Jump to content

Byggingen av Hulda, på oppfordring


Hulda

Recommended Posts

Det ligger to stk i USA. På gata garanti. Nix. Jeg var slett ikke misfornøyd min X30. Men å kjøpe en fra langt vekk, har jeg liten lyst til. Det må være en grunn til at hjernen blir solgt uten at noen av de andre delene, som bare passer til denne piloten, ikke følger med. Mulig at jeg er litt for tilbakeholden når det gjelder å ta risiko.

Link to post
Share on other sites

Simrad ville vært mitt valg i utgangspunktet. Ulempen er at de kun produserer med henblikk på motorbåt, ikke seilbåter. Ellers er prisbildet nokså likt. Jeg har prøvd å få tilbud fra Serco, ingen respons. Nå prøver jeg å få Mjøsservice til å bekrefte at de selger en pakke fra Raymarine som heter T70161. Først da vet jeg at jeg ikke kjøper en forundringspakke :-) Sånn er det når man skal handle med en pensjonist som blant annet har bedrevet offshore innkjøp og kontroll.

Link to post
Share on other sites

Hulda skrev 50 minutter siden:

Simrad ville vært mitt valg i utgangspunktet. Ulempen er at de kun produserer med henblikk på motorbåt, ikke seilbåter. Ellers er prisbildet nokså likt. Jeg har prøvd å få tilbud fra Serco, ingen respons. Nå prøver jeg å få Mjøsservice til å bekrefte at de selger en pakke fra Raymarine som heter T70161. Først da vet jeg at jeg ikke kjøper en forundringspakke :-) Sånn er det når man skal handle med en pensjonist som blant annet har bedrevet offshore innkjøp og kontroll.

Bare delvis sant! Simrad, B&G og Lowrance er alle tre eid av Navico. Simrad og B&G er i de fleste tilfeller lik hardware men Simrad har motorbåt software og B&G har seilbåt software.

Link to post
Share on other sites

Nikk skrev 44 minutter siden:

Clutchstyring på min Raymarine boks røyk også etter 15-16 års tjeneste. Jeg løste det problemet med manuell bryter for inn- og utkobling av clutchen - så får vi se hvor lenge resten av boksen fungerer.

Ikke dumt. Skal fundere. Har trådløs i cockpit og manuell inne. 

Link to post
Share on other sites

Hulda skrev for 8 timer siden:

Ikke dumt. Skal fundere. Har trådløs i cockpit og manuell inne. 

 

Slett ikke dumt i det heletatt. Etter en våkenatt, har ideen til @Nikk surret rundt. Finner jeg en 12 V som er stabil (ikke byttet pluss og minus, eller blir null når piloten kjører) kan jeg bruke spenningen som styrestrøm til et rele. Problem solved.

Link to post
Share on other sites

  • 1 måned senere...
Hulda skrev On ‎29‎.‎05‎.‎2019 at 8.28:

 

Slett ikke dumt i det heletatt. Etter en våkenatt, har ideen til @Nikk surret rundt. Finner jeg en 12 V som er stabil (ikke byttet pluss og minus, eller blir null når piloten kjører) kan jeg bruke spenningen som styrestrøm til et rele. Problem solved.

Da har jeg fulgt rådet til @Nikk. Nå har jeg lagt opp en bryter inne som er i serie med bryter i cockpit. En av bryterene åpne, Robertson frigjør roret. Fordelen nå er at jeg kan justere Ray uten at båten endrer kurs. Skal man justere X30, må computeren settes i hvilemodus. Da kobler Ray ut roret og båten svinger tvert, når jeg styrer innefra. Så egentlig er dette nye opplegget bedre enn originalen. Det som er noe dritt, er at Serco over telefon anså å fikse X30 var 'walk in the park'. Da de fikk den på benken, var det umulig. Så med regningen fra Serco og Posten, kom saken på et par tusen kroner. Som jeg mye heller hadde brukt på noe annet. Nå har jeg imidlertid kjøpt en Robertson/Simrad HLD2000Mk2DL fra Serco, og jeg fikk prutet den ned til under den halve prisen de skulle selge den for. Det sukrer pillen. For min gamle Robert, der produksjonen ble avsluttet siste halvdel av 80-tallet, synger på siste verset. Og den fant jeg i søpla, overhalte den for 900 kroner, den har gått i 15 år om bord i Hulda. Mulig at den hadde hatt et bedre liv om jeg hadde husket å fylle hydraulikkolje på den.

Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)
alphaman skrev for 3 timer siden:

Har du tatt opp skipet nå? hva skal fikses ellers

Hulda tok turen opp fra Strömstad til Kambo for en snau uke siden. På første del av turen noe motor med skvalpesjø. Deretter kom den varslede vinden fra SW, og vi seilte opp til 8,5 knop for bare genoaen. Kjølig dag på vannet. Vi satt inne i varmen og kjørte autopiloten. Turen gikk på skift over 10 timer. Vakthavende offiser på broen, i et ubevoktet sekund:

20190630_074958.jpg.da7f5d18ae6e5372c05c2fa6a479a834.jpg

Vi hadde ikke hatt blund på øya hele natten. Dødtrøtte begge to. Så vi seilte avgårde, rullet inn Genoaen i le av Bile, utenfor Son og motret syd til Kambo. Totalt tre timer for motor. Og det var ikke mulig, uansett turtall, å få mer enn 5 knop. Grunnen vises lenger ned i billedserien.

 

Ja, Hulda er på land hos Kambo Marina:

20190704_155218.jpg.39b2603fc662ee82c6f6bc1dd96b8b8e.jpg

Marinaen er befolket med meget hyggelig personell. For så vidt en topp plass, kan anbefales, butikken de har inneholder det meste. Men ikke perfekt for Hulda som skulle ha gjort en hel del med 'underredet' i form av fjerning av defekt maling og påføring av ny maling. Grunnen er at det er et generelt myndighetsforbud mot malingflak i sjøen. Forbudet er forbannnet vanskelig å etterkomme når man man står på en slipp som henger over vannet. Og hele slippen er grating, med oppstikkende bjelker som gir høydeforskjeller på en halvmeter. Uansett hvor mye presenninger og plast jeg legger ut, et lite vindpust og hele dritten fyker på sjøen. Forholdet var jeg ikke klar over på forhånd, og det ble ikke gitt informasjon før båten hadde vært på land et døgns tid. I så måte, noen tusen kroner rett i dass. Dog, noe får jeg gjort.

 

@BØstrøm har også vært om bord. Han var dypt imponert av den lekre innredningen, men ellers var alt bra :-) Vi har snakket en del om sandblåsing, og hvor jeg kan få gjort dette. Tenker litt frem og tilbake. Vet ikke om nytte/kost-verdien taler for sandblåsing og sprøytemaling. Jeg hadde forresten er prat med en av 'killarana' på Strömstad Marina. Han driver og 'sandblåser'. Jeg lurten på hvordan han kunne få lov til å utføre denslags der. Det viser seg at han gjør det 'støvfritt'. Vi andre kaller det sandvasking. Sa2,5? 'Inget problem'. 'Hvordan ser stålet ut etter at du har 'blåst' det?' 'Det blir brunt, men det gjør inget, malingen sitter jättebra!' Enda en jævla cowboy som ikke engang har lest bruksanvisningen på den malingen han ruller på. Hos International Paint står det noe slikt som; 'Blast to min. Sa2,5. If oxydation appears before painting, reblast to Sa2,5. Recomended spray paint with pressure 3000 psi (rundt 270 bar). For smaller/repair areas use of brush accepted. Multiple coatings with brush to accieve min. paint thickness'. Noe i den duren. Man skal bruke kost på første strøket, men kan bruke rulle på etterfølgende strøk. Har diskutert det med Inter. den gangen de hadde kontor i Oslo. Det samme gjelder i dag. Å betale 'grabben' i Strömstad SEK 24 000 (hvilket var prisen) for å oksidere stålet til Hulda, det blir for dumt. Og så kommer et skikkelig malingprogram i tillegg. Som ikke vil funke for underlaget er ødelagt. Idioti.

 

Kan ta litt om 'hva gjør jeg med anodene'-spørsmålet som kommer på Baatplassen hele tiden. Her er en av anodene som har sittet på minst fem år, den ser nokså ubrukelig ut:

20190701_104938.jpg.fc30cc792d5771eabe2a85288aa9dfd9.jpg

 

Etter fem sekunder med høytrykkspyleren:

20190702_095737.jpg.df4c8ec8dd19eceeff4fc095239e6dc1.jpg

Anoden er ikke passivert, og den fungerer slik den skal. Belegget som vises her gir ingen negativ innvirkning. Belegget er i hovedsak sinkoksid. Og anoden her veier fremdeles snaut halvannen kilo. Det er mye igjen. Den blir uansett byttet. Malingen på Hulda begynner å bli veldig slitt. Man kan si at anodeforbruket er propersjonalt med tilstanden på malingen. Det er bare at jernet forlanger stadig fler elektroner, som blir gitt av anodene, og båtens enpolede anlegg i form av lekkasjestrømmer. Men det enpolede anlegget er kun aktivt når båten er i bruk. Mesteparten av tiden er den ikke i bruk. Anodene tar støyten. Et bilde av kjølen, ingen rust:

20190705_190842.jpg.a2eacdb45a97a9ba482858687aeb1452.jpg

At metallet er litt brunt, kommer av at jeg har spylt med vann for å fjerne støv. En lett ettersliping og noen kluter med Aceton før maling med tokoponent epoxy. For å forfølge rust- og anodehyseriet: Juni for to år siden ble Hulda sjøsatt forrige gang. Da sveiset jeg på et vinkeljern i akterkant av roret for å få bedre rorvirkning for motor. Effekten er såpass stor at jeg skal kutte vekk halvparten av lengden. Jernet er ikke noe spesialstål, vanlig vinkel kjøpt hos Bauhaus. Vinkelen ble ikke primet, lett stoffet, fikk sveiset på en liten anode. Selve anodejernet vises på bildet. Det sitter noen gram sink igjen på innsiden av anodejernet:

20190701_104602.jpg.47b58151fac3bf1fa86f8bb1c8b48bbd.jpg

Det er helt forjævelig grodd. Alle forutsetninger for 'galloperende korrosjon er tilstede. Men etter noe rengjøring:

20190702_095632.jpg.c23538ca6d92bbc52271c6b7a0db07c5.jpg

Det finnes ikke spor av rust. Jernet er ikke engang brunt. Lykken er når min teori stemmer med min praktiske erfaring. Så får resten av verden tro, mene og synse som de vil. Jernbåter ruster ikke under vann så lenge skroget har overskudd av elektroner. Det ruster ikke på tusen år. Min påstand. Reklamasjoner på denne påstanden kan leveres undertegnede år 3015 for videre saksbehandling.

Propell, den ble skrapt av en forfrossen dykker på vårparten. Skulle ikke tro det:

20190701_104519.jpg.ff20ab4d079e5bffdadfd78d752702c0.jpg

Midt på propellbladet har det satt seg en stillehavsøsters. Det var flere av dem, men kun på propellen. Etter litt pussing med vinkelsliper:

20190704_140730.jpg.bf3429d1ea53b8310c7501e1b4d8451c.jpg

Legg merke til alle skadene som følge av at propellen ikke har anode. Den propellen har vært under vann i 17 år. Nå blir den mattslipt, primet med tokomponent epoxyprimer og stoffet med samme stoffet som resten av båten. Merk at det er slik jeg gjør med propellen. Og det har sine grunner til at det fungerer slik. Stikkordet er 'Bonding', alle metaller presset til samme potensialet. Og alle metaller lever fett på at anodene ofrer seg.

Jordingen for VHF, AIS, ekkolodd og Raymarine (autopilot):

20190701_104731.jpg.2c5f5240e3320615437fad3a296e74ca.jpg

Funker så lenge den er våt. Det blir litt brems på Huldas fart når det er ti/femten slike skjellfarmer rundt omkring. På selve skroget er det stort sett bare slim etter to år:

 

20190701_104742.jpg.b7e7b9a3a42803c12eba957012b395ce.jpg

Der Hulda ligger er det store utslipp av næringssalter. I store deler av året er vannet helt ugjennomsiktig. Anoden på dette bildet kom seg også betraktelig etter en spyling:

20190702_095712.jpg.39f703946e974af43dcc116574d0ebc4.jpg

Anoden fortsetter jobben i to år til. Legg merke til en boble med hull på, skrått ned til høyre for anoden. Under den er det bart jern. Ikke antydning til rust der heller. Hulda er belemret med en million slike blærer, stålbåtens svar på plastpest. Bortsett fra det rent estetiske, har ingen betydning. Før den dagen den siste anoden har sagt takk for seg. Da begynner rusten med i snitt 0,1 mm/år. Med 5 mm tykke plater går det hull om 50 år. Nå fyller jeg 73 til uka, for meg er det et akademisk spørsmål.

 

På slippen lå det noen anoder. De var slik at på noen av dem kunne jeg fremdeles skimte produsentnavnet. Så jeg spurte slippeieren hva han skulle med dem? 'Blir kastet, utbrukte'. Så jeg spurte om jeg kunne få dem. Hvis jeg trodde jeg kunne bruke dem til noe, vær så god. 'Jeg er korrosjonsingeniør, dette kan jeg en noe om'. Det er så herlig når jeg kan slenge ut av meg den frasen der. Ikke ofte, men en gang sånn år om annet. Så vi snakket litt rust og greier. Viste han vinkeljernet i akterkant av roret. Aha! 'Vil du ha fler anoder, så står det ei tønne med brukte anoder inne i containeren for spesialavfall, bare ta det du vil ha'. Nå har Hulda anoder for en årrekke fremover. Kilovis. For tusenvis av kroner. En stor anode koster jo fra 500 kroner og oppover.

 

Så var det dette med Robert. Navnet på Robertson/Simrad linjerhydraulikk type HLD 2000 L Mk.1. Dette er som skrevet tidligere en sak der produksjonen ble avløst av en bedre Mk.2 på slutten av 80-tallet. Nå er det helt slutt, blir ikke produsert lenger. For dyr i forhold til mekaniske systemer, som er fulle av lagre, clutcher og slitedeler. Robert har begynt å vise tegn på alderdom. Skrudde av lokket på oljebeholderen, det som er i glasse, var innholdet:

20190705_083521.jpg.3c9f61f9ca2970ce3be744d8300a9c06.jpg

Det ser verre ut enn det er, men det er like lite olje som det ser ut som. Når Hulda krenget mot SB, ville pumpen suge luft. Jeg har ikke skrudd av lokket og tittet nedi på mange år. Veldig dumt av meg selv. Oljen var ikke så møkkete som det virker som. Møkka lå som tråder i bunnen av oljebeholderen, løste seg opp da jeg øste den ut. Ny olje er ISO 32 hydraulikkolje.  Vinterprosjektet blir å installeren en ny unit. Denne nye har motor og beholder separat. Dessuten er det to sylindre som trykker/drar hver sin vei. Slik sett blir det ingen radiallast på rorsystemet. Kraften øker fra 500 kg/m til 1000 kg/m. Den jeg har nå er plenty sterk nok.

 

Rorlagre opp og nede, som nye, null påvislig slark:

20190701_104555.jpg.d541c71b8f2217d21dcf92e28503a7dc.jpg

Men det er ikke vakkert. Denne foringen blir smurt med vannfast fett, når båten er på land. I toppen sitter en 'styring' med innebygget slakk på en millimeter på diameteren, kun som en støtte:20190701_104621.jpg.590279a56c4c1709f6da417c76676755.jpg

Anoden her blir skiftet. Opp til venstre for anoden er rorstopperen. Oppe på toppen av rorakslingen sitter et vanlig industri kulelager. Akslingen er St56 (karbonstål, som resten av skroget). Gjennomføringen til rorakslingen er AISI 316L (rustfritt stål).

 

Dette var en god porsjon selvskryt, iblandet forhåpentligvis noe nyttig.

 

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Dette var veldig interessant og se under båten din ,da jeg er i opplæringsfasen vedrørende stålbåt er dette god informasjon, å også som jeg så

når jeg hadde båten på land i vinter hadde jeg ingen rust under.

 

blir du liggende lenge  på slipp, jeg kommer hjem på mandag fra Hellas 

 

hadde vært veldig artig og sett under om du synes det er greit at jeg tar en svipp innom.

Gruno 40 verftsbygget i nederland

Link to post
Share on other sites

Knude skrev 7 minutter siden:

Informativ lesning som alltid. Lykke til med slipp oppholdet .

Jo takk, Knude. I forrigårs tok jeg ryggen. Så ille at dagen i dag startet på krykker. Dette blir siste gangen i mitt liv jeg har Hulda på slipp. Bedre å bli parkert på tørt land, og heller betale noen kroner ekstra om jeg oversitter sjøsettingen. Jeg er født og oppvokst med defekt rygg, i og for seg en rutinesak. Gjør like vondt for det, ingen trøst :-)

 

I morgen kommer en utskremt avlegger som måler 1,9 meter og hjelper til.

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

En liten oppdatering. Jeg havnet på krykker etter et par dagers båtpuss. Den generelle formen er upåklagelig. 12 timer med slipemaskin går bra. Det er der ryggen sier at 'detta vil jeg ikke være med på'. Måtte ta ut sykemelding noen dager, nesten umulig å komme på dass. Admiralen var med, som hun sa: "Ser noen at det ligger en gammel gubbe på kaia med krykker, ringer de 113":

20190713_114031.jpg.e741b9146bbbd176a75b8ea0eea86892.jpg

Det var bare kjølen som fikk full behandling, slik det var planlagt hele veien, nedsliping, vasking, tre lag epoxyprimer. Proffprimer med 60 % tørrstoff. Bruker man for eksempel tilsvarende fra Biltema, inneholder denne kanskje 20 % tørrstoff. I og for seg en helt utmerket primer, men til et annet bruk. Når jeg legger på tre lag med International, ville jeg kanskje måtte bruke fem strøk Biltema, eller mer. International blir heller som å sparkle på malingen.

 

Vinkeljernet i bakkant av roret ble kuttet ned til halvparten av opprinnelig lengde, primet og ny anode:

20190714_124440.jpg.50e0c2bda497b431a6bcd900e0623390.jpg

Rorvirkningen med redusert vinkel omtrent den samme som tidligere. Roret har blitt lettere å håndtere. To nye anoder på båten, den på roret og en ny i forkant av kjølen. Resten av anodene som ble skiftet er slike som rike båteiere uten peiling på anoder har kastet. Nå har jeg anoder for resten av livet. Med god margin. Merk propellen, den fikk også tre strøk epoxyprimer og et lag bunnstoff. I forhold til ikke stoffet og blank propell, har den fått redusert effekt. Men slik som det gror der jeg ligger, ville det ikke ta lange tiden før stillehavsøstersene hadde tatt over og redusert propelleffekten til nær null. Snakker forresten om stillehavsøsters med sjefen på Kambo Marina. Han driver utstrakt service på bryggeanlegg, hever sunkne båter etc. Han hevder at det virker som om østersen er på tilbakegang. Nå er det merkbart mer blåskjell og mindre østers på brygge- og bøyefortøyninger sammenlignet med for et par år siden. 

 

Såhh, 15.07.2019 ble vi plasket i vannet. De fant ikke ut hva jeg skulle betale, så faktura kommer i posten. Gikk nord til Son og fylte 400 liter diesel. Nesten full. Satte genoa 50 meter fra bryggekanten og seilte sydover. Ved Misingene døde vinden og resten av veien til Strömstad for motor. Som vanlig snitt fart ca. 5 knop. Da vi gikk ut fra Son og hadde bidevind fra Blåstua og tvers over fjorden, ga GPS 7,5 knop og bedre. De gode målingene blir fort spist opp når farten dabber ned til 3 knop. Av de drøye 24 motortimene siden 17.07.2018, var bortimot ni av dem tur/retur Son for denne slippsettingen. Dieselprisen i Son kr. 11,19. På Kambo kr. 12,76. Leverandør begge plasser BLM Transport. Merk at i Son er det ikke bensin, kun diesel. På Kambo får man også bensin. Og for all del, butikken til Kambo Marina er verd et besøk. De har det meste, til fornuftige priser. Og utvalget er meget omfattende. 

 

Robert likte å få en skvett olje i beholderen. Vi har de siste årene vært plaget med at roret kniper. Trodde at jeg måtte ha opp girene fra Lewmar for service. Men det var altså Robert som manglet olje. Nå går alt som nysmurt. Og Robert, som nå jobber med olje og ikke luft, justerer kursen bare en gang i blant. Ikke sånn to-sekunders-stress hit og dit. Det at clutch-funksjonen på Ray X30 brant opp og ble erstattet med bryter, er en skikkelig forbedring. Igjen takk til @Nikkfor det tipset der. Egentlig burde Raymarine levert disse halvtomsete hjernene med ferdig oppbrent elektronikk. Som tilleggsutstyr, med et par tusen i påslag.

 

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

  • 1 måned senere...

Hadde ikke tenkt å skrive mer. Men ok, så lenge ingen protesterer og moderator ikke smekker meg over tastaturet.

 

I går startet sommerens tur. Den blir ikke lang. Går som dette:

Fra kai kl. 10:05 (Strömstad)

Satte seil 11:05 (da var i ute i Kosterfjorden). E bris, går 6- til 7 knop. Et par seilere kommer opp bak oss. En liten tysker vinker og skal seile fra oss. Legger seg i trekken bak Hulda. Vinden øker lite grann, og tyskeren forsvinner akterut. En annen seiler, sy Galata, eller noe i den duren seiler oss opp. Regattabåt og to meter lenger vannlinje iflg AIS. Han holder 0,5- til 1 knop høyere fart. 

Kl. 14:40 SE av Väderö. Kan se tyskeren på horisonten, ser ut som han skal inn til Väderö. sy Galata holder kurs for Sotenkanalen. Surt utendørs. Sitter inne og går slalom mellom bøyene sydover. Fart jevnt 6 knop for bidevind og krenger 5 grader. Til info. veier Hulda 17 tonn og har trebladet fast propell på størrelse med en industriell ventilasjonsvifte. Ruller inn genoaen før Soteneset og går videre for storseil. Tar storseilet ved 26-meters-merket S av Kleven. Det er syd for Smögen. Gråvær og yr hele veien. Eber går inne, 24 grader og RF= 51 %. Det må være slitsomt å sitte pal i en cockpit time etter time uten autopilot, uten å kunne gå inn. Her sitter vi i sofaen og følger med.

Kl. 17:45 fortøyd Kungshamn. Det blir 39,5 nm, snitt fart 5,2 knop og maks 7,9 knop, seiltid 7 timer og 35 minutter, herav motor 1 time og 30 minutter.

 

Etter et par timer kommer tyskeren fra Kosterfjorden og legger ytterst på flytebryggen. Slik at ingen andre får plass. Merket meg det. Sur kan man være. Naturligvis. Irritert. 

 

Vi vurderer været de nærmeste dagene. I følge Windy skal det blåse 22 m/s rundt Islandsberg om et par dager. Før og etter, kuling. Vi kan gå til Lysekil, kjedelig plass. Vi kan gå til en rekke plasser, som Hermanö, Käringön, Mollösund, osv. Uansett må vi passere Islandsberg, eller gå lenger ut. Frister ikke. Vi synes det er innmari bra i Kungshamn. Gidder ikke å gå over til Smögen heller. Vi kan spasere over broen.

 

I dag observerer jeg de to gubbene i 'Båten fra Kosterfjorden'. Seilbåten er vel på mellom 26- og 28 fot. Begge lå med ræva i været i cockpiten et par timer. Begge var klare i dusjen ved 8-tiden, nå er det langt på formiddagen. Her er det noe som ikke er på stell. Så jeg spaserte over. 'Brauchen sie hilfe?' Joa, de hadde problemer og trengte hjelp. Fem tommeltotter i hver hånd, selv om han ene hevdet å være mekaniker. Nedi der satt en nyinstallert Yanmar. Der det nok hadde vært noen ikke helt kompetente mekanikere på ferde. Det er ikke bare i Norge inkompetansen er til stede, tydeligvis. Som den ansvarlige seiler jeg er, har jeg naturligvis reservedeler om bord. Så nye betar, vinkelsliper og tilpasninger. Etter noen fete håndtrykk, seilte tyskerne blide og fornøyde mot hjemmehavn Kappeln. Uten tanke for at de hadde fått deler for et par hundre spenn. 'Vielen dank'. Und das war das. Hadde jeg ikke stilt opp, hadde de vel ligget med ræva i været enda. En boks pils, en flaske billig rødvin. Nix. 'Vielen dank'. I fjor hjalp vi en annen tysker, han stilte opp med middag og dram som takk for hjelpen. Man er så forskjellige. Uansett kommer jeg nok til fortsatt å hjelpe folk som jeg ser ikke kan hjelpe seg selv. Dog vil jeg nok forlange utgifter dekket, Merk dere det :-)

 

Tilbake til Kungshamn. Plassen er utstyrt med en vidunderlig trapp fra havnivå og opp til broen over til Smögen. 30 meter vertikalt. Den må jeg bare jogge opp. Melkesyra står helt ut i tannebissene. Admiralen ga opp 3/4 opp, og det er ingen dårlig prestasjon. For å feire, fant vi ut at vi skulle finne 'Thairestaurang Prästgårdem'. Går man mot Systembolaget, er Thai'en nærmeste nabo til kirkegården, sett fra Kungshamn. Ett glass rødvin, SEK 75. 'Fy farken', sa jeg til Admiralen, 'det var dyrt!' Men, selv jeg som drikker rødvin på blå resept, kjente det i knollen da vi gikk. Maten var helt førsteklasses. Helt toppers, @Svenskog @Pequod. Plassen kan virkelig anbefales til andre besøkende til Kungshamn.

 

Så da blir vi liggende noen dager til her, før vi setter baugen mot nord. Det er jo ikke lange turen ned hit for oss.

 

Dette ble et kjedelig innlegg. Om bord i Hulda fungerer alt. Selv om alt, i følge noen, er feil installert, ikke til spec., ikke ditt ikke datt. Forresten, da vi skulle legge til. Admiralen i baugen og vi ség kontrollert med baugen rett inn mot kaia i 4 knop.'Vrææææl' (navnet mitt, så halve byen våknet). Brooom, sa V8'ern i revers. Og Hulda snurret rundt og ség to meter sideveis inn og klappet til kai. Herlig.

 

Link to post
Share on other sites

@Hulda - vi vil jo høre hva selv tyskere sliter med i installasjonen. De er jo kjent for " Vorsprung durch Technik " og mange andre tilsvarende. En båtmotor burde jo havne i beddingen sin både rett og raskt?

 

Fornøyelig - om skuta ikke er bygget iht. kode og spec. er den bygget på sunn fornuft. Deilig lesing de utledningene/utleveringene om hvorfor og hvordan ting blir som det blir - en stor takk for kyndig og teknisk interessant utlegging om smått og stort.

 

God seilas!

Link to post
Share on other sites

Guest Avmønstret#

Alltid god lesning fra Hulda, takk :-)

 

Er ikke religiøs eller noe men har en sterk tro på at verden blir ett bedre sted for alle dersom en fortsetter å gi også når en ikke får noe igjen. Men jeg tar ikke retten fra noen å bli irritert, det blir man jo ;-)

---

Angående å gi uten å få noe igjen så er jo denne tråden et godt eksempel på det. Hulda har skrevet, delt sin kunnskap, sine historier til veldig mange. Får mange fine ord tilbake, men... Det er da jeg liker ordningene på Youtube hvor en har muligheter til alt fra direkte donasjoner til "Patreon" hvor en betaler pr video som publiseres til å kunne gå inn på ønskeliste på amazon som forfatter/skaper av videoen har lagt ut og kjøpe gjenstander direkte som forfatter/skaper trenger. 

 

Skulle vært en ordning for noe tilsvarende her på forumet, så en kunne bidra rett fra sofaen :-)

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...