Byggingen av Hulda, på oppfordring

[Hulda]

Driver og lager noen småsaker. 

Til høyre i bildet er en kikkertholder i Honduras. Som, riktig gjettet, kommer fra Honduras. Legg merke til fargen. Til venstre er en holder for lommelykten. Ikke at jeg har så mye behov for lommelykt lenger. Det er en Maglite, mer et våpen enn lommelykt. Den er uansett for stor og tung til å ha i lommen. Poenget er imidlertid at bakstykket er av Iroko. Det stykket her er så fett at jeg får voks på fingrene når jeg jobber med det. Afrikas svar på teak. Det lykten skal henge i er av Meranti. Afrikas svar på Honduras. Vel, egentlig ikke, for Meranti kommer i en rekke avskygninger fra avispapir til 'jerntre'. Avhengig av hvor på stokken materialet kommer fra. Nå kommer jeg straks til poenget. Fargen. Iroko er gråbrun og blir som en lakkert kaffebønne. Merantien er nokså rød i fargen, blir omtrent like kaffebønnebrun som Iroko'en. Mens Honduras, som er nokså rød, blir lysebrun etter lakkering. 

 

Den gangen Forgus, Najad og HR bygde skikkelige innredninger av tre, bygget de innredningen til en båt i treverk fra samme stokken. Bare som et innspill av hvor vanskelig det er å fikse homogen farge uten å beise.

Redigert 31.Mars.2023 av Hulda (see edit history)

[NilsPils]

Interessant. Jeg har litt samme erfaringene med teak som blir lakkert. Men ubehandlet teak utsatt for vær og vind får stort sett samme gråtonen.

 

Eller synes jeg du burde polere de skruehodene på lommelyktholderen og lakkere ferdig før du monterer skruene.

 

Her er min versjon av Maglight-holder i Thailandsk teak. Den løkta er ganske riktig brukbar som slagvåpen.

 

[Hulda]

Ha, ha, nei du. Her er det vanlige skruer i avsinkingsherdet messing. Og så blir skruene skjult bak lykten og bak kikkerten.

 

Det er derfor du ser at alle vektere har Maglite hengende i beltet. Selv midt på dagen. Men jeg burde nok proppet over skruene. Der de skal sitte, er jeg ikke riktig ferdig enda. Så de må skrus ned før de får endelig plassering. Men det det blir et skritt i riktig retning å slippe å ha kikkerten skliende rundt i cockpit. 

[NilsPils]

Hulda skrev for 13 timer siden:

Og så blir skruene skjult bak lykten og bak kikkerten.

 

For meg ville det holde lenge at jeg vet de er der (du behøver ikke si at jeg er gal, for det vet jeg).

 

Polerte messingskruer er vakre når de er nypolerte, men glansen holder seg dårlig i maritimt miljø. Lakk over skruer og beslag toleres ikke i min familie (og jeg er ikke den strengeste i familien). Derfor går jeg for polerte syrefaste . .  Sporskruer er stiligst (synes jeg), men stort sett utgått i syrefast desverre.

 

[Grufolf]

Skruer med linsehode og flattspor minner meg om min morfar. Han gikk bort for et par år siden i en alder av 95 år. Der skulle sporene så samme vei, helst samme vei som treverket. Det må noe med alderen å gjøre at man vil ha det sånn... Ikke til forkleinelse.

[Hulda]

Enda en story:

Frigg: Der var det en supervisor (formann) som var litt utenom det vanlige. " Du Hulda, jeg har pappir å at jeg ikke sprø, det ha'kke du!" Han gikk på julebord i dress og blankpussa vernesko. Han irriterte seg over alle vanndammene på dekket der han hadde sin daglige ferd mellom kontoret og boligplattformen. Uten permit eller forholdsregler drilla han hull i dekket for å drenere vannet. Vannet forsvant. Problemet var at dekket var taket i dieseltankene til brannpumpemotorene. Vanlige folk hadde fått sparken tvert. Han overlevde det også. 

 

Men ellers lærte også jeg at skruene skulle ha sporene parallelt med treverket. Sånn var det bare. Ellers synes også jeg at vanlige sporskruer tar seg best ut. Polerte eller ikke. 

[Knude]

Flink du 😉   God båtpåske !

[NilsPils]

Grufolf skrev for 2 timer siden:

Skruer med linsehode og flattspor minner meg om min morfar. Han gikk bort for et par år siden i en alder av 95 år. Der skulle sporene så samme vei, helst samme vei som treverket. Det må noe med alderen å gjøre at man vil ha det sånn... Ikke til forkleinelse.

Det gjelder absolutt enda . . .

[Jens_P]

Hulda skrev for 2 timer siden:

Ellers synes også jeg at vanlige sporskruer tar seg best ut. Polerte eller ikke. 

For ikke å snakke om å løsne en skrue som er lakket eller malt over. My enklere å rense et flatt spor enn spor i skrue med stjerne eller torx. 

[JRK]

Skruhoder skal vel senkes og plugges der treverket på pluggen fölger mönsteret på treverket rundt.  

[Jannmar]

Så på TV et program der de restaurerte innredningen i gamle togvogner fra Orient-expressen.

Du verden for et håndtverk. Hovedsakelig utført i tre.

Når det gjaldt skruer som festet den rektangulære ramma rundt vinduene, var disse med flatt spor, og sporene i den vannrette delen av ramma (over og under) skulle stå vannrett, og i den loddrette delen (sidene) loddrett.

[Hulda]

Takker for gode ord!

Plugger/kapuner/propper/bongs, skal i hht boka være laget av samme trestykket som produktet man jobber med. Skåret på samme måten. Treverket skal følge mønsteret. Og alt det der. Problemet kommer blant annet når ting blir prefabrikert, beiset og lakket. Deretter blir produktet montert opp et annet sted. Men er man flink, blir det for alle praktiske hensyn slik:

Som man ser, helt perfekt proppet. Så da var jeg ferdig med den biten. Jeg har en hylle med kapp. Mesteparten var med da vi flyttet fra Oslo til Son i 1977. Treverket er tørt.

Her er det diverse mahogny, teak, iroko og eik. Greit nok for slike småjobber.

 

Ellers er nå Hulda på 'shake down cruise'. Så langt har alt fungert. Garmin er litt rar av seg. Mine to tidligere 4000-serie kunne kjøre uavhengig av hverandre. Nå må Garmin cockpit kobles opp og strømsettes. Så kan jeg gå inn og starte 'hovedmaskinen'. Da starter også Garmin cockpit, som om den skulle være en slavemaskin. Andre metoder gir frys og feilmelding.

 

Så nå ligger Hulda og jeg og sveiver for anker nord på S. Hällesö. Da ser vi rett over til Hvaler. Grensen går noen hundre meter oppi her. Vi ankret kl. 12:00. Og har siden puslet om bord. Vinden har vær oppe i 8 m/s fra nordlig retning. Nå går snart solen ned og det begynner å bli kjølig.

 

Slapp anker på ca. 7 meter og la ut 40 meter kjetting, bakket til det peip i sikringstauet. Rikket seg ikke en millimeter, ankeret satt dønn i sandbunnen. Jeg trener på å ankre, har lagt ut ankerbøye:

Langt borti der, foran baugen. Ankeralarmen:

Gikk litt hit og dit før jeg slapp ankeret. Og så har Hulda ligget akkurat der.

 

Ha en fortreffelig aften. Må sette på Eber, det begynner å bli kjølig.

 

Må legge til, en blemme. Når fryser, kjøler og noen andre mindre dingser kjører samtidig, klager Garmin på lav spenning. Så her er det en jobb å gjøre med å legge opp mer kabel fra 'hovedtavlen'. Mener jeg har 16 kvadrat, som vel burde holde på 6 meter. Jeg må ettergå den biten.

Redigert 4.April.2023 av Hulda (see edit history)

[Hulda]

Så det ble litt av en natt ute i skjæra. Yr hadde meldt steady trekk fra nord. Oslofjorden tro, ved ettiden på natta snudde vinden på syd. Naturen hører rett og slett ikke på hva Yr hevder. Naturen gjør som den vil, uansett. Så der jeg hadde ankret opp er det hard sandbunn. Istiden har lagt igjen en del rullestein fra 5- til 200 kg størrelse. Så da Hulda dreide, hektet kjettingen seg fast i disse steinene. Med et helvetes rabalder der fremme i forpiggen, der jeg ligger på anka. Skvetter så jeg ligger en halvmeter over madrassen. Det var bare å late som ingenting, men søvn ble det ikke. Fullmåne og en minusgrad eller to. Is på dekket. Alarmer fra Garmin om spenning under 11 V. Så jeg bekymret over hva faen skjer med strømmen, helt unaturlig, BEP melder 86 % batterikapasitet. Det alene er nok til at jeg ikke får sove. Jeg er et nervemenneske. 

 

Så på morran, etter sen frokost, dekket hadde tint opp, halte inn ankeret. Satt som bare rakker'n i sanden. Winchen sluret, greide ikke å dra det løst på første forsøk. Motoren startet som vanlig på første klikket. Hadde kjørt aggregatet for å ha 220 V til mikroen og kaffe, lader batteriet til motoren samtidig. Rota med ankeret, drev inn mot stranden:

Er så vidt inne på 3- til 0 meter. Men rett utenfor tremeter'n ligger et skjær som ikke er merket på kartene. Helt greit på 'normal' vannstand. Nå var det heller noe i retning av spring nipp. Man kan se en liten bøy i svingekurven til Hulda. Der er skjæret. Midt mellom tre- og seksmeter'n. Garmin: PIIIP, PIIP, hva faen er den nå da??? Strøm er det nok av! KA-BANG! Gikk på så tannplombene holdt på å løsne og det skrangla i riggen. Er brak senere var jeg på andre siden av skjæret. Akkurat da var jeg glad for at det er akkurat slike situasjoner Hulda er bygget for å takle. Så det var tredje grunnstøtingen på 22 år. Tittet på Garmin: Alarm for lav vannstand, ett sekund før det smalt. En del båter hadde ikke tålt den smellen der.

 

Ikke noe vind for test av seil. Fra grensen til Norge:

 

Tilbake i hjemmehavnen, etter en dag med solfaktor 50, satte jeg meg ned med elektro. Av med alle batteriproppene. Jeg hadde fylt bra med vann mai 2022. 

Digresjon: Nå klokken 07:59, det snør faenimeg! Tett snødrev! Og gutta i Trøndelag klager! Her nede vokser det palmer, og det snør! Palmene er riktignok inne på SPA-hotellet om vinter'n, men allikevel!

 

Strøm: Av med proppene, vann nede på cellenivå. En av cellene så lavt at jeg fikk ikke sugd opp for test av batterivæsken. Da har batteriene på ett år brukt mer vann enn på de åtte foregående årene. Konklusjon: Dere er dødsdømte begge to! To batterier á 60 kg.

 

Litt testing av strømmen fremme ved der Garmin er montert. Opplegget her var egentlig kun beregnet for noe lys, VHF, AIS og navigasjon (Garmin og laptop). Nå har vi i tillegg kjøleboks og fryser på denne kretsen. Det er alltid sånn, det baller på seg med dingser, som ikke er planlagt. Så da:

Fryser går,  ladning går: BEP 13,2 V og uttaket som fryser er koblet til 12,6 V spenningsfall ca. 0,6 V.

Spenningsfall med all navigasjon, uten kjøl og frys, spenningsfall 0,1 V. Så da besørger kjøl og frys et spenningsfall på 1/2 volt. Det kan jeg for så vidt leve med. Forutsatt at batteriene ikke detter under 12 V, hvilket de de facto gjør når de er nede på 86 % kapasitet. Og Garmin rapporterte på det verste, midt på natta da den sa takk for seg, 10,4 Volt. Jeg vil ikke ha batteri som går under 12,6 V, dermed basta!

 

Min hederskronede Stirling 50 A lader kjører float 13,2 V. Den laderen blir fortsatt med inn i fremtiden. Men den lader på rundt 14,6 V inntil batteriene er på ca. 94 %. Deretter tar det dagevis å komme opp i 100 %. Laderen er innstilt på 'åpne blybatterier'. Det forrige batterisettet holdt akkurat 10 år. Dette settet konket etter 9 år. 

 

Baugbatteriet fra 2014, ligger konstant på 13,0 V dager etter at det er ladet, friskmeldt inntil videre. Det er 170 Ah startbatteri med propper. 

 

Men redningen er nær, Seatronic Moss. 17 000 kroner fattigere er jeg eier av to batterier, 30 A DC/DC-lader og shunt for lithium- som kan leses av på mobilen. Hentes midten av neste uke. Må legge om det elektriske, etter at nye batterier er om bord. Startbatteri-med-propper-filosofien er lagt på hylla. Vi kommer ikke lenger til å seile fra stikkontakt til stikkontakt, det blir (etter planen) mer ankring. Skulle dratt på sommerferie på mandagen, men nå er det julestemning ute på dekket. Nå har det blåst nordavind i tre uker i strekk. I morra, og så langt meldingen går, er det meldt sønnavind, og de er i den retningen vi skal. Sydover. Man kan vel debattere om verden er mot- eller med meg. For å være ærlig, jeg tror verden driter i hele meg. Sånn er det. Depresjonen senker seg. 

 

Redigert 6.April.2023 av Hulda (see edit history)

[Hakkannen]

Steikje😳 Slikt kunne skremt av hver og en fra båtlivet i lang framtid! Godt Hulda er solid bygget og at du finner ut av utfordringene som dukker opp. Kjenner meg godt igjen i det å ikke få sove skikkelig igjen etter alarmer går, lyder oppstår, osv. Og som dedikert snøhater (bortsett fra når man får gleden av å leke seg litt med bakhjulsdreven bil uten all verdens sikkerhetsoverstyring) føler jeg med deg, vi vil ha sommervær nå. Likevel holder man ut dette fæle båtlivet, forstå det den som kan 

[Hulda]

Hakkannen skrev 24 minutter siden:

Steikje😳 

 

Det første jeg tenkte på var motorfestene til 500 kg V8'er. Skal sjekke senere i dag.

[Lars H.]

Det er litt av en uggen følelse når en kjenner smellet, men så kommer lettelsen når en sklir over og kan sjekke at alt er OK. Been there, done that.

 

Ellers må jeg si at du svikter "batterier med propper" ligaen! Det minker på oss nå. Selv har jeg to nye Heavy Duty Euroglobe batterier med propper stående i garasjen klar til å erstatte to 9 år gamle batterier av samme sorten. Men jeg gruer meg til løftejobben inn og ut av båten. Jeg har måttet ha 5 besøk hos kiropraktor etter løfting inn og ut av bilen så langt.

 

[Hulda]

Her er sundet mellom Nötholmen og Killingholmen. Vanligvis kan man gå gjennom her med jolle og påhenger. Nå er vannet på vei ut, om en halvtime kan man gå over med joggesko.

 

@Lars H.husk at jeg fremdeles har et 10 år gammelt baugbatteri med korker. Og fremdeles er tilhenger av ost med 'noe rødt til'. 

Alt håp er ikke ute.

[NilsPils]

Bra du har solid båt . . !

 

Dødsdømte batterier . ?  Vurderer du litium?

Det gjør jeg for tiden. Sitter og teller på knappene (les pengene).

Tredobbel pris, dobbel kapasitet(?) og dobbel levetid(?) = 4 ganger så mye for tre ganger prisen.

[Lars H.]

Hulda skrev 16 minutter siden:

husk at jeg fremdeles har et 10 år gammelt baugbatteri med korker. Og fremdeles er tilhenger av ost med 'noe rødt til'. 

 

Og jeg må jo innrømme at jeg i båten har et lukket Biltema sølv/kalsium startbatteri, he he. Ellers blir det vel litt rødt og ost ikveld. Samme ost som på ditt bilde?

 

[Hulda]

Nei. COLIBRI, men vinen er Italia.

[Hulda]

NilsPils skrev for 6 timer siden:

Bra du har solid båt . . !

 

Dødsdømte batterier . ?  Vurderer du litium?

Det gjør jeg for tiden. 

 

Det er 100 Ah lithium jeg har kjøpt. Drøyt 17500 for ett 200 Ah startbatteri, pluss ett 100 Ah lithium m/150 A BMS, shunt m/blutooth, 30 A DC/DC-lader. Tror jeg betalte kr. 5900 for de bateriene på til sammen 450 Ah for 9 år siden. Det er egenlig ikke så galt. Sett i kontekst at jeg ikke behøver å legge mer kabel frem til Garmin når jeg får stabil 13 V på nettet.

 

Det er nok svært mange seilere som ville ha måttet halte til nærmeste opptak etter en slik smell. Med noen titusner i rep. Regner med at Hulda hadde 10 cm for lite vann.

Redigert 6.April.2023 av Hulda (see edit history)

[Lars H.]

Og min vin er portugisisk, kjøpt i Son igår. Det er litt mindre utvalg der enn på polet på Strømmen Storsenter, men greit sted å droppe innom til eller fra båten.

[NilsPils]

Da tror jeg nok det bilr lithium på meg også. Det må bli to stk 100 Ah til forbruksbanken. Har nesten nytt bly-startbatteri. Vanlig maks ladestrøm for sånne ser ut til å være 50 A, dvs. 100 A tilsammen. Dynamoen min er på 80 A. Så jeg trenger vel også en sånn dings som begrenser ladestrømmen . . ?

 

Det skulle bli rundt 12 -14 båtpenger. Må vente til pensjonen kommer igjen. Det var mye regninger på starten av året. Det blir uansett ingen langtur nå. Driver og skifter noen teakstrips på fordekket. Planlegger en tråd om det, men må sjekke at jeg får det til først.   Må holde presenningen på foreløpig og vente på varmere vær for liming.

[Hulda]

Du må gå opp opplegget litt. Jeg vil ikke bruke min dynamo til lading av lithium. Min dynamo er av typen Delco med 1/2" enkel kilerem. Driften greier ikke 79 A over tid. Så dynamoen lader startbatteriet som blir på ca. 125 Ah. Til det batteriet kommer DC/DC-laderen som lader lithium. Systemets minus blir splittet, slik at startbatteriet kun ser dieselmotoren og baugbatteriet. Lithium ser alt annet. 50 A Stirling vil kun lade lithium. Stirling setter jeg til eks. ladesystem for gel. Følger med og stanser manuelt lading når lithium er fulladet. Det er i grove trekk planen. I opsjonspakken ligger ett lithium til med en DC/DC-lader til, parallelkobling.

[NilsPils]

Må nok litt i tenkeboksen pluss konsultere ekspertisen både ute og hjemme før jeg går over til lithium. Jeg har også en landstrømslader som jeg må vurdere nærmere. Uansett vil jeg ikke overbelaste dynamoen.