Jump to content

Byggingen av Hulda, på oppfordring


Hulda

Recommended Posts

  • 3 uker senere...

Godt Nytt År!

Dette skal heller ikke handle om Byggingen av Hulda. Det skal handle om sveis, ikke min sveis, noen andres sveis. 

 

I hht yr.no skulle det sist natt dra seg opp en smule vind. Ikke noe nytt. Men den skulle komme fra SSE, hvilket treffer Hulda rett i hekken. Og den skulle ikke være mer enn rundt 10 m/s. Men kastene skulle komme opp i 25 m/s. I og med at vinden vil runde spissen på Nötholmen, vil kastene kunne bli enda sterkere. Så jeg fikk permisjon fra huslige plikter og reiste ned i går formiddag. En svømmetur i salttåke på E6. Vel fremme, tok en tur om bord. Trykket på Eber, tok noen mål og dro til leiligheten. Festet utover kvelden med en boks alkoholfri pils. 

 

Så i morges tok jeg en tur ut på Hulda igjen. Oppdaget et umerket tau som strakk seg over bukten og var farlig for vi som ferdes på sjøen:

Tau.jpg.3dc3a78fee00d7b01d4f8e3f9c675432.jpg

Man skimter Hulda til venstre i bildet. Og tauet strekker seg over til baugen på en 55 fot Hanse, langt der borte. Nå holder jeg også et øye med den blå seileren, tilhørende en ire som lider vinteren på Kreta. Derfor var jeg mer enn normalt interessert (nysgjerrig). Vandret over på bryggen til kompisen. Der fant jeg at baugene på båtene innover hadde blitt bundet til hverandre. Og at det strakk seg et tau fra baugen på Hanse og inn til den store aluminiumsbåten langsetter den faste bryggen. Så ut fra at alle snorene kunne utgjøre en fare for meg, spurte jeg folkene på bryggen om hensikten. Og, fy, tauet er ikke merket. Så da kom forklaringen. I vindkulene hadde den ene utriggeren, på lengde hele 8 meter, til Hanse'n røket, og lagt seg inn mot båten til SB. Det hadde vært full balluba med redning og Kustbevakningen. Den gangen, i 1999, da jeg fikk båtplass var kravet at jeg måtte ha 12 meter utriggere, hvorav en (ut fra styrkehensyn) skulle være gangbar. Til 13 meter båt. Så inne på angjeldende brygge ligger båter opp til 20 meter med utriggere på maks 10 meter, få er gangbare. Så da så. 

 

Tok en titt på utriggeren som hadde gitt etter:

2109047701_Utriggerbrukket.jpg.a888892edf840846d21525ac85fc2dfd.jpg

Så denne utriggeren tror jeg er en 10-meter, i og med at den har to flytere innerst. Den åpenbare grunnen til havariet er den fagmessig utførte sveisen. Det med 'fagmessig' er ironi. Selv for en amatør, dette er håpløst. Fire bordbiter og en rull gaffatape ville blitt sterkere. 

 

Så, det var alt for i år.

Link to post
Share on other sites

Da er det vel bare å ønske deg og alle andre et Godt Nytt år, uten dårlig sveis, høye strømpriser og krig i Ukraina, men med ønske om en solrik og varm sommer for herlige båtturer..

.

 

 

 

Jeg håper inderlig at Sofie i Knøttene ikke får rett, men hun er jo en ordentlig grinebitter.

 

knoettene_godt_nyttaar.jpg.7d7fe574d89878e5e5e4ef420faa6dc0.jpg

Redigert av Lars H. (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg har sittet og fundert litt på dette med skrogdesign på seilbåter, kun halve båter. Catamaraner vet jeg lite om. Kun det jeg har sett på YouTube, der de raser av gårde og det smeller så det braker når de går i motsjø.

 

I utgangspunktet er havet det samme som det alltid har vært. Vinden er den samme. Ønsket om å komme  fra A til B er det samme. Seilbåter har alltid vært bygget ut fra det formålet de skal dekke. Slik sett er verken flatbunnede og brede båter, eller dypgående og smale båter noe nytt. Vikingene bygget flatbunnede båter. På unnavind seilte de så det peip. I tillegg til at de var flatbunnede, hadde byggeteknikk og skrogform den egenskap at luft ble sugd inn under båten og reduserte friksjon. Ulempen var at de lakk så det spruta. De samme skrogformene kan man se i fembøringer og andre -børinger. En annen egenskap var å kunne seile på grunt vann, slepes over land, legges på grunna der det ikke var kai. Går vi noen hundre år nærmere vår tidsregning, kommer regatta inn i bildet. Og regler for hvordan båtene skal se ut for at man skal kunne konkurrere epler mot epler. Noen av reglene gikk på vannlinjelengde. Dette førte til skrogformer med vanvittig overhengende hekker og bauger. Når de la seg over under seil, ble vannlinjen vesentlig forlenget og med dette økte fartsegenskaper. I tillegg ble de vanvittig overrigget. Hos opplaget til Herbern på Killingen lå det et par slike båter da jeg var tenåring. De hadde et lengde/breddeforhold på rundt 5/1. Altså 2 meter båtbredde ville gi 10 meter lang båt. De var relativt dypgående og hadde blykjøl. Under krigen hadde Wehrmacht rappa blykjølene. Båtene var bygget i Hondurasmahogny. De stod som spett i sjøen. La seg fort over til 20 grader krenging. De var et resultat av regattaregler. Ikke videre egnet til turbruk. Og, dette med å miste kjøler er ikke noe nytt. De ble konstruert med stålspant, jern i kjølboltene og jern eller bly i kjølen. Bolter røk og kjølen forsvant. Kjølplanker sprakk og båtene lakk så det spruta, så lenge de ikke lå i ro. Men de seilte vanvittig bra på kryss, og tåle dårlig bølger, grunnet overhengende hekker og bauger. Colin Archer og andre konstruerte skøyter. Omkvedet er at de seiler som 'ku i hengemyr'. Det er en sannhet med modifikasjoner. Redningsskøytene var ikke beregnet på hurtighet, men soliditet og overlevelse. De båtene skulle være de siste som gikk til land i dårlig vær. Losskøytene, derimot, hadde andre oppgaver. De skulle være først ute til å kapre losjobber. I all slags vær. Så den gangen jeg funderte på å bygge meg skøyte, var det etter tegninger fra Colin Archer, 'Losskøite til Nevlunghavn'.

Lengde/bredde ble etter hvert rundt 4/1. Og båtene kunne krysse uten at verken båt eller mannskap druknet i sjøsprut, om været dro på litt. Plastbåten kom på 70-tallet, endrede fasonger. Negativ hekk, fy faen så stygt, vi som var vant til positive hekker og spissgattere.  Til nød rett hekk kunne estetikken godkjenne. Men det gled over og ble normalen. Baugene ble vinklet mer negativt (overhengende) utover 70- og 80-tallet. 'Det var for at man skulle kunne legge til i uthavner med anker akter' ble det hevdet. Det er feil. Grunnen var at etter hvert som lengde/bredde krympet, ble båtene rene plaskebaljer. Slikt ville man den gangen ikke ha. Overhengende baug ga reserveoppdrift og 'mykere nedslag'. Så lenge ikke skroget rett etter baugen var flatt. Legger ut samme bilde som i forrige innlegg, her er diverse bauger:

Tau.jpg.70ea1d46e5f3c1c2f103e1016889d08f.jpg

Den blå er en amerikaner fra sent 80-tall. 14.95 meter lang 4,5 meter bred. Glassfiber, svingkjøl og ca. 30 tonn. I henhold til eieren, som har seilt verden rundt i 40 år på forskjellige båter, 'excellent for long passages'. Og den lengste var i drittvær fra Nova Scotia til Asorene. Innenfor ser vi baugen på en 55 fot Hanse. Den baugen er svakt positiv. Til venstre i bildet to båter med enda mer positiv baug. Denne konstruksjonen gir klart mer bo-volum i baugen. Innerst ligger en båt som er konstruert som ekspedisjonsbåt. All slags vær, is, hva enn naturen har å tilby, bygget i aluminium.

 

Så skal det være så innmari bra med senkekjøl og svinkjøl, med ditto ror. Legge seg rett inn på grunna og la tidevannet renne ut. Spasere rundt båten. Cool asse. Jeg har til nå ikke hørt om en eneste 10 år gammel båt av det designet som ikke har problemer med kjølen. Mye fordi kjølopphenget og andre materialer ligger i galvanisk konkurranse. Deretter vanlig slitasje. 

 

Så er det dette med at gamle båter krenger så mye og moderne designer krenger ikke. Moderne båt:

642057420_C42.JPG.114e5b11011908ae11835f62c1025cad.JPG

C42. Den krenger. Den er så rett og butt i baugen at den skuffer sjøen. Hekken er rett, med nedfellbar lem. Nydelig 'spacy' innredning i lyse og vennlige materialer. Store, limte panoramavinduer nær vannlinjen. Det jeg leser er at dette er en plaskebåt, egnet for medvindsseilas, innredning der man kan få seg et par meter luftseilas- ingenting å gipe fatt i. Lekkasjer, kondens. Kjempebåt å ligge hekk til brygge i subtropiske farvann. 

Gamle båter krenger mye, seiler som ku i hengemyr, take 2:

Hulda på skarp kryss over Skagerrak i lett vind:

1526420526_DonstilLs.jpg.199529d3ebafe70e1db6e2e124226a70.jpg

Så her er Hulda i lett bris (har ikke vindmåler) med vinden forenom tvers (kryss) fra Donsö mot Læsø i 72, knop og krenger mellom 5- og 10 grader. Krengningsmåleren er klokken på veggen under skyveluken.

Læsø til Malö Havn:

524578698_LstilMalHavn.jpg.29a4900a5ade126ba0536bf468d284fc.jpg

Bidevind, 6,8 knop og krenger 5- til 10 grader. Og Hulda har en 22" fast trebladet propell, som nok bremser en god del i lett vind. 

 

Det jeg vil til livs er disse bastante oppfatningene om at alt moderne er best og alt gammelt er noe dritt. Det er rett og slett ikke sant. Mye kan kanskje tillegges dårlige seil, gamle seil, dårlig satt rigg, manglende kunnskap hos vedkommende som seiler. Seilene til Hulda er ikke mer enn 20 år gamle. Problemet med 'Huldadesignet' er at undervannsskroget grunner fort opp, gir dårlig fart for motor, dårlige surfe-egenskaper. Hellingen på baugen:

20220730_114427.jpg.da67f5c037a41b019b9d594bb723fd7c.jpg

Der er det to meter som ikke er til noe annet enn ankerboks. Her ville C42 hatt plass til dobbeltkøye med dass og dusj.

 

Så det hele, etter min mening, er valget mellom en bo-kasse, eller en sjøsterk båt. Og så er det alle variasjoner i mellom. Og jeg har seilt Hulda i brott som jeg tenker 'nå smeller det som faen', for det ville det gjort i vår forrige hurtig-seilende-båt, men Hulda glir rett gjennom i 7 knop. Aldri et plask fra undervannsskroget. Så,, det er et valg man tar. Men at gamle båter nødvendigvis må krenge, det er absolutt feil.

 

Må legge til: En YouTub'er ved navn 'Distant Shores' har fått bygd og seilt båt i 32 år, i hht egereklamen. Nå har de en superseiler i aluminium under bygging i Holland. Og så sa mannen som med 3-d design sitter og forklarer stolt:"We provide passage for condensation to drain into the bildge". Et nytt skrog til flere millioner som har designet inn kondensproblematikk!! Kondens = mugg = farlig inneklima. Den båten vil ikke jeg ha, ikke engang om den har tre dusjer og fire dasser!

 

 

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Artig lesning og noe å tenke på, men må si jeg ble solgt da jeg hørte katamaraner uten tung kjøl ikke vil prøve å synke til bunns ved hull i skroget. Man kan visstnok ha ganske stor skade men allikevel forbli flytende. Med stor plass og lite krenging i tillegg er det vanskelig å se noen ulemper med katamaran på sjøen. Det er vel bare i havn de blir en byrde pga. størrelsen, og apropos Distant Shores var vel det eneste grunnen til de valgte bort katamaran. Ellers synes jeg aluminiumsbåten de får bygget nå ser fabelaktig ut. Har jo fullstendig vanntette skrog med ordentlig sikringsdør forut. Fikk ikke med meg kommentaren om kondensrenner. Virker rart. Alt annet ser jo så gjennomtenkt ut.

Link to post
Share on other sites

Du har noen poenger. Og jeg er helt enig i skepsisen til limte skrogvinduer på båter som krenger. Interessant de om de gamle regattabåtene. Når det gjelder moderne båter med knekkspant og rette bauger er jeg ikke helt med. Når de er så flate i bunnen foran med tydelig knekk i vannlinjen blir jo gangen i motsjø mykere ved krenging. Mens en smalere båt med v-bunn i front lett kan bli effektivt ganske flat i bunnen mot sjøen når den krenger 25 grader. Ingen båt går silkemykt i sjøen på bankekryss; det er forhold man prøver å unngå ved havkryssing og på tur selv om man selvfølgelig. 

 

Bildene dine fra solide Hulda på kryss vil jeg si ikke ligner på kryss en gang. Da definerer du iallefall alt av relativ vind foran 90 grader som kryss. Det svekker troverdigheten i innlegget ditt noe for meg. Kryss er den maksimale høyden du kan ta mot vinden. Selv på Hulda må jo det innebære iallefall 35 grader mot relativ vind eller effektiv kryssvinkel ned mot 45-50 grader. Faller man av 5 til 10 grader kan det kanskje likevel defineres som kryss, men bildene viser en seiltrim som i mine øyne antyder en vindvinkel på 60-80 grader. Da er det ikke så rart at båten går mykt i sjøen. Ofte når du uttaler deg om kryssegenskaper sammenligner du jo Hulda med din forrige langsmale 80-tallsbåt.  Jeg tror det hadde vært en fordel å fått prøvd å seile med f.eks en sun fast 3300 i litt drittvær for å med tyngde kunne uttale seg bastant om sjøegenskapene til de moderne båtene. Men det er klart at konstruksjoner som tar utgangspunkt i skrogformer bygget for å sløre raskest mulig over atlanteren ikke nødvendigvis slår an i her i Norden der man der man gjerne krysser i skvalpete sjø mellom holmene på bohuslänkysten. Syns at mange her oppi nord uttaler seg negativt om de som  har en "Kjempebåt å ligge hekk til brygge i subtropiske farvann.". Men man må jo huske at det er her det er skjærgård. I de omtalte farvannene er det uttaskjærs med en gang du forlater havna. Seilerne der nede vet hva havet er for noe.

 

Nå har ikke jeg seilt de mest moderne konstruksjonene, men det sies at de med knekkspant er først veldig stive men så krenger de plutselig sånn at den flate spanten er nedi sjøen. Blir det mer enn dèt øker avdriften latterlig mye, men de kaster ikke styringen hvis de har to ror. Alle båter er jo et kompromiss og hvis man tilbringer 97% av tiden i havn eller for anker tror jeg at jeg fint kunne levd med mer innvendig volum på bekostning at tradisjonell oppførsel i sjøen. Andre vurderer det annerledes. 

Link to post
Share on other sites

Hulda er moderne med knekkspant. Og dyp og relativt spiss baug. Mine definisjoner er bidevind omtrent 90 grader på senterlinjen. Så da blir slør aktenfor tvers, kryss forenom tvers, lens rett akter. Hulda, som forklart, har ikke vindmåler, ikke logg. Det går på Windex og GPS. Wndwex har tre instillinger på vingene, på Hulda er de i midtstilling. Og stort høyere i vinden går ikke Hulda med de seilene båten har. Jeg seiler ikke Hulda i 25 grader. Kun om det kommer en kastevind. Maks vannlinje og fart rundt 10 grader, max 15. Nå har jeg aldri hatt anledning til å ligge i havn i et par uker for å vente på optimalt værvindu for å ha passe vind i hekken for å sitte å glo på horisonten en uke elller to. Jeg må bruke det været som er. At noen kan fortelle seilvinkelen ut fra bildene over, er imponerende. Og når jeg ser kommende års nyvinning fra kjente produsenter pløye sjø som en lekter på Rihnen, synes jeg det er en dårlig seiler. Men nå har jeg lite erfaring, enig i det. Hulda, en Conqubin 37 og en Dynamic 4000, er vel alle designet for nordiske farvann der man må krysse. Samme gjelder vel Albin og Maxi. Bavaria Ocean er også noe treige greier, men den har inngang fra masters cabin til en dass, og det er jo bra. Men havet, nei det har jeg aldri sett, heller ikke bølger over to meter. 

Link to post
Share on other sites

Hulda skrev for 10 timer siden:

Mine definisjoner er bidevind omtrent 90 grader på senterlinjen. Så da blir slør aktenfor tvers, kryss forenom tvers, lens rett akter.

90 grader er slør, så kommer skarp slør og deretter bidevind/kryss.

Fra Wikipedia:

Kryss (rett forbi vindøyet)

Skarp slør (mellom kryss og slør)

Slør (omtrent 90° på vinden)

Rom slør (mellom slør og platt lens)

Platt lens (180° grader på vinden - medvind)

Link to post
Share on other sites

Nei, nei, begrepsforvirring er slett ikke noe ukjent fenomen. Kan bli krig av slikt :-)

 

Sitter og mimrer. Dette med grader og vindvinkel var ikke så eksakt før i tiden. I toppen av masten hadde vi en 'vaker', et lite flag av varierende teknisk nivå for å fortelle hvor vinden kom fra. Lus i seilene var ulltråder fra vanlig strikkegarn, stort sett. Jeg hadde et brennende ønske om kompass med peilefunksjon, Sestrel var drømmen. For dyrt. Og etter at jeg ikke gad å seile regatta lenger, har jeg ikke sett behovet så presserende. Plukke ned masten for å montere noe til 6000 spenn oppi der, med kabler og greier, ligger en bit ned på prioriteringslisten. I så måte er jeg nokså akterutseilt.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Våren var her i går:

20230110_114754-PANO.jpg.b51b26f93095343455e361eae6a45dc3.jpg

Tenkte å legge inn bildet hos gutta fra Trøndelag, men det ville muligens smerte. Vi hadde 7 varmegrader og bladene til de optimistiske blåveisene har begynt å skyte fart. Noe de kommer til å angre på. Vi skal fremdeles gjennom resten av januar og hele februar. 

Link to post
Share on other sites

  • 3 uker senere...

Da kommer det en liten snekkergreie. Hulda er utstyrt med 8 ventiler (vinduer i skroget. Vinduene er felt inn ca. 50 mm regnet fra skrogplatene. Men fra innredningen og ut til disse 50 mm er det tildels skumisolasjon, eller hulrom. Derfor blir rammene i utgangspunktet laget med tykkelse rundt 40 mm. Fra innsiden ser det omtrent slik ut:

SAM_4246.JPG.99879bef1193147fbeeff847c89ad2e0.JPG

Og det skal bli slik, dette er en, og det er følgelig 8 til, ferdig resultat:

20220312_163359.jpg.974934d763784b43d5882171d5e33a21.jpg

Det vil si, det er nesten ferdig. På innsiden kommer det en plate i polykarbonat. Denne platen har to funksjoner. For det første vil den hindre kondensering på stålrammen inni der. Deretter er det en sikkerhet om det ytre glasset (8 mm poly skulle ta kvelden. Rammene blir skrudd fra yttersiden gjennom glasset, gjennom stålrammen og inn i vindusrammen. Rammene blir laget av gammel eik. Skruene er vanlig A4 og tettingen blir butyl. 

 

Kan jo presentere verktøyet jeg bruker:

20230127_155953a.jpg.95f1fc5ec69c2bdccb3bf34f64aa782c.jpg

Sirkelsagen (Makita) arvet jeg etter fatter'n som døde i 1997. Bordsagen kjøpte jeg for borti 10 år siden. Helt suveren. Båndsliperen er en stor, tung greie. Har flere, men denne tar kaka. Fantastisk verktøy. 

For å fleske unna treverk, bruker jeg denne:

20230129_102615.jpg.f73b3d5f01e40c8d6b29821b5b423836.jpg

Vinkelsliper fra Biltema med ditto 'fleksidisk' av den grove typen. Det støver noe inn i helvete. Men der det er vanskelig å komme til med egg-verktøy er det en grei metode. Ryobi'en med sliperulle kjører så det griner i innvendige radier. Slipegreia er fra Biltema, og har blitt forbannet opp og ned. Så også denne gangen. Skrudde slipemekanismen fra hverandre og oljet gjengepartiet. Eureka! Fungerer som et kostbart verktøy fra ikke utskjelt leverandør:20230129_103454.jpg.bf607f2c7a71cdbbdfc17f955b541149.jpg

For å lage rundingen i karmen brukes denne:

20230124_150529a.jpg.bd48747f4a6c101ef02d55ca2d351a4a.jpg

Hullsag fra Biltema og en vanlig benkmaskin fra Jula. Malen som ligger på planken ble laget den gangen jeg bygget båten, fra 1998 eller deromkring. 20230127_160027a.jpg.98df2993dfef9ddea3c4bc224e97925a.jpg

Med litt sirkelsaging, blir det seende ut som over. Dette tar innmari mye materialer. Og blir krav til plankens beskaffenhet over et større område. Ved å lage slike rundinger som til høyre for rammen, er kravet til materialer langt mindre. Så da kjøres denne metoden:

20230127_163922a.jpg.440d6909c8a43e198f09bdbfb840359e.jpg

Da får jeg to halvmåner, og så er det bare og lime inn noe mer eller mindre kapp.20230130_133625a.jpg.2d1bd01c00eb8eed8db29e4a22db934d.jpg

Så da blir det slik. Deretter er det bare epoxylim og brevvekt. Blandet 60 gram lim, limte tre rammer og brukte halvparten av satsen. Så er det bare å montere sakene i båten. Det blir den vanskelig jobben. Og det må vente til temperaturen har blitt litt mer pluss av seg. Litt uti februar en gang.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...