Byggingen av Hulda, på oppfordring

[Hulda]

Fernanda: Ja, båten er bygget for langtur. Om jeg skal på langtur? Neppe, det får bli neste eier etter min død. En liten story: En høst var jeg nødt til å ta Hulda fra Strömstad til Son. Skulle på land, og jeg skulle på tre ukers jobb offshore. Allerede for sent på året. Dagny, den lokale reketråleren hadde ligget og trålet natten gjennom i le av Koster. Han målte 17- til 22 m/s fra W rett før han kom inn. Allerede på vei ut i Kosterfjorden var det slik at baugen slo under. Gikk for motor opp til Tisler. Gikk inn i en bukt der for å heise kryssfokka, holdt på å bli slått i hjel av det blafrende seilet. Gikk ut og satte kursen godt W av Tristein. De som kjenner Sekken og farvannet der, vet hvordan sjøene er i W kuling. Hulda gikk egentlig på skarp kryss. Motoren ruslet på 900 rpm, gir ikke særlig fremdrift, men turte ikke å stoppe den tilfelle det skulle skje et eller annet som ville kunne hindre nok høyde på strekningen Tristein til Missingen. Farten Hulda holdt gjennom motsjøene var 6- til 8 knop. Ingen slag i skroget, båten bare pløyde seg gjennom i 'vill fart'. Sjøene så ut som de kom inn i høyde med undre saling. Men de var nok ikke mer enn fem meter, dog meget krappe. Trodde Hulda hadde gått lekk, beveget seg tungt en periode. Helt tørr innvendig. Men sjøene var så krappe at hekken slapp ikke sjøen før baugen gravde seg inn i neste bølge. Til tider sto jeg til knes i vann i cockpit. Lensene tok unna vannet på sekunder. Jo, jeg er meget godt fornøyd med Hulda.

Figaro: Det kommer, men interiøret er bare sorgen så langt. Prioriteten har vært å lage en kasse som vi kan oppholde oss i, innmaten får komme når den kommer.

[Jens_P]

Artig å få innblikk i byggingen.

Du bekrefter inntrykket av at Hulda er mer enn gjennomsnittlig solid bygget.

[Hulda]

Joda, solid, mannskapet knekker lenge før båten.

 

Så får vi sprette noen år tilbake igjen, til år 2000.

 

Hulda hadde stått ute siden starten, til dels udekket. Hensikten var å ruste vekk slagget på platene fra valsingen. Dette slagget inneholder mye karbon og er knallhardt. Vekkrustingen ville gjøre det lettere å sandblåse. Det ble leid inn et par kompressorer og 4 tonn med 'alugrit' blåsesand. To proffe blåsere var med i teamet:

 

Det var en tørr, vindfull og kjølig dag. Vi lå hakk i hæl med blåserene og malte skroget:

Ferdig primet, skuret er revet, nå kan vi slappe av:

 

Et kjapt strøk med maling og vi kan sjøsette:

På tross av 5 tonn kjøl, 500 kilo motor etc. Hulda flyter lett som en kork. Fikk egentlig litt hetta, lurte på hvordan jeg skulle få skuta til å ligge normalt. Men slik båten var nå, så var den en formidabel isbryter. Isen forsvant bare under båten. I dag er hun ikke så bra, skal se om jeg har et par bilder som illustrerer forholdet.

 

Legg merke til 'flekken' rett over vannlinjen under der springet går gjennom klysset. Dette er lensingen for dekket. Jeg vil tro at der røret går ut gjennom skrogsiden ligger 20 centimeter over vannlinjen:

Fikk mer eller mindre hetta. Støpte inn med betong fundament i 12 mm stålplate for aggregatet, pluss en del annen ballast som ble støpt inn. Da flyter damen slik, rett under forre salongvindu skimtes et halvt rør i vannskorpen:

Så nå blir det vel et prosjekt å få hakket ut en del av betongen etter som innredningen begynner å ta form. Blant annet har ikke innredningen av akterlugar og bad startet enda. Og det skal om bord minst 50 meter 10 mm ankerkjetting til. Men slik som hun flyter nå, så er trimmen i lengderetningen perfekt. For når genoaen begynner å dra, så presses baugen ned, hekken løfter seg og damen toger avgårde. Forskjellen på disse bildene er mellom 6- og 7 tonn. På bildet over veier Hulda 16 tonn i følge veiesystemet på gaffeltrucken.

 

Neste bolk i morgen eller mandag. Da kommer innvendige skott og skumming, kan jeg tenke meg. Nå skal vi ned til Strömstad og møte stormen, samt hente en del utstyr som skal brukes i forbindelse med renovering av kjøkkenet i Son (altså, huset som står på land).

Redigert 10.Januar.2015 av Hulda (see edit history)

[ivar]

Flotte linjer og profil på Hulda! Har du også bilder av interiøret?

 

enig, ser på ingen måte ut som det svenskene så fint kaller en "plåtlåda"

[Hulda]

Feil det jeg skrev om genakerpeket. Rørene har OD 60 mm. Bruker samme røret til propell- og rorhylse, Passer akkurat for Volvokondom til dia 40 mm aksling.

[Hulda]

Da kan vi ta en liten økt til om innvendig jobbing. Tilbake til start:

Maks bredde på Hulda blir bestemt av dette røret. Innvendig bredde er 398 cm:

 

 

Deretter kom turen til fordekket som låser formen på forskipet. På forhånd var det sveiset inn buede flatjern som fordekket ble bøyd over. Mye jekking og svetting for å få så mye bue i dekket som praktisk mulig:

 

Kornete bilde, dette også, men man får kanskje en ide om hvordan sakene er sveiset opp. Nå er aktre tanktopp (hoved dieseltank) på plass. Hullet helt i forkant av bildet er mannhullet, det går tvers over hele tanken. I bakgrunnen skimtes braketten/halvskottet som rorskeg og rorlager skal festes til. Lenger i forkant et halvskott til som sitter i akterkant av der propelltunnelen skal gå ut gjennom skroget, samtidig som denne platebiten danner avslutningen på bunnstringers og langskipsforsterkningene til rorskeget:

 

Tilsvarende bilde sett forover. I forgrunnen kan man se langsgående hovedforsterkninger som ender opp i et tverrskott. Forover fra dette tverrskottet kommer i fremtiden baugpropellen. Hele veien forover blir det sveiset inn 4 mm plate oppå langsgående hovedforsterkninger og danner dobbelt bunn. Baugpropellen ligger i vanntett skott. Helt forut ligger kollisjonsskottet. Oppi det kommer ankerboksen. Hele greia blir tett helt opp til dekket, etter hvert. I tillegg vises flatjernene som holder fordekket. Lysstoffrørene henger på maststøtten som er laget av et 100*100 mm firkantrør:

 

 

[Hulda]

Trykket på feil knapp, skulle lagre et bilde, så lagret jeg hele greia. På'n igjen:

 

Da har vi hoppet et skritt videre. Båten er nå ferdig sandblåst. Innvendig hadde vi bare sand til å blåse bunnseksjonen. Resten innvendig ble tatt med vinkelsliper påmontert stålbørste, deretter malt med to-komp. epoxy. Egentlig bortkastet i og med at skum vil binde seg helt perfekt til rustet overflate. På den andre siden, rusten var for en stor del glødeskall ville løsne uansett. På bildet i forrige innlegg vises hundrevis av ører som er sveiset fast i skroget. Disse ørene er for feste av trevirke som skal brukes til å feste finerplatene der innredningen skal henge. Motoren er lempet inn. Eksossystemet ser ikke slik ut i dag, har blitt modifisert et par ganger. Forover ses tanktopper og dobbelt bunn, maststøtte og kollisjonsskott. Et par dørkbjelker har også kommet på plass. Det grå (galv.) røret på BB side er dieselpåfyllingen. Et rustfritt rør på hver side er lensingen av dekket. Det er disse rørene som i dag dykker under. Da kan man få et inntrykk av hvor dypt selve baljen stikker:

 

 

 

Tilsvarende bilde sett akterover. Den røde baljen som henger oppunder taket med trespiler på er cockpitbrønnen:

 

Mer av det samme. Flere dørkbjelker. Merk at riglene ikke går helt ut til skutesiden. Det skal komme skum mellom treverk og jern. På denne måten blir det ingen kuldebro der inne, og treverket blir hermetisert:

 

Tar med et par saker av teknisk installasjon:

Sett fra det lille pipesettet som ligger på tanktoppen til diesel hovedtank:

2 inch rør for diesepåfylling, dette røret er helsveiset helt til oppunder dollbordet der det er et fleksibelt element.

Midt på tanken er røret som jeg bruker til å peile tanken, suge opp dieselprøver etc. I dag sitter det en kuleventil med beskyttelseshette øverst.

Bak dette røret skimtes en liten cap med en ventil. Det er den tidligere omtalte forbindelsen ned til kofferdammen.

Så på BB side av motoren kommer sentralt sjøvannsinntak. Ventilene er kjøpt hos skraphandleren for 7 kroner kiloet. Ventiltreet er i dag utvidet, og sjøvannsfilteret sitter på toppen. På bildet sitter det nede på en plate aktenfor ventiltreet. Og filteret sitter i dag nedstrøms sjøvannspumpen.

Kjøleren aktenfor filteret er kjølingen av motoroljen.

Eksosanlegget er også provisorisk. I dag er det doble rør ut. Slik en V8'er skal ha det.

Eksosmanifoldene er kjølt av 'grønt vann'. I dag er BB krets også varmekretsen til VVbereder. Kretsen er bilmotorens varmeapparatkrets, meget god effekt. Varmtvann veldig hurtig.

I dag er også motoren skjøvet noen centimeter forover for å få bedre vinkling på propellakslingen. Ulempen er at det er nesten umulig å bytte impeller på sjøvannspumpen. Men det tar meg uansett ikke lange tiden å flytte på motoren og plukke ut hele pumpen. Tabbene står i kø. Endringene like så.

 

Og da skal jeg ut å øvelseskjøre i mørke og tett trafikk med datteren. Mer kommer senere, for dem som orker å følge med.

 

Lurer forresten på når Inger kommer til å slette bildene mine som ligger i arkivet. Det er nå et anselig antall Gb.

[puddingen]

Gleder meg til fortsettelsen

[SoBo]

Gøyalt å følge Hulda

[VannTro]

Dette var artig at du tar deg tid til Hulda, spennende å se hvordan båten de fleste av oss har fått ett eller annet forhold til har blitt til.

[ebonita]

Intressant att höra Dina tankar och reflexioner och se hur Du realiserar projektet!

 

:thumbsup:

[Bøljan]

Spennende

[navid]

....... Mer kommer senere, for dem som orker å følge med.

Det orker iallfall jeg. Interessant og lærerikt dette her Hulda.

Jeg er bare mektig imponert over hvilke evner og pågangsmot enkelte her på baatplassen har.

[Hulda]

Blir helt rørt av interessen. Er ferdig med kveldens nær-døden-opplevelse. Trenger å roe nervene med en pils og litt skriving. Vi kan ta vinduer i overbygget. Personlig har jeg alltid hatt problemer med store dekksalonger med ditto vinduer, hva vi kaller 'glassverandaer' på maritimt fagspråk. For meg ville det være en nedtur om en bråttsjø skulle greie å klaske inn et vindu. Dessuten ønsker jeg en stiv konstruksjon. En smule paranoid. Men jeg har, som tidligere beskrevet vært ute i vær som hadde potensialet. For her om bord er det rettende krefter i mengder. Hvilket skulle være bevist:

 

 

Nå er ikke 40 grader så innmari mye. Men for Hulda som har mer enn halvparten av depl. en meter under vannlinjen, så er det ubehagelig. Derfor sterke vinduer.

 

Da hopper vi noen år tilbake igjen. Jeg tegnet hyttesidene i AutoCAD og leverte .dxf-filen til et verksted som skar stål med vann. Deretter sveiset jeg inn 10 mm rundtjern i AISI 316L for ikke å få skarpe kanter inn i rammen. Selve rammen er laget av flatstål 4*50 mm AISI 316L. Innvendig i denne rammen laget jeg en ramme til (vanskelig å uttrykke seg eksakt) av eik. Har noe som ble saget 40 år før de ble rammer i Hulda. Altså eik, skrudd med M6 mm skruer med muttere på baksiden, forsenket og proppet med kapuner. Tetting noe butylkliss. Har ikke bilde av hele prosessen, men her er det slik det så ut:

Legg merke til støtten i forkant av bildet. Midt oppå arbeidsbord med fastsveiset skrustikke og arrangement for å bøye vinkeljernene i ca. 90 grader med passe radius.

 

Etter at dette var ferdig, sveiset jeg inn fester for doble vinduer. Det ble gjort ved at jeg sveiset inn små doblingsplater i AISI 316L. På disse doblingsplatene sveiset jeg fast M10 muttere. Rustfrie kvaliteter har lett for å skjære gjenger. Om en mutter skjærer seg, kan jeg kutte den av og sveise på en ny, uten at det blir katastrofe på baksiden av platen. Det er noe dritt å ligge ute på dekk med sveisemaske, og sette fyr på båten innvendig:

 

Det har stadig vært lekkasje i disse vinduene. Igjen, tabbekvoten fylles opp. Vinduene er i 8 mm polycarbonat med herdet belegg på overflaten. Etter 15 år begynner de å vise tegn på at de ikke liker solen så godt lenger. De holder noen år til. Problemet med slikt materialer, er at om det kommer i kontakt med stål (les skruer), så har de lett for å sprekke. Derfor har jeg gnåla med Ulf hos BIKAB (kompis (?) av Svensk) om å lage rammer til vinduene. De laget et sett. Felles for alle 11 rammene var at ingen av dem passet. Så da måtte BIKAB gjøre det om igjen. Slikt tar tid. Men Ulf jobber livet av seg, og jeg har full forståelse for at ting tar tid. Bare se på fremdriften av Hulda. Ulf og jeg er fine kompiser, ingen gnisninger. Men altså, på ettersommeren 2014 ble det rammer:

Det begynner å se ut som båt. Nå er det bare å male alt det som skal være gult. Som fugemasse brukte jeg Biltema Superbond Rapid. Det limer noe ut av ville h. Om det holder vil tiden vise. Men akkurat nå er det potte tett. Fremgangsmåten var at jeg tilpasset rammene (passet ikke helt fra produsenten) med vinkelsliper. Deretter la jeg rammene innpå vinduet og boret gjennom med bor tilpasset skruedia. Deretter plukket jeg rammen ut, og boret gjennom polycarbonaten med et nokså mye større bor. La oss si at jeg først gikk gjennom med 5 mm bor, så boret jeg gjennom poly'en med 10 mm. Da treffer ikke skruen plastikken. Kjørte på med Rapid, fylte skruehullet med Rapid. Trakk til så det tøt ut alle veier. Potte tett, så langt. Det ser ikke så verst ut heller, når jeg en gang i tiden får ryddet og shinet opp.

 

Og så beklager jeg å ha kalt Ingar for 'Inger'. Det var kleptomanpølsene som ikke fulgte med. Igjen, beklager!

Redigert 12.Januar.2015 av Hulda (see edit history)

[fernanda]

Supert!

 

Vi må få mer, mer, mer...

 

Fernanda

 

[Nero II]

Dette er spennende å følge med på!

Jeg ser også at det å se tilbake, mens du rapporterer åpner for at du også kan legge inn erfaringene du har gjort, og det gjør tråden enda mer lesverdig.

Du må ha lagt ned et utall timer i dette Hulda, hva sier kona?

[Hulda]

Fremdeles gift.

[Nero II]

Dette er spennende å følge med på!

Jeg ser også at det å se tilbake, mens du rapporterer åpner for at du også kan legge inn erfaringene du har gjort, og det gjør tråden enda mer lesverdig.

Du må ha lagt ned et utall timer i dette Hulda, hva sier kona?

[Hulda]

Og så er det slutt med øvelseskjøringen. Datteren ble i dag innehaver av Kongelig norsk Sertifikat for bil. Men nå forsvinner vel Ford'en min.

[Arvid_A]

For oss synes dette som en vinn-situasjon!
Du må i større grad holde deg ved skrivebordet, noe som kan gi nye interessante kapitler i historien om "Huldas" tilblivelse!

[ivar]

... eller dra nytte av at du en tid framover har tilgang til sjåfør når det måtte være

[eivindch]

 

Som fugemasse brukte jeg Biltema Superbond Rapid. Det limer noe ut av ville h.

 

Imponerende og veldig interessant å følge med. Kan du ha ment Biltema Multibond Rapid? Jeg har brukt denne til helt andre ting og den virker veldig overbevisende. Minner litt om Tec7.

 

Eivind

[Hulda]

Multibond, helt super...

 

Nå kan vi så smått avslutte oppsveisingen av skroget. Det tok livet av to 9" vinkelslipere og seks 5". Om de het Metabo eller Tjing Tjong spiller ingen rolle. Konket gjorde de. Jeg har også brukt Biltema Blå, men de holdt så kort at de ikke er regnet med her. Ble byttet 'i noe annet' hos Biltema. De vinkelsliperene er virkelig bare noe dritt. Stort sett ble platene sveiset med Innershield fra Lincoln. Bortsett fra at det var grisedyrt, og måtte bytte slange en gang, så sveiser det fremdeles på oppfordring. Dessuten kjøpte jeg en liten sveiselikeretter som kunne sveise opp til 3,24 mm pinne. Men jeg har ikke brukt mer enn 2,5 mm noe sted på båten. Stålet som ble kjøpt inn var drøye 6 tonn. Det har kommet til noe mer senere, men mindre kvanta, neppe mer enn et tonn eller to. Hos vår lokale skraphandler kjøpte jeg snaue 3 tonn bly. Dessuten hadde jeg en del fra tidligere, pluss en del jernbarrer. De originale Ansö 39 og -42 fikk kjølkassene fylt opp til kanten av bunnplaten med cuttings/jernskrot. Det er klart at de kjølene ikke er på langt nær så tunge som kjølen til Hulda. Hulda vil ha vektsenteret langt dypere ned. Derfor er Huldas rettende moment også vesentlig høyere enn de vanlige Ansö. Det er bare selve 'baljen' som er Ansö, resten egen oppfinning. Det gikk også med litt sveisemateriell:

Og slikt regnskap har jeg for hele båten.

 

De som lurer på antall timer, har ikke peiling, for meg er det ikke interessant. Hadde jeg hatt et verksted med protalkran, presse, skjæremaskin etc., så skulle jeg produsert slike skrog på forbausende kort tid. Bare å lage et rundt hjørne uten å kunne bøye en plate er arbeidskrevende. Ofte måtte sveise inn et rundtjern på plate nr. 1, så måtte plate nr. 2 sveiser på rundtjern i ønsket vinkel. Noen ganger måtte jeg splitte rør på langs. Hvilke førte til at rørene bøyde seg, om de da ikke hadde ekstrem godstykkelse. Dessuten, en kjøpebåt er ofte kun sveiset fra ene siden med 'full gjennombrenning' (my ass). På Hulda er det sveiset først fra den ene siden av platen. Deretter blir 'innersiden' av sveisen rensket ut med vinkelsliper og sveiset. Alle avstivinger/forsterkninger er rundsveiset, begge sider, begge ender.

 

Og dette med rettende moment har noe å si for valg av materiell til riggen. Kommer litt senere...

[Hulda]

Kan jo ta dette med riggen. Følgende ble anmodet om å gi tilbud, dette var i 1999:

Bens Mast i Stockholm. Gode tider og foretaket besvarte ikke forespørselen.

Proctor UK. Fikk tilbud, men droppet leverandøren grunnet lang og usikker frakt.

Seldèn. De leverte tilbud, men de var ikke interessert i å snakke med meg. Hvis de ikke kunne levere eksakt som tilbudt, piss off. Naken rigg med rullemast ca. SEK 200 000.

Skarven Mast, Karlstad: Fikk tilbud, og fruen og jeg tok en biltur. Stig, som han het, drev enkeltpersonsforetak. Han hadde laget 'massor av rigger' til Ansö 39/ 42. Ikke noe problem. Så da begynte moroa. Han foreslo en mastprofil slank som et sugerør med 8 mm standard wire i vanter. Nix, var min kommentar. Vi har et helt annet rettende moment. Så da ente vi opp med den største profilen han kunne skaffe fra sin leverandør. Vantene ble 10 mm 'Dyform'. Trådene i wirene er ikke runde, men trekantige. Det blir mer jern på mindre dia. Norseman Gibb 5/8 strekkfisker, syrefast skrue og bronse resten. Rulleforstag, Andersen Wincher, 1 stk 58CST, 2 stk 46ST og en som sitter på masten. Bom og stående/løpende rigg med alle fall/reveliner trukket tilbake til akterkant cockpit. Masten på dekk, 17.0 meter høy. Dessuten skulle det være kutterrigg med kutterstaget festet så høyt at lensestakler skulle være unødvendige. Pluss en del andre krav. Og det skulle være 'lenkad rigg', dvs. at ett enkelt undervant opp til første saling, der skulle det lenkes i salingshornet. Likeledes på øvre saling. Viktig for å holde salingshornene i rett vinkel relatert til masten. Hele faderrullan skulle komme på

SEK 150 720 DDP båthavnen i Son ex MVA. For å gjøre en lang historie kort. Stig ringte etter hvert og lurte på om vi kunne spleise på frakten, en tusing eller så. OK, akseptert. Men han hadde fått oversendt betingelsene for DDP. Så kom masten til Son. Jeg hadde holdt tilbake noen kroner. Riggen var ikke lenket. Kutterstaget der han pleide å plassere det, med lensestakler. Lanternebeskyttelsen i masten slik at beslaget må bores av om man skal bytte lanternepære. Et beslag og noe taljer så pingelte at det ble rykket rett av. Det er krefter i Hulda. Mye mer enn i en vanlig Ansö, tydeligvis. Bommen var et sugerør, heller svak. Tau trukket tilbake til forkant cockpit, alle måtte skiftes eller skjøtes.

 

Etter noen år tok vi kontakt med Proctor Sweden (Henån). 'Jaha, du', sa mannen. 'Den der bommen gjer jag inte mycket för'. Man får unskylde svensken min. Med det deplasementet og den seilføringen så havner du nok i ligaen med de store grabbarna. Her har du en bom som holder. Dessuten skal du ha rodkick med gassdemper. Og vil du ikke gjøre som jeg sier, så vil jeg ikke selge til deg. For jeg vil ikke være skyldig i noe form for havari. SEK 60 000, tusen tack! Og slik ble det. Og Skarven fikk aldri de SEK 5 000 som jeg hadde holdt tilbake.

 

Så her er gammel bom underst og ny bom øverst:

 

Tar bare med dette for å vise at ting ikke alltid er likefrem. Det går litt hit og dit. Og selv ikke ekspertisen er alltid helt til å stole på. Og hadde jeg gått på Skarven, så ville det uansett ikke vært noe å hente. Men Skarven var en ærlig mann i og for seg, han manglet kompetansen til å gjøre noe annet enn det han alltid hadde gjort. Da får det være nok for i dag. Innfestingen av rigg og seil på Hulda er også et tema.

 

Jeg er forresten meget begeistret for winch 58CST, har kjøpt en til. Tilsvarende fra Lewmar. Har ligget om bord et par år og venter på montasje. Dessuten har jeg to slike:

 

Dette er to Lewmar racingwincher fra New Zealandske 'Endevour' som seilte en av disse jorden rundt regattaene. Den ene er montert. Den andre skal monteres. Og de skal jobbe sammen med de to elektriske. Winchene på bildet er i topp stand, null slitasje. Fikk begge for kr. 10 000 det herrens år 2004. Fremdriften er ikke all verdens.

Redigert 13.Januar.2015 av Hulda (see edit history)

[Framtia]

4 vant ser det ut til på bildet, antar det er dobbelt overvant, og et til første saling? Hvor går det fjerde?