Jump to content

Byggingen av Hulda, på oppfordring


Hulda

Recommended Posts

Takker!

 

Har en liten 'maturing process' når det gjelder kjøkkenet, støtte på uforutsette utfordringer. Dessuten må en del gryter etc. ryddes unna. Og så må jeg ta strømmen noen timer.

 

Vi kan starte med litt elektro, lavspent. Tar korrosjonsbiten og strømmer på avveier først. Denne bolken kan strekke seg over flere dager.

 

Spørsmål: Jern ruster som bare ffff... hvor lenge kan egentlig en jernbåt holde?

1) Jern ruster langsomt, karbonstål ruster uniformt (stort sett) og forutsigbart.

2) Normalt vedlikehold, jern kan holde udefinert lenge, flere tusen år. Vi var nede og inspiserte en stålbåt som skulle over til Karibien for et par år siden. Den lå på land hos Ö-varvet utenfor Göteborg. Onkelen til han ene jobbet der: "Stålbåtar ruster inte på utsidan, dom ruster från innsidan". Og det var nok en meget god observasjon.

 

Rust er i hovedsak Fe2+. Aluminium har stort sett samme forholdet, gidder ikke å skrive mer om dette materialet. Altså jern er Fe. Når vi får Fe2+ , så har jernet mistet to elektroner. Jernet har blitt et positivt reaktivt 'flytende' ion og danner et korrosjonsskikt ved at det rapper tre oksygen, altså Fe2O3. Det er ikke mer fancy enn akkurat det. Oksidskiktet til jern har en ganske bra mekanisk styrke, men det lekker vann etc. Derfor maler vi jernet for å beskytte det. Problemet er at maling heller ikke er fullstendig tett. Så da vi primet Hulda, vist tidligere, så var det etter forsikring fra International at malingen skulle være så tett at den tålte anoder, "No Problem".

 

I 2004 gikk Hulda på land etter et par år i sjøen og jeg så dette:

sveisefeil.jpg

Så ut som plastpest. Uæææ, tenkte jeg, må ha sveiset med lekkasje på jording til land/sjø. Helt feil resonement. Inne i blærene var det en hvitaktig væske. Jernet var som det var da det ble sandblåst, men ikke fullt så matt:

bilde280605_010.jpg

Og det var 'millioner' av blærer over hele undervannsskroget, også i plaskesonen. Dette skjønte jeg ikke. Sendte brev til International, 'kan det være at malingen ikke tåler anoder, eller at det er for mange anoder, altså for mange W/m2?' Noe slikt hadde aldri Interantional sett før. Hvilket naturligvis er blank løgn. Dette er et resultat av for mange e-/m2. Altså det lekker for mange elektroner ut i skrogets overflate. Man kan tenke seg at det ligger en elektrisk strøm som et 'teppe' på stålet over hele båten. Elektroner vil gjerne gjøre et eller annet. De vil binde seg til ioner som er positivt ladet. Eksempelvis Mg2+. Som etter fisjon vil danne Mg (magnesium), samme skjer med kalk og alle andre positive ioner som sjøvannet er fullt av. Men det er jo slik at om jern skal ruste, så er det en lovmessig betingelse at elektroner stikker av. Men er det for mange elektroner, så har de jo ingen steder å gå. De bare erstatter de elektronene som greier å binde seg til et eller annet. Derfor skjer det ingen skade. Og dette gjelder bare for karbonstål. For rustfrie stålkvaliteter og metaller kan det være helt annerledes, ut fra andre lovmessigheter.

 

Effekten av for mye strøm kan man se her:

cimg1611.jpg

Inne i disse 'kalkklossene' er det anoder (vesentlig aluminium grunnet vekten). Røret er i Duplex (flott rustfritt). Anodene er ikke der for å beskytte Duplex, men hylsen som disse rørene henger inni. Det går en elektrisk leder fra Duplex til karbonstål oppe på toppen av systemet. Gidder ikke forklare i detalj hva dette er for noe. Annet enn at jeg ble sjokkert da disse greien ble heist opp av havet. Jeg hadde tilgang til ressurser og sendte belegget inn til analyse. Svar: "Salt, kalk, magnesium, klorforbindelser, jern". Altså alt det som kan binde seg til elektroner som 'vil et eller annet'. Når jeg har skrevet om 'hvorfor det gror så innmari på en propell, og ikke på båten ellers', så er dette en del av forklaringen. Propellen er så innmari negativt ladet.

 

På Hulda er det ikke to-polet elektrisk system. Det er litt av hvert. Det ene systemet som tar for seg lys, radio, lanterner, wincher, etc. etc., er to-polet. Systemet som er motor er en-polet. Teorien er at jeg skal kunne seile og kutte motorstrømmen. Lading av batterier via aggregat. Men jeg ønsker heller ikke at det skal være for mye strøstrømmer på avveie. Blant annet er dynamoen på motoren en-polet og jordet til motorblokken. Støpejern er en dårlig leder. Derfor er motoren, sammen med dynamoen og diverse andre dingser ledet til en felles minus (på nynorsk 'spline'). Fra denne splinen går det en felles leder tilbake til batteri minus. På denne lederen sitter det en BEP bryter.

090213_demont_motor_002.jpg

 

Det vil si, det var slik det så ut før, etter lekkasje i en famøs plastslange. Nå er splinen skiftet og det er kun gummislanger som gjelder.

 

Da jeg jobbet i Nordsjøen, så rev man en generatorstasjon. Vi var og kastet diverse materiell i trashen. Nede i bunn av containere lå det meter på meter med kabel. Hulda jumpet oppi. Det var dobbeltisolert mangetrådet fortinnet kopperkabel 95 mm2 av beste kvalitet. Tunge som bly. Vi kveilet og vi rullet, jeg var sjefen og bestemte hva som var viktig. Opp til feltsjefen og fikk attest på å bringe til land. Så på hver eneste tur hadde jeg en bag som var lastet med max vekt, kun kabel. Og det pågikk nesten ett år. Vi hadde en 'toolbox'. Les 1,5 tonn verktøykasse der kablene ble mellomlagret. Så nå står Huldas 12 V høyamp. system foran total endring. Forbruksbatteriene (2*220 A) skal flyttes fra akterskipet til midt i båten. Ballast skal lempes over bord. Altså både slanking og effektivisering.

 

Det blir nok en bra båt etter hvert. Nå er det kjøkken resten av dagen.

Link to post

Tskjei: Stort sett samme over som under. International sinkrik epoxyprimer, tre strøk, det første med kost, de to neste med rull. Deretter en maling for å binde. Til slutt 'lakkstrøk' over vannlinjen og ikke noe under vannlinjen. Siden den gangen har Inter byttet ut sink-primeren med aluminiumsprimer. All malingen er 2-komponent. Over vannlinjen har malingen stått utmerket.

 

Da kan vi ta et beite til med elektrisk. Den første som hevder at denne tråden overlever seg selv kan stoppe den ved å hevde at nok er nok.

 

Nå her Hulda i gang med tredje omgjøring/oppgradering av 12 V. Hulda er 13 meter lang, og masten er 17 meter høy. Det blir innmari mye ledning, og lange strekk der strømmen skal gå frem og tilbake. Først laget jeg en sentral midt i båten:

310109_001.jpg

Så ble det et bord akkurat i hjørnet der. Følgen var at jeg måtte krabbe under for å betjene brytere. Ble litt dumt. Men denne plassen er akkurat midt i båten.

 

Vi var på båtmessen på Lillestrøm i 2010. Hadde fundert mye på dette med å få et litt fancy bryterpanel. På en stand var det et foretak innen just dette, Retronic, oppenifra Møre et eller annet sted så vidt jeg husker. De fikk jobben. Kr. 8 123 inkl. mva skulle de ha. Det varte og det rakk. Jeg ringte opp der etter et snaut års venting. Joda, bestillingen lå der den. Men de hadde hatt så mye å gjøre at de ikke kunne betjene privatmarkedet. Nokså spisst spurte jeg om ikke kronene mine var like mye verd som kronene til de som pruta og skulle ha rabatt. Dagen før avbestillingen var et faktum, kom panelet i posten 11.04.2012. Men da hadde jeg ikke tid til akkurat det. Så det ble liggende å slenge. Men til slutt ble det så mye kryping og kravling at panelet fikk prioritet. Men det er jo ikke bare å klaske inn et panel, ting skal forberedes:

 

Først et minimum av verneutstyr:

sam_0879.jpg

 

Så må det lages en ramme som panelet skal sitte i:

sam_0867.jpg

 

Ferdig:

sam_0876.jpg

 

Men det er jo ikke bar å kline opp et panel med ramme. Jeg må ha et skott å henge det på. Og dette skottet har potensiale for andre dingser også, men først må det designes:

Brytere og brannslukker, VHF med lader.... Og så har jeg bare en vanlig finèrplate. Ikke vakker. Alle dingsene må kunne felles inn. Fra baksiden:

sam_0889.jpg

 

Fronten ser ikke ut i måneskinn, legger på en tynn eikeplate. Limer med undertrykk, Jetjager'n sørger for undertrykket. Jetjager'n er en eldre industristøvsuger som låter som den heter:

sam_0893.jpg

Perfekt resultat.

 

Hele dritten om bord i båten. Og så måtte det naturligvis lages en del greier på baksiden. Men fronten først:

sam_1767.jpg

Det er ikke ferdig enda, men det blir det uansett aldri. De to røde bryterne over brannslukkeren er av/på pluss og minus for 2-polet forbruk til lys, navigasjon etc. Har også satt inn et par røde diodelamper som lyser panelet og brannslukkeren.

 

Baksiden:

sam_1769.jpg

Midt på bildet til venstre er venderen til Jörg Becker, pakket inn. Skallet borti, før jeg pakket den inn, og bråvåknet. Det grå kabelen kommer fra offshore, fine greier som er brannsikker, bombesikker og tåler jordskjelv. Fant også den ledningen i søpla offshore. Det har blitt båret en del i land fra sokkelen. Fra dette panelet går det et ledninger i alle retninger. Men mesteparten av 12 V som går ut herfra er stryrestrømmer.

Antenne og 220 V i øverste røret, 12 V i nederste røret:

sam_1772.jpg

 

Og så kan jeg ikke kravle baki der når jeg skal koble opp panelet. Det må kunne tippes:

sam_1784.jpg

Det er masse til som skal kobles opp. Mye skal ikke tas før etter at forbruksbatteriene har blitt flyttet. Blant annet blir ikke batterimonitoren koblet før etter at dette har skjedd.

 

Relesentralen midt i båten:

sam_1788.jpg

Helt til venstre omformeren fra Clas O som transformerer 12 V til 15 V og fòrer Toshiba'en med strøm (kartprogram/navigasjon). Frem til denne relesentralen går det pluss og minus 16 kvadrat til hver sin spline. Derfor er det bare nødvendig og sende en pluss fram til releet og minus til negativ spline. Det blir mer ryddig etter hvert, jeg har full kontroll (til det motsatte er bevist). Så har jeg limt opp et fellesuttak for 220 V (gule lokk).

 

Umiddelbart aktenfor bor det et par andre dingser:

sam_1789.jpg

Som Trimble navigasjon/fordeler av signaler. Garmin ekkolodd bor her. Og så er det ICE router, som er på vei til elektronikkavfall. Øverst til venstre bordet som jeg har pleid å krabbe under.

 

Slik ser det ut opp på bordet:

sam_1819.jpg

Garmin brukes stort sett til AIS/ekko/radar og overseilingskart. Toshiba konsentrer seg om navigasjon. Nedfelt i bordet brytere for autopilot og baugpropell (funker greit, bare det ikke er for trange farvann, da må jeg fikle med oppsettet til autopiloten, blir stresset av slikt). Gir og gass blir koblet opp nå i vinter. Poenget er å ha fullverdig innvendig styreposisjon.

 

Det var alt for i dag.

Edited by Hulda
Link to post

Hei Hulda, du skriver at International har gått fra sink til alu i sin primer. Jeg har lurt litt på dette, hvor mye alu det er i primeren, som jeg også har brukt. Fordi jeg har brukt et bunnstoff med kobbertilsetning, og har hørt at det ikke er så lurt sammen med aluminium. Jeg har enda ikke sett noen reaksjon, og en kjemiker hos International sa at aluminiumsprosenten var så liten at det ikke hadde noen betydning. Men jeg er enda ikke helt sikker. :confused:

Hva tror/vet du om dette?

Forøvrig en veldig lærerik tråd du har laget, og fortsett med å poste de fine bildene. (Håper at "Inger" lar dem få stå) :giggle::giggle::giggle::giggle:

Link to post

Ask: Ja, vurdering foretatt. Den gangen var tilgangen på elektriske dingser rimeligere og utvalget større, dessuten blir motoren min kun levert som 12 V. Jeg ville kunne gjort som en bekjent, montere to dynamoer, 12- og 24 V og hatt to separate systemer. Rent teknisk ville jeg helst hatt 24 V, praktisk best med 12 V i mitt tilfelle. Bare det at baugpropellmotoren hadde blitt omtrent halve størrelsen med samme effekten er i seg selv fristende. Ulempen er at alle børstemotorer lekker strøm. 24 V har dobbelt så stort trøkk på denne strømmen som 12 V (svært forenklet framlagt). Men det er noe vi med ikke plastbåter tenker på, eller bør tenke på.

 

Figaro: Det er verken lurt å blande sink, stål eller aluminium sammen med kopper. Akkurat når det gjelder primeren så er jeg enig med kjemikeren til Inter. Det kan umulig ha noen betydning. Noe av aluminiumet reagerer sikkert. Men bortsett fra en liten promille, så er resten av aluminiumet pakket i herdet epoxy. Selv om epoxien ikke er helt potte tett, så vil det være en særs langsom reaksjon, vil jeg tro.

Link to post

. Den første som hevder at denne tråden overlever seg selv kan stoppe den ved å hevde at nok er nok.

Ikke prøv deg.

Denne tråden gjør vinteren utholdelig.

Ellers kommer Arvikaraceren og vedrer deg.

Båten som veltet på Vallø, er ikke det maken båt men flushdekket?

Link to post

Den er grei.

 

Båten på Vallø kjenner jeg ikke. Tror ingen av disse har blitt laget som flushdekkere. Dog har det blitt laget en del varianter. Hvis det er Ansö laget av Henningsson Mek. i Halsahammar, så laget han alt fra ren balje til båter klare for innredning. Det er kun to eks. som ikke er laget av Henningsson, Hulda er en av dem. Hulda kan neppe kalles en Ansö i og med at båten er vesentlig forskjellig på en rekke punkter. Den andre mener jeg seiler på Vetteren i Sverige.

Link to post

Båten som veltet på Vallø, er ikke det maken båt men flushdekket?

 

 

Den er grei.

 

Båten på Vallø kjenner jeg ikke. Tror ingen av disse har blitt laget som flushdekkere. Dog har det blitt laget en del varianter. Hvis det er Ansö laget av Henningsson Mek. i Halsahammar, så laget han alt fra ren balje til båter klare for innredning. Det er kun to eks. som ikke er laget av Henningsson, Hulda er en av dem. Hulda kan neppe kalles en Ansö i og med at båten er vesentlig forskjellig på en rekke punkter. Den andre mener jeg seiler på Vetteren i Sverige.

 

Tenker du på denne Mulligan?

Det står det skal være en stålbåt, og jeg har sett den på fjorden flere ganger, men kjenner ikke båten.

 

http://www.tb.no/Gjett_hvem_som_m__betale_for_dette-5-76-18006.html

 

Hva tror du Hulda?

 

Fernanda

 

:flag:

Link to post

Flid: Kai og frue var og besøkte meg med den båten. Vet ikke hvor den har tatt veien. Men, i følge hans kone, så savnet han veldig Ansö 39'en byggenr. 1.

Fernanda/ Mulligan: Dette er en Långedrag, eller muligens en Motiva. Tipper jeg.

Link to post

Zink under vannlinje er ikke noe som jeg ville anbefale i ett system under vannlinjen. Var det noe International anbefalte?Det går som regel ikke bra, så ikke så overrasket at bunnen din såg slik ut.

Link to post

Mens noe lim herder opp i kjøkkenavdelingen, så kan vi jo ta en liten en. Nå som Tom Rør sliter slik med tanken sin, mannlokk og saker, så kan vi ta en titt på Hulda:

 

Går tilbake til start:

hovedtank280799.jpg

Fra pluggen til kofferdammen og forover i bildet er tanken lokalisert mellom de høye, vertikale forsterkningene. I dette området av båten er de omtrent 200 mm høye. Det er tatt hull i selve kjølkassen og øverst i tversoverstiveren slik at dieselen skal kunne renne fritt. Når båten går i sjøen, vil dieselen skvalpe hit og dit. Møkk med større egenvekt enn dieselen vil etter hvert samle seg nede i bunnen av tanken. Nå husker jeg ikke i farte avstanden mellom langskipsforsterkningene, som er sideveggene i tanken, men la oss si 1 meter.

 

Her er bilde av mannhullet til hoved dieseltank, der feiebrettet ligger:

dieseltanktopp.jpg

Om tanken er 1 meter bred, så er mannhullet ca. 800 mm bredt, og litt under halvparten i båtens lengderetning. Hullet er plassert slik at det er adkomst på begge sider av langsgående skvalpeskott, tverrgående skvalpeskott og syphon cover (firkantrøret der diesel blir sugd opp). Alle sugere er plassert i mannlokket (det er et krav fra en eller annen 'body'). Dessuten er dieseltankene (2 av dem) laget som en integrert del av skroget. Det er lovlig for diesel, ulovlig for bensin. Også regler fra et eller annet 'body'.

 

Forre dieseltank, som er preservert med 'dry air':

dieseltanktopp_2.jpg

Her er mannhullet etter samme prinsipp som til hovedtanken. Denne tanken går frem til sveisen i forkant av mastestøtten, så vidt jeg husker. Eller så er det sveisen i akterkant av mastestøtten. Denne tanken heller også markant og har sitt dypeste punkt i akterkant. Resten forover er dobbel bunn. Hele tanktoppen, enten det er luft eller diesel under, er av 4 mm plate.

 

Der gråfargen slutter, starter forre dieseltank:

170302BB2.jpg

 

Rammen til mannlokkene er som følger:

dieseltanktopp_ramme_og_lokk.jpg

Boring av bolthull ble gjort ved at lokke ble lagt opp på rammen og så drillet jeg gjennom begge. Det er en drøss med M8 skruer og muttere. Jeg liker skruer og muttere best. Går gjenger, kan jeg bare kutte skruen og sette inn en ny. Har hatt for mange slike der en defekt gjenge har forårsaket en kjempejobb. Jeg har også lagt vekt på at mannhullene skal være lett tilgjengelige. Når tanken er en integrert del av kjølen, er det heller ikke noe poeng i å ha mannhull i siden på tanken :-)

 

Og dette systemet er dønn tett. Har aldri svettet så mye som et gram. Jeg misliker å måtte leve i dieseldamp.

Link to post

Takk for fin tråd, og svar på spørsmål.

 

Hulda skreiv "er det heller ikke noe poeng i å ha mannhull i siden på tanken :-)"

 

Generelt, om ein kan velja fritt. Er det nokon føremon med mannhol på sida av dieseltankar?

 

Eg ser jo att det kan vera lettare å koma til botnen av tankar, om det er mannhol på sida, men faren for lekkasjer er vel større?

 

 

Ask

Link to post

Det er en påstand som trenger begrunnelse Tskjei.

Når du bruker zink under vannlinjen er det jo slik som du sier at ikke malingen er helt vanntett. Da vil zinken kunne ofre seg og du får en osmose-effekt. Da vil du få blærer slik som på Hulda. At International sier at de har endret primeren er nok ikke helt riktig. Det er vel heller slik at de anbefalte deg ett annet produkt som er mer en mastic med alu. Det er ett system som er å anbefale under vannlinje. Muligens intercure 420 mens den første primeren var interzinc 52?

Link to post

Jeg er vel ikke helt på linje med teorien din Tskjei. Malingen vi benyttet var Intertuf 262, KHA303/KHA062. Dette var International sin standard skipsmaling som ble solgt tonnevis av i uka. Og jeg har sett spannene i bruk på offshoreinstallasjoner. Denne malingen er "suitable for use with catodic protection". Men det er nok bare til en viss grense. Volume solids på denne malingen er 73 %. Og den har sink som fyllstoff. Skulle alle brukere av denne malingen opplevd det samme som på Hulda, ville Inter gått konk i løpet av et par minutter.

 

Til sammenligning tilbød Jotun i 2000 Jotamastic 87 Aluminium. Denne malingen har Volume solids på 87 %, omtrent. Og prisen var omtrent det dobbelte av Inter.

 

Da jeg kjøpe ny maling fra Inter i 2007, hadde de sluttet med Intertuf 262. De har nå en maling basert på aluminium. Denne heter Intershield 300, med betegnelsen ENA301. Sist vår la jeg et belte med denne malingen i et meters område rundt hele båten. Så får vi se om den holder tett. La på 7 lag. Men der jeg så vidt tidligere har flekket med denne malingen, blir det også bobler rundt anodene (ett strøk). Så får se om mange lag gjør susen. Problemet, i flg. Inter, er at det er vanskelig å få tilstrekkelig uniform tykkelse hvis man ikke bruker høytrykk sprøyte. Subsidiært mange lag.

 

Det som er helt klart, er at det er mye mer bobler i malingen rundt anoder, og spesielt rundt baugpropellen. Jeg hadde en runde med Sleipner på dette. Og etter hvert fikk jeg lirket ut av serviceavdelingen at dette var ikke noe ukjent fenomen. De produserer nå baugpropellere med isolasjonssett. Dessuten, off record, anbefaler de at elektromotorene blir tatt ut og blåst rene for kullstøv som årlig rutine. Jeg har også redusert anodearealet vesentlig, og det er mindre bobler nå enn tidligere. Var litt nervøs den gang båten var helt ny, kunne ikke gjøre ting godt nok. Noen ganger blir det for mye av det gode. Men rust blir det ikke.

 

Slik sett tyder alt på at det er for mange elektroner som er årsaken. Snakket med en tidligere skipselektriker på jobben. De hadde hatt det samme forholdet på en del fiskefartøyer som gikk nede i Middelhavet. De fikk bukt med problemet etter at de hadde gått gjennom de elektriske anleggene på båtene og 'bondet' alle gjennomføringer og elektromotorer.

Link to post

Create an account or sign in to comment

For Norwegians: Hvis du leser dette så er engelsk forumspråk aktivt, du kan endre dette til norsk med "System Language" knappen nederst på alle sider

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
×
×
  • Create New...