Jump to content

Byggingen av Hulda, på oppfordring


Hulda

Recommended Posts

Jeg skriver litt her. Skal ikke torpedere andres tråder når det gjelder filosofi innen elektro. Og Hulda er ikke elektriker, uansett spenning, er og blir en amatør. Men selv amatører må kunne ha meninger og filosofiske betraktninger. Så når Jörg og Ingar, og nå er jeg ikke i opposisjon til noen av dem, heller ikke Dinamo eller Komodo. Her sparkes det ikke i noen retning. Men, når jeg er i båten- så er jeg til stede. Jeg er ikke noe annet sted, jeg er i båten. Jeg må gjøre ting for at noe skal funke. Hvis jeg ikke gjør noe, så funker ikke noe. Jeg får ikke tent et lys, jeg kommer ikke ut fra brygga. Skal motoren startes, så må jeg skru på strømmen. Her er det nada automatikk. Og jeg må løfte en luke for å komme til bryteren, som ligger i korrekt avstand fra 120 kg batterier, og i korrekt avstand fra motoren. Altså, vanvittig farlig, jeg må løfte på en luke. Batterier, brytere, sikringer og motor er ikke plassert på salongbordet. Hele dritten ligger under dørkene. Og skulle noe gå til helvete innendørs når jeg er i cockpit, så er ikke batterier, brytere, sikringer og motor plassert i cockpit heller. Dette er en risikosport, slik er det bare. Ikke nok med det, batteriene er ikke gasstett lagret med eget avtrekk til friluft og skilt gasstett fra brytere og sikringer. Pussig nok er det heller ikke slik på redningskrysserene som sikkert er bygget til en eller annen husmorstandard.

 

Så, altså, om jeg ikke vrir på en bryter får jeg ikke engasjert batteripakkene, og jeg får verken lys, lading eller start. Det er mørtt (mørkt).

 

Hva gjør man så, for å minimere risiki? Tja. Hulda har idiotbatterier av typen bly/syre med kork. To ganger i året er prosedyren å skru opp korkene (tre batterier, 18 korker). Da sjekkes hvor mye væske det er nedi høla. Og så måles syrevekten. Er det et batteri der en celle mangler noen kilo på syrevekten, vips ut med hele batteripakken, ny pakke inn. Normalt hvert tiende år. Når jeg åpner, lukter syre, her er det noe feil, kontrollsjekker, hele batteripakka til gjenvinning og ny pakke inn. Har skjedd en gang på førti år. Hadde jeg hatt mega-avtrekk til friluft, ville gått i fella med knallgass. Nesa til Hulda sitter midt i trynet, og er i daglig bruk. Det er ingen teknikk som fullt ut kan erstatte dumhet. Ble feil det der, ingen teknikk som kan erstatte hva-det-nå skal- være, et eller annet. Nåja.

 

Så derfor er det slik på Hulda. Aggregatet som forsyner 220 volt jobber helt uavhengig av alt annet. Den eneste avhengigheten er at aggregatet deler kjølevannsinntak med hovedmotor. Så vi glemmer aggregatet.

 

Det er to batteripakker. Pakken, som ligger under dørken i pentryet, på siden av motoren, er to stk a 220 Ah. Skal se om vi har et bilde av elendigheten: Nei, 'Intern feil 503', får ikke lastet opp noe. I hver fall, her ligger de to store batteriene. Disse er slik at plussen går rett inn på en av disse forhatte batterivenderene, mekanisk, fra BEP. Og dette er den størst jeg fikk fatt i. Ledningene fra batteriene er 70 kvadrat. Men her har vi et annet bilde, som er vist tidligere. Altså, slik må man ikke gjøre det. Tett i nesa, kjenner ikke lukten, vrir på den gasstette og gnistsikre bryteren, som for anledningen ikke er BEP, gnistsikker, gasstett og tett nese, BANG. Hele dritten går i luften. Greit nok.

 

sam_2019.jpg

 

Ut fra den store BEP'en går det to orange 70 kvadrat til forbruk. Nedover i bildet en 70 kvadrat til selvstarteren, som ligger en halvmeter unna (isolert med to lag brann/støydempende matte). Oppover i bildet går en kabel merket med rød tape. Denne er 95 kvadrat og går 6 meter forover til baugbatteriet (inni det sorte røret på 'oversiden' av batteriene. Fra en BEP minusbryter går minuskabelen (95 kvadrat) i samme røret (farlig). Kablene kommer fra startersystemet til to GE LM 2500 gassturbiner offshore. Kablene er dobbeltisolerte av høyeste spec. (farlig). Senseledningen fra motorens dynamo tutler inn på den store BEP'en et eller annet sted. Det er noe dritt om sensen skulle gått direkte til batteripakken her, om hele strømtrekket (og ladingen) skulle vært kjørt på baugbatteriet (det er farlig, virkelig farlig). Det som systemet totalt mangler her er en hovedsikring. Det er en potensiell katastrofe. Men nedi kabelklysa til høyre sitter det en negative spline (for å snakke amerikansk). I den forbindelse, oppstrøms noe annet, sitter det en shunt. Før en 70 kvadrat brenner av, så har shunten for lengst brent av. Altså en sikring som kvelder på rundt 800 A, eller noe der omkring, husker ikke.  

 

Så da har vi altså et livsfarlig, i utgangspunktet enpolet system, som spres rundt i båten. Merk at det ikke er nevnt ordet 'startbatteri'. Grunnen er at Hulda har ikke noe dedikert startbatteri. Men det er et baugbatteri på rundt 180 Ah, startbatteri for lastebil. På hovedpanelet sitter det en bryter som heter 'Thuster', øverst til venstre under:

sam_2036.jpg

 

Uten at denne bryteren er engasjert, ingen kontakt med baugbatteriet over hodet. Skal ankerwinch eller baugpropell brukes, må denne bryteren være slått på. Og skal dette batteriet foran der motta lading, så må den store BEP'en være i 'Both' eller '2'. Altså, skal man operere Hulda, må man være til stede oppi skolten. Denne bryteren, 'Thruster', engasjerer en gedigen fjernoperert bryter produsert av BEP. Rart med BEP, hele tiden. Og den bryteren ser slik ut:

sam_1793.jpg

Og er ikke i samme rommet som batteriet. Brudd på rutinen. 70 kvadratene på bildet er byttet ut med 95 kvadrat (offshore-kabler). Og herfra går strømmen til baugpropell og ankerwinch foran (har en akter også). Motorene her er sikret:

foto518.jpg

Levert originalt fra Sleipner. Hyssingene nedi her er erstattet med 95 kvadrat offshore. Jeg bar kabel så det var like før helikopteret ramlet ned grunnet overlast. Det vi titter ned i her, er et vanntett rom. Her kan Sleipner drukne i stillhet. Rett foran dette rommet er et vanntett 'kollisjonsskott'.

 

Så, om ikke fjernstyrt BEP er på, ikke BEP batterivelger er på, så går det ingen ladestrøm til baugbatteriet gjennom de to 95 kvadratene fra dynamoen. Vi har det slik at Hulda forbruker 10- til 15 A under seil. Forbruksbanken er på 220 Ah. På 8 timer har vi forbrukt maks 120 Ah, og vi må lade (egentlig bruker vi i snitt mye mindre, men dette er maks). Da starter vi Aggregatet. Ladningen starter da med effektivt 47 A på forbruksbanken (Stirling 220 V lader) og (Ctek 220 V lader) til baugbatteriet. I løpet av et par liter diesel er vi så der oppe og går igjen. Men dette var en avsporing, egentlig.

 

Dette systemet som er beskrevet nå, gjelder alle elektromotorer og hovedsystemer. Om minusbryterene på første bildet (de små BEP'ene) over batterivelgeren slås på 0, så er det null strøm ut fra forbruksbanken, og null forbindelse til baugbatteriet. Om man på liv og død må nedi her og slå av når motoren går, så stopper motoren og man har kverka diodebroen i dynamoen. Egentlig ikke noen katastrofe, Aggregatet kan ta over ladingen. Men rent sikkerhetsmessig, med ti tommeltotter midt i handa og hjernen et helt annet sted enn om bord, klart mulig å få til.

 

Så, det er et system for lys, navigasjon og fornøyelse. Her kan det gå til helvete, uten at man ønsker å drepe lensesystem, VHF, AIS, motordrift osv., toalett og andre nødvendigheter. Her er det hovedbrytere der man ikke behøver å løfte på en eneste luke, åpne et eneste skap:

utsnitt_elektropanel.jpg

Og her, under ladestasjonen til en av VHF'ene, sitter et par (opplyste) BEP'er. Slå en av dem på null. Og all strøm til releer, lys og annet er borte. Kun det som er nødvendig for drift av båten og sikkerhet er oppe og går. Dette systemet er 'sant' to-polet. Alt utvendig forsvinner, til og med lanterner, farlig. Nå var det en brannvideo presentert som skal vise hvor vanvittig fort en båt brenner. Det er bare, uten å tenke, å hoppe i havet. Samtidig hvordan en løs kabel med sikkerhet vil kortslutte på grunn av all vibrasjonen det er i alle båter. Hulda er en sedat dame. Her vibrer det ikke. OK, V8'ern er ikke helt rolig, skal medgi det. Resten rister ikke. Uansett vær og føre. På tross av dette så er alle kabler klamret og buntet med maks 30 centimeter mellomrom. Til venstre for bryterne over, ladeledningen til VHF'en er klamret (limt fast). Ingen ledninger går gjennom skott uten å være forseglet fra skottet.  

 

Og grunnen til hele dette lange innlegget? Jeg kjeder meg. Pusser opp kottet i heimen. Venter på at lakken på noen lister skal tørke såpass at jeg kan pusse over og lakke en gang til. Jeg har vært flink gutt, og sjefen er overmåte fornøyd. Dessuten hadde hun venninner på besøk, og jeg ble beordret til å trekke opp en flaske Proseco, som ingen gadd å drikke en eneste skvett av. Kan ikke tømme den ut heller.

 

Men tankene spinner videre. Vi var innom Biltema og kjøpte noen lyspærer, LED, før damene gjorde sin entre. En pære hadde gått i en lampett i gangen. Du vet hvordan damer er. Vi gutta hadde møtt gjestene med en pils, eller noe annet alkoholfritt. Uten tanke for en lyspære. Damer er annerledes. Her er en mørk pære det som ødelegger kvelden og resten av livet. Så kjøpte vi to av disse: http://www.biltema.no/no/Bygg/Belysning-og-lamper/LED/LED-rorlys-rundstralende-E14-2000038304/

Råbra pærer, lyser med varmhvitt skjær, meget lyssterke, forbruk 1,9 W! Det får meg til å tenke at nå kan jeg få fantastisk lys rundt i hele båten med en liten inverter med sann sinus fra 12 V til 220 V på egen krets. Jeg kan til og med få en fantastisk lyskaster på 3500 lumen, Biltema 46-3292 for NOK 599 som trekker 50 W, det er brukbart.  

 

Da skal jeg ikke plage mer. Siste seilas for Hulda i år er planlagt til romjulen. Med det været vi har nå, skal de bli innmari kaldt om sjøen skal fryse så mye at vi ikke kommer ut. Hulda skal fra Strömstad til Son for arbeider i løpet av vinteren. I april skal Hulda opp for stoffing, om alt går etter planen. Så blir det en ukes tid for råkjøring med BMW'en nedover i Europa. Før vi flytter om bord for en tur sydover i Kattegat med retur til Strömstad før fellesferien gjør sin entre i Bohuslän. Har man passert 70 år, så er det på tide på klemme gassen i bånn.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

  • 1 måned senere...

Rotet litt med hvordan ting fungerer i #376, men gidder ikke å rette på det. Roter det sikkert til igjen, uansett.

 

Bare en liten oppdatering, noe som muligens kan være av interesser for flere enn meg. Og det går på statisk elektrisitet. Men først, Hulda ligger nå i Son for at jeg gjennom en periode på tre måneder skal utrette mirakler med tekniske installasjoner og innredning. Lista ligger høyt, så får jeg se hvor langt jeg kommer.

 

Begynte å rote med saker og ting innen treverk. Det gikk ikke bra. For snart 40 år siden, på slutten av 70-tallet, kjøpte vi en snekkermaskin. En liten italiensk kombisak som heter Zinken 21. Den har sag, underfres, sidefres, avretter og tykkelseshøvel. Sagbordet er lite, skjevt, umulig å justere for repeterende resultater. Etter å ha sutra noen dager, sa Admiralen: "Noe du trenger, orker ikke denne sutringen. Kjøp deg en ny sag. Vi drar til Bauhaus på Vestby". Så da var det bare å ta med kreditkortet og fyre opp forden. Vi er fornøyd med Bauhaus Vestby. Skal du handle maling, så står det en malermester bak disken. Skal du handle kjøkkendingser, så treffer du en montør, osv. Når vi nå skulle shoppe sag, så står der hæren fløtte en kombinert møbletapetserer og møbelsnekker bak disken. Og da betaler jeg gjerne noen kroner mer for å slippe å kjøpe den slags hos Jula eller Biltema, hvor betjeningen (med all respekt) ikke har fletta greie på halvparten av det de selger. Så Admiralen og jeg surret litt rundt og tittet på sagene. Snekkern kom sigende. Jeg fortalte hva jeg ville ha. "Her har vi en rimelig en..." "Jaha, sa jeg" og røsket i sagbladet. Og bladene slarket på Bosh grønn, AEG, Ryobi, etc. "Dette", sa jeg "er bare dritt. Umulig å få presisjon og repeterende resultater". "Dessuten, Ryobi er noe billig dritt. Jeg har en båndsliper. Selv om jeg kobler på støvsuger, ser jeg ut som en snømann etter 10 minutter". Etter denne utblåsningen tittet mannen smilende på skrå opp og sa: "Da har vi Bosch blå, DeWalt og Makita. Makita er størst, mest stabil og dyrest". "Rabatt", sa jeg "jeg vil ha rabatt". "Vi selger utstyr, ikke rabatt!" Så da tapte jeg den. To kartonger Makita (understell og sag) tutlet ut med truck etter at kortet var godkjent. Og, ikke et vondt ord om Zinken. At den har overlevd, fatter jeg ikke. Den eneste utbedringen er ett nytt kulelager og hårmetallskniver til høvelen. Dessuten ny bryter med motorvern, i 1981.

 

Nå har jeg preika meg vekk fra statisk elektristet, men nå kommer det. Første dagen gikk jeg rundt og fikk karamell etter karamell. Leste den idiotiske bruksanvisningen. Oversetteren må være en husmor som har oversetting som bijobb mellom barnepass og gryter. Den engelske versjonen var bedre. Det fremgår at maskinen er utstyrt med jordet støpsel, men at den er dobbeltisolert. Aha. Jeg har lynavlederene fra Caroline liggende, en båt vi solgte i første halvdel av 80-tallet. Der er ikke rart at det hoper seg opp.

 

Til sagen har jeg koblet 'Jetjager'n" (industristøvsuger som produserer imponerende mange dBa). Til denne en støvoppsamler som i sin tur er koblet til sponuttaket på sagen. Slangen til støvsugeren er antistatisk. Der er ikke slangen mellom støvoppsamleren og sagen. Denne slangen så ut som et piggsvin av støv og flis som strittet perpendikulært ut fra overflaten. Så da gjorde jeg slik for en test:

 

1484156917.jpg

 

Her kommer rød ledning fra maskinen til støvdingsens slang. Surret sammen med kordelene sort ledning som går til:

 

1484157095.jpg

 

Problem solved. Nå er det bare å lage noe permanent. En eller annen gang i fremtiden. En slangeklemme eller to burde gjøre susen.

 

Så har jeg laget en sak til sagen. Det er en oppsjø av dingser som må lages. Denne 'sleden' er laget kun av vrakbiter:

1484157234.jpg

 

Ved test så viser den at presisjonen ligger repeterbar innenfor +/- 0,1 mm pr. 260 mm kuttet materiale. Ikke mindre enn fantastisk, på min ære! Denne sleden øker sikkerheten mot å få jakka eller gulrøttene i sagbladet. Et ekstra pluss, ved siden av presisjonen. Det skal også lages en slik til, men ordentlig utførelse. Måtte bare se att det fungerte. Slik slede gjør også at mer at sagflisen havner i oppsamleren, som virker helt perfekt:

 

1484157492.jpg

 

Tidligere var det omvendt. Nesten ingenting i bøtta og mesteparten på dørken. Nå kan jeg sage uten støvmaske. Bare med øyebeskyttelse og hørselvern. Støvoppsamleren er 'askebøtte' fra Biltema. Fungerer råbra.

 

Så da er alt klart for action:

1484157656.jpg

 

Etter at jeg har pakket sammen juletreet og fått alle sakene opp på loftet i påvente av neste jul.

 

Men greia var dette med statisk elektrisitet. Regner meg at vanlig innredning ikke har allmennhetens interesse.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Der regnet du feil, vanlig innredning har interesse så det er bare å kjøre på  :thumbsup:  Moro at du utbroderer beskrivelsene dine litt, alltid kjekt med litt lesestoff med humor mellom linjene :yesnod:

 

Men den støvsugeren du har. Hva slags filter er det i den? Er det en sånn filterpose som er like stor som støvsugerens diameter? Jeg har en Kärcher våt og tørr industrisuger som jeg bruker til slikt, men sliter med at filteret blir tett før jeg får sagt kake. Den har et filter av denne sorten https://www.google.no/search?q=hepafilter&biw=1113&bih=479&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0ahUKEwjv48qh9brRAhVHhiwKHag6ByIQ_AUIBigB#tbm=isch&q=k%C3%A4rcher+filter&imgrc=3ejeF5Xku1YsTM%3A

 

Jeg har også vært inne på tanken å sette en askesuger mellom slik du har gjort, men det fine støvet (som tetter filteret først) vil jo også gå gjennom den.

 

Lagt til:

Ser forøvrig at du har helt lik høvelbenk som jeg har i garasjen etter fattern. Han hentet den på Værøy når de ryddet huset etter min bestefar. Lurer på hvor gammel den er.

Redigert av Komodo (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Kommodo: Bare en kort en, dagens første kjøreoppdrag venter.

 

Støvsugeren kjøpte vi for en 30 års tid siden. Den har et stort filter på innsiden og støvposer som skal teoretisk ta fem liter. Filteret blåser jeg rent med trykkluft. Og filteret går ikke tett. Det sitter også filter i askesugeren. Har ikke problemer med at noe går tett. Som jeg skriver, jeg kan jobbe uten å bruke støvmaske. Støvet skal gå gjennom aksesuger forfilter, askesuger hovedfilter, støvsugerposen, støvsuger hovedfilter, før støvet kommer ut i  rommet.

 

Høvelbenken kjøpte faren min en gang på 70-tallet på en auksjon i Valdres. Den er mer enn førkrigs.

Link to post
Share on other sites

 Høvelbenken kjøpte faren min en gang på 70-tallet på en auksjon i Valdres. Den er mer enn førkrigs.

Artig. Har en lik benk fra min farfar, som både var fra Valdres og (ironisk nok, geografisk opphav tatt i betraktning) skipsinteriørsnekker av utdanning.

Any ship can be a minesweeper. Once.

 

Husk lytteplikten på kanal 16 og å holde god avstand til båt som viser "signalflagg A" !

Link to post
Share on other sites

Tar en liten oppdatering om noen få triks. Først verneutstyr:

1484727327.jpg

 

Så er det å lage mange eksakte kopier av samme hullet. Utfordringen er å lage utforinger til skrogventilene til Hulda (les skrogvinduer). Disse er innfelt i skroget ca. 50 millimeter. Men garneringen på innsiden stemmer ikke helt. Den ligger ute av senter og mellom 30- og 40 millimeter lenger inn. Altså må det lages utforinger som eksakt lysåpningen.

 

Dette gjøres med fres (Bosch) og fresbit (Biltema). Nå må jeg snart få rabatt hos Biltema så mye redaksjonell snikreklame de får i denne tråden. Bit'en tar opp til 15 millimeter tykt tremateriale. Først skjærer jeg ut hull i basisplate avtegnet fra pappmal. Deretter pusses hullet og fikses til det perfekte, nesten:

1484727633.jpg

 

Her er slik opplegget er:

1484727838.jpg

 

Og her er resultatet av det første 8 stykkene. Dette er dekkplater som skal ligge ytterst, felles inn i eksisterende garnering. Det skal lages 'rammer' for utforing senere, må kjøpe materialer først. Men altså, 8 like hull:

 

1484728556.jpg

 

Hovedpoenget er at det tar ikke lange tiden å fikse det. Hullene blir grovskjært ut med vippesag.

Link to post
Share on other sites

Et eller annet sted her, i en eller annen tråd, har jeg lest at man har problemer med støv i lakken. Altså det å fjerne støv fra overflaten på materialet man skal lakke. Den gangen, tilbake i slutten av 50- og begynnelsen av 60-tallet, jobbet jeg nå og da for en båtbygger i Oslo. Far og sønn Fritjof, stavet på en eller annen måte, kan stave på minst tre forskjellige måter. Men nok om det. Fritjof, den eldre, var noe fysisk redusert. Grunnen var sikkert vanvittig hardt arbeide under kummerlige forhold og kulde. Man bygget båter vesentlig om vinteren. Og brakka til Fritjof kan best betegnes som en glissen låve. Fritjof den yngre var tredje generasjon i låven. Men dette med å holde på med båter var ikke noe som brakte inn de store kronene. Derfor måtte man levere god kvalitet, og spare på utgiftene. Så her er biten med lakkering:

 

bilde

 

Null støv og billig lakk fra Biltema. Resultatet er imidlertid OK. Bruker kun pensel til lakkering. Først tørkes materialet (nå finèr) med en fuktig fille, riktig: Her bit av et avdanket håndkle og H2?O. Siste er noe man får kjøpt gjennom vannverket, kommer ut av springen. Etter 10 minutter er platen tørr. Pusser lett over med sandpapir. Ny fuktig fille trekker alt støvet ut av platen. Lakker slik jeg lærte av gamle-Fritjof. Den gangen brukte man Ravi-lakk og en engelsk som het Spinnaker (om det var en rik kunde). Etter første strøket slipes lett over med sandpapir og tørkes over med fuktig fille. Ingen luftbobler, ikke støv, helt greit.

 

Gamle-Fritjof, læresetning til læregutt. Og Herren forbyde om det ikke gikk etter boka. Gamle-Fritjof hadde et språk når han var forbanna som kunne få en nonne til å rødme: "De vanlige får kobberstoff. De rike får Durahart. Uansett, bland det ut med 50 % White Spririt. Båta skal opp om fire måneder uansett. Og uansett gror det som faen. Ingen merker det. Med du holder kjeft!"

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Skal igang med eksos til aggregatet i skøyta. Nå er det gummipotte med rustfrie ender og eksos ut over vannlinje. Ønsker å endre dette etter å ha hørt på eksosstøyen til naboen's aggregat med vannseperator. Lurer litt på Hulda som altmuligmann og Petter smart ikke har sveiset til dette selv? Er det noe spesielt med disse Halyard seperatorene som minsker støyen i tilegg til å separere vannet? Ser de koster opp i mot 5000 og da blir det vel adskillig billigere å lage til selv ?

Link to post
Share on other sites

Jeg kjøpte ferdig, men da jobbet jeg offshore og var millionær. Nå er jeg blakk pensjonist, og ville sveist det selv.

 

I prinsippet:

1) En boks, eller et rør. Må monteres en meters vei over vannlinjen. Inn i dette røret skal det:

2) Vann og eksos fra aggregatet. Kan komme inn noen centimeter over bunnen av boksen.

3) Rør for vann ut. Sveises inn helt i bunnen av boksen. Leder vannet ut av båten. Må monteres slik at utløpet er minst 20 cm under vannlinjen.

3) Rør for tørr eksos. Sveises inn slik at røret stikker så der 10 cm over bunnen av boksen.

 

Og så må boksen/røret/hva som helst, være gasstett sveiset. Dette er ikke noe hokus-pokus. Regner med at du kan finne noen målsatte skisser om du googler litt.

Link to post
Share on other sites

  • 3 uker senere...

Driver og sliter. Ikke særlig mye nytt å rapportere. Det går for smått!

 

Forpiggen så slik ut:

1486153023.jpg

Ikke noe å være stolt av.

 

Nå ser det slik ut:

1486153121.jpg

Skutesidene er belagt med glassfiberstrie og malt med, tror det er Lady et-eller-annet. Ellers i båten har jeg brukt en maling som er blankere og mer fuktbestandig. Men i Hulda er fuktigheten uansett som i en vanlig leilighet. I dag er ligger fuktigheten på rundt

RF 45 %.  

 

 

Og hullet mellom køyesidene er tettet igjen:

1486153182.jpg

Man skal være mer enn alminnelig kritisk for å kunne se at køyesidene er av beiset eikefinner og endestykket i ekte Honduras-mahogny. Selv når man står der i 'real life', må man være nokså bevandret innen tresorter for å kunne se forskjell. Ikke at det gjør noe, men allikevel.

 

Køyesidene ble for øvrig limt med støvsuger, etter Hulda-metoden:

1486153590.jpg

Enkelte hevder at dette tar livet av støvsugeren. Jeg har ikke oppnådd å kverke noen enda. Grunnen er at jeg får det aldri helt tett. Det blir undertrykk nok til at det limer, og det blir lekkasje nok til at støvsugermotoren får kjøling.

 

Har vi da noe mer? Et lite triks for å lage buer der man ikke kan dampe/steame treverk, kunne kanskje være noe:

1486153787.jpg​Denne greia her er innmari stygg. På baksiden av denne ligger dynamoen og kanten på varmeveksleren til GM V8. Buen er 20 cm høy og satt sammen at finner som er klasket oppå hverandre. Som om man skulle stable bananer. Trekke vanlig finner rundt denne buen er umulig uten at finneren ryker, buen har altfor liten radius. Så da kommer trikset:

 

1486153996.jpg

Her er en 20 cm bred finner i 6 mm tykkelse. Jeg har slisset gjennom to av lagene med sirkelsagen, slik at kun det ytterste laget står igjen. Kliner lim på 'bananstabelen. Og drar finneren rundt:

 

1486154326.jpg​Det er ikke rare presset som skal til, for det om det ser slik ut.

 

1486154417.jpg​Og her ligger buen i nedre, venstre del av bildet. Rørene som er i bildet er søylene som holder salongbordet. Og jobben går nå på å kle sofabenkene med eik ala Honduras-mahogny. Limet jeg bruker er stort sett Biltema Super Bond Rapid. Grunnen er at dette limet funker selv om pasningen ikke er optimal. På køyebenkene forut, som gikk etter vakuum-metoden, er limt med vanlig trelim.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg har lurt på hvordan jeg skal fikse dette med skapdører og skuffefronter i nogen lunde kvalitet. Selve skuffene og hyllene er ikke noe problem. Med den nye Makita'en skal det gå greit. Så jeg har trålet finn.no for å se om det kan komme opp noe i eik. For jeg vil ha eik, mørk eik, lakkert. Kom over noe nedi Østfold. Men det var av typen 'nå er det en som har bydd en femtilapp mer'. Så til slutt ble vedkommende fortalt at jeg ville gi 500 kroner mer enn han ba om, så kunne han kjøre kjøleskap, komfyr og alt det andre ralet på dynga selv. Til slutt orket jeg ikke mer av vaset. Så kom det et alternativ i Akershus. Så det var bare å komme og plukke det jeg ville ha. Hele kjøkkenet skulle ut. Men prisen var uansett fast. Tok med Admiral, DeWalt, 2 000 kroner og pizzabilen. Kjøkkenet var halvannen gang det vi har hjemme, som er fra et eller annet dansk snobbeforetak. Vi ønsket noe liknende i båten. Kjøkkenet som åpenbarte seg er av stilen fransk bonde/herregårdskjøkken anno 1995. 'Dere vil vel ha med glasskapet?' 'Jo, men hva koster det?' 'Inkludert'. 'Oppvaskmaskinen har en eller annen feil i døren, men kjøleskap, komfyr og koketopp er helt OK'. 'Kjør det på fyllinga, men hvor mye skal dere ha for det kjøkkenbordet med stoler?' 'Det er inkludert'. Bordet står på fire kvadratiske bein med langsider 85 mm. Bordplaten er 41 millimeter tykk. Ut fra det jeg kan skjønne er det laget i massiv bøk, det veier tonn! Så nå har vi alt vi trenger til Hulda, pluss at vi har nok til nytt kjøkken på hytta i Valdres. Og roterommet, som var overfylt er nå enda verre. Og Jeep'en til min ene sønn, som okkuperer den ene garasjen min, kommer ikke ut før den håpfulle har kjørt et lass kjøkken opp på fjellet. Etter et antall turer med pizzabilen er det nå kliss fullt. Over alt. Ikke mer plass å oppdrive. Skulle ønske ungene, som nå er mellom 36- og 44 år kunne ta med seg resten av pikk-pakket sitt og permanent flytte ut av barndomshjemmet. Vi gamlingene trenger plassen til vårt eget rot.

1486330237.jpg

1486330288.jpg

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Et eller annet tull som gjør at bildegreia kilte seg. Selve skuffene på det danske jålekjøkkenet vårt er av et eller annen presset materiale, som spon eller noe slikt, noe er av plast. Her er alle skuffene av lakkert stål. Er som nytt etter 22 års bruk.

 

bilde

 

Skapdører og skuffefronter er også vesentlig tykkere enn hva vi har hjemme. Og håndtverket er helt topp. Slikt som dette er naturligvis ingenting for gutta som kutter av halve skaftet på tannbørsten for å spare vekt. For meg er dette et funn :-) Hulda bryr seg ikke om et lite tonn ekstra.

Link to post
Share on other sites

Hei. Det er selvfølgelig mulig å lage skuffefronter og dører i eik hjemme i kjelleren med godt verktøy- plass og mange lange vinterkvelder, men å hente ferdig laget for mindre enn materialkostnader er genialt.

Fine fronter det der.

Bygger 47 fot Trawler Yacht tegnet av Bruce Roberts Goodson

Bygge 47 fot Trawler Yacht fra cd til ferdig båt

Link to post
Share on other sites

Takker for det. Jeg vil anta at prisen på fresesettet for å lage sammenføyningene til rammene i skapdørene langt vil overstige det vi ga for hele kjøkkenet. Og den håndverksmessige kvaliteten på det vi kjøpte er virkelig helt på topp. Omtrent 10 % av det vi kjøpte skal brukes om bord. Resten går opp på hytta.

Link to post
Share on other sites

Jeg har helt sikker skrevet en rekke ganger hva min gamle læremester fra Hardanger sa: "Båter er optiske bedrag. Du kan ta helt ok mål, og det ser jævlig ut. Få det til å se sånn passe folka ut, så er det ok". Så da så. Se dette bildet av klesopphenget, nettopp skrudd opp (rustfritt fra, nå kan du gjette, Biltema :-))

Det ser ut som det er i water:

1486989403.jpg

 

Men ikke helt. For her er wateret i water:

1487004516.jpg

 

Så hadde jeg skrudd opp rekken med kroker i hht. water, så ville de sett ut som om de pekte 45 grader rett opp mot taket. "Få det til å se nogenlunde folka ut, så er det greit."

 

Nå blir maststøtten kledd inn. Den gangen vi jobbet på Colin Archer 'Venus', fant man en to-krone under masten da man løftet den av. I følge 'Skipper Andersen' (eieren av fartøyet) betød det ulykke å ikke legge en mynt under masten. Og samme mynten skulle på plass igjen hver gang masten er av. Så formodentlig seiler fremdeles Venus rundt med en to-krone fra atten-hundre-og-pil-og-bue under masten. Nå rodde jeg meg langt ut igjen. Men nå kles maststøtten til Hulda inn. Støtten er et firkantrør 100x100 mm. Den gangen jeg monterte røret, haket jeg ut en 'glugge' for å legge inn en mynt. Egentlig så var det to-delt. Man skal ikke sveise hule dingser innvendig uten at det er et hull. Tilfelle brann og eksplosjon grunnet oppvarming. Nå ror jeg meg ut igjen. Bilde:

1487004668.jpg

Nederst.

 

Forstørret:

1487005109.jpg​Problemet var at jeg var short for norsk mynt. Derfor ble det en Carl Gustaf (en krone, svensk) og Margrethe (to-krone, dansk). Lurte på om jeg skulle legge inn MasterCard'et (med kode og ubegrenset kreditt). Men det får være grenser. Dessuten kunne båten blitt robba, siden jeg forteller om det her.

 

Da blir det slik, før beising og lakkeringen starter:

1487005405.jpg

Nå er det pr. d.d. beiset og lakkert en gang. Neste lakkering i morgen, og ferdig i overimorgen.

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Bare så ikke denne tråden skal daue fullstendig. Ser at den nå har passert 70 000 klikk, helt fantastisk. Det må være mange med abstinenser der ute i cyber.

 

Komodo lurte på dette med 'Cyclone Separator'. Den funker således, helt utmerket:

1488270187.jpg

Toppen er en askesuger fra Biltema. Bøtta er et søppelspann med passe diameter. Sugedunken fra Biltema rommer for lite. Kjører søppeldunken til den er 3/4 full. Kommer ingenting i støvsugeren. Det funker helt utmerket.

 

Ellers så siger prosjektet av gåre med snail speed. Kan ikke fatte at det går så langsomt. Har nå kommet til mellomgangen mellom salong og forpigg, med en avstikker inn i en lugar på veien til salongen. Sett fra salongen ser det nå slik ut, sett forover:

1488270707.jpg

1488270491.jpg

 

Og her er en bit av profilen over, skåret ut av ett stykke på min fantastiske Makita sag. Den har maks skjæredybde 90 mm. Men sliter litt på over 70 mm i norsk eik. Som ikke akkurat er av møbelkvalitet:

1488270804.jpg

 

Alle mulige slags profiler skal skjæres til, freses, monteres, beises, lakkeres, klart det tar tid:

1488270608.jpg

 

Noen ganger er det så mange tvinger på kryss og tvers at det er umulig å komme frem:

1488271009.jpg

 

Så da må jeg fra tid til annen plukke litt med elektrisk i andre enden av båten. På samme Makita'en har jeg slisset til en 'distribusjonskanal':

1488271323.jpg

 

Som er under montering her:

1488271442.jpg​Må se å få gjort noe med denne lednings'hærva', før det tar fullstendig overhånd. Bryterpanelet er ikke en gang halvfullt, og kaoset begynner å bli påtakelig. Inne på skottet i bakkant til venstre skimtes 'negative spline', som det heter over hos Trump. Her ligger alle delsikringer for kurser og styrestrømmer til releer i 12-volt-kretsene. Det blir mye greier, dette her. Tror jeg trenger en vinter til for å bli ferdig.

Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Tips, triks på en fredagskveld. Det er fredag, er det ikke?

 

OK. Greia er at jeg fikser opp Hulda. Om noen har tvilt på det. Nå går det på taket til en av lugarene. Her kommer det ned en svanehals som er lokalisert rett aktenfor masten. Gjennom denne svanehalsen, med dia. 75 mm (3 inch for de som er amrikanere), går ledninger/antenner fra masten og luftingen til vanntanken. Alt dette kommer ned her: 1488569357.jpg

Dette ser ikke bra ut. Diverse forhold å ta hensyn til. Men nå kommer story'en:

 

Eber D4 suser og går på halv fart om bord. Hullet skal tilpasses en dings som kommer lenger ut i innlegget. Men jeg har merket meg at enkelte medlemmer av menigheten ikke skjønner poenget med å kjøre luftvarmer, og samtidig slippe ut varmen gjennom ventilasjonen. Totalt bortkastet, er argumentet. Jeg skulle altså frisere hullet i fineren rundt røret som kommer ned fra svanehalsen. Satte en roterende grov rasp på DeWalt'en og maks rpm. Tenkte at jeg skulle ha på både støvmaske og hjelm med visir for å beskytte drillholderen (meg). Skulle bare ta et lite prøvetak først. Støv og flis røyk rett opp i svanehalsen og forsvant ut på dekk. Ikke nok med denne 75 millimeter svanehalsen. Det var også en åpen 90 mm doradeventil i båten. Så når Eber suger inn null-grader-luft og puster ut 100 grader luft, så skjer det en formidabel volumøkning. Og hvis ikke Eber blir kvitt denne volumøkningen, så reduseres gjennomstrømmingen av luft gjennom Eber. Og nedbremsing av denne luften øker lasten på viften og øker temperaturen i den delen av Eber som ikke skal ha så innmari høy temperatur. Så det var poenget. Åpnet en doradeventil til, og da har jeg ikke flere å åpne.

 

Triks, take two:

Det er slik at denne svanehalsen er meget lekkasjesikker. Parkert i le av masten og utløp nesten nede på dekket. Skal ikke være mulig å få inn vann. Med unntak av når været er så ille at makrellen svømmer forbi frontvinduene. Og det har skjedd en gang. Om det skulle skje igjen, er jeg ikke interessert i at vann skal renne ut oppå himlingen i innertaket. Derfor må det tres et rør på utsiden av det som stikker ned fra svanehalsen slik at vannet lekker rett ned på dørken. Det må lages utsparring for kabler etc. slik: 1488570258.jpg

 

Dette er et 90 mm rør (metrisk denne gangen). Her har jeg merket av hvor langt røret skal opp rundt svanehalsrøret og hvor himlingen slutter. Og jeg kapper ikke røret nå. Så har jeg en perforert platebit i AISI 316L som jeg har polert pent. Denne perforerte platen tilpasses himlingen og så sveises røret fast (nesting er tilstrekkelig, ikke krav til sertifisert sveis):1488570497.jpg

Utført av Bryggekanten Mek/Snekker og Sveis. Så kuttes røret til riktig høyde. For gjør jeg det tidligere, spretter røret fandeivold. Det vil si, det åpner seg: 1488570638.jpg

 

Resultatet blir slik. Det skal skrus ned igjen, for taket skal males. Også på undersiden av platen: 1488570731.jpg​ Så er det bare å si fra når jeg begynner å kjede forsamlingen, så skal jeg slutte.

 

En av dagens jobber var å plukke ut et par hundre kilo trimballast fra SB side. Fire jernblokker a borti 50 kg og en blybarre på så der 15 kg. Dagens trim. Dessuten var ballasten lagt slik at den ikke under noen omstendighet skulle kunne forskyve seg. Derfor var den skrudd og limt fast til det ekstreme. Blodet silte og svetten rant ned i brilleglassa, men ut kom det. Nå flyter Hulda rett igjen.

 

Dessuten er kjøleboksen (Waco) båret på land og ligger i kjelleren. Den har fått det for seg at temperaturen i boksen konstant er pluss 60 grader. Uansett. Så når boksen er minus 18 grader, tror termostaten at det er 42 plussgrader og kjemper en forgjeves kamp for å komme ned i 7 plussgrader. Et eller annet har gått pokkerivold.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...