Jump to content

Byggingen av Hulda, på oppfordring


Hulda

Recommended Posts

Hmmm. Snart 13 000 visninger. Kunne det ikke komme noen kritiske bemerkninger? D

 

hehe, neppe så mange her som har bygd stålbåt av tilsvarende kaliber. Som ukjent med emnet stålbåt så syns jeg det du skriver og dine vurderinger hvorfor det ble slik høres veldig gjennomtenkt ut.

Mye doblinger osv - men de høres for meg ut som at de er på de riktige stedene.

 

Det du skriver om tabber - høres for meg ut til å være bagateller :smiley:

Link to post

 

Når kabelgater er nevnt, eg tenker tilbake på den gang eg var mykje yngre enn eg er no.

 

Magne

 

Det var den gang det, da håret satt fast oppå hue, og ikke hadde funnet ut at det heller kunne komme ut av nese og ører. Akk ja, årene triller av gårde med oss.

Link to post

Kunne det ikke komme noen kritiske bemerkninger?

 

Trodde du skulle bære vitnesbyrd om hvordan du bygde Hulda.

Ikke invitere kverulanter.

Jeg liker ikke kabler som ikke er klamret på stiger.

 

jeg tenkte også som Mulligan....att det var din tråd

 

OK you asked for it !! :smiley:

 

Hvorfor har du valgt ett fastsveiset waterstag ?

 

førr eller seinere går du i en brygge eller noen som subber bort i deg å krøker det !

 

du kunde ha gjort det løstagbart...uten vinkelsliper !

Link to post

Jag er så glad jag fick den frågan:

 

Joda, det har vært gjenstand for vurdering, og her kommer begrunnelsen:

1) Wire med klemmhylser koster kroner.

2) To propellakslinger var gatis.

3) Peket skal ha stor styrke selv om forstaget er demontert.

3) Det er lagt inn en pinne (10 mm AISI 316L) for å ta imot støt fra flytebrygger, se bilde, ikke ta hensyn til han som ligger å åler på isen, min yngste sønn:

 

bilde

Så må jeg bare være litt observant og vurdere høyden på bryggene. Det går helt greit å sette peket rett inn i en kai. Treffer jeg kaikanten rett under peket, er det også sveiset inn forsterkninger for å ta det trykket, se bildet. Når så mye favorabelt er skrevet, staget har en liten bøy.

 

Vurdering av wire:

4) Koster en tusing eller mer.

5) Det må være en klemhylse nede ved vannet. Denne hylsen vil ligge å duppe i sjøen. Altså det perfekte stedet å få Stress Corrosion Cracking, Crevice Corrosion.

6) Det blir et hull og en bolt, som jeg egentlig ikke trenger (Stress Corrosion Cracking).

6) Wire må jeg holde øye med, stag slik jeg har nå kan jeg bare glemme.

7) Wire vil ha null effekt når forstaget er løsnet.

 

Det er jo også dem som bruker kjetting, må være ut fra ren nostalgi. Eller at man har klyverbom som kan trekkes inn på dekk, i de tilfeller skjønner jeg valget av kjetting.

Link to post

Hei Hulda!

Enig i at det å sveise fast staget eliminerer en rekke smådetaljer som hull osv. Smekrere og penere når det er sveist inn. Det hadde selvsagt gått an å bruke samme løsning med aksel men sveiset inn en gaffel oppe og nede som var boltet, da hadde den fremdeles tatt både strekk og trykk. Fordelen med den løsningen er vel at du kunne tatt det med hjem og lagt rettet det i pressa etter behov. Men det bør ikke være noe i veien for å rette det på plass heller.

Link to post

Hmm, ja, nei, det blir for komplisert. Her er det snakk om å få ting til å fungere. Lett tilgjengelig materiell til et minimum av kroner. Når jeg skriver 'minimum av kroner', så er det ikke slik at det er absolutt. Når jeg skal eks. kjøpe redningsflåte, blir det for seks personer til høy(este) spec. Ikke brukt, kliss nytt. Vi var ikke helt ferdig med 12 V elektrobiten, så vidt jeg husker. Og vi har ikke startet med 220 V enda. Så da kan vi fortsette med 12 V. Forbruksbanken er plassert midtskips, rett i forkant av der rorskeget kommer gjennom bunnen. Hulda er tung i rumpa. Derfor skal batteriene flyttes midtskips. Men det blir vel ikke i år. Nå ser det slik ut:

bilde211006_002.jpg

Dette bilder er fra 2006, og landskapet ser ikke slik ut lenger. Men batterikassa, bryter på felles minus og laderen fra Stirling sitter der de sitter. Laderen er en 50 A, der 2/3 utganger lader 440 A forbruk og 1/3 lader startbatteriet som er på 100 A (eller litt mer). Den gangen jeg skulle ha alle disse feite kablene, så var økonomien nokså skranten. Jeg var hos skraphandleren i Sarp og så et gigantisk dyr av en sveisetrafo borti en haug med skrot. "Hva skal du ha for det gamle dyret av en sveisetrafo?" "100 spenn". Og takk for det. Kveilet av 30 meter med mangetrådet fortinnet sveisekabel 70 kvadra, og lot trafoen bli igjen. Selger så ut som han hadde solgt smør og ikke fått betalt. Oppe i hekken på Hulda sitter det nå en skjøtewinch og en fortøyningswinch som blir foret med strøm fra en del av disse kablene:

sam_1813.jpg

Til venstre er kontrollboksen til Andersen, til høyre sitter kontrollen til fortøynings/ankerwinch (1000 W) av et eller annet merke som jeg ikke husker i farta. Nå husker jeg: Engbo, heter den, nå har den blitt Sleipner (etter oppkjøp). Skjønner egentlig ikke hva jeg skal med den. En kompis hadde kjøpte den inn for en kunde, som plutselig hadde blitt blakk og ikke ville ha den. "Du trenger denne winchen!" "Ikke på vilkår, hva i himmelens navn skal jeg med den?" "Du begynner å bli gammal, du orker ikke så mye lenger". Kompisen skjønte at han hadde startet på en sti der han preika seg ut av salget. Så derfor kom det med braketter og-gud-vet-hva som jeg heller ikke hadde bruk for. Enden på visa var at skitten lå i bagasjen da jeg kjørte hjem. Har ikke helt tilgitt han for det peket der. Men våren 2014 ble winchen montert. Vet ikke om fjernkontrollen virker. Har ikke prøvd. 50 meter blytau, som fulgte med- pluss 50 meter til, har ikke blitt vått enda. Men jeg ble 10 000 norske kroner fattigere. Ja, ja. I enden av blytauet henger det et 20 kg. anker. Var ute for fire år siden en sen høst på Ursholmen, Uten winch. Dro opp 20 kg anker, heiv det opp på rekka, og det spraket i korsryggen. Fikk så vidt tatt Hulda hjem til brygga. Gikk de tre hundre metrene hjem, tvikroket og støttet hendene på knærne. Fire dager og en liter whisky senere, begynte jeg å bli menneske igjen. Men det har ikke noe med alderen å gjøre!

 

I andre kanten av Hulda ligger det begravet en baugpropell og en ankerwinch. Sistnevnte har også en historie. Den ble kjøpt brukt fra Pontos Undervannsklubb. Det er en Vetus Alexander 1000 W, medfølgende 50 meter galv. ankerkjetting. "Vil du ha med koblingsskapet?" Joda, skrotnissen tok det han kunne få. I skapet var det sikringer og relè. "Noen av gutta er elektrikere". Tok skapet hjem i kjelleren, malte og fikset. Skapet har fungerende pakning rundt døren, to skruer låser døren og tette kabelgjennomføringer. Det ble et rele til for forlantere, og det funker utmerket.

bilde150106_001.jpg

Så der sitter skapet, oppe til høyre. I forkant av skapet skimtes oljebeholderen til baugpropellen. Den røde kassen er for ankerkjettingen, har 50 meter, skal ha 50 meter til. Over kassen ser man røret for ankerkjettingen. Ledningene er ført inn helt oppe i toppen av skottet, som er vanntett. Skulle noe slå hull i forskipet, foran skottet, så drukner kjettingkassa og baugpropellen. Men det kommer ikke vann videre akterover. Der drillen og høvelen ligger er boligen til baugbatteriet. Under batteriet og i rommet foran, ligger baugpropellen horisontalt. Ledningen som går inn nede til høyre er 70 kvadrat (eller var det 60?). Uansett det kommer et par 95 kvadrat i tillegg. Jeg vil ha dette batteriet til å kunne ha som ekstra startbatteri. Og kunne kjøre ankerwinch og baugpropell fra forbruk/start som ligger i andre enden av båten. Og da holder ikke de kablene som ligger der i dag. Til høyre for startbatteriet ligge en BEP fjernstyrt bryter som kutter strømme ut fra baugbatteriet. Noe av disse sakene skal legges om, men slik ser det ut i dag:

sam_1793.jpg

Kabelgjennomføringer tettet med Tec7 (eller noe slikt). Baugbatteriet har egen lader fra 220 V:

 

sam_1792.jpg

 

Baugpropellen er en Sleipner SP95 (mener jeg at den heter). Den lå også i en kasse noen år før jeg fikk montert den:

 

På bildet ser man hull tvers gjennom båten, og verdens dyreste rørstump i karbonstål:

290602sidepa.jpg

Og så ser man to rektangulære småhull. Det var så kronglete å støvsuge alle skitten, så jeg kjørte to hull med vinkelsliperen og sveiset dem igjen etterpå.

 

Rør inne:

Sveiset rundt utvendig og innvendig. Kuttet slik at når man står foran båten, så kan man ikke se hullet. Etter spec. fra Sleipner.

010702tunnela.jpg

 

Og slik ligger motoren i dag:

montering_av_baugpropell_2002.jpg

Rett i akterkant er det et skott av treverk (finner). Litt lenger akter kommer det første tverrgående stålskottet.

 

Om lag slik ser det ut i dag, sikringen på 400 A sitter rett i forkant av bildet:

bilde010207_002.jpg

 

Der har vi sikringen også!

foto518.jpg

Også heter den virkelig SP 95 T (T'en står visst for at det er dobbelt propell). Ledningene er litt pinglete (holder min. spec.) så de kommer til å bli skiftet ut med 95 mm2.

 

Som tidligere beskrevet så sitter det en ankerwinch i andre enden. Det virker, her i verden, som om alt er beregnet for tre- eller plastikkbåter. Alle gjennomføringer er megatykke. Derfor er det et pes å lage fòringer for å kompensere. Jeg hadde en bit 30 mm tykt flatjern. Bormaskinen fra Jula og hullsag fra Biltema gjorde jobben. Jeg var imponert, trodde ikke at det skulle gå:

1422201179.jpg

Det var så langt.

 

Jernet montert oppunder akterdekket:

sam_0917.jpg

I hullet kan man skimte gjennomføringen til denne:

 

sam_0919.jpg

Dette er den dreibare taulederen som også brukes når winchen skal kjøre som fortøyningswinch. I linje med denne taulederen ser man neste rulle som har til oppgave å få ankertauet ut over hekken. Ankere har jeg hengende på pushpite'n. Med i handelen av winchen fulgte et massivt beslag i tretusenkronersklassen. Kan ikke fatte hvordan jeg skal få montert det. Mulig det kommer til meg i løpet av en søvnløs natt.

 

Tauet går ned i et rom innunder hekken. Egentlig var dette rommet beregnet for gassflasker. Men Admiralen la ned veto mot propan. Om jeg skulle ha propan, så fikk jeg lage maten selv! Det gjorde utslaget. Har ikke noe bra bilde av hvordan det ser ut i dag, men rommet kommer til å få en dør etc. Dog noe lavt prioritert i 2015. Enden på ankertauet er festet til en krok, sveiset fast i akterskipet:

sam_0918.jpg

I dette rommet bor også inngangen for landstrømmen. Det skimtes et rør oppe til venstre. Her skal en del kabling fra targabøylen komme ned. Mer om dette senere. De tre boltene til venstre for rørgjennomgangen er feste for taurullen som er montert i akterskipet.

 

Fra utsiden ser det i dag slik ut:

ferie_163.jpg

 

Og det var alt for i dag. Ser ut til at jeg kan holde på med dette til evig tid.

Edited by Hulda
Link to post

Tusen takk Hulda for at du tar jobben med å skildre Hulda og hennes tilblivelse så grundig. Dette er virkelig interessant lesning! Svingte innom havna i Son forleden dag, men det ble til en u-sving siden jeg så at bommene ville lukke seg ved arbeidstidens slutt. Og siden det var nettopp denne som ga meg tid til å kjøre inn på området fant jeg det best å snu før jeg ble fanget bak bommen...

Link to post

Takk for det tombok. Godt du ikke brukte for lang tid der inne, for Hulda ligger fortøy på plassen sin i Strömstas, Kebalviken:

bilde

Den eneste røde båten. Og vi ligger med baugen mot Spa-hotellet. Bildet er tatt før kommunen hadde lagt ut uteliggere på sydsiden av flytebryggen.

Link to post

Hmmm. Snart 13 000 visninger. Kunne det ikke komme noen kritiske bemerkninger?

 

Hei

 

Du har sikkert høyrt nok av utsegn av typen "mykje arbeid", "blir aldri heilt ferdig" etc.

Er vel greit å sleppa slikt her.

 

Ein svært interessant tråd.

 

Ask

Link to post

Joda, Ask, ikke helt ukjent. Men Hulda har blitt en slags livsstil og hobby. Og et eller annet skal man jo bruke livet til. Kunne sikkert brukt livet til noe mer fornuftig, vil nok noen si. Nå har jeg helt siden guttedagene plundret med trebåter, sykler, mopeder og gamle biler. Det baller på seg med erfaring, som ikke kan brukes på Oslo Børs, eller andre papirorganisasjoner. Sånn er det bare, om man skal hengi seg til filosofien.

Link to post

............., om man skal hengi seg til filosofien.

 

enig !

 

du skrev tidl att du ikke har full peil på timer, helt OK....det er en hobby og livstil

 

men du skrev også att du hadde litt peil på kostnader....kommer du tilbake på økonomien...hva har 'kalaset' kostet ?

Link to post

Kostnaden så langt er NOK 1 197 541,95. Herav er ca. NOK 22 000 bensin/transport og leieutgifter. De som har dratt avgårde med de største enkeltutgiftene er:

UK Syversen, Skarven, Sleipner, Lewmar, Proctor Sweden og motor. Den neste store utgiften blir nok redningsflåte. Vanlige vedlikeholdskostnader som landsetting hvert annet år, bunnstoff etc. er ikke medregnet. Regnearket som summerer utgifter har 350 linjer, mesteparten småutgifter. En del verktøy er tatt med på utgiftsiden.

 

Når så mye er sagt, ved gjennomgang av tilsvarende båter, så når de ikke opp til Huldas nivå.

Link to post

ibland skriver du om andre stålbåter att de har bedre 'finish' enn Hulda.

 

hva skall til for o få finish på en stålbåt....er det sliping/Sparkling/sliping + X antall sprøytemaling eller hva mener du ?

 

ser att en del stålbåter blenker ju som en ny plastbåt !

Link to post

Create an account or sign in to comment

For Norwegians: Hvis du leser dette så er engelsk forumspråk aktivt, du kan endre dette til norsk med "System Language" knappen nederst på alle sider

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
×
×
  • Create New...