Jump to content

Byggingen av Hulda, på oppfordring


Hulda

Recommended Posts

Sitat

Men har noen av dere hørt om The Ventures? Spiller shortsen av The Shadows

 

vokste opp med philips reisegrammofon og en stabel 60-talls singler singler, hvor nok "Walk, don't Run"  var den aller mest spilte :thumbsup: 

Lurøy / Svalbard. Båter: Gromling 15/60 Yamaha / Wesling 490 m/80 Yamaha / Yamarin 5940 m/ F115 Yamaha / Achilles LS4 (RIP) Aquaquick MS265 West Commando 270 m/ 4hk Yamaha

Link to post

Jeg var utrolig frustrert da jeg tok lappen i november 1961. Jeg fikk ikke time for oppkjøring på 18 års dagen, men måtte vente 4 dager!

Røde druer er godt ja, får kjøpe inn en kartong får helgens båttur. Slike franske druer har de på Strømmen Storsenter.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Dette handler ikke om Hulda, men om alle dem som lurer på om ikke det er en genistrek å blande frostvæske og anoder. Bare for å være helt sikker. Og i tillegg beskytte seg mot vagabonerende strømmer fra andre tullinger som ikke holder styr på sitt eget elektrisk anlegg. Det var overskriften i korte trekk. Og så gidder jeg ikke å besvare spørsmål om hvorfor og ikke, om tanta til onke'rn og fetter'n til broren som hadde innmari mye greie på rust. Og der gikk det alltid bra.

 

Delvis referanse, akkurat her, er en professor innen emnet ved navn Einar Bardal (forfattet bok) og min lærer på høyskolen som er dr.ing. innen temaet, husker ikke navnet, var ferdig med pensum i 1994. Pluss en hel masse andre bøker og publikasjoner. Jeg bestod eksamen med et skrik. I tillegg 20 år innen offshore, delvis som spesialist innen korrosjon. Hovedoppgave med dette som deltema for Kværner (godkjent med stående applaus).

 

Jeg vet fint lite om inhibitorer, les frostvæske. Vi kan starte med dette:

To hovedtyper, de baserer seg gjerne på en eller annen alkohol (eks. glykol), ikke for innvortes bruk, for å beskytte mot kulde (isdannelse). I tillegg to hovedretninger, kanskje tre:

1) Fjerne oksygen

2) Forskyve pH til passivt område

3) Hindre ionetransport (som man eks. gjør med maling på skrog)

For å oppnå dette tilsettes blant annet (fra tid til annen) nitritter, kromater, klorider.

 

Videre:

a) Oksiderende inhibitorer (passivator)

b) Anodisk, passiverende inhibitor (passivator)

c) Anodisk, ikke passiverende

d) Katodisk

e) Dobbeltvirkende inhibitorer

 

Det er altså ganske enkelt, les instruksjonsboken, og klag om det går til helvete. Snakk med Biltema eller Volvo, og få oversendt den kjemiske sammensettingen på det de leverer. Lykke til.

 

Anoder, dette er enkelt. tre hovedtyper:

1) Sink, med legeringer for å ødelegge passivskiktet

2) Aluminium, med legeringer for å ødelegge passivskiktet

3) Magnesium, med legeringer for å ødelegge passivskiktet (bare for ferskvann)

Disse anodene er altså legeringer, en sinkanode er mer enn Zn. Mulig, hvis man ber om kjemisk sammensetting, får man til svar 'Zn', men det er altså ikke helt sant. 

 

Det både inhibitorer og anoder strever med, er å redusere korrosjon. I dette tilfellet er korrosjon= oksidasjon. Altså, O2 (umulig å skrive formler her) er med. Andre skumle greier er stoffer som hydrogen (som kan utvikles og migrere inn mellom korngrensene, virker som kulelager/smøring for utløsing av dislokasjoner, metallurgi).

 

Nå må vi slappe av med et lite bilde:

overspenningskurve.jpg.14ede27930520bf1626e00435f9c6bf6.jpg

Dette er en generell overspenningskurve. Forskjellige kurver for forskjellige materialer, temperaturer, væsker, etc. Empiriske saker, kan ikke 'regnes ut', men gir en grei pekepinn. Kurven er beregnet med basis i Standard HydrogenElektrode. Og elektrontransporten er log i, altså få elektroner gir store utslag. Kurven slanger seg videre både oppover og nedover. Titter man på mellom 0- og -0,5 V (ca. -0,3) null korrosjon. Går man opp til ca. -0,2 V til ca. +0,2 V så er det galloperende korrosjon, og det innenfor et område på 0,4 V. Derfra og opp til ca. +1,0 V passivt område. Så kommer det litt i tillegg: Korrosjonsnesen ut for 'aktivområde' spalter hydrogen. Det sasmme skjer opp i området 'transpasivitet'. Dette gjelder ikke for alle stål og metaller. Gjerne om det er H2S tilstede. Gjerne i stressa materialer (strukket, valset, sveiset, maskinert). Skal se om jeg har et bilde:

korrosjonssprekk.png.55765b5365edc995612e9a871613bd0e.png

Dette er bilde fra en varmeveksler, offshore, SuperDuplex, 60 grader og 30 barg. Det er en hel del med dette bildet som jeg ikke gidder å beskrive. Men det er slik det ser ut når noen griner 'varmeveksleren min sprakk, hvordan kunne det skje?' Joda, slik kan skje om man manøvrerer seg inn i de kritiske områdene. Dette var en del av hovedoppgaven min for materialvurdering til Kværner. Bildet er et slip av sprekkområdet, syret for å få frem korngrenser, forstørret 400X. Mørke felter ferritt, lyse felter austenitt. Om jeg ikke husker feil akkurat der.

 

Så om man blander frostvæske og anoder kan følgende skje:

1) Ingenting, det går bra.

2) Enkelte deler som er påvirkelige får en sak som på bildet over, rett og slett fordi man ved øket strømtetthet, endring av pH, etc. etc., sender potensialet hit eller dit.

3) Anoder passiviseres, og forblir passive etter at man har startet opp igjen neste sesong. 

4) Man får en delvis passivering av basematerialet, med små anodiske eller katodiske områder. Hvilket kan lede til små, høykorrosive områder.

5) Hvordan kan jeg vite at jeg treffer 1), når jeg på liv og død 'føler' at det er det rette å blande noe som nødvendigvis ikke hører sammen? Ikke spør meg, utenfor mitt kompetanseområde.

 

Men skal man være sikker på suksess, gjør følgende:

A) Plukk ut anoder.

B) Fyll på anbefalt frostvæske med korrosjosinhibitor.

C) Om våren, tapp ut frostvæskeblandingen, sett inn anoder og fyr opp.

D) Om instruksjonsboken spesifiserer bruk av anoder sammen med bruk av frostvæske, uten å spesifisere hvilken frostvæske (fabrikat og modell), spør produsenten av instruksjonsboken om nærmere råd og utvidet garanti. Referer gjerne til denne  epistelen. 

 

Ikke fornøyd med denne utledningen, studer 6 vekttall selv. Basis som er nødvendig for full forståelse er utvidet matte, fysikk, kjemi, materiallære og stå-på-vilje. 

 

Filler'n det har landet en flue i vindruen min. Er/var plaget med en generasjon bananfluer. Har nesten utryddet dem. Så da kan vi ta et godt råd til en forandring: Bananfluer, også kalt fruktfluer, som invaderer heimen eller båten.

1) Tøm søpla.

2) Hell en liten skvett rødvin i et glass. 

3) Drypp ett drypp Zalo i vinen.

Reaksjon: Fluene lander på vinen for å ha sex-orgie og legge egg. Men såpe gjør at overflatespenningen forsvinner og de drukner i hopetall. To dager, ikke en flue igjen. Kanskje tre dager, men da er det også slutt. 

 

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
  • 2 uker senere...
Hulda skrev On 16.1.2015 at 21.50:

Flid: Kai og frue var og besøkte meg med den båten. Vet ikke hvor den har tatt veien. Men, i følge hans kone, så savnet han veldig Ansö 39'en byggenr. 1.

Fernanda/ Mulligan: Dette er en Långedrag, eller muligens en Motiva. Tipper jeg.

 

Byggenummer #1 heter i dag SY Alaska og holder til i Fredrikstad. Fortsatt en fantastisk båt som brukes hele året. 

 

20171007_152846.jpg

20170616_220218.jpg

Link to post

Ladies and Gentlemen, allow me to precent: The Bitter End! RATTTATA!

 

Alle kjenner uttrykket. Og her er hva jeg leste meg til for en tid tilbake. Men tar det fra starten. Som tidligere hevdet, her går oppgraderinger og service i et stadig og lite planlagt sammensurium. Det å ikke glemme noe, holder gamle hjerner i sving. Sammen med et glass rødvin nå og da. Som når jeg er til EU-kontroll hos hoffmedicusen. "Et glass rødvin om dagen er bare sunt!" "Er ikke så sikker på det. Alkohol er ikke bra for kroppen. Dessuten er du undervektig". Jævla gledesdreper. Men nå var det båt det skulle handle om.

 

Ankerkjetting er ute og lufter seg sånn hvert annet år. 98 meter 10 mm kjetting. Det ser slik  ut:

20171015_132721.jpg.16e9fcd6118f923543d8da3fda26ef0f.jpg

Og det er derfor Hulda ligger med hekken inn. Den rekker halvveis inn på brygga, selv når baugen er langt unna.

 

Ankerkjettingen sitter sjaklet inn i bunnen av kjettningboksen, som i sin tur er sveiset fast i skrogforsterkningene. Kjettingboksen er således ikke en integrert del av skroget.

20171015_130218.jpg.25d8453f6cd7d0665734178f98a6c18e.jpg

Og det er vel ofte slik det ser ut. Skulle jeg komme ut i en kinkig situasjon og trenger å kvitte kjettingen i full fart, er det bare å krabbe inn i forpiggen og skru sjakkel. Alternativet er vinkelsliper eller annet uhåndterlig verktøy. De gamle engelskmenn fant at slike greier ikke var greit. Måtte finnes en bedre metode. Selv om det er bittert å miste anker og kjetting. Så da kom man opp med denne løsningen:

20171015_131619.jpg.d66f099b2fd38a14ff8f90527a7afc86.jpg

Denne snoren her holder høyere last enn kjettingen. Og den kommer ut slik:

20171015_131835.jpg.20f3a7b9f502023da2b7e3c170ed0364.jpg

Den kan kuttes inne fra forpiggen, eller ute på dekk. Verktøy kan være kniv, baufil, avbiter, vinkelsliper, egne tenner osv. Altså The Bitter End.

 

Her ligger mitt 20 kg Bruce. Det ankeret som kan lande på ryggen og ikke vil kunne grave seg ned. I hverfall ikke om det er gress på bånn:

20171015_132744.jpg.6d64e5740562b75fbac03815232fbce6.jpg

Jeg får ikke dette ankeret til å balansere på ryggen. Har prøvd. I praksis vrenger det seg rundt og graver seg ned. Som skrevet tidligere; Første gangen dette ankeret svikter meg, skal jeg kjøpe Rocna, eller noe annet moderne. Jeg har en kompis, som har en kompis. Denne siste har arbeidet som charterskipper i Karibien over en 30-års-periode. Vil ikke ha annet en Bruce. 20 kg er i letteste laget, burde hatt 30 kg.

 

Nå handler dette om The Bitter End. Burde kanskje skrevet hele innlegget på originalspråket. Nå er jeg lei, mer mat og mer rødvin står på menyen. Nå har vinden gått fra iskald NW til mild SW, og det blåser stikker og strå her i Strömstad. Slik ser det ut når 98 meter kjetting er tilbake på plass. I en ny-støvsugd ankerboks:

20171015_135647.jpg.cd3ba685e1748f625108ba35710ce93d.jpg

Er-shå-fint-atte!

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Hulda skrev On 12.10.2017 at 21.42:

Ja, vi må jo få til et treff mellom første og siste Ansö. Selv om min divergerer mer enn normalt fra hva Kai Øvre i sin tid tegnet. Han var tross alt med og godkjente sidesprangene mine.

Ja det må vi få til. Vi er ofte på svenskekysten både sommer og vinter. 

 

Mvh Morten

www.sailblogg.wordpress.com

Link to post
Hulda skrev for 20 timer siden:

 

 

Her ligger mitt 20 kg Bruce. Det ankeret som kan lande på ryggen og ikke vil kunne grave seg ned. I hverfall ikke om det er gress på bånn:

Jeg får ikke dette ankeret til å balansere på ryggen. Har prøvd. I praksis vrenger det seg rundt og graver seg ned. Som skrevet tidligere; Første gangen dette ankeret svikter meg, skal jeg kjøpe Rocna, eller noe annet moderne. Jeg har en kompis, som har en kompis. Denne siste har arbeidet som charterskipper i Karibien over en 30-års-periode. Vil ikke ha annet en Bruce. 20 kg er i letteste laget, burde hatt 30 kg.

 

Nå handler dette om The Bitter End. Burde kanskje skrevet hele innlegget på originalspråket. Nå er jeg lei, mer mat og mer rødvin står på menyen. Nå har vinden gått fra iskald NW til mild SW, og det blåser stikker og strå her i Strömstad. Slik ser det ut når 98 meter kjetting er tilbake på plass. I en ny-støvsugd ankerboks:

 

Støtter deg ang. både Bruce ankeret og rødvinen..?

Er ikke tilfeldigheter at vi utelukkende brukte Bruce ankeret på riggene offshore i Nordsjøen..

Kos deg med rødvinen, det er definitivt sundt..

Link to post

Da sitter jeg igjen her med et glass rødvin. Det har vært en bemerkelsesverdig flott dag i dag. Kjørt med bil en tur på fyllinga. Og det som kan brukes videre blir levert til Gjenbruket. En institusjon som ligger på utsiden av bommen inn til fyllinga her i Strömstad. Nå vet jeg ikke riktig hvor mange FM-radioer vi har levert det, men i dag ble det forært en ganske så ubrukt Phillips med CD-spiller. Så det kommer til nytte rett på andre siden av grensen. Gjenbruket har eget utsalg der overskuddet går til veldedighet. I tillegg noen bæreposer med leker og greier som barnebarna har vokst fra. Men dette er jo ikke båt. Nå kommer båt:

 

Logg: Kl. 18:10: Biltema: Innetemp. 19,0 grader og RF= 58,0 %

                             Franskmannen: Innetemp. 19,3 grader og RF= 58 % (Franskmannen er 10 år gammel og kostet en formue. Skal konkurrere ut Meterologiske Institutt. Til tider forbausende treffsikker). Noen ganger er begge to enige, franskmannen og Biltema.

Så da får vi vel tro på at relativ fuktighet her inne nå er ca. 58 %. Men så lenge jeg ikke kan gjøre noe med været, så får det bli som det blir. Maeco'en surrer og går en gang i blant inne i kottet. Men det er ikke så mye å hente ut av luften her inne. 

 

Halvårlig kontroll på batterier:

20171016_160340.jpg.becb8078d9654f39f96a2fa18b6fb8a5.jpg

Syrevekt 13,8 med ikke målbar diff. på cellene. Bedre kan det ikke bli. Ikke nødvendig med etterfylling av vann. Det var det heller ikke i våres. Da har batteriene gått siden 18.03.2015 uten etterfylling. Vanlige startbatterier for lastebil. Hele tiden på lading med en Stirling der alle 50 A er allokert til disse to batteriene. Når vi plugger inn landstrømmen eller starter aggregatet, starter også ladingen. 

Baugbatteriet, også hele tiden på lading, 8 A:

20171016_164346.jpg.f1739bdd07d7236db1e357be4a985b2c.jpg

Etterfylte halvannen dl. Ikke nødvendig, psykisk betinget. Vanskelig å komme til, må løfte på madrasser.

Videre med periodisk surr. Støvsuger rundt omkring. Løfter ut alt mulig rart. 

20171016_170648.jpg.be0521a05060861ec508ebbb80bcc8af.jpg

Nå er vi nede i bunnen av baugen 'where the sun never shines'. Noen har denne betegnelsen om en kroppsdel vi sitter på. Men her titter vi inn av luken til forre kollisjonsskott og ser opp mot undersiden av kjettingkassen. Og der ligger en pute. Som jeg av Admiralen ikke fikk kov å kaste for noen år siden. Jeg er helt sikker på at hun har glemt den. I kveld gikk den i containeren. Men når vi snakker om mugg og greier, relativ fuktighet etc. Denne puten har ligget stappet inn på siden av kjettingkassen i flere år. Dette er den fuktigste plassen i båten. Puten er fri for mugg. Og gjett hva annet jeg fant? Jo, en flaske Ballantines whisky som må ha ligget og skranglet nedimellom i flere år. I morgen planlegger jeg en dram!

 

I Hulda har jeg lagt inn trimballast her og der. Dama har etter som årene har gått blitt feitere og feitere. For å få baugen ned, kjøpte vi 50 meter kjetting til for et par år siden. Og så er det greit med 100 meter kjetting. Om det skulle skje noe. Men under kjettingkassen, også i glemselens mørke:

20171016_165540.jpg.9981e3cbf200dc0448c6a9cd3e7a8f5b.jpg

Omtrent 100 kg blybarrer. Så når de er ute ser det slik ut:

20171016_170630.jpg.17a6a2a19c65471cfe7bda5777002393.jpg

Her nede i mørket slutter skummingen. Allikevel knusktørt. Den snippen som kommer ned er baugrøret. Røret er et emnesrør med godstykkelse 12,5 millimeter. Og det forsvinner helt i sveis og plater. Så nedi bånn her er Hulda 20 millimeter tykk. Flere lag med Baso 120, mener jeg elektroden het. I soner som kan bli ekstremt belastet er Hulda sveiset med vanlig basisk pinne. 

 

I og med at det er klaring mellom kjettingkassen og skroget, lurer jeg på om jeg skal lede 50 meter av ankerkjettingen ned i bunnen her nede:

20171016_171219.jpg.4c655e688606b90caab8b312c9c67d51.jpg

Kjettingen er tørr og pen, galvanisert. Og skulle den komme i bruk, vil den når den blir winchet inn igjen, havne i kjettingkassen. Konstruksjonen er slik at det lar seg gjennomføre. En ikke planlagt genistrek. 

Link to post

Og da konket TMC-dassen, den sluttet å pumpe inn sjøvann. Hva som måtte befinne seg i skålen kommer greit ut. Toalett er noe vi føler behov for må være på plass. Så da er det nedplukking og overhaling av pumpe. 

 

Nå blir det hevdet at AISI 316L ikke holder for septik, det korroderer hull etter få år. Alt går i filler før eller senere, også stål. Også må man ha på spesialgreier i vannet for at hele septiksystemet ikke skal gro fullstendig igjen av urinstein. To postulater som har blitt presentert her på forumet som absolutte sannheter. Dessuten er TMC noe forbannet dritt som aldri burde vært montert i båt. Nå har toaletten vår ruslet og gått siden 2002. Dette er første overhalingen. Jeg har aldri skrudd på den før. Til og med den håpløse bryteren for å starte pumpemotoren er original. Men det er skikkelig spenning på det elektriske anlegget, og det har det alltid vært. 

 

Septiktanken ble montert som falltank februar 2010. Og siden har den sittet der. 

59ee5375c6ffb_070210008.jpg.fe2f63b9e45799c35dcd98d15bd4e0cf.jpg

Tanken er sveiset av Rustfri Tynnplate Industri AS med TIG og bakgass. 

SAM_1797.JPG.8f4a9d967eb323f3955a869bc46a1525.JPG

Så her er systemet. Til venstre ventilen som slipper ut septiken til sjø. Mot høyre kommer et egensveiset T-stykke, rampesveis i 1,2 millimeter godstykkelse. Langt utenfor en hver spec. Vertikalt hvit slange går opp til sugegreia. Horisontal slange videre går til bunnen av tanken. Dette systemet her er til en hver tid fylt med septik. Unntatt når jeg ved et uhell åpner ventilen. Slagene er fra Biltema og begynte å lukte så smått i fjor. De holdt i seks år.

 

Så til sannhetens øyeblikk:

Rustangrep i T-stykket:

20171023_095607.jpg.7850438abe29f93307c84e38483223ce.jpg

Jeg er høyskoleutdannet i å finne korrosjon i rustfrie stål. Jeg kan ikke se noe.

Stuss ut av tank:

20171023_095942.jpg.75ce0f5e6cef871c5a68f1a606820a58.jpg

Kan ikke se noe annet en rester av bæsj. Det hølet der lukter ikke godt. 

Men ventilen er en billiggreie som må gå tregt og full av rust:

20171023_095712.jpg.2667bba055639d5646edbc7215639965.jpg

Ikke noe der heller, og går som smør. Men alt må jo være tett av urinstein. Nei, nå har dere sett alle høla, og de ser akkurat like ut. Møkkete, men ikke rust, ikke urinstein. Ikke urinstein i slangene heller. Taket i tanken har urinstein, og det er ikke bra. Så det skal fikses til våren. Magien er en skvett eddik nå og da. 

 

Pumpen i TMC er bare noe dritt, propellen/knivene holder ikke:

20171022_172709.jpg.74484c16405549538bec359a6dc417b3.jpg

Etter 15 års bruk er mine fine og rette, uten antydning til korrosjon eller urinstein. Pumpen er umulig å plukke ut, den forbannede plastikkslangen som frakter spylevann fra pumpen til skåla er helt umulig:

20171022_170646.jpg.455cff6f758bd3130d6dc8283f94b84e.jpg

Tre sekunder med varmepistol fra Meek, så kom slangen rett av, myk som et pølseskinn. 

 

Hadde jeg noe mer å harselere over da? Egentlig ikke. I morgen starter jobben med å plukke fra hverandre pumpen og bestilling av reservedeler. Jeg vet ikke hva som er feilen enda. Annet enn at elektromotoren snurrer som besatt, og det pumpes ikke vann. Kan ikke se at det er obstruksjon i slangen som forer pumpen med vann heller. Og hvis så er tilfelle, har pumpen allerede gått tørr, slik at impeller og tetning må skiftes. Kanskje hele pumpen må skiftes. Klaffen som sperrer for retur av det som pumpes ut av dassen virker også til å ha sett bedre dager. Den har ikke gått i stykker, men virker noe lurvete. Det er jo nokså enkle greier dette, man skal ikke forvente all verden.

 

 

 

Link to post

Takker for hyggelig omtale!

 

TMC Take Two:

Plukke fra hverandre pumpen var gjort på 10 minutter. Dette er engineering på høyt plan. Å jobbe med septik er noe som anbefales for dem som er på slanker'n, men ikke riktig får det til. Septik gir en utmerket metthetsfølelse. Overgår Rohde og alle andre slankeprogrammer. Dog, det er plagsomt i lengden, dessuten er det ikke gøy å jobbe med slikt der det er småkryp som er så små at det er plass til millioner på spissen av en stoppenål. Derfor kaldt vann og klorin:

20171024_165406.jpg.f601e01cdec0137e47f5258ceb6831a6.jpg

For dem som planlegger liknende øvelser, ikke dypp elektromotoren nedi. Der er det ikke septik. Og er det septik der også, så er det ingen vits å plukke fra hverandre alle disse greiene. Bare å bytte hele satsen.

 

Etter en times tid flyter snacks rundt nedi bollen.

20171024_165419.jpg.e0c3ddd4361a3f427b55d6e4da50113e.jpg

Ganske mye etter hvert. Nå lukter det mer klor enn septik.

 

Plukkede deler som er helt ok.

20171024_170451.jpg.99ee5a784419ebde288d7a23870e1e62.jpg

Men legg merke til åpningen i impellerhuset, det er slitt i venstre åpning. Det er her bæsj og papir fyker ut. Inni dette huset sitter en plastimpeller med fire vinger:

20171024_170458.jpg.5177548086070815ef865c86b4db7169.jpg

Den er helt fin. Bortsett fra at det er bruddanvisning som trolig skyldes at vi en gang i tiden greide å fylle dassen med tørkepapir og trykket på knotten. Naturligvis bråstopp og banning. Damene fikk skylda. Ellers så kan vi gi montøren som satte sammen pumpen skylden for at han/hun (sikkert en dame det også) skrudde til for hardt. Men det er nok vår egen skyld, når alt kommer til alt. Uansett, defekt del.

 

Videre innover kommer vi til gummiimpelleren og impellerhuset:

20171024_171430.jpg.266de005b3b3390da50a41321e769fc5.jpg

Selve impellerhuset er i plast, med en rustfri skive innerst, som er blank på bildet. Tettingen mot atmosfæren er en zimmerring (leppetetning er vel norsk). Den har overlevd og er tett. Man setter ikke sammen slike saker uten å skifte tetninger. I lokket, hvit med sort ring, er det et kombinert roterende lager og tetning som følger akslingen. Helt topp, har ikke vært lekk og fungerer helt greit. Selve gummiimpelleren har fullstendig tatt kvelden. Jeg hadde virkelig forventet mer etter bare 15 års service. Uten å ha blitt klusset med en eneste gang. Og så kommer naturligvis enveis gummiflappen, den skal også fornyes.

 

Jeg har googlet litt, og funnet ut at TMC kun selger deler i sett. Skulle jeg bare hatt impelleren, ville det vært bittert. Og, en lett vurdering, impeller, leppetetning og gummiimpeller burde vel kunne kjøpes for 150 kroner. Så får vi se hva sakene kommer på. Hvis de er å skaffe. I Norge er det vel Flak som er forhandler/importør. 

 

Det skal ikke mye til før jeg kjøper en ny Jabsco på nettet. Da slipper jeg også å vaske doringen.

Link to post

Vær forsiktig med stussene for inn og ut av plast impellerhuset. Da jeg skulle ha av en av slangene som satt godt og var stive, brukte jeg for mye makt knakk den ene stussen.

Redigert av Lars H. (see edit history)

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Neida, jeg er forbi den fasen nå. Neste spenningsmoment er hva gullet koster og hvor lang tid det tar. 

 

Har en artig en. Som ikke har noe med båt å gjøre. Men vi driver og rydder i gamle greier. Og ut kom en plakat som viser Statfjord A og Poly Crown. Jeg jobbet der som slavearbeider den gangen Knudsen OAS eide Poly Crown som var innleid til Statoil. Poly Crown var suverent den beste flyteren på norsk sokkel den tiden. Bildet er speilvendt, av en eller annen grunn:

59ef8149b9076_StatAogPolyCrownspeilvendt.jpg.b1aa535a2f45626fedffdc7b38512dbf.jpg

Nede på Poly Crown hadde vi rørleggere og sveisere verksted. Rett til venstre for kranen nede på dekket kan man skimte porten til verkstedhallen som en sort firkant. For å komme opp på Stat A, var det å traske bortover dekket, en drøss trappetrinn for å komme opp må Stat A Cellar Deck. Og derfra videre oppover. Trappene går i sikk-sakk oppover siden på plattformen (gule). Så var det dette med practical jokes. En av rørgutta hadde vært laaangt oppe på Stat A og tatt mål av et 4 toms rør som skulle skiftes ut. Skrev målet på en lapp og tok med ned på Poly for å prefabrikere. Der nede hadde gutta med sans for humor vært nede i verktøykassa hans (vi hadde kasser der nede og oppe på Stat A) og plukket ut tommestokken (laget av tre). Dratt den pent fra hverandre og kappet av en centimeter. Så når stakkaren hadde brukt en hel dag på å kappe  rør, sveise på flenser, slept det opp alle trappene og tredd det innimellom på Stat A, så var det for kort. Vill jubel. Etter hvert utviklet dette med practical jokes seg. Det toppet seg da en eller annen puttet en sveisepinne inn i en banan. Da var det bråslutt. Neste som fant på noe morsomt ville bli sendt på land med første flight og aldri komme ut igjen. Slikt hjelper på seriøsiteten. 

 

Jeg har så mange historier fra offshore at jeg kunnet skrive en bok. Som ingen ville tro på. Like greit å ikke skrive noe. Dere skulle bare visst om den gangen vi byttet flow lines på Statfjord A. Rørene fra brønnene, mens produksjonen var i full gang. Da var det ikke mange inspektører å se i landskapet :-)

 

20 år senere var jeg på Poly Crown. Som var solgt fra Knudsen til Statoil og så videre. Bare en blek skygge av hva den en gang hadde vært. Dasser som rant over og septiken som fløt bortover i teppebelagte koridorer. Plasket rundt i skitten. Til slutt fikk jeg byttet lugar. Og fikk lugaren til stuerten, som var på land. Den var heller ikke noe å skryte av. 

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...