Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Vosso63]

Vosso på stille fjord II 21.4.24 (youtube.com)

 

[Martine29f]

Fy flate, dette så bra lekkert ut. Det er bare å bøye seg ærbødigst i slipestøvet. Trebåt blir noe annet enn disse plastbaljene vi andre surrer avgårde i???

[Jannmar]

Martine29f skrev 1 minutt siden:

Fy flate, dette så bra lekkert ut. Det er bare å bøye seg ærbødigt i slipestøvet. Trebåt blir noe annet enn disse plastbaljene vi andre surrer avgårde i???

 

Og den gromme motorlyden! 

[b0rls]

Stilig, ser at du har vært på slipp hos min onkel :) Var der selv i sommer på besøk med båt fra Stavanger.
Berlandsundet er fantastisk fint..

[Vosso63]

Vosso ligger, nesten ubrukt, nede ved brygga mi. Ettersom mai ble brukt til bryggeoppjustering, juni var så stusslig en kan få det, juli er familiens, og august regna bort, har båtlivet vært dekka av den lille plastbåten.

 

Årsaken til at jeg iler til med enda et innlegg i tråden min er noe helt anna, som asså verken er båtrelatert eller i og for seg er legitimt. Jeg skal fortelle at jeg skal gi ut ei bok.

 

Javisst!

 

Få blir overraska over det, men det er asså intet av alt det jeg har tyti over med som har havna mellom to permer. Ja, bort sett fra i et par lokalhistoriske årbøker. Sjøl om jeg lirer av meg de underligste ord og strofer, både her - det har jo blitt mykje rart - og på andre nettplasser, har jeg sluppi å stå absolutt fullstendig oppreist ved sida av det. Nettplasser, og nettplasskribenter kan jo juge på seg både skrivefeil og at maskina har funni på både ord og skrivemåter. Ei bok, derimot, er noe langt anna.

 

Hagepraten (ja jeg har vært omtrent like monomant opptatt av blommor som av båter) og Båtplassen har fram til nå fått de beste av orda mine, de fleste av setningene, frasene og ordgyteriet. 

 

Nå blir det bok.

 

Veldig lite båt i den, dessverre.

 

Ei åfløye på Maihaugen og ei eke på Hvaler er hele beholdningen.

 

 

 

[index]

Gratulerer med nytt bokprosjekt! Vosso venter nok tålmodig til lysten på båttur dukker opp igjen skal du se!

[Vosso63]

Ganske ufrivillig starter båtsesongen i morra. Riktignok ikke med fart ut eller inn av noe som helst, men i det minste i. I båten, asså. Dette er første vinteren jeg har båten hjemme. Om dette er for å spare de få tusenlappene det hadde kosta meg å ha henne trygt inneklemt mellom plastpalasser og andre fartøy, påpassa og observert, eller en ny trang, veit jeg ikke. Tipper det siste. Jeg er slik. Trangsorientert. Andre har diller, manier og besettelser. Her i garden går alt på trang. Trangen etter å være sjølhjulpen gjelder egentlig mest båt og hus. Mest hardware. Bilen tar jeg ikke sjansen på å gjøre noe avansert med og de elektriske eller -troniske har jeg ikke fingerspitzgefyl nok til å mestre, eller nerver, kanskje?

Å ha båten heme skulle jo la seg gjøre, skulle en tru. Her nede vil bare østlige vinder kunne gjøre skade, og bare om det er knytta opp mot både stormflo, stor sjø og kraftige vindkast. I bukta mi er det bakevje-effekt. Strømmen i Byfjorden går motsatt vei på de to sidene (øst og vest) og snur med flo og fjære. Her i bukta går altså strømmen motsatt av fjorden, og snur også omtrent som den. Jeg blir aldri klok på den. I tillegg, sannsynligvis både på grunn av denne snuinga, samt den ikke ubetydelige påvirkninga fra det koket som stundom skjer rett nordafor, der tre store strømmer (Herdlefjorden, Byfjorden og Osterfjorden) møtes, kommer det digre, lange, sugende dønninger et par ganger i døgnet. Ettersom jeg ikke har systematisert studiene mine, aner jeg ikke når det skjer. 

 

Hvordan jeg så har lagt båten går mer etter hva som har funka før, eller hva som ikke har funka før, enn alle mulige beregninger. 

 

Om sommeren ligger båten i bakevjestrømmen rett ut for brygga, slik at den vekselvis ligger sør og nord for bryggefronten. Med ett feste akter mot ei bøye festa i ei ile 25 meter ut kan ikke dette opplegget brukes vinterstid. Fordi jeg har fast brygge festa på fjellet, over fjæremålet, kan ikke båten ligge inntil brygga. Byfjorden trafikkeres av skipsfart og sjøen fra dem gir alt for mye vandring, både inn - ut og opp - ned. 

 

Jeg har endt opp med både å modifisere brygga, slik at det dannes en liten krok, med 6 meter brygge ut og 8 meter langs land. Inne i kroken ligger framenden. Uttafor, omlag en halv båtlengde ligger akterenden. Båten er så festa med to fester akter (bøye i ile 25m østsørøst og anker med daumann 25m sørøst). Forut er det to hovedfortøyninger styrbord mot nordvest og babord mot sørvest, samt to ekstra som går ytterligere mot nord og sør. I tillegg, som et veldig godt påfunn, er akterenden festa inn mot land på skrå mot begge sider. Disse to gjør at båten vandrer minimalt og vekselsvis strammer og slakker de to festene ut i sjøen. 

 

Da det kom inn sørøstlig kuling med stormkast (restene av Eowyn) tok jeg i bruk et ekstra ilefeste, beregna på småbåten. Dette festet ligger lenger sør og lenger inn enn det andre. Her rauk festet til enkeltblokka. Jeg burde sjølsagt ha sjekka det, de holder ikke lenge når de tillates å vandre på sjakkelen de er festa med. Jeg burde kanskje ha skifta til noe riktig solid og holdbart i syrefast, men har mista et par slike knalldyre, blanke, fordi andre deler har svikta. 

 

Det som tvinger fram båtaktivitet nå, i begynnelsen av februar, er at også blokka til hovedbøya har ryki. I går fikk vi en slik effekt fra et fjernt lavtrykk oppe ved nordtrøndelag. Det kommer som en sveip, brått og uventa og drar seg opp fra sør, ofte med en ikke ubetydelig østlig komponent. Ting og tang kan være helt på stell og så kommer det slike kolossale kast. Tanken på å sjekke og ordne etter januar har jo vært der lenge, men nå må jeg altså. Ut.

 

Så nå er det bare dreggen med en gjennomhøla stein som daumann. Den har jo satt seg bra fast, så om jeg klarer å få ut en småbåt, skal jeg kunne fikse både hovedbøya og den andre på et par timer.

 

Om jeg bare finner bånnproppen. Eller spikker noe. Eller drar fra sjappe til sjappe på jakt etter en tilsvarende, som jeg sannsynligvis ikke finner fordi de har slutta med akkurat den, og bøyd seg i støvet for netthandelen, og bare tilbyr noe du ikke får se  men må vite mål og vekt og materiale på, men så lenge jeg ikke veit hva den heter får jeg ikke søkt, så da er jeg i bunn og grunn like langt. 

 

Jeg kan ta den andre, lettere, mindre båten. Ei plastjolle i kategorien artig-om-sommeren-på-sekstitallet, men den ligger innafor den uten propp og opp-ned. Det kan ende med strekte haser, hamstringer, ømme lender og røki kjernemuskulatur og hva nå alle mine støle kroppsdeler heter. Eller prolaps. Det var jo populært mellom whiplash og ADHD. Å dra ned ymse taljer gidder jeg ikke.  

 

Jeg finner vel på noe. 

 

 

I dag sang svarttrosten og heromnatta hørte jeg kattugla. Snøklokkene står i fullt flor, så brått er våren her, og da er vi i gang igjen uansett. Om jeg klarer å knyte oppatt båten da. Jaja. Den tid den sorg... 

 

 

[index]

Du får nok spikke til noe. Ikke mye som skal til, det er jo ikke noe trykk.

 

Artig å se favorittdorryen igjen! På tide å prøve seg på ferdatorsken nå;-)

[Vosso63]

Jeg fant, sjølsagt ikke, bånnproppen. For øvrig heter den ikke det. Den er ikke i bånn, men på laveste punkt akter, som på en slik plastbåt er nederst på speilet, som stikker ut over sjøen når baugen er så langt inn på brygga det går. (Slik at jeg må lense båten etter hevertprinsippet, før jeg får dratt akterenden inn og får skrudd den ut.) Samma det. Den heter lenseplugg, og etter å ha granska en oval svart med to festeskruer og prøvd å memorere grundig min hvite sirkulære med fire skruer, fant ekspeditøren på Maritim under Puddefjordsbrua, den rette. Sjølsagt måtte jeg også kjøpe lensehølet, eller lensehølshylsa, slik at jeg nå har to høl og to propper, hvorav den ene proppen er skjult for samtida og det ene hølet ikke fins ennå. Vurderer å konstruere det i den vesle rød jolla, slik at jeg vil ha to propper å holde styr på. 

 

Nå har det gått noen ufattelig fine dønn rolige dager med blikkstille fjord og noen små grader opp i det røde feltet. Egentlig ligger det nok i det lilla eller fiolette. - Alt etter hvordan en prosesserer og persepterer fargene. Jeg tenker vi sier fiolett om det som ligger uttafor blått i regnbuen - uansett hva microsoft eller asus eller hvem det er som lager farger på skjermen, kaller dem. Indigo og violet, er utti der. Sammenstillinga av rødt (pluss) og blått (minus) illustrerer vi med lilla. Inni huet asså. Sjøl om det - omlag like ulogisk som lilla - kunne hatt en hvilken som helst farge. Enten er det rødt eller så er det blått. Det burde vært grønt. Midt på, liksom. I så fall burde vi skifta til gult for pluss og holdt rødt uttafor - til viktigere ting. Vulkan, orkan, jordskjelv, følelsen en har når en innser at det er att noen meter til bånn og tauet bare har att halvannen meter og en ikke klarer å holde det med en arm, og trenger minst to for å skjøte på den tampen som ligger ved sida av. Slikt er rødt!

 

Jeg har klart å dra den ene småbåten innover, samt snu den andre, og legge den ytterst. Pussig nok fant jeg åregaflene. De lå der jeg la dem for fire år sida, sist den vesle jolla ble rodd. 

 

Nå er alt klart.

 

Venter bare på at denne totalt uvarsla østlige brisen skal løye. Det blir liksom verken flo eller fjære i dag, bare midt i mellom hele tida, grønt eller lilla, liksom. Så da bare slepper jeg jolla ned, og gambler på at det blir flo att før neste uvær, så jeg slipper å gå ned og lense i tide og utide. Bølgelensepumpe funker dårlig på ei jolle som er nesten flat under og ikke har vesentlig masse, slik at den beveger seg akkurat slik sjøen gjør. Dessuten koster den minst 600 og varer forbausende kort tid før den gjør det motsatte, altså lemper havet inn. 

 

I mellomtida får jeg kjøpe blommor og marsipankake til a mor. Riktignok er jeg morlaus, men unga mine kommer aldri til å gjøre det, og kjøper ikke jeg ei syntetisk, vil a mor lage ei naturlig og bruke unødig mye tid på det, før unga mine skal ete brorparten av a (kaka). Om de, unga, har huska morsdagen, aner jeg ikke. Det kommer ikke til å hindre dem i å spise kake.

 

Eller undre meg på om jeg skal spa opp ugraset mens det befinner seg på det mest sårbare, som røtter rett under temporær frossen mark. Eller om jeg bare skal vente til seinere. Trur det. 

 

 

 

 

[Vosso63]

Da ligger Vosso på rett plass, med fortøyninger gjenoppretta. Maskina starta på første forsøk, etter noen få tørre omdreininger saug hun til seg tilstrekkelig diesel. 78-modell! Makan til maskineri! 

https://youtube.com/shorts/FnAtA7QUOXc?feature=share