Byggingen av Hulda, på oppfordring

[Hulda]

janet skrev 47 minutter siden:

det var alvorlig store mannhull/lokk på de tankene,

nok for en mann å krype nedi?

 

Bildet lyver kanskje litt. Total bredde på tanken er 600 mm. Flensen er av 40 mm vinkel. Lysåpningen er kanskje 400x250 mm. Det er bare kjøltanken som har mannlokk. 'Dagtanken' er helt tett. Bestemmende mål for kjøltanken er å komme til alle rommene nedi der. Tror det er syv seksjoner. Antall seksjoner er bestemt av skrog/kjølforsterkningene. Jeg har ikke paranoia når det gjelder skvalpeskott. Det er for trangt og for grunt til å kunne klemme seg nedi. 

[Hulda]

Knude skrev On ‎11‎.‎05‎.‎2018 at 9.44:

 

Dette må jeg ha inn med teskje. Vil kontakten med skjøvannet på utsiden gjennom Aksel og seildrev (scania med Aksel og vetus med s drev) ikke lage en krets og felles elektrolytt siden de er koblet til tankene via diesel slanger.?

 

Rant meg i hu at jeg var litt unyansert. Med ordet 'plastslange' som isolasjonsstykke mener jeg egentlig plastrør som stikkes inni gummislangen med slangeklemme rundt gummislangen. Brukes en del blant annet på 'hobby'-hydraulikk. Styringer og denslags. Som et eksempel.

[Hulda]

En liten oppgradering. Dieselanlegget funker perfekt, i teorien. Alt er ikke like perfekt i praksis. Gjenger i gods i en dieseltank er ikke bra, men slik måtte det bli når jeg skulle ha til saker i full fart. Den nye dagtanken, modifiser Najad (til det ugjenkjennelige) er tett som en flaske. Snittringer og koblinger fra Biltema, holder ikke mål. Snittringer fra Parker og Hydroscan er potte tett. Det har vært en del luft- og diesellekkasjer. Til og med ventilene i Separ var lekk:

Gummislanger og propper fikset det. Noen av Biltemakoblingene ble dratt til så jeg var skikker på at det skulle gå over gjenge, men det holdt og ble tett. Her er bilde på hva som kan skje om man gjenger i tanken:

Dette er straineren nedstrøms pumpen som fyller dagtanken. Avfall fra tetting av gjenger, altså skruene som går ned i tanken. Dog, jeg vil heller ha denne ulempen enn fastsveisde skruer i tanken som kan dras over gjenge. Det er slik jeg vil ha det. Så nå er alt tett. alt fungerer slik det er tiltenkt. 

 

Ulykke 1:

Start på ferien var å dra fra Strömstad til Herføl for å fylle diesel. Gubben der satser på kvalitet, derfor koster dieselen der NOK 12,95 pr. liter. I Son koster samme dieselen NOK 10,75. Jeg kunne spart 600 kroner ved å seile opp til Son, og tapt 16 timer. Fylte på Herføl. Det er en mudderbanke som strekker seg ut fra havnen på Herføl. Og det er ekstremt lavvann for tiden. Her var jeg:

Blikkstille og nydelig vær. Bakket ut, snudde Hulda i retning skjæra på motsatt side av leden. Var litt sen med å gi gass, 1 knop strøm parkerte Hulda på mudderbanken. Roret hektet i mudderet og jeg fikk ikke Hulda verken hit eller dit. Ringte RSR på Skjærhalden og en lystig gjeng kom og trakk meg av. De måtte virkerlig gi gass. Vanlig at båter driver i mudderet der. Noe tid tidligere var de ute for å trekke av en båt der. Mens de holdt på, kom en til og kjørte seg fast. Første gangen jeg har gått på siden.... 60 år siden. 

 

Ferien startet. Fra Strömstad til 'Norskebukte' N av Havstensund. En dagsetappe på en time og tre kvarter. Været:

 

Dagen etter, motor ut til Väcker (et fyr ute i Gule Humpen). Satte seil og seilte utaskjærs til Käringön. Der traff vi familien Trudelutt, og hadde en kveld med moderate, for all del, noe rødt. Trudelutt reiste fra Käringön noen timer før oss. Ordet 'Käring' er for øvrig ikke fra ordet 'kjerring' som mange tror. Käring er et for lengst glemt sjømerke. Vi gikk videre mot Donsö. For seil:

Været var ikke ekstremt varmt. Men greit. 

Ulykke 2: Vi hadde kommet et stykke sydover, forbi Torsken/Hisingviken. Her var det et nettverk av fiskebøyer. Generelt er jeg skeptisk til disse, og holder god avstand. Mot oss kommer en seiler med vinden inn fra SB, vi har vikeplikt. Jeg viker mot min SB, og nærmer meg raden av bøyer. Seileren presser oss nærmere. Jeg loffer for å møte 'grønn mot grønn'. Seileren endrer kurs, slik at vi fremdeles ligger på kollisjonskurs. Jeg viker igjen, slik at vi vil passere 'rød mot rød'. Og det funker. Vi har hele fjorden og ta av, men passerer med 50 meter klaring. Til SB har vi ett hvitt bøyeflagg, ett rødt og ett sort. Store og tydelige merker. Vi har passert seileren og legger mot BB for å få bedre klaring til de tre bøyene. Passerer og sjøen er helt klar forut. Da smeller det. Opp bak båten tyter det frem en 2,5 meter høy bøyestake med sort flagg. Tauet har hektet i rorskeget. Prøver å komme løs for seil, Ikke ffff. Tar seilene, løy vind. Med kniv ned på badeplattformen og kutter tauet til bøyen,Snurrer rundt, henger fremeles fast. Et snurr til. Bang! Så kommer det en bøye til syne på størrelse med en middels kulefender, gul/oransj. Og vi var fri. Trolig har fiskeren hatt uflaks da han satte redkapen, og flaggstangen har hektet og blitt med en meter under. Glad vi ikke har spaderor, og at Hulda er grovbygget. 

 

Ankomst Donsö, som er en perle. Utenom sesongen, men før vi kom dit. Pent vær da vi passerte Vinga utenfor Göteborg. Kurs mot Trubaduren. grått innover land. Admiralen fikk beskjed om å sjekke værmeldingen. Det var blikkstille og vi gikk for motor. Varmt. 'To regndrypp over Hisingen, ellers ingenting'. Næhei. En enkelt sky nærmet seg da vi var 300 meter SW av Trubaduren. Et jævla lysglimt med etterfølgende knall. Vips nedenunder med oss. Slik så det ut på radaren:

Kartet til venstre viser hvor langt unna Trubaduren vi er. På radaren er bygen som kommer inn fra siden. Himmelens sluder åpnet seg, og Hulda krenget mellom fem- og ti grader for bar rigg. Like brått som det kom, var det over. Skyen var liksom ikke mer:

 

Dagen etter på Donsö:

Her kan man få hele bryggelengder for seg selv. Prisen for Hulda er SEK 270. Dette inkluderer strøm, dass og dusj, så mye du orker. Det er slett ikke så ille. Ferge inn til Göteborg (Saltön) hver halvtime, for dem som har lyst til det. Donsö er en perle, bare for å gjenta det. Litt i tvil hvor vi skulle dra etter Donsö. Valget falt på Bua. Vi har vært der før, og fant at det var et høl. Men ok. Greit utgangspunkt for Danmark, ev. Anholt. Og nå kom virkelig varmen:

Vi ringte havnetelefonen, Bua Havn. Meget hyggelig herre som fortalt hvor vi kunne legge til. Og det var plass nok. Ikke noe problem med noe som helst. Hyggelig, meget hyggelig. Flatt hav og motring stort sett hele veien. Da vi rundet inn til Bua var sjøtemperaturen ikke mindre enn 26,5 grader. Noe man må ganske langt syd for å finne maken til. På neset N av innseilingen ligger et atomkraftverk. Om man bader i det vannet der, kunne det kanskje vært opportunt med en geigerteller. Sikkert kjølevann som stod for temperaturoppgangen. Bua viser seg fra sin beste side:

Her er det vann og strøm på brygga. Dass og dusj tre hundre meter bortenfor. Masse hyggelige mennesker. Vi er eneste turistbåten og prisen er SEK 170. Bua er vel verd et besøk, fin havn på dette strekket. Men obs, null skjærgård på utsiden og det kan bli episke bølger med rett vind. Slutt for i dag. 

[Knude]

Fine bilder og beskrivelser.  God tur videre ! 

 

Takk for tipset med å bryte kretsen med et plastrør.   

[Lars H.]

Hulda skrev for 10 timer siden:

Her var det et nettverk av fiskebøyer. Generelt er jeg skeptisk til disse, og holder god avstand. Mot oss kommer en seiler med vinden inn fra SB, vi har vikeplikt. Jeg viker mot min SB, og nærmer meg raden av bøyer. Seileren presser oss nærmere. Jeg loffer for å møte 'grønn mot grønn'. Seileren endrer kurs, slik at vi fremdeles ligger på kollisjonskurs. Jeg viker igjen, slik at vi vil passere 'rød mot rød'. Og det funker. Vi har hele fjorden og ta av, men passerer med 50 meter klaring.

 

Og dette er vel forklaringen på et noe uvanlg AS-spor for Hulda?

 

[BØstrøm]

He he. Godt å høre at selv kongen av stålbåt kan manuere seg fast iblandt. Sier det selv, når medseilere synes jeg stryker litt tett på skvalpeskjæra....ta det helt med ro...har satt mye større båter enn denne på grunn.

[Hulda]

Sikkert, det er Hulda som var hektet. Nå ligger vi i Treslövsläge i fiskerhavnen. Ikke strøm, ikke vann. Vi får se om vi flytter på oss. Det er grunt her. Har litt fobi akkurat der for tiden.

[Hulda]

Treslövsläge har en liten forhistorie. Vi ble anbefalt å stikke innom her av et par pensjonerte fiskere i Bua. Vi er i grunnen lei av å ligge i Varberg på motsatt side av fergeterminalen og høre på viftene til kjølecontainerene hele natta. Og de samme, klissne vannslangene fulle av hull, som var like defekte året før. Derfor Treslövsläge. Vi ringte havnetelefonen til Treslövsläge Hamn mens vi var under veis fra Bua. Ikke svar. Etter en times tid ringte telefonene og en mannsperson presenterte seg som Varberg Hamn. Vi uttrykte bekymring for å gå inn i Treslövsläge Gjestehavn grunnet lav vannstand og trangt. Om vi kunne legge til i fiskerihavnen? Det går sikkert bra, bare gå inn og finn plass. Så da havnet vi i skyggen bak en steinbrygge. Null vann, null strøm. Det vil si, både gjestehavnen og fiskerihavnen har strømuttak. Man må være i besittelse av et 'tallycard', som det ikke blir opplyst hvor man kan få fatt i. Gjestehavnen drives av den lokale båtklubben, og det var ingen til stede der. Fiskerihavnen drives av fiskerne, aktiv havn. Det er mulig å ligge kailangs, helt inntil et bevertningssted som heter 'Joels Brygga', hvilket ikke fristet. Så da lå vi slik:

Kolossene på horisonten er boligblokkene i Varberg. Minner om Litauen i russerperioden. Ikke vakkert. Så der lå vi første natten. Kjørte aggregat for å fore kjøleskapet og batteriene med strøm. I en slik industrihavn er det ingen som bryr seg om slike bagateller. En del av de store båtene gidder heller ikke å plugge inn, kjører aggregat. Det er et meget trangt løp inn til indre havn. Den blå fiskebåten greide å snike seg ut, uten at vi som satt inne oppfattet hva som skjedde. Havnen er flomlyst om natten:

Det er som å ha et par soler som stirrer rett ned i båten. Her sparer man ikke strøm, med et par atomkraftverk noen kilometer unna. 

Det er en slipp her. Spurte der hvordan man skulle få tak i strøm. 'Fråga her', var svaret. 'Hvordan får jeg tak i strøm?' 'Plugg inn i El-skåpet vårt. Har du ikke lang nok sladd, kan du säkert låna en av oss'. Må innrømme at jeg fikk hakeslepp. Betaling? Någon pils. Har bare alkoholfri pils. Mimikken tilsa at det var bortkastet. 'Men när piloten (losbåten) har flyttat på seg, kan du komma rundt til oss. Fortøya rett under skåpet'. Det er den slags som får en plass til å fremstå i et helt annet lys enn førsteinntrykket tilsier. Her ligger vi:

Båten på slippen, eieren har svettet og stoffet i dag. 'Trenger du å shoppa eller ta en tur til Systemet, bare å låna min bil, jag blir her helt til i ettermiddag'. Jeg takket nei. Dog, det er litt av en marsj opp til den lokale ICA'en for å kjøpe et par six-packer som leie av båtplassen til AB Treslövsläge Varv. De har for øvrig telefon +46703401288, om noen skulle ha problemer. Finnekjølede båter kommer ikke på land. Men varvet sveiser, dreier og gjør det meste. Eller så henvender de videre. To mann, helt toppers!

Er man tilhenger av sandstrender, er dette plassen, det er kilometervis:

Her må du ha med niste for å vasse så langt at du kan legge på svøm. Men bildet er tatt fra denne moloen:

Her kan man hoppe i. Og i Treslövsläge sykler man ikke mindre enn i Danmark.

Utsikt fra brygga:

Med spesiell hilsen til alle kontorkrakkslitere. Og andre som har det mørkt og kaldt. 

 

Bua er topp, Treslövsläge er like topp. Dog, det er ikke mange plassene tilgjengelig for gjestebåter. Og i Trselövsläge Gjestehamn, kan det på de lokale virke som at dybde 2,5 meter er på det aller beste med optimistisk vannstand. Gjestehavnen til venstre inn på bildet, trangt og urent. 

Men i morgen tidlig må vi vekk, da skal varvet ha plassen. Her jobbes det lør- og søndag. Neste stopp for Hulda blir trolig Danmark. 

[Hulda]

Fra Treslövsläge gikk turen over bukten til Gilleleje. Nix vind. Grodd propell gir ikke mer enn 5 knop, kanskje 6 om jeg dytter inn 8 liter diesel i timen. Uti separasjonssonen, i snaue 5 knop, føler man seg som en 'sitting duck'.

 

 

Det var disig, slik at båter som kom fra nord hadde solen i ryggen og vistes kun på radar/AIS. En gjeng cruisebåter i 13 knop som kom inn fra BB fikk bare greie seg selv. Kurslinjen over viser hinderløpet for å gå aktenom fire lastebåter som kom fra SB. Det artige var at det virket som om mine kontante unnamanøvre ble oppfattet, og cruisebåtene (uten et klikk på VHF'en) giret øst for ikke å få skade på malingen. Radaralarmen var satt på 800 meter. Og vi hadde fem alarmer samtidig. Og flere ventet. 

 

Gilleleje er det ikke mye å skrive om. Havneleien går på breddemeter. Hulda betaler DKK 220 inkl. strøm. Poletter kjøpes i butikken for å kunne dusje, vaske tøy etc. De samme vrakene ligger og tar opp plass i indre havn. Der de har ligget i hvert fall de fem siste årene. 

 

Fra Gilleleje satte vi kursen vestover mot Odde Havn. Vannet i havna er som vannet i Gilleleje, du må være måke for å overleve et bad. Men på utsiden er det greit. Odde er langt mer belastet med brustne prosjektdrømmer enn Gilleleje. Her er det virkelig slik at de begrenser havnekapasiteten. 

Det er kun Hulda av båtene på bildet som kan røre på seg. Det ligger en gjeng andre her inne også. Og det er ikke bare småbåter. Vi måtte legge oss helt innerst da vi ankom. Benyttet anledning til morgenen i dag å forhale slik at vi fikk snudd baugen ut. Inne ved den grå, tidligere marinebåten og seileren lenger inn, er det for smalt til at vi får snudd. 

 

Vannet bobler, men på utsiden av moloen:

Krystallklart og sandbunn. Vanntemperaturen er rundt 21 grader midt utpå. Odden Havn er en søvnig, liten plass. Fantastisk fiskebutikk på brygga:

Superbrugsen ligger en passe spasertur oppe i høyden. Turen tilbake:

Det blir ikke bedre, selv ikke i Antibes. Når det er 28 varme på Odden.

 

Men en maritim OBS, for de som har tenkt seg hit. Innseilingen er trang. Det virker som du skal seile rett i moloveggen. Drei hardt SB for å gå klar av de to røde sjømerkene, som ikke er på kartene mine:

Og blåser det nordavind over en viss styrke her, så kommer du ikke ut. Men slik er det mange steder i Danmark. Det lar seg gjøre å blåse inne. Selv om været ikke er direkte overhendig. På to dager har losen rørt på seg en gang. Han gikk fra sin faste plass og bort for å fylle diesel. Som sagt, dette er ikke et stresset samfunn. Fiskerne holder seg stort sett i ro. En båt har vært på sjøen noen timer i dag.

 

Det går an å ligge langsetter (longside, for dem som ikke skjønner annet enn norsk). Strømstolpene sier bruk av TallyCard. Det tror jeg de har gitt blaffen i. Det er strøm hele veien. Der det ikke er stolper utover, er det montert stikk på innsiden av fenderverket. Det ligger parkert et marinefartøy der ute. Et par biler med Navy kommer om formiddagen og er inne igjen rett over lunch. Krig føres kun i tidsrommet 10:00 til 15:00, ikke søn- og helligdager. Leia for Hulda er DKK 170 inkl. strøm, og ekskludert alt annet. Septiktømming på utsiden av moloen. Er ikke noen anordning her inne, så vidt jeg har kunnet lete meg frem til. 

 

Odde er vel verd et besøk. Må si jeg er facinert av Danmark. Når det ikke blæser og regner. 

[janet]

til det siste bildet:

 

rett foran losbåten ligger 2 skøyter, foran der igjen et lavt hvitt hus med mange vinduer

 

hva er det hvite huset?

 

[Hulda]

Jeg tror det er ment å være et slags bevertningssted, men det virker ikke som det er aktivt akkurat nå. Standarden på bygget og uteplassen er helt grei. Det er i hvert fall tre bevertningssteder til her på havnen. Antar at konkurransen er slik at noen kun kan være oppe midt på sommeren.

 

Ellers så må jeg komme med en korreksjon av meg selv. Det er septiktømming. Den er skult bak to prosjekter på den ene siden av brygga, der hekken på det ene er holdt på plass med lastestropper, og et aktivt fiskefartøy på andre siden. Der fiskefartøyet ligger er brygge reservert for fiskere. Man må legge til på bryggehodet. Hulda skal ikke balansere der. På den lokasjonen er også lystbåtdiesel til DKK 11,11 pr liter. Til den prisen vil jeg anta at det er bio. Ut fra at 'offroad-diesel' i fjor på Grenaa kostet DKK 10,88. Og ojeprisen har vel steget en del siden den gangen.

[Hulda]

Tilbake med en liten epistel. Odden Havn Good Bye:

Litt vind, mye ikke vind. Det ble mest motor nord mot Grenå. Snitt 4,6 knop om vi skal stole på Garmin, og det stemmer nok. Drøye to timers seiling og resterende seks timer motorkjøring.

 

Admiralen ble plutselig syk, og må til norsk legebehandling hurtigst, derfor nordover og avbrutt ferietur. For oss starter Danmark med De Danske Øer. Sjælland, Fyn, Langeland og de andre. Jylland har vi ikke noe til overs for. Såhh, det var bare å ta fergen fra Grenå til Varberg. Fergen skal, etter hjemmesiden til Stena Line AB, ankomme Varberg kl. 05:15. Vi stilte opp 30 minutter (pluss slingringsmonn) før avgang Grenå for å booke inn senest kl. 24:30, som forlangt. Damen i luken skjønte ikke norsk, skjønte ikke engelsk. På tross av at Damen fikk sertifikater og pass opp i nesa, ble navnene stavet feil og vi ble svenske statsborgere. Og fergen ankommer Varberg presis 06:15. Da har toget gått. Og jeg, som skulle hjelpe Admiralen bort til stasjonen, rekker å komme ned på kaia før jeg må tilbake for å booke inn returen med ferge avgang Varberg 07:00 (30 minutter før avgang). De dingsene man blir tilbud for overfarten midt på natta kan til nød kalles sitteinretninger. Men Admiralen kom hjem til Son ganske kjapt. Takket være en bussjåfør i Halden som tok henne med, selv om han ikke hadde 'lov'.

 

Så, hva er det som er så bra med Grenå. Det kan ikke være matbutikken, som ligger en utmarsj unna havnen. Ikke Grenå sentrum, som er en times gange unna. De fire kvartalene rettferdiggjør ikke turen. Vannet i havnen, danskene har noe de kaller 'brusebad', det må være dette:

Det bruser og det bobler. Men med all respekt å melde, det lukter kvalm dritt. Og her plasker og bader man, noen meter bortenfor. Bildet er tre meter fra hekken på Hulda, som ligger slik:

Helt i enden av moloen, med Kattegatt rett på utsiden. Går Hulda lenger akterover, står hun på grunn i kloakken. Her fisker man og spiser greiene. Makrellbekken (Bestunkilen) på 60-tallet var urørt natur i forhold. For dem som har opplevd Makrellbekken den gangen. Men plankekaia er nyspylt og fin, det skal havnen ha kredit for. Absolutt. Ellers er denne kaia forbeholdt båter på minimum 13 meter. Store skilter forteller det. På bildet viser hvordan en svenske og to tyskere har greid å parkere sine 38-fotere slik at tre båter sperrer hele kaia for båter på minst 13 meter. De skjønner ikke dansk. En gang jeg var der, kom havnepiraten og forlangte at alle småtassene skulle betale pris 12- til 15 meter. Det ble det oppstyr ut av. Prisleiet er formidabelt. Odden, med Superbrugsen rett oppe på haugen, charmerende, DKK 190 og ferdig med det, inkludert do, dusj, strøm og hele pakka. Gilleleje, som er en perle, DKK 220, ikke noe tillegg. Grenå, DKK 275, foruten strøm, alt annet koster. I tillegg, om man ikke har DanCard (som man må ha dansk personnummer for å få utstedt) tillegg på 2,9 %. Dette tillegget ser man ikke fra Sjælland og sydover. Som en fisker i Bua sa: Når vi hadde vært og reparert i Grenå, følte vi oss bestandig lurt :-) Diesel i Grenå, garantert fri for BIO, DKK 12,98. Sist jeg fylte i Son (02.02.2018) NOK 10,69 for grønn diesel (EN 590 er det vel det heter). Og fyller du diesel, merk 2,9 % tillegg. Samme i alle butikker. Selv om de ikke sier noe, det kommer på regningen. Var innom SPAR for å handle. Vi bruker en mørk sjokolade fra Odense (dansk), den er temmelig nøyaktig dobbelt så dyr som i Strömstad. Når man tar med 2,9 %. Og ikke glem å multiplisere alle priser med 1,3 for å gå fra DKK til NOK. 

 

Så hvorfor drar jeg innom Grenå? Se på kartet, det er den eneste grunnen. Strategisk plassert og ferge over til Sverige, der tog korresponderer med tog/buss i Norge slik at Varberg - Oslo tar 4 timer. Selv om fergen i seg selv ikke er noen happening. Hadde ikke Admiralen blitt syk, ville vi ikke dratt innom Grenå.

 

Men nå får vi se om det blir Anholt i morgen. Til uken blir det et par dager med frisk vind. Mulig at jeg holder meg på danskesiden for å ligge i le på ferden nordover. Vi får se. Mulig jeg ganske kjapt skrår over til Måseskär og Gullholmen, innerleia derfra nordover. Mulig jeg tar Hulda helt opp til Son. Vi får se. 

[Roger jo]

Trist at Admiralen  ble syk, du må hilse fra oss, og god bedring.

Vi havnet plutselig i Gedser etter å ha  hatt en hyggelig kveld med et Dansk ektepar i Femø . 

 ,

[Hulda]

Takker, hilsen overbragt :-)

[Hulda]

Da er vi alene. 'Vi' er sandflua fra kloakkhølet Grenå og jeg. Flua nekter plent å forlate båten. Når jeg prøver å kverke den, utsmarter den meg gang på gang. Har gitt opp. Det blir flua og meg. Etter en perfekt gressenkefrokost, var det avgang:

Adobe Reserva, Pinot Noir, Chile, kan anbefales. Ikke for mye for tidlig, på dagen. Flua deltok med iver:

På stangen, rett over krystallet, Samsung har problemer med å fokusere på små objekter som beveger seg raskt. Samsung greier ikke en gang barnebarna under pakkeutdeling til jul. Over til det mer maritime. Vinden ut fra Grenå var laber til ikke til stede. Kloakkstanken var påtakelig da vi ga gass for å snu inne i havnen. Utenfor Grenå ligger en stor vindmøllepark. En tid virket det som at vi skulle kunne gå E om parken, for så å snu NW for å komme mot Anholt havn. Vinden var for skiftende og laber. Derfor tok vi en spansk en:

og seilte tvers gjennom. Under oppføringen av parken var dette forbudt område med vaktbåter. Nå er det vel egentlig lovlig å seile rett gjennom. Bare man ikke får propellene i eikene. Jeg er født og oppvokst med 'Oil & Gas', så disse snurrene som er parkert på 20 meter vann imponerer egentlig ikke. Men det er uhorvelig mange av dem. Og det er servicebåter og personell ved flere av dem hele tiden. Til slutt døde vinden fullstendig, snurrene stoppet, vi ble liggende å drive. Måtte starte motoren for å komme videre.

Jeg hadde på forhånd ringt og snakket med havnesjefen på Anholt. I og med at jeg er alene, fluen har ikke maritim kompetanse, vil jeg ha problemer med 17 tonn seiler og akterbøyer og alle de snorene og greier. "Det går s'gu greit, vi har ige mer enn så der halv tress- tress båder her ude'. Det er mindre enn hundre. Så jeg fant plass til 3/4 Hulda på første piren til SB når man kommer inn. Det likte tysker'n som hadde parkert ut/inn innenfor innmari dårlig. Han lurte nok på manøvreringen. Da Hulda svingte rundt og 50 kg baugspryd sveivet inn med en meters klaring til vantene på båten hans. Han sto på spranget, med velpleiet skjegg og ditto shorts, for å tre støttende til. Han har så mye greier oppi mastene at det er et under at båten holder seg på rett kjøl. Det han så var naturligvis en lurvejakt under kommando av en skallet gammel tulling med shorts ala avklipt dongeri. Fletta, utgåtte og umoderne Ecco sko og tauverk fra Biltema av billigste sort. Style er mangelvare. Gubban, han var gretten. Det ble ikke bedre da jeg plugga inn i TallyCard-greia og fant strøm fra forrige bruker. Forresten mange tyskere her allerede. Flere av dem enn alle andre nasjoner til sammen. Min tysker er herr og fru. Og en dustete terrier (hund) som bjeffer inn mot åsen i enden av havnen. Hører sitt eget ekko, og går fullstendig bananas. Altså, det er gøy. 

 

Pullertene for 'de større både' minner meg om etruskiske oksesymboler. Horna rett opp og øra på skrå nedover:

De fungerer helt utmerket for stanging, snubling og fortøying. Ytterst på moloen er man ikke velkommen:

Her ute bor nemlig terner i Stuka-klassen og (utrolig) duer i skjønn sameksistens. Duene er fullstendig tamme, må be dem flytte seg når man går utover brygga. Fuglemøkka avtar betraktelig etter hvert som man beveger seg innover. Generelt må man si at anlegget er meget velholdt. Det skal noe til å holde det fugleskittfritt med den banden som bor ytterst på moloen. Farten her inne er 3 knop. Gjelder ikke terner og de lokale fiskefartøyene, det er full rulle fra start. Generer ikke sandflua og meg. 

 

I dag, utenfor innseilingen, var sjøtemperaturen 23 grader. Lufttemperaturen litt under 30 grader. Det bygget seg opp en del utblåste cumulus over Jylland. Ute i sjøen var det fint. I morgen er det badedag. Ikke i dusjen, men i sjøen:

Her er det hvit puddersand og langgrunt. Hadde tenkt å ankre opp i Pakkhusbugten. Ta å skrape resten av propellen for rur. Skulle gjort det i Norra Bohuslän, men det lå hele tiden minst syv brennmaneter rundt hekken og ventet på neste offer. Her er det ikke en eneste manet. Vannet er krystallklart. Nå har vi, sandflua og jeg, hatt en bedre middag, og skal krype til køys etter tannpuss. Hva fluer gjør når det kravler rundt på tannbørsten min, vet jeg ikke. Har fluer tenner?

 

 

Ellers melder den tekniske delen av Hulda om null lekkasjer og alle tekniske dubeditter funker. Dieselforbruket i dag var 2,22 liter i timen og snitt fart var 3,9 knop. Vi fosser fremover mot nye eventyr. Håper Admiralen snart kommer om bord igjen slik at jeg kan innta fast føde. Jeg er ingen kokk. Eller som en tidligere nabo sa da kona hans lurte på om han kunne vanne potteplantene, hun hadde visse problemer med enkelte bevegelser: "Tru'ru jeg er bonde, eller??" Jeg er dog ikke så sprø.

Redigert 9.Juni.2018 av Hulda (see edit history)

[Maika]

Kjenner jeg gleder meg til sommerferien nå, takk for smaksprøvene:)

Mer pullertmoro:

[Hulda]

Må komme med en trist melding, flua fra kloakkhølet Grenå er vekk. Enten død eller på damejakt på Anholt. Eller mannejakt, hva vet jeg. Vårt symbiotiske forhold er uansett over. Nå melder tyskerne på utsiden av meg 30 knop vind. De er meget fornøyd med at jeg overtalte herr Kapitän til å bli liggende i dag. Bølgene treffer yttermoloen og spruter over. Seks mann, en dame, 30 knop midt i trynet på et 44 fot surfebrett gjennom brenninger der vanndybden er 4,2 meter, er kun for sporty mennesker. Gutta synes det er bedre med vindtette klær og pils i cockpit. Det hjelper ikke med to ratt. Eneste plagen jeg har med dem er at de har et knirketau om bord hos meg. Høres ut som en gigant med ujevn snorking, men der skal jeg fikse. Skipper'n virker proff, det skal han ha. Og tau av overdimensjon har han hundrevis av meter tilgjengelig:

I bakgrunnen kan man skimte et brott på vei over moloen.

Men for dem som gidder å følge med denne utredningen. Dagen startet med tung frokost, lett lunch, legebesøk om bord av Dr. Nielsen. Vann i magen og i ranselen og ut på tur. Jeg er av typen som ikke er skrudd sammen for å sitte på ræva i dagesvis. Derfor hadde jeg planlagt en tur til Anholt by (3 km hver vei), Anholt International Airport og Ørkenen. Utmarsjen startet med så der 100 meter trapp opp mot Radartårnet. Men først kan man ta litt andre ting. Utrolig hva jeg opplever selv under landligge. Dette med alder, det å bli gammel. En kompis sa: "Jeg spretter til som før, men det er et helvete å lande". Noen med det, tryna fra hyttetaket og ned i cockpit:

Blødde som en gris, men en bra prosent blod i alkoholen gjør at det stopper etter kort tid. Altså, at det blør.

Her er et oppslag over Anholt havns mange faciliteter:

Her er en av dem:

Kanskje ikke helt oppdatert, men mat tilberedt på kjøkkenet anbefales ikke fortært uten først å ha fått over læge fra fastlandet. 

Orakel Bar ligger mye bedre an. Her er i hvert fall taket binni fast. Og så ligger det noen bocca-kuler på et bord. Blir ikke noen Michelinstjerner her heller. Men det er andre plasser på havnen som ser helt greie ut. Men de gidder jeg ikke å spandere spalteplass på. Jeg kjører heller en mer sarkastisk linje. 

Utmarsj:

Anholts vestre del er en morenerygg fra siste istid. Mao. rappa fra Norge. Og, det må jeg si, vi kunne gått fått den tilbake der den ligger nå. For dette er en plass verd et besøk. Det noen få sikkert forbinder med et fyr, er en radarsøyle som står på toppen av moreneryggen. Den speiler seg i vannet på forrige innlegg. Har heller ikke bilde av torturtrappa, de fleste har vel sett en trapp. Så jeg startet marsjen mot Anholt by. Det gikk oppover, så nedover:

Slik går veien. Og du skal være vant til temmelig flatt landskap før du gidder å skilte en slik bakke som dette. Til slutt slutter asfalten. Grusvei, noen hus. Brugsen. Du har passert byen, uten å legge merke til den:

Andre hus i byen:

Det var ikke så vanvittig bymessig over det. På hele turen møtte jeg en bil og to traktorer som rørte på seg. Noen var parkert:

Det er liksom noe utenlands over denne plassen. Rent bortsett fra at det er Danmark. Plassen er overlesset med charme, uten at det som bor- og driver øya liksom har skjønt det. Og den dagen de skjønner det, forsvinner vel også charmen. Nå får jeg ikke lov å laste opp flere bilder, mer fra Anholt senere. Har masse på lager. Har blitt forelsket i denne øya.

 

[Arvid_A]

Nok en gang er det bare å takke for herlige reisebrev, Hulda!
Alltid moro når du er på tur!  

[Tjorven III]

Takk for fine reisebrev. Kjenner jeg lengter etter sommerferie. Du er ikke den eneste som er forelsket i Anholt. 

[Hulda]

Takker for det! Tar en runde til, sitter her og kjeder meg. Nå skulle det løya, blåser fremdeles stikker og strå. Over er det bilder fra Pakkhusbugt tatt i går. Slik er det i dag: Nei, det funker ikke. Vil ikke laste opp et eneste bilde. Der kom det! Måtte bare tenke noen minutter:

Men bølger har sikkert menigheten sett tidligere. Nå i kveld er det slik at Windy melder løy vind i morgen. Alle andre melder at det fremdeles skal blåse nokså kraftig. Jeg skal over til Varberg, de grunnforholdene der inviterer ikke til ankomst ved friske vinder. Vi får se.

 

Så da var vi, ryggsekken og jeg, på tur innover øya. Gikk forbi Anholt By, tilbake. Gikk Ørkenvej. Her, på en bit jorde, sto denne parkert:

Ekte Dnepr med sidevogn og selvstarter, fra siste istid. Hadde en kollega som nok gjerne hadde kjøpt denne. Begklageligvis er han enda dødere enn sykkelen. Etter sigende ble han drept i en narkokrangel for mange år siden. Kjempefyr å jobbe sammen med. Nokså spesielt. Dette var ikke den eneste parkerte sykkelen jeg så. Står en maken med presenning over en kilometer lenger ned i veien. Tok turen mot Flypladsvej. Anholt International Airport ligger ute i Ørkenen. Historien har seg at man tidlig på 1800-tallet hugget ned furuskogen som var utover her. Av en eller annen grunn. Dette startet sandflukt, ingen skog vokste opp igjen. Airport:

Ankomst- og avgangshall. Andre faciliteter:

Flyoppstillingsplass bak toalettfacilitetene. Det er også to parkeringsplasser. En for sykler, og en der det sto parkert tre svensregistrerte biler. Det er ikke væpnet politi her, heller ikke politi som må løpe etter skytevåpen om det skulle bli en skarp situasjon med terror eller kapring. Ellers så er Ørkenen en artig plass. Et bakkelandskap av sand dekket med tørr mose og en del buskvekster som ener og små furu. Nå er det vel ikke lenge får det er stopp med opplasting av bilder igjen. Har vel skrevet over at landskapet her ute minner om andre plasser. Plasser meget lenger syd. Om ikke akkurat Toscana, så kanskje Piemonte, bare se på dette utsnittet:

Under disse buskene ligger det slike for å få skygge:

Jeg hopper ikke over gjerdet for å kjenne på horna. Selv om de virket fredelige nok. Lenger ned i veien, gjentar meg selv, kom jeg over en tom søppelkasse på halv toll. Ble nysgjerrig:

Stien går inn bakover i bildet. Legg merke til hvordan bladene på trærne, på andre siden av veien, vrenger seg i vindkulene. Det går altså en sti innover i villniset. Det har vært hugget grener for å lette adkomsten, men det er lenge siden. Mosegrodd sti hele veien. Det er en marsj på flere hunder meter. Plutselig:

Møt 'Kill Bill' som vokter denne fraflytta plassen:

Jeg hadde verken lyst til å møte eieren eller motorsaga hans, så jeg trakk meg tilbake i sluttet orden. Legg merke til rørene på taket. Disse har til hensikt å produsere varmtvann. Tappekran og greier på den ene veggen. Pumpehus nedi et søkk ved siden av stien noen meter unna. Nå ser det ikke engang ut til å være sommerresidens. Flere mindre hus og uthus bak hovedhuset. Underlige greier. Da var det slutt. Grensen for opplastinger er nådd. Kunne kanskje redusert størrelsen på bildene. Skal forske litt om jeg har program på denne maskinen som kan fikse det. Har massevis av story og mange bilder til. Blir jeg blåst inne her i morgen, må jeg gå flere turer. Hvis jeg ikke blir blåst inne, er det bare 41 nm over til Varberg. Med Huldas rasende fart, blir det 8 timer, godt og vel. Jeg har et utmerket bunnstoff, som det ikke gror på. Der vi ligger i Strömstad, er det avrenning fra golfbanen. For å holde gresset grønt og frodig, kreves det gjødsel og vanning. Denne prosessen gjødsler også Kebalviken. Slik at Hulda blir dekket av et tykt lag med slam. Det krever veldig mange nautiske mil for å få vasket av dette slammet. I tillegg er jeg ikke ferdig med propellen enda. Propellen jeg nå bruker, fra Radice i Italia, gror mer enn Michigan fra USA. Det er en påtakelig forskjell. Radice er vel avsinkingsherdet messing, mens Michigan skal være bronse. Mulig at sistnevnte har mer fri kopperioner enn italieneren. 

 

Nå er klokken 20:40, og det blåser fremdeles så det tyter og uler i riggene. Jeg tror Windy har bommet på meldingen denne gangen. Svensk og dansk værmelding har en annen oppfatning av nå-situasjonen og situasjonen i morgen. Jeg gidder ikke å gå ut om det skal blåse 10 m/s forenom tvers. 

 

 

[Havlengt]

Fornøyelige reiseskildringar..  - Kjør på!

[oberst1]

Flotte reisebrev med historier, bilder og humor som vanlig 

Synd med sykdom på tur, riktig god bedring ønskes..

[Svensk]

Fin beskrivning av Anholt som jag delar till 100%

God tur vidare

[Hulda]

Jo, takker, hilsener overbrakt sjefen. Nå sitter jeg er i solskinnet i Anholt havn. Egentlig sitter jeg nedenunder. Men det er sol fra skyfri himmel og en umerkelig trekk fra W. Og episoder er det jo masse av. Tyskerne som lå fortøyd på utsiden av Hulda dro til morran i dag. Overskyet og det blåste NW steady 23 knop. I følge vindmåleren dems. Må kanskje skaffe meg en slik en. Så med ett rev i storseilet og null forseil, skar de ut av havna på vei mot Samsø. Denne skipperen er ingen nybegynner. 15 grader i luften. Jeg ble liggende. Skal tusle over til Varberg i morgen og plukke opp Admiralen under neste kuling på torsdag. Hun har fått legens tillatelse til å være med å seile Hulda hjem. Videre utredning har 2 ukers ventetid, så da må vi være hjemme. 

 

På den plassen jeg ligger langsetter nå er det markert på brygga '45 ft +'. Mao. reservert for båter fra 45 fot og oppover. Og her ligger Hulda og breier seg langsetter og tar opp to plasser. Etter forhåndsavtale med havnesjefen. Men når tyskerne med nypolerte 44 fot surfebrett og seks manns testosteronbesetning kommer motrende inn, er naturligvis dette den eneste plassen de kunne tenke seg. Selv om de ikke er 45 fot eller mer. Blir mye fingerbanking i sauerkrautskallene og risting på samme. Skipperen på Hulda, på sin side, slipper haka ned og ser ut som åndssvak. Eller hever et rødvinsglass til hilsen. Har samme irriterende effekten. Du måkke komme her og komme her. Forresten:

 

Detta rekkverket er mitt, du Måke komme her og komme her!

Der rare er at når jeg kommer utover, virker de aggressive. Vifter jeg med vingene, flykter de i panikk. Men da våkner Stuka-ternene. De kommer stupende og napper meg i håret. Om jeg hadde hatt har. Om jeg hadde hatt tupé, ville de knabba hele greia. Sikkert. 

 

Og så har jeg vært hos den hyggelige, unge damen på Havnebrugsen for å handle. Jeg ville ha tre liter med Eddiksyre 32 %, leveres av Borup. Damen sleit, skjønte ikke. Mulig de har i den store butikken. Men jeg går ikke seks kilometer for å få tak i tre liter eddik. Damen satte systemet i bevegelse og ut med fergen kom tre liter Borup Eddiksyre 32 %. Hun har sittet bak disken i to år, jeg er den første som spør etter stoffet. Literprisen er DKK 12. Selv om alt er dyrt i Danmark, er eddik veldig rimelig. 

 

Så for dem som kommer hit, og skal til Anhold By, sentrum. Følg den asfalterte veien som heter 'Gennem Landet', helt sant, det heter veien. Der asfalten slutter, er byen. Den er ikke lett å få øye på. Når du kommer til SuperBrugsen, har du gått gjennom byen. Den eneste byen i hele Danmark, og Skandinavia for øvrig, som ikke er asfaltert. Men har grusvei, vanvittig charmant. Og det er ikke bare Larvik som har bøkeskog:

Eller adressen 'Gennem Landet 44' (eller noe slikt):

I den ene ende av hølet i buskasset er det postboks og søppelstativ. Etter 'Kill Bill' turte jeg ikke å finne ut hva som var i enden av denne tunnelen. De som ikke har vært på Anholt, og har muligheten for å komme hit, dra. Ikke utsett det. Nå her jeg strevd med å få Lars H over til Donsö, han burde vært her også. 

Tror dette er det mest sentrum'ete du kan finne i Anholt By. Med gatelykt til og med. 

 

Dead as the Dodo-bird. Trolig hjertestans i flukten, med åpne øyne. Uskadet, virket det som. Men spyfluene kravlet rundt på kadaveret. Mat for neste generasjon. 

 

Noen steder har innbyggerne kuttet seg litt ved. Andre plasser er det fullstendig urskog, slik det sikkert var over mesteparten av øya før menneskene kultiverte:

Trærne kveles av slyngplanter, detter over ende, råtner opp. Nye ser sin mulighet til å vokse opp. Det er også en del virkelig grove furu/gran og eik her ute.

Det er himla frodig, og ugjennomtrengelig tett enkelte steder:

Tok dette bildet for å minnes hvordan trærna vrengte seg i vinden. 26 plussgrader og kuling, det er greier det.

 

Nå tenker jeg at det blir nekt om jeg laster opp et bilde til. Så vi får se i morgen. Jeg har vært borte og gått 100-meters-trappa to ganger på rappen i dag. Nå skal jeg bort og ta den to ganger til. Og i morgen skal jeg se snobbetyskern foran baugen på Hulda kaldsvette når Hulda legger fra. 

 

[Hulda]

En liten oppdatering til. Fluen forsvant, som tidligere (muligens) beskrevet. Mulig årsak, fikk inn en ny leieboer:

Ikke fluers beste venn. Tok vare på nettet helt til jeg ved et uhell stakk hue inn i det hølet der. Veldig lei meg. 

 

Været var under endring. Sommer'n er over. 

Som eldre 'ensamsäglare' dro da vinden blåste båten ut fra brygga. 

Dato 13.06.2018. Opp kl. 03:00. Kl. 05:40 ut fra havn Anholt. Går Rønneløb for motor. Skvalpete, lite futt i propellen. Seilte for genoa. Kl. 09:00 startet motor for å passere separasjonssonen. Deretter var det motorkjøring inn til: Fortøyd Varberg kl. 14:00. Dato 14.06.2018, opp kl. 08:55. Sovet kontinuerlig i 12 timer. W bris, skyer over, ute 15 grader. Inne 20,7 grader og RF= 56 %. Slik er det loggen går, dag ut og dag inn. 

 

Varberg, har vært der flere ganger tidligere. Var egentlig drittlei havnen i Varberg. Møkkete bildekk som fendring. Slimete og hullete vannslanger for å fylle ferskvann. Kjølecontainere for fergen Gilleleje/Varberg som kunne holde en fattig faen våken hele natta. Altså en dårlig havn. Nå har det imidlertid skjedd en meget positiv endring:

Her ligger Hulda rett ved siden av havnekontoret. Servicebryggen rett ved hekken av båten. Her er pumpestasjon for septik. Til venstre, bak den blå seileren er dusj, toaletter og tøyvask (på baksiden). Rett på baksiden av havnekontoret er en flott sandstrand med diverse innretninger, helt nytt. For båt, 12- til 15 meter (som Hulda faller innunder) får man fortøyning, nye vannslanger for ferskvann, strøm så mye man orker, fritt toalett og dusj, du kan dusje til du går i oppløsning, vaskemaskiner for tøy med tørketromler (subsidiært tørkeskap) for SEK 250. Inkludert meget hyggelige og hjelpsomme havneverter. Admiralen kom nedover med tog, 4 timer fra Oslo til Varberg. Noe å ta med seg. Og Varberg er en flott by å besøke. Var på en utmerket pizzarestaurant, to personer kom på SEK 290.

 

Her traff vi også en gammel kompis med sjef, som vi har truffet på kysten flere ganger siden 2011. Han og kona har seilt hele Kattegatt, Sverige, Danmark, Tyskland etc. siden de kjøpte denne Najad 34 fot for 30 år siden, begagnad den gangen:

De ligger med baugen hitover i bakgrunnen av bildet. Havnen er ikke overbefolket på denne tiden av året. Det er flere ganger mer bobiler enn båter som gjester her nå.

 

Dette er bildet av støyveggen man har satt opp for å beskytte mot støyen. Men om du legger det ved bryggen mellom der støyveggen slutter, og der terminalbygningen starter, er man uansett utsatt for viftene fra disse kjølecontainerene. Støyen er som en V8'er på fri eksos.

En av de båtene som ligger her permanent. En underlig konfigurasjon på riggen.

 

Fra Varberg dro vi nordover til Donsö. Lettskyet og vindstille hele veien. Ikke mulig å seile. Grunnet groe på propellen har dieselforbruket gått opp fra 5,5- til borti 8 liter i timen. Da vi lå i Varberg kom det en eldre tysk ensomseiler inn med en liten stålseiler, av typen hollandsk for grunne områder. Han gikk ut fra Varberg samtidig med oss. Gikk inn til Bua. I dag, i dette været:

 

Kom den eldre herremannen inn med 'Alter Liebe'. Hjemmehavnen er i nærheten av Hannover, langt inne i landet. Skal ta et bilde av båten. Vi ligger nå med vinde fra brygga. Har det bra. Blir her til i morgen. Værmeldingen ga ett regndrypp i dag. Det kommer i bøttevis, kaskader med vann. Så klarner det opp før neste runde. Vi regner med å gå videre nordover i morgen. Det blir en transportetappe herfra til Strömstad. Det kommer hard vind. Da håper jeg vi er i Kungshamn. Vi har forresten møtt en del eldre, tyske herremenn som seiler alene denne sesongen. De har det til felles at de vet hvordan en båt skal håndteres. Seilere av første klasse, uten snobbing. Nå har vi 'Alter Liebe' som kom inn. Rett før, i det jæveligste været, gikk en annen tysker på borti 80 år ut med en Maxi 77. Det blåste og det regna, men det så ikke ut til å affisere fyren noe særlig.