Jump to content

Byggingen av Hulda, på oppfordring


Hulda

Recommended Posts

Jeg hadde ikke tid til å sveise 'så pent' som jeg burde. Hadde tidspress under platesveisingen av skrogsidene. Det har blitt en del varmebulker. Og det skal jeg leve med! Bruker ikke tid og energi på å sparkle. Men det kan gjøres, og så kan man til slutt sprøytelakkere som på en bil. Her males det med skipsmaling og rull. Rødmalingen til Hulda blir nokså rosa etter fem år. Da vaskes det, mattslipes og males. Med rull. Skulle jeg være uheldig og få en uheldig landing, så er det ikke noe krise. Bare blande en skvett og stryke over. Hvis det da ikke kan vente til neste gang Hulda er på land. Og det kan det som regel.

 

Utgifter: Skal heller ikke glemme Garmin som stakk av med mellom NOK 30- og 40 000.

 

Figaro: Hulda er en never ending story :-) Burde kanskje komme en utmerkelse: 'Årets Båtidiot'.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg hadde ikke tid til å sveise 'så pent' som jeg burde. Hadde tidspress under platesveisingen av skrogsidene. Det har blitt en del varmebulker. Og det skal jeg leve med!

 

 

ser det, men det er vel ikke 'hele verden', det er noe, du kan og om du vill, rette senere.........hovedsaken er att funksjonen er der

 

men ett helt annet spm, som ikke rør Hulda.........du finner en del stålbåter som har veldi runde former, typ Joshua40 en del Långedrag

 

disse plåter, kan du amatørbygge eller trenger du å krøke/valse på ett profft varv ?

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

Det finns en rad teknikker. Hulda er en 'plåtbåt'. Det samme er så vidt jeg vet også Långedrag. Men konstruktøren av Långedrag greide å skjule plateknekkene. Blant annet ble sideplatene trukket så langt ned i hekken at de ble sveiset sammen i bunnen, aktenom roret. Dermed kom det også en sentral plate som gikk fra baugen og faset inn i disse skrogplatene akter. Til denne sentrale bunnplaten ble kjølen festet. Ser penere ut når båten ligger på vannet.

 

Kai, konstruktøren av den type båter som Hulda hører til, hadde et litt annet syn. Han mente (med rette) at noe av styrken ligger i sveiseskjøtene, altså at platene (sett i snitt gjennom båten) markant endrer retning. Derfor valgte han blant annet ikke bunnplate, men lot to plater danne en vinkel i bunnseksjonen. Kjølen går tvers gjennom bunnen, inn i båten, og blir supportert av to langsgående avstivinger. Tungt og sterkt.

 

Både typen Ansö 39/42 og Långedrag kan være bygget over en jigg. Når man skal ha runde former, så vil jeg tro at det enkleste er å lage et spantsett. Jeg vet at hollendere bygger stål og aluminium etter denne metoden. Og at man skjærer til materialet akkurat som man bygger en trebåt i kravell. Dermed slipper man valsingen. Hadde jeg hatt mer tid. Hadde jeg hatt mer penger. Hadde jeg hatt et sted å stå innomhus, så kunne jeg like gjerne bygget noe i retningen av en Joshua. Trolig hadde det blitt noe Joshua-aktig med finnekjøl, og ror med skeg helt ned.

 

Noe av bo-ulempen med Hulda er at det er to meter baug som ikke rommer annet enn kjettingkassen. Hadde baugen vært krappere og rundere, ville innvendig boareale blitt større. Fordelen er imidlertid at Hulda kan gå gjennom de krappeste sjøer uten at det plasker og smeller. Båten går svært mykt i urolig sjø. Forrige båten var mer av den 'fornuftige' konstruksjonen. Det var mer enn en gang jeg trodde vi hadde seil inn i en tømmerstokk eller kontainer slik som det smalt. Til og med lukene i dørken forut spratt opp og la seg på skutesiden. Så da får det heller være to meter stuerom foran forlugaren.

 

Det er en del jern/alu-båter som ved litt hard tillegging har mistet en kvadratmeter sparkel, eller så.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Nå kan vi jo ta en bit om styringen, siden jeg allikevel sitter her nede på data'en med et liiite glass rødvin. Trenger avbrekk fra kjøkkenrenovasjonen.



Jeg er ganske vanskelig av meg. En båt som Hulda kan ikke bruke styring type Teleflex. Kjede og wire er noe ræl. Hydraulikk er utmerket, men for en seiler ikke det optimale. For Hulda ville forholdet blitt at jeg ville få rundt 5 omdreininger på rattet borde til borde. Hadde Hulda hatt utenpåliggende ror, ville forholdet være annerledes, og jeg kunne brukt kjede og wire, eller avarter basert på dette. Ta f.eks. en titt på Joshua navn Northern Light. Altså måtte det bli mekanisk styring via gir. Det er en del forutsetninger som må oppfylles. Blant annet skal Hulda kunne klaske i Bohusläns granitt eller bakke i is. Det betyr at jeg har trukket roret en bit innunder båten. Så når roret sitter der det sitter, og rormannen må stå der rormannen står, så er resten låst. Rorsøylen kommer aktenfor rorakslingen. Det kan det være leverandører som har problemer med. De kan bare se forover, skjønner ikke at de kan snu hue og se akterover. Alt blir like greit, bare omvendt. Mer om dette senere.



For at ikke all lasten skal bli tatt opp på oversiden av hoved bærelager innvendig, har jeg plassert rorstopperene utvendig:


sam_0963.jpg


Når noe smeller til under bakking, så vil rattet kunne snurre vilt inntil roret treffer en stopper. Sidekreftene blir tatt opp av nedre rorlager og øvre støttelager, som sitter her:


110510_018.jpg


Rorakslingen er 40 mm karbon akselstål. Forsterket i forkant av et 40 mm vinkeljern sveiset fast til aksling og rorblad.



Et annet generelt krav er at rorsøylen skal kunne holde vekten av rormannen under en hver omstendighet. Det er et krav som står et eller annet sted. Rorsøylen og mikk/makket rundt dette har jeg laget selv. Fra toppen er det et dia. halvmeter rør som er sveiset inn i en søyle som etter husken har en dia på 90 mm:


281104A.jpg


Utveksten på BB side av søylen gir plass for noen brytere og plotter. Søylen fortsetter gjennom en foring laget at et ca. 120 mm tykkvegget rør som er sveiset over/under med vinkeljern på undersiden og diverse:


sam_1820.jpg


På undersiden:


bilde100207_009.jpg


Så her kommer søylen ned. Inne i røret går det en hel masse greier, dette skal endres etter hvert. Liker ikke å ha roterende greier sammen med ledninger og gir/gasskabler. Under den rustfrie 10 mm platen kan det skimtes et gir. Det er dette som overfører rotasjon til frem- og tilbakebevegelse. Skal se om jeg har et bedre bilde:


ror311203a.jpg


'Rorkvadranten' på Hulda er i 20 mm karbonstål, med innsveiset bussing med krympepasning og kiledrift. Leverandøren av styringen fikk tegninger av hele sulamitten, og greide å levere feil lengde på lenkarmen. Derfor måtte jeg kutte den i to og skjøte den. Ser ut til å være sterkt nok. Den skarpøyde ser også at det er feste for en 'rorkult' til, pekende rett akterover på bildet. Leverandøren av nåværende styring var så vanskelig å ha med å gjøre at jeg måtte kjøpe en hydraulisk styring for å få flyttet båten på sjøen. Mer om det senere.



Der roret går gjennom skutebunnen ligger godt under vann. Derfor sitter det en tetning rett over støttelageret:


ror311203b.jpg


Her får man bare vri litt på hodet for å få perspektivet. Nede i bunnen der skimter man et Volvokondom. Dette kondomet ser ikke sjøvann, men olje EP 90 (hypoidolje) eller tilsvarende. Røret som går gjennom bunnen er et dia. 60 mm gjengerør i AISI 316L, samme som genakerpeket og propellgjennomføringen. Kondomet passer akkurat til akseldia. 40 mm og rørdia. 60 mm. Flott for både propellaksling og ror, ren griseflaks, for en gangs skyld.



Tilbake til toppen av rorsøylen. Der satt det et kompass fra Silva beregnet på stålbåt. Etter to år så rustet kompassrosen og det var bare grøt nede i bollen. Kompasset var svindyrt. Fikk byttet ut med nytt uten et mukk. Etter enda et par år, så begynte det nye Silvakompasset å lekke, boble i glasset som ble større og større. Sendte det inn til reparasjon. Etter et år, ny lekkasje. Vi var på ferietur og det begynte å bli vanskelig å få kompasset til å virke. Hadde hørt om kompassprit, helte på en kvart Vodka, 60 % fra Tyskland. Gikk kjempefint, helt til kompassbollen sprakk i et antall fragmenter. Skrudde det av, kastet det som spesialavfall :-) Kjøpte et nytt kompass fra Plastimo, mye billigere, og det har fungert perfekt en del år nå. Har planer om å divergere det. Viser opp til 10 grader feil, kanskje 15 grader på en dårlig dag. Men dette er noe jeg hadde dreisen på en gang i tiden. Har også kjøpt skrutrekker for formålet.



Så skal alle båter ha en reservestyring. Mer om dette og kampen med å få kjøpt 'lenkarmstyring' en annen dag. God natt!


Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

God kveld alle sammen! 17031 klikk på denne tråden, det begynner å dabbe av. Kanskje jeg kan ta fri? Kan jo knotte litt frem mot dagsrevyen.

 

Først dette med fremføring av kabler/ledninger. Har sjekket litt, selv 'høyklassede' yrkesbåter kjører kablinger fra for til akter i rør. Da er det også greit for Hulda. Her går det rolig for seg, og hastigheten har så langt ikke vært i nærheten av 30 knop.

 

Mer ror. Fant noen gamle bilder som jeg ikke fant i går. Blant annet hvordan gjennomføringen til rattsøylen ser ut, før skumming:

1422552236.jpg

Her ser man også rennene for cockpitlensingen. Det staven som stikker ned er bare for å måle hvor langt det er fra cockpitdørk og ned til bunnen av skroget.

 

Oppe på dekket ser det slik ut:

1422552364.jpg

Festet på toppen av søylen er for feste av hydraulikkstyring. Måtte kjøpe styring fra Sleipner i mangel av fornuftig kommunikasjon med leverandør av seilbåtstyring. Mulig jeg har nevnt dette tidligere. Styringen fra Sleipner er av høy kvalitet, ikke det som var problemet, men at å kjøre roret fra borde til borde tok mer enn fem omdreininger på rattet. Altså ikke noe bra for en seiler som skal krysse.

 

Som også nevnt tidligere, så er rorbladet til Hulda høyt og smalt. Grunne er at man ikke skal kunne få roret i luften og båten gire ufrivillig.

ror1.jpg

Målet stopper på 157 cm.

 

I dag er Hulda utstyrt med styring fra Lewmar/Withlock. Den ble betalt i 2003 og kostet SEK 17 000. Det var mye penger de gangen. Men det var ikke bare penger. Det å få noe fornuft ut av leverandøren ble den store vanskeligheten.

 

For det første eksisterte det den gangen en norsk forhandler, svarte ikke på henvendelser. Hovedkontoret for Skandinavia ligger i Sverige. Håpløse å kommunisere med. De hadde rett og slett ikke begrep om hva de skulle selge. Ikke nok med det, de ville ikke levere til Norge. England ville bare levere til Sverige av de skandinaviske landene. Bedriften jeg jobbet for den gangen hadde hovedkontor og verksted i Göteborg. Flotte saker, dit kunne de levere. En stund mente de i hvert fall det. Men etter en tenkepause fant de ut at de bare kunne levere til av dem selv godkjent forhandler. Og et internasjonalt konsern (der jeg var ansatt) med omsetning på flere milliarder USD ble ikke regnet som kredittverdig.

 

Til slutt ble jeg så frustrert at jeg gikk rett på fabrikken i England. For det var heller ikke mulig å få ut informasjon vedr. installasjon.

 

Så dette var et av svarene jeg fikk fra lederen av teknisk avdeling hos Withlock:

"Sorry to hear of your difficulties with information regarding your steering installation. With Lewmar buying Whitlock three years ago, there was a huge learning curve for the new Lewmar guys to understand steering. The steering business is quite a bit different to winch, hatch and hardware - a lot more engineering knowledge is required - I hope we're over the worst of it now !"

 

For meg, som en vanlig dusin-ingeniør, hadde det ikke tatt mer enn et par uker og forstått styringsgeometri og styrkeberegning. Svenskene hadde i løpet av tre år ikke fattet noe som helst. I spec'en til Withlock skulle alt være i sjøvannsbestandige materialer. Og dette min kommentar til en sprett ved navn Magnus hos Lewmar i Göteborg. Først sendte han meg en e-mail som startet med " Hejsan Arne! hörer du har problemer, gje meg en ring..." Jeg bruker ikke navnet 'Arne', vet ikke hvor han har fått den idèen fra. Uansett, jeg var langt bortenfor det å muntlig kommunisere med en tokskalle fra Göteborg.

"A couple of things you should be aware of, as following was "promissed and as top quality" from Lewmar in Sweden:

Everyting in stainless steel (AISI 316 or better) or SW proof aluminium (doesn't exist, I am a graduate engineer with special fields; steels, wet corrosion and welding). Tiller leaver on WRG 10 is probably not to spec., but can be Duplex or similar (then OK). Dangerous if AISI 400 series or similar.

1. Universial Joints, your part no 89200057 are standard industrial cadmium plated carbon steel spline fit joints to £ 90 each and will rust like hell (sorry for expression). That is fraud, nothing less. Both on price and quality.

2. Bolts and nylock nuts for Joints in material A2. This will give galvanic corrosion on Joints, and will corrode by itself in chlorinated atmosphere. Also the Splines will be subject to galvanic corrosion as the gear shafts are of "proper" material. (US Navy accepts delta E of 30 millivolts, her we have in region of 0,5 volts as guestimate). A2 can be resembeled with AISI 304 ("kitchen sink" steel). A bolt really don't cost money in this respect, you should be using A4 quality.

3. Bolts under §2 are M10 threads. Nylock nuts supplied are Withworth 3/8 inch. This mean that nut it will enter all threads before it will have complete interference. It's like if the nut is welded onto the bolt, impossible to unscrew. And you expect a nylock nut to go on tight as you enter the nylon part. As my steering system is constructed with "inspection places" where I have access for tightening up the bolts, I had to use angle grinder to cut into the major carrying structure to enable access to the bolts to have them cut off. This is not good at all.

4. And final: I was told by Lewmar Sweden that steering selected was more than adequate regarding strength. My yacht is 12.93 meters long and will be travelling North Sea during winter conditions. Displacement will be 14 metric tons. It will have to take the roughest weather conditions. The boat is designed for travelling under icy conditions."

Hva som ble avslørt var at man i Sverige kjøpte deler fra Withlock UK. Resten shoppet man lokalt fra leverandører av vanlige industriprodukter. Således var universalleddene med kostnad omtrent SEK 40 produsert i kadimert karbonstål. Mens de skulle vært levert fra Withlock UK i rustfritt materiale og skulle som 'top of the shelf' kostet ca. 900 kroner pr. stk. Det ble levert skruer i M 10, mens mutteren var 3/8 UNC. Og så videre. Dessuten fikk de opplyst presset på rorbladet, båtens deplasement og fart. Da skulle de, i henhold til egen brosjyre, levert et gir som heter WRG 12. Da jeg pakket ut, lå det et WRG 10 i kassen. Det var rett og slett et mareritt fra ende til annen. Og leveransen tok over ett år. Igjen tok jeg fatt i 'direktøren' for teknisk avdeling hos Withlock:

"I have asked our Swedish office to answer your email on several occasions as this is the correct procedure to follow. I will chase them and ask why you have not been answered.

For your information, I ran our torque calculation based upon the information you sent to me, which concluded that the WRG10 reduction gearbox is acceptable for your steering."

Så da har jeg slått meg til ro med at systemet holder, og så langt har det fungert prikkfritt. I dag har Hulda styring Withlock Mamba. Som er godkjent for de sterkeste forholdene som Hulda kan bli utsatt for vinterstid i Nordsjøen med fart 9 knop.

Senere prøvde jeg å kommunisere med Lewmar i Sverige, etter et antall purringer, ikke noe svar. Jeg trengte også et ratt til styringen. Prisen fra Lewmar var hinsides all fornuft. Kjøpte et brukt ratt av en båteier i Bestunkilen. Passet ikke på girkonen. Filte til rattet for hånd, det sitter der enda.

Så kan man si at dette var en engangsforeteelse. Det er ikke det. Kjøpte i 2010 en elektrisk skjøtewinch. Gedigen forsinkelse med levering. Igjen problemet med å finne en 'verdig' forhandler. Nå har jeg 'ubegrenset' kredit hos noen 'grabbar' i Strömstad, som ikke hadde problemer med å innvilge SEK 45 000 for en winch.

Noen ganger lurer jeg på hvordan foretak i det hele tatt kan overleve. Her kommer det kunder som spør om å få levert deres egne produkter til topp spec. Og så vil de helst ikke selge. Kontant betaling, ikke noe pruting, "Nix, vil ikke!"

Så nå får vi komme oss vekk fra styringen. Neste gang får jeg finne på noe annet. Om det er av interesse.

Link to post
Share on other sites

Kjør på Hulda :-)

Meget interessant å få innblikk i byggeprosessen og tankene/ vurderingene som ligger bak.

 

Skulle ønske jeg hadde 10% av kunnskapen og stå på viljen til deg og andre her på BP som greier å forvandle en haug av materialer til en stor, flott båt.

Mvh. SAP

Link to post
Share on other sites

Vi er her Hulda!

Klikker og leser på nye innlegg.

Men jeghar litt samme opplevelse som deg, at det er litt rolig i prosjekt-tråd-følger-gruppen nå. Kanskje de er vinteren og de har gått i hi?

 

Men stå på så våkner følgerne til, fortsett med beskrivelsen av Huldas tilblivelse!

 

Link to post
Share on other sites

Det har vært fundert vegger opp og vegger ned. Har ikke funnet noen brukbar løsning. Grunnen er kanskje at vi ikke ser behovet som særlig stort. Vi kan sitte inne i salongen og seile. For motor blir det slik at vi kan gå inn i havn, uten å behøve å gå ut på dekk. Når vi går for seil, så behøver vi ikke å gå ut før enn vi må gjøre et eller annet med skjøtene. Og så har vi kjøpt filmene om Northern Light. Fra Arktis til Antarktis, tre ganger jorden rundt uten sprayhood eller doghouse. Deborah og Rolf har hatt båten som sitt hjem i 30 år.

 

Avgjørelsen blir altså stadig utsatt. Dessuten, båtens konstruksjon er slik at det hører til sjeldenhetene at det kommer sprut akter til cockpit. Mesteparten lander i fronten på salongen.

Link to post
Share on other sites

Hulda er en typisk ustabil dame. Som damer flest, ønsker hun til stadighet, uten forvarsel, å endre kurs. Og det kan gå så fort at jeg ikke rekker en kjapp en på toalettet før damen har giret 90 grader og fosser rett mot et eller annet ødeleggende. Så derfor har autopilot hele tiden stått høyt på listen over ting som må kjøpes inn.

 

I 2003 eller der omkring kom det en båt opp i Son. Den skulle seile over Atlanteren og herr og fru båteier stolte ikke på den gamle Robertson-piloten. Den ble lempet ut, i fanget på meg, og ny installert. Hjem i mekkekjelleren med hele stasen. Fant ut at kompass, kurscomputer og alt dette andre ikke var noe for meg. Solgte alt for 500 kroner. Med unntak av linjærhydraulikken som heter HLD 2000L. Dette er den gamle typen. Det har kommet en MK2 med annen- og forbedret elektromotor. Hydraulikken lakk litt, kjøpte rep.sett av Tel-Rad i Fredrikstad. Ville også kjøpe ny elektromotor med pumpe. Den var ikke på lager i Egersund (Simrad), grunnet at de aldri hadde solgt denne motoren som reservedel. Tydeligvis evigvarende. Verdien av en ny HLD 2000L MK2 var den gangen i området 20 000 kroner. Reparasjonssettet kom på, etter husken, 900 kroner. Storeslem for skrotnissen! Når en slik HLD 2000L strykker max. 500 kg, så konsumerer den 20 A. Funderte lenge på hva jeg skulle ha til å kjøre dette systemet. Men i 2009 landet jeg på Raymarine SPX 30 med kontrollenhet ST 6002 og trådløs kontrollenhet S100. Med litt rabatt og forhåndsbetaling kom det på 23 000 kroner. Jeg kunne spart noen kroner med å kjøpe en SPX 20, men tok ikke risikoen ved muligens å overlaste elektronikken. Det hadde sikker gått, men allikevel. I september 2009 ble det hele installert. Her rir vi ikke den dagen vi sadler.

 

Det som er fint med slike kvalitetssaker som HLD 2000L, er at installasjonsmanual med delenummere og alt tilhørende ligger fritt på nettet:

Hydraulikkenheten er HLD 2000L, PN 21113204, SN 2452

 

Simrad HLD-2000L Linear Drive Unit - 340mm Stroke - 500Kg Peak Thrust (21113360)

Suits Boats to 20 Tons

The HLD2000 is a hydraulic linear drive designed for larger boats with mechanical steering systems. It works in conjunction with a Simrad AC42 autopilot computer as part of an accurate auto-steering system.

Key Features:

  • Highly Accurate - Minor incremental adjustments provide a smooth auto-steering experience.
  • Powerful - Outstanding performance even under heavy loads.
  • Direct Rudder Connection - Ensures the safest passage as the linear drive can be used even if the hand steering should fail.
  • By-Pass Valve - Allows you to use the helm with little back drive force when the autopilot is switched off.
  • Simrad Yachting Construction - Brutally strong and built to withstand the environment.

Det er så bra atte.

 

Til Raymarine'en fulgte det med fluxgate kompass, det har fått sin plass oppe på targabøylen. Det burde kanskje stått lavere, men det fungerer fint:

260814_010.jpg

Lokalisert mellom flagget og radaren. Kabelen går inne i SB targaben, og ender opp rett ved der computeren er montert:

 

dsc02895.jpg

Fra venstre: Gummistøvler fra Europris, SB eksosrør, svanehals for eksos fra aggregat, antennekabel fra GPS (som man ser til høyre for radaren på forrige bilde, diverse ledninger og greier for så å komme til SPX 30. Den har også egen bryter for strøm inn. De relèene og sikringene til venstre for computeren er til lys montert på targaen, har ikke noe med styringen å gjøre.

 

Ledningene fra computeren forsvinner ned under dørken og kommer etter hvert hit:

1422652132.jpg

 

Der de plukker med seg rorindikatoren og fortsetter.. Til 'rorkvadranten' har jeg sveiset inn et gedigent flatjern som sikkert tar åtte ganger kraften som roret kan virke mot HDL 200L, men det er slik at jeg bruker det jeg har, så lenge det er sterkt nok.

 

autopilot.jpg

Dette bildet er så gammelt at HDL 2000L ikke har vært hjemme for overhaling enda. Derfor ligger papiret der som tar imot oljen som impregnerer lokket til batterikassen. Den grå platebiten med to muttere er braketten som holder øvre rorlager.

 

Her med en litt annen vinkel der man ser hvordan rorindikatoren og stempelstangen er montert:

1422652714.jpg

Her er stempelstangen montert med nyloc-mutter og skive. Det er ikke i hht. spec. fra Robertson. De vil ha fastsveiset pinne med skive og splint/selepinne, som skal kunne nappes ut om noe går galt og HLD 2000L låser styringen. Bildet er tatt under justering av stempelstangen. I dag er kontramutteren på stempelstangen trukket til. Nå er planen at batteriene, 2X220 Ah, skal flyttes. Får jeg ånden, så kan jeg fikse dette med selepinne.

 

Som tidligere beskrevet har Hulda innvendig styring. Det ser slik ut:

ferie_004.jpg

Nedfelt i borde er kontrollen for Raymarine, ved siden er baugpropellen fra Sleipner. Senderen for Raymarine er et annet sted :--) (på undersiden av bordplaten) og S100 trådløs styring står ute på rattsøylen og driver med sitt. Den vises på bilde 1 over, rett under kompasset. Vi er på vei over fra Klova og til Læsø Østerby.

 

Meningen er at vi skal ha en skjerm å kjøre kartprogrammet på. Datamaskinen skal ikke vises. Skjerme skal felles inn. Stasjonær mus med hale går til kartprogrammet. Alle flekkene foran oss på radaren er AIS-signaler fra båter. Radaren går her på maks 16 Nm. En gang i fremtiden kommer jeg sikkert til å koble opp slik at båten kan kjøre etter en kurslinje (NMEA 0163), men er ikke prioritert særlig høyt. Det fungerer ganske bra slik det er nå.

 

Dette bordet her er fremdeles litt provisorisk, men det er i praksis slik det skal fortone seg i fremtiden. I høyre bildekant kan skimtes kontrollen for gir og gass.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Det står vel i installasjonsmanualen så vidt jeg husker at fluxgaten skal monteres så lavt som mulig og godt unna magnetiske materiale eller slike kilder? Det er vel akkurat det du har gjort? Lavest mulig sånn sett i en stålbåt må vel bli høyt oppå targabøylen eller i masta?

Er styringa fortsatt like stabil når båten ruller eller ligger på sida?

Fjord 26AC,  FjordDolphin 900, Princess 35, Fairline 43 Fly, HIghField 320, Ukjent 15´ med 9,9.

ad. planlegging:

"Selv den mest nitidige planlæggning, kan ei erstatte det reneste griseheld". StormP

"Alle kan ha en plan, inntil de får en knyttneve midt i trynet" Mike Tyson

Link to post
Share on other sites

REM: Korrekt. Helst skulle kompasset sittet montert på bunnstokken midt i båten. Men da bør du helst ikke ha trebåt med jernkjøl eller annet jern, ikke jernbåt osv. Altså helst skulle man hatt motorbåt i glassfiber. Resten blir kompromisser når man fjerner seg fra det ideelle. Kompasset i seg selv kompenserer for å ligge på skakke, ingen påvirkning. Det er ingen magnetisme i området der kompasset henger, ingen forstyrrelser. Så har vi det at kompasset henger høyt, og vil veive når Hulda slingrer. Hulda slingrer ikke mye. Og kompasset henger ikke mer enn tre og en halv meter over havets overflate. Men akkurat den biten tar kurscomputeren seg av. Hvis man kan tenke seg amplituden i en sinuskurve, så kuttes bunn og topp. Denne justeringen kan også jeg foreta, altså hvor 'kjennslig' styringen skal være, hvor ofte HLD 2000L skal engasjeres for å korrigere. Akkurat den biten er det mulig jeg kan ane en liten 'minus'. Og det er når jeg skal bruke knottene på ST 6002 kontrollpanel. Når jeg skal justere 2 grader fra kurs, så må jeg knotte 2 ganger, og så tar det noen sekunder før styringen reagerer. Det er den eneste ulempen jeg kan merke. Og jeg kan vel knapt kalle det en ulempe, Elmer, som autopiloten er døpt, styrer uansett bedre enn noen rormann vil kunne gjøre.

 

En bekjent seilte fra Oslo til Kanariøyen med omtrent samme systemet (mindre båt). Han ble spesialist i å justere computeren etter som været skiftet. Fra nord for Skottland og til de kom frem til Kanariøyene tok han ikke i rattet.

Link to post
Share on other sites

Når jeg skal justere 2 grader fra kurs, så må jeg knotte 2 ganger, og så tar det noen sekunder før styringen reagerer.

Jeg har vært borti begge varianter av forsinkelse/tenkepause i autopilotsystemer. I et ST60 Raymarine-system installert i slutten av forrige århundre tok det 2-3 sekunder fra du trykket standby på piloten til clutchen slapp, og du kunne styre manuelt. I vår nyinstallerte Evolution-pilot med elektrisk drivenhet m/clutch finnes det ikke forsinkelse i det hele tatt, hverken ved kursendring eller når den settes i standby.

All I ask is a tall ship and a star to steer her by

Link to post
Share on other sites

Orker ikke tanken på å skifte ut min noe trege XPS 30 til fordel for EVO. Det koster mer enn det smaker, er jeg redd.

 

Hvis dere orker, så kan vi ta et lite rykk til. Orker ikke mer kjøkken akkurat nå. Vil heller ha en time bak PC'en med en English Ale, har snart drukket opp et helt brett i forbindelse med renoveringen av kjøkkenet, samt et par liter rødvin. Trenger trøst, et slags Jeppe-syndrom.

 

Drivlinjen på Hulda har vært et tilbakevendende tema for redusert nattesøvn. Det er ikke lett når man står der med en rusten balje, water, kritt og noen jernbiter for å finne ut hvordan alt skal sys sammen. Motoren bør være mye kortere enn noe som er oppfunnet, dog mye sterkere, og en propell som helst burde gå gjennom bånn av båten. Det krever tenking, de første funderinger:

1423048887.jpg

Dette funker ikke. Propelltunellen starter langt inne der motoren skal bo. Men det ser bra ut. Kunne flyttet roret akterover, men da mister jeg styrke for rorskeget, og kommer i konflikt med rattsøylen.

 

Altså må det kompromisses:

beregning_propellaksling_010500.jpg

Her ble det sveising med basiske pinner (BASO) og den gangen et relativt nytt apparat. Billigutgaven av en eller annen italiener. Men etter datidens målestokk, mye apparat for et par tusinger. Det ble mye tangenser, X'er og Y'er for å få til dette. Ror og skeg gjorde tjeneste som tavle. Hylserøret er det samme røret som genakerpeket, rorgjennomføring, vann inn og diverse. Utvendig måler det 60,5 mm og innvendig måler det 53 mm dia., AISI 316L fra Brødrene Dahl. Det blå røret passer innvendig og er der bare for å få retningen og stabilisere under sveisingen. Støttene til røret er 316 og er sveiset til skroget med Arosta 309L elektroder, samme som røret er sveiset til skroget med. Innvendig i skroget er det sveiset inn 8 mm doblingsplater for å fordele kreftene fra støttene. Selve tunnelen har 1/3 av et tykkvegget rør i bunnen, resten er 5 mm plater St 56. Stevnlageret er fra Sleipner. Den innvendige diameteren på hylserøret passer ikke helt. Standarden for Cutlesslager til 40 mm aksling er (etter husken) utvendig dia. 55 mm. Da skal man trykke innmari hardt for å få lagret inn i et hylserør som måler 53 mm innvendig. Dette visste jeg for en gangs skyld om før jeg sveiset fast hylserøret. Av diverse årsaker ville jeg ikke korrupere røret. Derfor betalte jeg Sleipner noen kroner ekstra for å dreie ned Cutless'en utvendig. Passet helt flott, og sitter der det ble montert enda.

 

Neste post på programmet var aksling og propell. Sleipner leverte aksling, samme aksling leverte de til Princess med 240 hk og utveksling 2:1. Altså burde det holde for Hulda. Men hvor stor propell, utsnitt fra en dag i dagboken (som nå er på 466 sider):

24.01.2000

Snakket med P H hos Sleipner. Han beregnet propellen ut fra 3000 o/min, reduksjon 2:1 og 135 BHK på svinghjulet. For å få en propell som vil kunne skyve båten mot hardt vær, har han kompromisset mot det at båten skal ha en rimelig fremdrift (ikke for sterk aksellerasjon og høy fart) på lavt turtall. Dimensjonen blir 20”x14” stigning. Hvis det blir problemer med skyvekraft, bør diameteren økes til 21”. Eksempelvis 21”x12- eller 13” stigning. Må sørge for at det er nok plass under hekken til dia. 21”. Første gangen de beregnet propellen, kom Hansen til 22”x17”. Han fikk da opplyst at propellturtallet ville være 1100 o/min. Alle er Radice 3-bladet. På forespørsel til Michigan (Canada) ble det rekommendert 23”x22” pitch. Progress Maskinfabrikk (Michigan-forhandler i Oslo) anbefaler 23”x16” stigning. Disse store størrelsene er beregnet ut fra 100 hk v/2400 o/min og reduksjon 2:1. Funderer på hva jeg skal gjøre. Ser ut til at det bare er å starte nederst og heller gå opp et par hakk hvis den lille propellen blir for liten.

 

Man kan bli svett av mindre. Etter hvert vil det fremgå hvor i himmelen langt ute på jordet disse 'ingeniørene' befant seg. Uansett om de kom fra Canada eller Fredrikstad. Magefølelsen min sa at dette ikke kunne stemme, valgte derfor den minste anbefalte Radice E-13 21x13LH. Giret, som jeg etter hvert fikk kjøpt hadde utveksling 2:1. På dette tidspunktet hadde jeg motoren. Og karakteristikken til denne var:

1423050732.jpg

 

Forespørsel på propell hadde startet lenge før den innføringen som vises i logg/dagboken over. Men den minste propellen kunne brukes, og vi hadde den montert i flere år. I dag ligger den pent pusset og fungerer som skulptur hjemme i Son. Og, den gangen, skulle Progress ha mer enn dobbelt så mye for en propell fra Michigan som Sleipner skulle ha for italieneren sin. Dette siste veide tungt i utvelgelsen. Men den dagen Hulda skal ut og seile jorden rundt, blir muligens som passasjer i krukke under ankerboksen, skal det monteres en trebladet foldepropell.

 

Nå hører det også med til historien at de som leverte dieselpumpen til denne motoren hadde blemma kraftig. Og det var ikke noe vits å reklamere, de ville vel bare gått konk. Men det var et foretak nede i Østfold som styrte dette, og det var ikke Sarpsborg Motorverksted, som har topp integritet. Bare nevner det fordi sistnevnte har jobbet på motoren. Fikk etter en del pes, og via baatplassen, tips om et foretak i USA som var toppers på pumper til disse motoren. Fikk en maritim tilpasset pumpe derfra med annen karakteristikk. Nå yter motoren maks 140 hk v/3600 rpm. Og den kan ligge å prompe i årevis på 1500 rpm uten å sote kvekk i hjel. Nå roter jeg meg bort. Men det er denne pumpen fra USA som kjører i dag.

 

Som også beskrevet tidligere fant jeg, forut for installasjonen av hylserøret et komplett drivsystem fra Aquadrive, CVA 20280. Feilen var at det ene leddet hadde satt seg fast, og aksiallagret hadde konket. Det var nok til å hive hele greia i søpla. Fikk nytt ledd montert av GKN, forlenget mellomakslingen og balansert kr. 1 500. Nytt aksiallager fra Coates i Moss kr. 640. Og jeg hadde et mellomakselsystem som Progress skulle ha kr. 20 000 for. Homokinetiske ledd og aksiallager kjører den dag i dag, helt uten at jeg kan merke slitasje. Dette leddet som CVA 20200 kjører v/1400 rpm og 8 grader vinkelavvik som yrkesbåt 75 Hk og som lystbåt 90 Hk. Når det oppgraderes til 20280 (større aksiallager med 4- i stedet for 2 fester) øker lasten til 110 hk som yrkesbåt. Leddet kommer fra en sjark som hadde en sekscylinder Ford med 40 mm aksling og ca. 100 Hk. Slik som det er i dag, kjører Hulda maks. 1800 rpm, men mer om dette senere. Men vi ligger på 'yrkesbåt-standard'.

 

I dag ser installasjonen slik ut:

kondom.jpg

Så her ser man kondomet til Volvo, som har kjørt lekkasjefritt siden sjøstettingen. Klemflensen til Sleipner, som har kjørt slurefritt siden sjøsettingen. Og aksiallagret fra Aquadrive med ny innmat fra Coates i Moss (evighetssmurt thrustlager beregnet for industrien). Lagerbukken er 10 mm plate innsveiset med basiske elektroder (pinne).

 

På andre siden av lagerbukken så det slik ut, har blitt endret, kommer i neste utgave:

aquadrive.jpg

 

Men dette var før den store rundvælven. Her kjører knutene opp i mot maks vinkelavvik, og motoren heller for mye ned i bakkant under gange. Siste fører til at veivskinkene, under ugunstige forhold, drar med seg motorolje. Dette igjen fører til rusing av turtall og forbruk av motorolje. Dette er nå fikset. Følg med! Følg med! Nå venter kjøkkenet!

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...