Jump to content

Byggingen av Hulda, på oppfordring


Hulda

Recommended Posts

Det var også Intershield 300 jeg brukte på min båt for 5 år siden, og jeg la på "bare" 3 eller 4 lag. Har ikke hatt noen blærer eller annen reaksjon til nå.

Jeg skrev nok litt feil da jeg sa at denne primeren inneholdt alu------jeg husker nå at det ble sagt fra Inter at den var "alupigmentert". :confused: Hva forskjellen er vet jeg ikke, men det tyder på at det ikke er mange promille alu.

Jeg bruker forøvrig Seajet bunnstoff, som også inneholder noen promille kobber, men altså ingen reaksjon så langt. :pray:

Edited by Figaro
Link to post

Finner ikke noe zink i Intertuf 262....Er en ren epoxy maling. Uansett ingen som anbefaler system under vannlinjen med zink hverken fra Inter eller Jotun. Her brukes Epoxy mastic med alu fra begge sider i dag. Å sammenligne de to produktene og pris er som epler og pærer. Intershield som du bruker i dag er en billig mastic med tørrstoff på bare 60%. Men den skal jo fungere greit med nok antall lag. Den blir ikke brukt på spec på skip. Da er det intertuf 203 som gjelder. Tror nok heller ikke det er malingen som var problemet her. Får håpe du finner ut av det. :thumbsup:

Link to post

Jeg kan bare referere til hva produsentene forteller, har ikke tilgang til å analysere malingen. De prisene jeg sammenligner er Inter med 73 % og Jotun med 87 % tørrstoff. Og når jeg ringer Jotun og spør hva det er som dobler prisen, så kan de ikke å svare (eller gidder ikke argumentere). Men da jeg skulle kjøpte fra Jotun, så kunne de ikke levere til privatpersoner, måtte gå gjennom forhandler. Den nærmeste var en viss Gleditsch i Sandefjord. Men han kunne ikke levere 20 liters spann. Han kunne bare levere i bokser. Og han kunne ikke ta inn noe som helst uten forhåndsbetaling. Det ble etter hvert meget komplisert. Dog skal Jotun ha kredit for at de svarte helt greit på hva de anbefalte av behandling av stålbåter. Og så kunne de ikke levere annet bunnstoff enn hva som leveres under Penguin-serien. Og dette var i 1996. Og Hulda bruker selv ikke i dag Penguin-serien. Men noe som brukes av 'kystflåten'. Vet heller ikke hva dette stoffet inneholder, men det er meget effektivt.

 

Den som jeg kjøpte nå sist, Intershield 300, utgir seg ikke for å være annet enn "A universial primer". Her er det selger i Bergen (W-Marine AS) som hevder at malingen er basert på aluminium. Databladet til Inter referer kun til fargen som 'alumium'. Neste gang jeg skal ha maling til undervannsskroget går muligens turen til Star Maling og Lakk i Drammen.

 

maling.jpg

Men jeg tror heller ikke det er malingen som er hele sannheten.

 

Og som Figaro skriver over, han har også blitt fortalt at malingen er 'alupigmentert', hvilket muligens kun betyr at den henter fargen sin fra aluminiumpigement, som ikke nødvendigvis har noe med tørrstoff eller korrosjonsbeskyttelse å gjøre. Noen ganger har jeg vel hatt på følelsen av at jeg har blitt utsatt for bevisst tåkelegging. De eneste jeg har hatt en fornuftig samtale med er lab.sjefen hos Star Maling i Drammen. Og han avslo å kommentere andre enn egne produkter eller de produkter de forhandler. Og han snakket jeg med nylig, det vil si for snaue to år siden.

Link to post

Når du bruker zink under vannlinjen er det jo slik som du sier at ikke malingen er helt vanntett. Da vil zinken kunne ofre seg og du får en osmose-effekt. Da vil du få blærer slik som på Hulda.

 

Det samme sa flere eksperter i 2010 om denne metoden til International fra 92 .

Er tynt lag med Zink og 3 lag med 2 komp Tjære-epoxy.

Uten Zink hadde det hvert bra i 15 år til????.

Da kom boblene etter 8 år. ikke noe rust så zinken har gjort jobben.

 

I 2010 var det "Hempadur Mastic 4588W" som var det beste å ha under vannlinjen,

så bra ut i fjor.

Det nye malingsprogrammet er heller ikke tett, men der det kommer vann inn til stålet skal vannet bare bli der uten at skjer noe mer i følge ekspertene.

 

Over vannlinjen er det to lag med Jodamastic og Jotun Hardtopp siden 87.

 

Ville bare nevne dette uten å få til en diskusjon.

bilde

Edited by roger-jo
Link to post

De eneste jeg har hatt en fornuftig samtale med er lab.sjefen hos Star Maling i Drammen. Og han avslo å kommentere andre enn egne produkter eller de produkter de forhandler.

Noe som gir en tillitsvekkende følelse i forhold til en produsent/leverandør :yesnod:

Link to post

Jepp vi får gi oss med malingen nå. Forskjellen mellom feil maling og strøm i skroget, er at strøm i skroget gir 'rosetter'. Det har Hulda, blærene former rosetter. Så får jeg finne på noe mer å skrive om i morgen eller så. Vi bør vel ta for oss drivlinjen, innsveisingen av fester for rigg osv., masse å skrive om.

Link to post

Fikk for meg at rigg var greia i dag. Før første kjøreoppdrag og før jeg begynner på kjøkkenet:

 

Innfesting av riggen foregår over og under dekk. Ikke det at jeg tror vant og stag vil kunne rive caps'en av Hulda, men allikevel. Sover bedre når ting sitter ordentlig fast. Dessuten må masten ha fundament. For fysikken er slik at stag og vanter trykker masten ned, i tillegg til vekten av masten (250 kg). Når båten krenger, vil resultanten av kreftene finne sin vei ned gjennom masten. Dette er enkle forutsetninger, som over alt ellers vil sakene være en sum av plusser og minuser. Slik ser det ut:

 

Maststøtte:

1421819384.jpg

Det kan se ut som at maststøtten står på tanktoppen, Der er ikke hele sannheten. Selve søylen er av 100X100 mm firkantrør som er slegget trangt inn mellom tanktopp og dekk. I begge ender er det 10 mm doblingsplater. Under tanktoppen går det forsterkninger av 10 mm plater sveiset inn i forkant av kjølen. Kjølen har utvendig ekstra forsterkninger av 10 mm doblinger. Jeg har sett båter, tre og plast, der man har bommet på dette, slik at trykket fra masten lager bule i skroget i forkant av kjølen. Akkurat denne effekten bestemmer i stor grad hvor man kan plassere kjøl og mast i lengderetningen.

 

Vantene er festet i et 20 mm tykt flatjern av AISI 316L på hver side, ser slik ut:

dekk_vant.jpg

Det som er greit med et slikt arrangement er at jeg kan sveise inn litt sjakler og dingser for å kunne gi fester for andre småtterier. Tauet som går forover er sikkerhetslinen SB side fordekk. Foretrekker å ha liner som ruller. Fremfor bånd til 1000 kroner meteren som jeg ikke vet når har fått nok solskinn som vil kunne svekke styrken. Det er mitt valg. Under dekk er det sveiset inn 'stringers' for å ta opp strekket fra riggen:

innvnedig_stringers.jpg

Litt utydlig, men man skimter fire flatjern som den pakken er stukket inn bak. Disse jernene er av karbonstål, 8X50 mm og er sveiset inn i roten av øverste langsgående stringer. Samme på hver side. Hadde dette vært offshore, ville jeg før sveising kaldt opp inspection for å ta ultralyd av platen for å se om jernet er 'massivt' (fritt for støpe/valselunker). Men når inspection ikke er tilgengelig og platen ikke er tykkere enn 4 mm, så skulle det gå greit.

 

Kutterstaget har et tilsvarende system. Utvendig er det en 20 mm plate i AISI 316L som jeg har boret en del hull i:

dekk_kutterstag.jpg

Denne er linket sammen med propellakslingen som lager 'trekant' av genakerpeket. Slik sett har denne 20 mm platen litt flere funksjoner. Helt i bakkant av bildet skimtes taljefestet for selvslående kryssfokk (hårdvindsfokk).

 

20 mm plate har også sin innvendige partner:

innfesting_kutterstag.jpg

Lengst inn i forskarpen skimtes et skummet 8X50 mm flatjern som er sveiset inn i baugjernet. Røret som kommer ned i forkant er kjettingrøret som skal lede kjetting til kjettingkassen, som ikke er produsert enda. Det tynne røret so stikker opp i venstre bildekant er dreneringen til kjettingkassen. Jeg har altså valgt et system der jeg ikke har utstyrsluke i fordekket. Filosofien er at slik innretning blir en korrosjons felle, som i tillegg kan endre trimmen på båten når baugen dukker under og rommet fylles med vann.

 

Forstaget ligger helt utvendig på båten. Her er det igjen sveiset inn et 20 mm flatjern, der man ser rullefokken går inn:

140204A.jpg

 

Festet i andre enden ser slik ut:

bilde140507_001.jpg

Som nevnt tidligere, waterstaget er av 20 mm martensittisk propellaksling. Waterstaget er skjøtt midt på. Ingen annen fornuftig forklaring enn at akslingen var ikke lenger, jeg fikk to avdanka akslinger gratis. Dette med 'gratis' tynes så langt sikkerheten tillater.

 

Hulda er utstyrt med doble akterstag. Filosofien er at om ett av dem ryker, så er det ett til. Dessuten bruker vi akterdelen av båten som den naturlige adkomsten på bryggeplassen vår.

feste_akterstag.jpg

Kornet utsnitt av et større bilde. Her ligger det innsveiset en rustfri plate som ender i akterklysset.På toppen, og også sveiset inn i sideplaten kommer et feste opp på hver side av båten. Alt i 20 mm AISI 316L. Fullt bilde:

akterskip_wincher.jpg

Som viser at jeg bomma på vinkelen og måtte sveise inn en bøyle på siden. Slike småtabber skjer fra tid til annen.

 

Løygangene er etter samme prinsipper. Her har jeg brukt 20 mm rundtjern som er sveiset inn i et flatjern liggende på 'ryggen'. Deretter er hele greia sveiset inn i dekket:

1421821921.jpg

På undersiden av dekket går det et nettverk av 30 mm flatjern av karbonstål. Har ikke bilde av det.

Legg også merke til enden av løygangen til kryssfokken. Når fokken ligger helt der ute, er naturligvis skinnen meget sterk. Dog er det aluminium fra Rutgerson. Dette foretaket har levert en hel del til Hulda. Felles er at jeg måtte piske dem for å få dem til å forstå et Hulda ikke er en vanlig 40-foter, men har et stort depl. med store rettende krefter. Likevel er jeg ikke 100 % komfortabel med valgene de har gjort. I enden på jernet som fester skinnen til dekket er det et hull med dobling. Her kan jeg feste sjakkel og talje. Vips så har jeg vanlig fokk i stedet for kryssfokk. Og nå er det sterkt nok.

 

Et annet bilde av samme skinnen:

1421822329.jpg

Med denne skinnen fulgte det (som en pakke jeg ikke kunne velge vekk) endebøyler, klips og dritt. Alt sammen ligger i garasjen. Her er det kun innsveiste fester som gjelder, ut fra styrkehensyn og korrosjonsfeller.

 

Storseilskjøtet er tilsvarende:

1421822508.jpg

Skjøtet er trukket tilbake til rormannen. Her er også den nye 60 000-kroners-bommen med rod kick og gassdemper. Traveren til skjøtet henger i snorer. Igjen fikk jeg ikke det jeg ba om. Selv i lett vind er draget i storseilet så sterkt at det ikke er mulig å dra traveren mot kreftene av seilet. Selv om jeg hadde lagt inn en utveksling til, ville jeg hatt problemer. Vurderer et par små wincher. For dem som lurer på hvor vi er, så er vi på vei inn i kanalen til Hals og Limfjorden.

 

Og slik ser Hulda ut en vanlig feriedag, den selvslående kryssfokken brukes flittig. For å ha noe som er helt dønn enkelt, er dett seilet kroket til kutterstaget:

rigg_vanlig_feriedag.jpg

 

Nå starter straks dagens første kjøreoppdrag, så jeg må stikke.

Link to post

Ja, det er praktisk. Var med i en shorthandregatta der en båt brakk bommen tvert av i i jibb. Så ikke da da det skjedde, men forsto fra mannskapet at det var veldig utrivelig med en halv bom slengende i enden av et storseil i 17 m/s.

Link to post

Ja, det er derfor Proctor Sweden ikke ville selge meg noen mindre bom enn det jeg har. Mens Skarven ikke skjønte kreftene. Skarven-bommen bøyde seg når det begynte å friske på. Selv om jeg har seilt med den også i full kuling, dog var seilet den gangen ikke løsfotet. At seilet er festet langs hele bommen virker stabiliserende. Men som beskrevet tidligere, nå har jeg et alternativt feste i cockpit:

bilde

Dette festet vil også være et bedre alternativ når vi skal seile på skarp kryss.

Link to post

Så da kan jeg slenge på litt mer om materialer og sveising av Hulda. Siden vi har spesialister her.

 

Platene som har blitt benyttet er vanlig mykt konstruksjonsstål. Ikke noe fancy saker. Om man velger høyfaste kvaliteter stiger kravet til sveiseteknikk. Båten er uansett så sterkere enn de fleste båter i andre materialer. Plater i tykkelser 4-, 5 og 10 mm er SS 1312 som tilsvarer RSt 37-2. Rm for dette stålet er 340- 470. ReH 235.

Sveiseapparatet er levert av Eiva i Oslo 20.09.1995: Lincoln SP140-I. Kostet den gangen kr. 8 000. Hvilket var en nokså stiv pris.

Dette apparatet med tråd levert av Eiva er det som fester platene sammen. Kjøl, stevn og skeg er for det meste sveiset inn med basisk pinne med likeretter kjøpt fra et firma som het Novatek (leverte sveiseutstyr). Listen over innkjøpt sveisemateriell lenger foran i denne tråden. Ikke en eneste pinne verken fra Biltema eller Jula.

 

Hulda kunne vært sveiset opp med MIG. Dette ble valgt vekk blant annet grunnet sveisens hårdhet og evne til å herde HAZ. Ikke noe poeng overhode når platene ikke er mer enn RSt 37-2.

 

Valgene ble tatt som følge av mine sveisekunnskaper og tester ved Høgskolen i Vestfold (var elev der og mer enn vanlig interessert bruker av den utmerkede materiallaben) og instruktøren ved sveiseskolen til Eiva i Oslo. Han sto egentlig fritt til å velge det han mente var best. Hadde han sagt at jeg måtte bruke pinneapparat, så hadde jeg brukt det.

 

Som tidligere anført, jeg vil heller at konstruksjoner bøyer og bulker enn at sveiser revner eller plater sprekker. Selv om jeg vet at RSt 37-2 er for 'dårlig' til å bli benyttet offshore. Men der ute er det et annet kontrollregime/ resurser og kompetanse. Alle plateskjøter er sveiset fra begge sider. Alle forsterkninger er 'rundsveiset'.

 

Og da regner jeg med ferdig med sveisegreia.

Edited by Hulda
Link to post

Ja, Gunga Din, ser man det! Artig. Og ruster det hull, så er det bare å skjære ut en bit og sveise inn nytt stål. Og slik kan man holde på i hundrevis av år. Ulempen er dog at det ofte er noe på innsiden som kommer i konflikt med varmen fra kutting og sveising.

 

Da har vi vært en snabbis nede og sjekket Hulda. Har vært en del vind, krengningsmåleren hadde slått ut 6 grader til SB. Og det er ganske mye på Hulda når hun ligger fortøyd. Kunne tenke meg å ta litt om dekksutrustning og fortøyning.

 

Hulda er utstyrt med 6 pullerter: To i baugen, to midskips og to akter. Dessuten sitter det en sentral forut på peket. De 6 har ikke krysspinner eller annet fiks for å sikre at tampen ikke hopper av. Hensikten er at tauene skal gjennom klyssene, slik kan ikke tauene hoppe av. I og med at de ikke har tverrpinner etc., så vil ikke tau kunne hekte seg opp, tenker blant annet på skjøter.

 

Pullertene ser litt pinglete ut:

sam_1854.jpg

Men de er ikke fullt så uskyldige som de ser ut. Under dekk er det sveiset inn 30 mm flatjern på høykant. Oppå dekket er det sveiset inn 10 mm doblingsplater, basisk pinnesveis. Så er det sveiset ned et dia. 60 mm rør i doblingsplaten. Til dette røret er det sveiset avstandsstykker. Så er et 100 mm rør tredd over, og sveiset til doblingsplaten og til innvendige avstandsstykker. Deretter er det sveiset inn et lokk. Ved en havn jeg lå, røk flytebryggens fortøyningskjetting. Hulda lå fortøyd til en bøye med baugen. Moringen var en ca. tonns betongkloss som igjen var fortøyd i land på andre siden av bukten. Hulda hang i bryggen, dro med seg bøyen så langt som kjettingen til land tillot. Og der stoppet det. Depl. på bryggen var 60 tonn, pluss to andre båter som lå fortøyd der. Fortøyningstauene holdt, strekket var ikke hardere. Men pullertene viste heller ikke noe tegn på at de hadde vært utsatt for vold. Man kan spekulere i om ikke en vanlig båts pullerter/kryssholt ville blitt nappet ut av dekket. Ellers ser man hvordan klysset ser ut. Hullet er fòret med 10 mm rustfritt rundtjern og sveiset ut- og innvendig til rekkestålet. Til venstre i bildet ser man for øvrig hvordan blemma med festet til akterstagen ser ut i praksis, det har blitt taljefeste for spinnakeren. På braketten aktenfor festet ser man SB aktre feste for targabøylen.

 

Tar med et bilde rett aktenfra også:

sam_1853.jpg

Den bøylen som akterstaget sitter festet til er egentlig en halv kjettinglenke. En tråler som hadde vært og fikset redskapen hadde en halvmeter til overs. Gjenbruk er tingen. Buen i det halvåpne klysset er en sjakkel der jeg har kuttet av gjengeparti og hull. Jeg har en bråte med sjakkelbolter og rester. Enkel og grei måte å lage den slags.

 

Mens vi holder oss i hekken på båten, i et tidligere innlegg skrev jeg om hvordan jeg har endret innfestingen til trinnene i hekken og badeplattformen:

Her vises hvordan trinnene er sveiset til doblingsplater og hvordan platene er sveiset fast til akterskipet. Selve akterskipet (platen) er i 6 mm stål. Tung som et helvete å få på plass den gangen jeg bygde båten.

 

sam_1841.jpg

 

Tilsvarende for badeplattformen, denne var også tidligere gjenget og skrudd til skroget. Hvilket også ble en korrsjonsfelle. Sist vinter fikset jeg på dette. Nå sitter badeplattformen sveiset fast til eksosrørene:

sam_1843.jpg

Sveisingen er gjort med vanlig pinnesveis, elektrodene er fra Avesta. Elektroder av typen 'avsedde för enskilda stål'. Altså man kan også sveise sammen rustfrie kvalieter til karbonstål. Har gått over til å bruke denne kvaliteten i stedet for å ha to pakker pinner liggende. Dessuten har jeg 'standardisert' på 2,5 mm elektroder. Til våren skal jeg sveise noen tynnveggede rør. Da får jeg sjekke om jeg kan få tak i 1 mm elektroder. 2,5 mm blir litt å skyte spurv med kanoner, lett å brenne hull. Dessuten er det lett å pumpe inn for høy lengdeenergi med for feite pinner.

 

Så vidt jeg har klart for meg nå, så er det kun doradeventilene på toppen av salongtaket, avlastere og ledere for tauer over salongtaket som er skrudd. Resten av alt er sveiset fast. Akkurat som at alle hull i skroget er et potensielt lekkasjepunkt, vil alle skruforbindelser i et jernskrog være en potensiell rustfelle. Spesielt om man bruker skruer av edlere materiale enn jernet. Det beste er i og for seg å bruke galvaniserte skruer.

 

Når vi nå en gang holder på med forbindelser til skroget, rekkestøtter er en greie:

sam_1850.jpg

Det vanlige for hobbybyggere er at man kjøper seg disse rekkene fra ITAL-et-eller-annet som i en årrekke har vært standard på plastbåter. I disse rekkene kan man hekte inn kryssholt, fester for rekkestøtter og så videre. Nå kunne jeg ikke tenke meg å bore hundrevis av hull i dekket for å feste en rekkelist. Derfor har jeg sveiset inn en rekke laget av 4 mm plate. Slik sett er dekket sveiset til skutesiden, og så kommer rekkeplaten sveiset på toppen. På innsiden av rekkeplaten er det pinnesveiset inn rustfrie doblingsplater. Vi var for noen år siden nede hos BIKAB for et-eller-annet. I skrotkassen fant jeg en drøss med avkuttede rundtjern i rustfritt, lenger på drøye 5 cm. Som den skrotnissen jeg er, havnet de i bagasjerommet, man kan alltids få bruk for.. Kjøpe inn rekker, hvordan feste rekkeseptrene til dekket?? Kom på disse rundtjernbitene. For stor dia. Fikk låne dreiebenken til en kopis og dreide toppen av disse rundtjernene slik at de passet trangt inn på rekkesepterene. Sveiset rundtjernene fast, tredde septerene oppå og nestet sistnevnte fast til rundtjernene. Rekkene har nå ingen forbindelse med 'platerekken' på utsiden.

 

dekk_kutterstag.jpg

Den siste pullerten er en kjøpegreie som sitter foran på peket. Der fortøyningene går inn på bildet. Mine hjemmelagede pullerter er ikke så blanke og pene. De kom i veien for sandblåsingen av dekket. Kommer vel til å male dem etter hvert.

 

Hadde ikke noe vettugt bilde av storseilets løygang heller, tok et bilde i morges:

sam_1852.jpg

Denne er sveiset inn på samme måten som løygangene til genoaen. Lurer på om ikke rundtjernen til løygangene er fra samme fangsten hos BIKAB som de som er brukt til rekkestøttene. Jeg har en liten fiks på dette å vite hvor detaljer som blir utsatt for last kommer fra. Eksempelvis kommer flatjernet (se tidligere innlegg) som holder strekkfiskene sideveis, genoaen og akterstagene fra samme lengden flatjern. Kjøpt hos skraphandleren i Sarpsborg. Materialet er ikke magnetisk. Garantert kommer fra revisjonsstans hos Borregaard. Og lengden er merket med sertifikatnummer (Heat Number på nymorsk). Biten med dette nummeret er sveiset inn slik at nummeret er synlig. Den gangen jeg jobbet med revisjonsstanser på statfjordplattformene var jeg blant annet der ute som 'materials supervisor'. Og fanden ta dem som var borte i racken og kappet seg en bit rør eller jern, og kappet vekk sertifikatnummeret. Da mistet jeg track'en og måtte kaste hele lengden. Men fikk litt denne 'gestapofølelsen'.

 

Og om Ingar mener at jeg nå belaster serveren med for mange bilder: Slett hele dritten.

 

Det var alt for i dag, tror jeg.

Edited by Hulda
Link to post

En gång om dagen läser jag de svenska tidningarna (aviserana) på nätet, brukar även ta en titt på VG sport och hur det står till med Petter Nortugg & ca. Liten tur inom finn.nu och blocket blir det.

Nu har jag fått en till favorit. Måste läsa dagens Hulda.

Intressant, lärorikt och imponerande.

Ser fram emot nästa avsnitt.

Link to post

Føyer meg til rekken av imponerte :yesnod:

 

Dette blir bra (med eller uten WPS :giggle: ) Har sans for din måte å bruke det man har for hånden samt resirkulere, for ikke å si solid dimensjonering! Vi følger spent med videre :thumbsup:

Link to post

Hmmm. Snart 13 000 visninger. Kunne det ikke komme noen kritiske bemerkninger? Den eneste som kunne være i nærheten av 'kritisk spørsmål' var Framtia som lurte på løygangen til storseilet. Og så blar jeg i et gammelt 'På Kryss', og der dukker 74-foteren til Kim Novak opp, med samme løsningen som Hulda :-) Ellers er det veldig hyggelig med tilbakemeldinger.

 

I løpet av februar, etter at jeg er ferdig med kjøkken og forgang, fortsetter jobbingen på Hulda. Og da får vi vel avslutte denne serien.

 

Videre plan er at vi setter seil 18. mai, eller noen dager senere. Og så seiler vi frem til de første dagene av juli. Vi har blant annet meldt oss på en Eskader i regi av Kryssarklubben som går fra Hals og vestover i Limfjorden. Trenger litt sosial kontakt. Så ligger vi i brygga i fellesferien. Tar et par uker utpå ettersommeren/høsten.

Link to post

Nei, de har ikke stiger hos Biltema eller Jula. Har ikke tilgang til proffleverandører, så jeg må velge husmoralternativet. Beklagelig, men slik er det. Ellers ville jeg helst fulgt 'offshorenormen'. Jeg har gått rundt i mange år og glodd på kablegater som henger og dingler etter ledningene. På den siste jobben så jeg at de hadde begynt å bruke gater i rustfritt stål og også en eller annen plast.

 

Hyggelig Flid.

 

Ellers så er ikke dette en tråd for kverulering, enig i det.

Link to post

Lat det først vera sagt at denne tråden blir lest med stor interesse :smiley:

Når kabelgater er nevnt, eg tenker tilbake på den gang eg var mykje yngre enn eg er no. Eg var med (som elektrikar) på bygginga av desse flytande plattformane, serien som byrja med Deep Sea Driller, og fylte det meste av 70-talet med arbeid. Den gangen laga vi kabelstiger av vinkeljern 40x40x5 til vangar og perforert flatjern til trinn. Dette jernet hadde aldri so lite raudfarge, som dei kalla grunning. Dette blei sveist i hop på plassen. No er ikkje Bergen kjent for lite regn, so eg grøsser framdeles når eg tenkjer på kor mykje støt eg fekk av sveiseapparatet :puke: Jada, elektrikaren sveiste, og lærde etterkvart å sveisa og. Seinare kom der prefabrikerte kabelstiger av galvanisert jern. I nyare tid (seint på 90-talet) har eg vore med på å setja opp både kabelstiger av rustfritt stål og almenenium.

Men kabelgater / kabelstiger er lagervare hos elektrikar som arbeider mykje med båt, andre elektrikarar kan få fatt i dei.

 

Magne

Link to post

Create an account or sign in to comment

For Norwegians: Hvis du leser dette så er engelsk forumspråk aktivt, du kan endre dette til norsk med "System Language" knappen nederst på alle sider

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
×
×
  • Create New...