstrømmer. Har vært litt mangelfull eller feil info i noen få områder, men likevel bedre enn noe annet jeg har ramlet over.

[Euklid]

Ser ut til at vær og forberedelser tilsier at vi kan komme oss ut herfra fredag, om ingenting uventet skulle dukke opp. Regner med å gå rett herfra til Sør-Afrika, med Madagaskar og Mosambik som mulige nødstopp på veien, eventuelt Reunion, men dit er det ikke mer enn et drøyt døgns seilas.

 

Å forberede båt og mannskap på havet er ikke noe en skal ta lett på, men på dette stadiet av en jordomseiling er det rutine og lite drama i det meste en gjør.

 

Kommende etappe er ikke et tilfeldig havstrekk, men noe av det mer problematiske en kan komme over. Frem til Madagaskar bør det være grei skuring, om enn ikke nødvendigvis i passatvind. Syd for Madagaskar er det et område beryktet for enorme bølger, så vi må styre langt sydover for å gå klar av dette. Men når vi så har kommet langt syd er vi utsatt for de mange lavtrykkene som fyker forbi kysten av Sør-Afrika, og det gjelder å ligge langt nok nord for å unngå det verste av disse. Nær kysten gjelder det å ha fulgt med på værmeldingen; om det blåser fra sydvest når vi går inn i Agulhas-strømmen kan det gå ille galt, også for store skip.

 

Jeg har sjekket vestene og overlevelsesdrakter. Vi har gått gjennom alle skott, stuet bort det meste som har ligget løst, sikret alt som veier mye. Det tidligere nevnte drivankeret er ferdig.

 

Håper alt sammen viser seg å være unødvendig, men det kjennes godt å være forberedt. Som så ofte før vil det nok helst gå bra; verden er liten når vinden er god.

[Chiwas]

lykke til, spennende å følge dere videre. Sjekker vær dag om båten har flyttet seg. Håper været blir bra :)

[shipahoy]

Lykke til videre på ferden!

Godt og se at dere er godt forberedt :-)

Flaks er det som skjer når forberedelser møter muligheter.

 

Redigert 16.November.2016 av shipahoy (see edit history)

[Mizar]

Lykke til! Er ikke bekymret for skuta deres, eller kaptein/mannskapets kompetanse og erfaring. Bare husk at når viktige ting blir gjort helt rutinemessig, øker risikoen for at man kan gjøre "dumme" slurvefeil...

 

Jeg har som tidligere nevnt bare teoretisk kunnskap, men er relativt belest, da. Den anbefalingen man får om uværsseiling og drivanker, er at det ikke er tilstrekkelig å ha det om bord:

 

Man skal trene noen ganger på utsetting og innhenting av det også, i god tid før man eventuelt trenger å bruke det.

 

Men der ble jeg visst litt "bestefar på land"...

 

GOD TUR! Det er det viktigste jeg har å si. :-)

Redigert 17.November.2016 av Propell1 (see edit history)

[Euklid]

Ble ferdig med å lage drivankeret i går kveld, men klart det hadde vært en fordel å ha testet det i litt mildere forhold. Prosedyren er enkel nok: med båten stoppet, fest drivankeret i båten, hiv vekta i motsatt ende overbord, surr roret og skalk alle luker. Så er det ifølge oppskriften bare å vente til det gir seg.

 

Vi seiler gjennom sommeren her i sør, og realiteten er at selv på dette strekket er værforholdene for det meste enkle å ha med å gjøre. Vi kommer nok til å komme utenfor et par kortvarige lavtrykk, men ellers kan det finne på å bli nok av rolige dager, og antageligvis også ganske mye motorkjøring.

[Chiwas]

er du fornøyd med den nye motoren?

[Euklid]

Svarer på et litt annet spørsmål enn du stilte: er fornøyd med å ha (nokså) ny motor. Akkurat hvilken motor det er tar jeg mindre hardt på. Var billigere og enklere å bytte ut gammel Volvo med ny, så da ble det sånn.

[Bjørn Løvjomås]

Ønsker deg en god seilas videre. Lykke til og håper dere får bare godvær

[Euklid]

Et helt annet tema: gennakeren vår er død. I første omgang skal jeg forsøke å reparere den, men om det ikke går må vi finne en annen løsning. På vei nordvestover fra Cape Town til Karibien kan vi komme til å ha lange perioder med lite vind bakfra, der et tradisjonelt seiloppsett ikke er ideelt.

 

Alternativene et omtrent som så:

-kjøpe ny gennaker – slikt kan masseproduseres i Kina, så prisen for vår båtstørrelse er ikke helt uoverkommelig

-kjøpe en spinnaker – bedre egnet med vind rett bakfra, men mer styr å sette og berge?

-en eller annen ukonvensjonell form for unnavindsseil. Finnes i mange varianter, felles for de fleste er at de koster ganske mye, så tror ikke det blir veldig aktuelt for oss i denne omgang

-kjøpe en spribom til, og heise både ny og gammel genoa på samme rulleforstag. Vet en del bruker denne varianten, men ikke nødvendigvis helt uten problemer når det må reves i en fei

-gi blanke, kjøp noe morsommere for pengene og la det gå en dag eller to ekstra på havet

 

Tanker eller erfaringer?

[Hulda]

Jeg ville gått for ny genaker, subsiært hatt gøy for penga. Du kommer frem uansett.

[Mulligan]

-kjøpe en spribom til, og heise både ny og gammel genoa på samme rulleforstag. Vet en del bruker denne varianten, men ikke nødvendigvis helt uten problemer når det må reves i en fei

 

Pluss at du ser ikke en dritt forover.

 

Ville satset på en gennaker. Litt mer anvendelig og passer stort sett seg selv.

Spinnakeren må passes hele tiden.

[pacuare]

Pluss at du ser ikke en dritt forover.

 

Ville satset på en gennaker. Litt mer anvendelig og passer stort sett seg selv.

Spinnakeren må passes hele tiden.

Spinnaker som er sydd til turbruk må ikke passes hele tiden, De jeg har brukt til regatta ville jeg ikke brukt shorthanded på havet. Men med veldig runde innganger (stramme lik) er bare å sette og la stå. Vi har brukt dette på havet, nattseilas med en person på vakt. Kunne gå en hel natt uten justeringer.

 

Jeg ville valgt genaker. Den kan settes på spribommen i lett vind, dermed får du samme fordelene som en spinnaker. Båten din er underrigget, så ville ha brukt penger på genaker. Veldig båtavhengig. Vi har to rev før du tenker på å reve, dermed er behovet for ekstra seil lite.

[Euklid]

Vi har to rev før du tenker på å reve ...

Akkurat her tar du nok feil, for vi seiler sjelden med fullt storseil og har som oftest 2. rev med mindre det er svært milde forhold – men tar poenget, og lener mot samme konklusjon.

 

(Overivrig reving er delvis resultat av at det er greit å ha lite nok storseil ute til at vi kommer oss helskinnet gjennom en byge. Vindroret trives også bedre med lite storseil, og det betyr fort vekk at også autopiloten lever et enkelt liv.)