Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Vosso63]

Ja, jeg har kjøpt mirakelet! Dvs. venter på tilslag, men antar det er i boks. Da skal kalesjen vaskes. Har, som den skrotnissen jeg er, et badekar i hagen. Det brukes til fermentering av fliskutt, og er således impregnert med biologiske nedbrytnings organismer, så det må jo også vaskes grundig...

Nei, er ikke dette en stor dag for en slik en som meg? 40-talls symaskin passer jo fint sammen med meg (fra 50-tallet), Vosso (60-tall) og Sabb (70-tall)! 

Jeg skal jo ha puter i båten også. Flere meter bare til å sitte på inni kabinen. Får begynne med kalesjen. Antar den er enkel ift å sy båtputene. 

En enkel måling i går kveld antyder at kalesjen kan være 120 høy - på sidene, altså en reduksjon på 30 cm. Muligens blir dette et stykke ned på plastvinduet akter, men antar at det må kunne gå an å sy på et stoffstykke (flytte) i skjøten. Om jeg får til den basale syinga, virker jo dette langt enklere enn å sage - høvle - lime og skru furu. Jeg trur jeg får ha glidelåsene som mal, altså at de sys igjen 120cm opp? Lengst framme må jeg nok belage meg på tilpasning til styrhusveggen. En ekstra utfordring altså! 

Det er også bue på styrhustaket, et særpreg ved Vosso som er en av grunnene til at hun er så ualminnelig velforma sett i forhold til andre digre hjemmelaga "cabincruisere". Jeg tenker derfor at det kanskje er litt lurere å lage nye bøyler, kanskje med glidetilpasninga som Nils snakka om. De gamle bøylene er åpenbart tilpassa flatt tak, med 90 graders vinkler (inkl kort bøy). Buene (i det samla bildet) er sterkest midt på, altså akter på kabin, framme på styrhus og slakkere mot bakkene. Det må være buer på kalesjetaket også, skal det passe de faste takene. Avstanden mellom sømmene i taket er bare 70 cm, men det er muligens enklere - for meg - å lage to bøyler. Uansett må de være mulig å dele, hvis ikke må de enten være på båten eller ikke i båten i det hele tatt!

Vannbordet/skvettbordet på bb side har slått seg, og må avstives og rettes opp før bøylene er på plass, så inntil dette skjer må jeg lage et reisverk av lekter og bjelker. Jaja. Det ser ut til å bli ganske omfattende, men hva anna er viktigere i livet, mon tro?

Redigert 22.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Martine29f]

Det viktigste er at du holder denne tråden levende i mange mange år. For både dine ferdigheter når det gjelder trearbeid og ikke minst evnen til skriftlig å meddele deg er helt unik. God helg. 

[Vosso63]

Jahaja... Får ha denne som mal, i min lett oppskrudde, optimistiske modus: Furuholmen 29, noen som kjenner igjen denne? Se bider. - Båtforumet - baatplassen.no. Din hjemmehavn på nettet!

 

[Guest Thostr]

10 hours ago, Vosso63 said:

Ja, jeg har kjøpt mirakelet! Dvs. venter på tilslag, men antar det er i boks. Da skal kalesjen vaskes. Har, som den skrotnissen jeg er, et badekar i hagen. Det brukes til fermentering av fliskutt, og er således impregnert med biologiske nedbrytnings organismer, så det må jo også vaskes grundig...

Nei, er ikke dette en stor dag for en slik en som meg? 40-talls symaskin passer jo fint sammen med meg (fra 50-tallet), Vosso (60-tall) og Sabb (70-tall)! 

Jeg skal jo ha puter i båten også. Flere meter bare til å sitte på inni kabinen. Får begynne med kalesjen. Antar den er enkel ift å sy båtputene. 

En enkel måling i går kveld antyder at kalesjen kan være 120 høy - på sidene, altså en reduksjon på 30 cm. Muligens blir dette et stykke ned på plastvinduet akter, men antar at det må kunne gå an å sy på et stoffstykke (flytte) i skjøten. Om jeg får til den basale syinga, virker jo dette langt enklere enn å sage - høvle - lime og skru furu. Jeg trur jeg får ha glidelåsene som mal, altså at de sys igjen 120cm opp? Lengst framme må jeg nok belage meg på tilpasning til styrhusveggen.

 

Gratulerer, håper det går i orden! Fin rekke med tidsperioder der, er vel grunn til å tro at symaskinen kommer til å overleve lengst uten at vi skal dra det så langt. 

Jeg anser puter å være langt mindre komplekst enn kalesje. Jeg anser også at det er lurt å begynne med enkle prosjekter før komplekse. Enkelt er jo ikke nødvendigvis lett når man er fersk, så jo enklere desto bedre. Kanskje du har noen ting som trenger et dekke, eller kan lage noen handlenett av gamle stoffer e.l.? Når enkelt etterhvert er lett, så blir kompliserte ting lettere. Gjelder å være grei med seg selv, og legge inn litt øving. Og skaff deg en sømspretter like godt først som sist. Den blir en god venn for de fleste søm-operatører, gjerne veldig tidlig i karrieren. Tips til konstruksjon av puter: https://www.youtube.com/watch?v=mMm_irFrbHQ  . Tips til sted å kjøpe stoffer til puter: https://www.selfmade.com/nb-no . 

Mht design av kalesje så er det lurt å lage mal med dekkplast e.l.. Altså få opp bøyler først, og så legger du over dekkplast som du fester med dobbelsidig tape og så tegner du på hvor de ulike stoffdelene skal være. Godt forarbeid gjennom maler er grunnleggende for å få bra resultat også her. Jeg har tenkt å lage en mockup-kalesje med noe billig stoff jeg har liggende, basert på de malene jeg har laget. Det har jeg gjort med bra resultat tidligere for annet jeg har sydd. Det handler (for meg) om å få så tidlig feedback som mulig med så lave kostnader som mulig, på om designet holder mål. Det er jo sånt man kan tillate seg som amatør og når tidsbruken ikke spiller så stor rolle.

 

 

 

Redigert 22.Oktober.2022 av Thostr (see edit history)

[Vosso63]

Ettersom design er viktig, og den eksisterende kalesjen uansett er altfor stor, skal jeg bygge et reisverk som behager mitt øye, eller m.a.o. Vossos linjer. 

 

Jeg starter med å få til de buene som går fra kabinhustaket, via styrhustaket og over på kalesjetaket. Jeg skal ikke ha kalesjen høyere enn styrhuset, og buene som dannes i kalesjetaket har sin begrensning i den "flate" delen (taket) i kalesjen. Når reisverket ser ok ut kler jeg det med stillas-presenning og skrur det fast, så jeg har hus til vinteren. Kalesjen skal så tilpasses utvendig på denne. Buene i reisverket skal brukes til å få bøyd til kalesjebøyler i 22 eller 18mm aluminium. Jeg trur jeg vil ha to separate bøyler.

 

Sannsynligvis kutter jeg duken rett nedenfor "taket", og blender skjøten, og dermed toppen av alle glidelåsene med et sterkt hvitt bånd på innsida. Fruen er involvert og har lett motstridig og sakte tatt innover seg at dette er noe jeg må gjøre, slik jeg snart har gjort alt anna på Vosso som jeg ikke kunne fra før. Etter å ha sett motoroverhalinga fra våren 2017 har hun forstått at dette kommer til å bli gjort åkke som. Men også at det er flust av godhjerta folk på Båtplassen som kan det meste om alle de dilemmaer og problemer jeg surrer meg inn i. 

 

Etter ny måling i dag ser det ut til at jeg ikke kommer til å ha særlig høyere "vegger" enn 110-120cm, noe som er 40 cm lavere enn slik det er nå. Dermed er det en viss mulighet for at jeg ikke bare kan blende glidelåsen, men må ta den av og justere glipene i veggene - men den tid, den sorg. Buen på styrhustaket er omlag 15cm på 2,24m slik at det blir ståhøyde midt i båten for de av oss som ikke orker å bøye nakken. 

Jeg har takka ja (gudskjelov) til å ha Vosso liggende vinteren gjennom der den nå ligger, slik at jeg ganske snart kan starte med alle prosesser som skal kulminere med en komplett båt utpå vårparten.

De natestrimene jeg la på i går ser ut til å ha tatt en god del lekkasjer, så nå blir det å lokalisere de gjenværende til neste gang det er pause i regnværet. At det er en viss vanninntrengning gjør ikke så mye i trutningstida, men etter hvert vil jeg ha det lang tørrere innabords.

Tjæra er ikke tørr, ikke i nærheten av det, så jeg må vurdere en slags garnering der det er fare for å subbe nedi...

 

Redigert 22.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Vosso63]

Joda, Vosso trutner videre. I dag, ved oppmåling av buer og avstander over rommet akter, fikk jeg det for meg at jeg hadde en lekkasje. Altså at det lekker mer fra ett sted enn fra alle suene som er mer eller mindre lukka, mer eller mindre under vann. Seinere, etter middag og etter å ha flytta den digre kalesjen hit og dit på terrassen for å få tørka den i den strima av sol som hadde kommi fram, fant jeg ut at jeg måtte vite hvor lekkasjen var. Klokka 21, i mørket, skulle jeg finne den. Så jeg pumpa det tomt ved stilken, eller hylsa, og så på at det rant frisk fram fra under motoren. Der var det altså, tenkte jeg. Røska av det jeg klarte av lemmer og luker, kassa og alt anna løst, stappa lystoffrøret nedi og dytta mobiltelefonen så godt det var etter. Nei... ikke noe å se.

Etter ei stund fant jeg sjølsagt ut at det går i overkant treigt med vanngjennomstrømninga akkurat under der, altså at "slusene" jo lenger akter en kommer, forsinker vannet fra hele båten, slik at det blir et lite stryk der når vannet pumpes vekk.

I stedet tok jeg tida fra helt tomt akter til opp til flottøren. 31 minutter. Det er ikke mye vann, så prosessen får bare fortsette. Det har bare gått fem dager, men med litt lite å gjøre, og en usedvanlig behagelig følelse av at det går rette veien, kommer udyra luskende.

 

I helga henta jeg den nye symaskina mi. Den ser altså helt ny ut, bittelitt brukt, men er laga i 1939, før Elizabeth ble Queen, mens Chamberlain var statsminister og alle håpa på peace in our time. Så lenge sida, og så utrulig fin.

 

Fruen er også keen på mirakelet, og nå skal hun være med på både kalesje og båtputer. Vi er godt forlikt, men har ikke det helt store samarbeidet gående innafor praktiske sysler. Hun har sitt og jeg mitt. Forhåpentligvis går det langt bedre nå som hun skal bruke sine greier i mitt. 

 

Jeg surfer og surfer for å finne fine kalesjer, men sliter med det, asså. Jeg finner smekre versjoner av Furuholmen med noe som ser ok ut fra sida. Men Vosso er bred, og innafor kryssere som minner om Vosso, Spjærøy- og Johnsen-kryssere, er det ymse rart.

 

Dette bildet fant jeg i en annonse for et kalesjemakeri. Den står jo i og for seg i stil med det svært praktiske styrhuset, men det kunne vel vært en tanke smoothere?

 

 

Jeg har brukt ualminnelig mye tid for å få til takene og den samla profilen over ripa, så jeg kan ikke ha et firkanta pleddoppheng akter. Heller ikke ei kasse. 

 

Nå har jeg vært og tegna av profilen der styrhuset slutter, og kalesjen skal starte. Som masa om tidligere, skal buene følge hverandre mot endene av hvert nivå. Ettersom kalesjen skal være fortsettelsen av styrhuset, mot akterdekket, skal buene bli slakkere utover, slik at kalesjen "lander" mjukt. Samtidig går jo bredden innover, ja ganske påfallende der rommet forsvinner over i akterdekket. 

 

Planen er derfor, uansett hvor tungvint det er, å lage flere maler etter hverandre bakover, slik at jeg kan tre over kalesjen, justere både maler og kalesje, og så merke av hvor jeg kan skjære av overflødig stoff. 

 

Fruen meiner det kan bli vanskelig bare å ta av stoff øverst på veggen, så da må det sys ny slik oppbretta lærkant, og nye lærlapper rundt kalesjeknapphøla. Glidelåsene må sikkert også av her og der. 

 

Men først mal, og så stillaspresenning - som jeg stadig har plenty av.  

 

Bøylene tenker jeg også på. Ser at mange moderne båter har skrå bøyler, eller hengsla, i kryss, ja alle mulige sinnrike metoder. Jeg undrer meg på om det er for å kunne ha dem montert alltid, og slik kan felle dem ned? Jeg trur nok Vosso, med sin bredde, må ha stående bøyler. To, altså. Da blir det 90-100cm fra taket til første bøyle, og så 70 cm akter til den som skal bære bakflippen, med vindu. Alternativet er å ha bare en bøyle, med ledd slik at den også bærer bakflippen. Noe sier meg at det blir unødig svakt. 

 

Her er Singer 201K fra 1939!

 

 

Ja, jeg maser videre med linjene. Her kan dere se hvordan styrhustaket har en ekstra bøy framme på taket, og en avplaning av bua akter. Det naturlige er å bøye mer utover mot akterenden, men den siste flippen, plastvinduet, må ha samme bue som akterdekket om det skal funke - og bli glatt.

 

Kalesjen skal fortsette rett fra styrhustaket, og, kanskje, få en liten avrunding, dupp, mot enden akter. Den er jo også langt smalere, og springet gjør jo at det blir en krapp oppoverbakke der. Det er slike utfordringer som gjør det verdt å styre videre!

 

 

 

 

 

 

Redigert 24.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Vosso63]

Etter å ha dvelt altfor lenge - ja, for tenking, spekulering eller planlegging, er det ikke - heiv jeg meg bare ut i kalesjemakeriet. Vane tro starta jeg likegodt med å lage greia i trevirke. Får ikke til tredimensjonal tenking, og må ha noe høyst konkret å tre kalesjen på, reint faktisk, og seinere omatt og omatt inni huet. 

Jeg lagde først en bue i kryssfiner, kopi av styrhusets linjer. Den overførte jeg på en planke, og så i kortere lengder, men deler av samme bue, til de to "toppene" jeg finner inni kalesjen, hhv 210cm og 180cm brede. Dermed hadde jeg tre buer jeg skulle få på plass over rommet akter. Den lengste festa jeg bare til styrehuset men fora ut med klosser for ikke å få for mye ødelagt av trevirket i styrhuset. Ettersom denne lesten skal illudere kalesjen med bøyler, satte jeg opp lekter der bøylene kommer, 100cm og 170cm akter for styrhuset. Dermed er det bare igjen 15-20 cm til det tverre skvettbordet før akterdekket. Jeg fant ut at jeg likegodt kunne bruke 2tom4 som vertikale lekter, slik at jeg kunne felle inn vannborda, og få lektene opp på utsida, slik at kalesjeveggen går i ett med styrhusveggen. Lektene / bjelkene  satte jeg så godt jeg klarte parallelt med skvettborda, altså med helning innover. Jeg måtte bende opp det som står babord, ettersom det har slått seg en tanke. Sannsynligvis må jeg finne på noe med det, kanskje lage avstivning helt ned til spantene i båtsida. Dette bordet heller for mye inn og forstyrrer balansen - muligens bare reint estetisk, men irriterende nok. 

For å få en rimelig kalesjeform justerte jeg lektene med klosser slik at det ikke ble for stor avvik mellom Vosso vinkler og kalesjens. Det går jo utelukkende på behag og øyemål, og mangfoldige vandringer på bryggene rundt omkring. Det skal se ordentlig ut. Jeg stoler på at jeg ser bra nok til at det blir seende riktig ut. 

Buene ble forsterka under med forskalingsbord (1''x4''), noe som først satte ytterligere grå hår i hodet på meg, da det så helt skeivt ut, men etter lett høvling på buene ga jeg blanke i hvordan borda la seg under. Slike buer er ikke deler av en sirkel, men ettersom de er satt slik, tegna, saga, høvla, på augemål, følger de heller ikke noen annen formel eller funksjon. Hvordan toppunktet på bua legger seg er det vanskelig å si, rask saging med elektrisk stikksag, og litt stusslig avtegning med tømmerblyant på vått virke, er et par av kildene for avvik....

 

Jeg brukte et langt bord som jeg la over hele styrhustaket og flytta buene slik at de matcha hele veien. Dermed blir det en rett, mer eller mindre vannrett, linje hele veien over kalesjen. Ettersom den har største bredde ved styrhusveggen, der også styrhusveggen er breiest, og krymper kjapt inn før akterdekket, håper jeg at det allikevel kan bli en følelse av avrunding. Det vil tida vise. 

Før kalesjebuene var lagt rett og etter at jeg forsøkte å rette opp med planker under, la jeg et langt bord over styrhus og kalesjehus som rettesnor. Dermed blir det rett, sjøl om jeg kanskje hadde sett for meg en bue... For meg er det mystisk at Vosso ser så allright ut etter så mange øyemål og kompromisser!

 

For å forberede prøvetreing av kalesjen, og dekking med presenning deretter, har jeg jamna "huset" med småplanker mellom buene, ikke oppå. Kanten mellom "tak" og "vegg" har en knekk, og fortoner seg som i overkant skarp, men jeg må nesten ha det slik for å finne ut hvor kalesjen definerer grensa. Etterpå får jeg se hvordan buene i bøylene skal anrettes. Jeg funderer forøvrig på om jeg skal stikke bortom Damstahl og høre med dem om stålrør. Jeg kunne godt tenkt meg noen stilige, glatte rør, men veit jo ikke om de driver med slike kuriøse greier som mitt dill er...

Jeg trur jeg skal holde døra åpen for at den aktre delen av kalesjen, plastvinduet med overflipp, skal festes i akterdekket med gummistrikker. Jeg hadde det på den vesle snekka mi, og det var utrulig praktisk, særlig høst og vår, når fingra blir valne og for stusslige til å tre på disse faste metallknuppene. Det skal ikke mye forskyvninga til før du står der og drar og røsker. Det vil også kunne gjøre plastvinduet glattere, slettere. Resten av kalesjen skal uansett festes i skvettbordet, så det står jo godt av seg sjøl.

Tilpasning og laging av kalesjehuset tok 7-8 timer, mye av tida justering, flytting, dytting, osv. Artig!

Nå regner det litt. I morra blir det litt opphold. Så skal det regne att. Det gjelder å passe på at en griper de glipene som er. 

 

Taket ligger i ei rett linje som starter forut på styrhuset. Borda på sidene oppe står litt ymse, ettersom de bare er der for å holde presenninga utspredt. Springet gjør jo at nedre kant på kalesjen vil gå oppover akter, men hvordan det vil se ut, må jeg vente litt med.

 

 

Buer og sider ser pussig skeive ut, men jeg trur overflata er sånn noenlunde passe 

Det er lettest å se Vosso herfra, sjøl om det ligger en annen båt framfor. Om det blir pussig med rett kalesje uten "dupp" kan jeg sikkert slippe den litt ned akter. Det er jo ikke store teltet, sett i forhold til resten av huset.

 

Redigert 27.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Martine29f]

Er vel på tide å banke i gang Sabben nå og sjekke om skroget holder seg tett...

[Vosso63]

Martine29f skrev 1 time siden:

Er vel på tide å banke i gang Sabben nå og sjekke om skroget holder seg tett...

Jeg har en lekkasje som jeg ikke veit helt hvor er. Jeg mistenker at den er under motor, i en av de nedre suene eller langs kjølbordet i et av de to rommene som dekkes av maskina. Jeg kommer ikke ordentlig til der, og trur jeg skal forsøke mauring. Det spiller egentlig ikke så stor rolle ift skrogets beskaffenhet om jeg starter sabben nå eller etter mauringa, men jeg tenker kanskje at om noe av sagmuggen/flisa suges passe inn i sprekken, så vil ristinga av sabben kunne forsterke mauringseffekten, og kanskje også skape rom for en ekstra mauring etterpå. Jeg skal stikke innom en snekkerbedrift i dag og høre om de har noe som egner seg. Ellers får jeg bruke el høvel, kappsag og slipemaskin på ett eller anna som skulle kunne brukes til noe, og slik lage meg noen liter.

Lekkasjen gjør at tida mellom hver lensing synes å være omtrent konstant (12-13 min). Dette gir lensing i 15 s, noe som tilsvarer omlag 8 liter. Altså 6-7 dl per minutt. Det kan være et hull etter en vekkrusta søm, skrue eller spiker; en sprekk eller en su som har ettelleranna som hindrer trutninga; kanskje et stoff jeg har påført som har mista fleksibiliteten. Det er ikke kritisk, men fryktelig irriterende! 

Redigert 28.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[index]

Fyr opp motoren, høyr Sabben sin song

[Vosso63]

Dere må ta det med ro, her har vi plenty tid, og regnet regner, mørket mørkner og lite gjøre med slikt!

 

Jeg gleder meg sjukt til å få i gang sabben!

 

I dag har jeg maura Vosso.

Mauringa ble svært krevende reint praktisk, men jeg fant jo en løsning, etter hvert. Sagmugg og småflis fikk jeg fra et trappesnekkeri lokalt. En halv sekk.

Etter mauringa - av alt jeg hadde - var periodetida økt fra 12-13 minutter til 21-23 minutter. Altså en økning i tida på 70 prosent. Det er mye! Den varierer litt etter hva jeg bedriver i båten - noe som jo indikerer at det er suer oppetter sida som ennå ikke har oppnådd trutna status. Men at mauringa skulle være så effektiv, var et absolutt pluss!

Neste gang, når det er vær til det, skal jeg prøve å fylle båten litt mer, for slik å nå opp til suer som hittil bare har tøtsja sjøen. Det kommer ventelig til å ta litt tid, men så spørs det jo når ny hud skal eksponeres, om det da brått blir stor innstrømning.

Det går i tetning både over og under, og irritasjonen er stor ift kabinen. Styrhuset (2020) er tett, kabinen (2015) lekker. Det anes en suksesjon her. En lærer så lenge en lever, men neppe om en aldri prøver noe nytt!

Omtrent da det begynte å regne starta jeg med å kle kalesjehuset med stillaspresenning. Så ble det mørkt, og med styrtregnet var jeg i og for seg glad for i det hele tatt å få kledd reisverket. 

Så nå er det sånn passe tørt der, 9 dager etter utsetting. Kanskje har jeg stuun til å dille med sabben når kalesjegreiene er prøvd ut? Jeg har frihelg, barnet er på offentlig avlastning og fruen arbeider helgevakt. Noen må jo jobbe skal alle vi pensjonista ha til diesel på tanken!

Derfor er planen å dra kalesjen utover stuegolvet uten at noen ser det, og få på plass noen konkretiseringer.

Redigert 28.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Vosso63]

Det regner, litt. Akkurat såpass at jeg kan sette meg ned med kaffen og prøve å oppsummere litt. Alt ved Vossos ve og vel skal jo, helst, beskrives, noteres, til seinere bruk. Jeg ser jo, gjennom søk i tråden at jeg har gjort ting og tang som ikke har funka, eller hatt ideer og tanker jeg ikke har gjennomført - og som kunne ha vært prøvd.

Det har gått veldig bra siste tida etter utsetting. Alt har gått "Opp, opp, opp - Frem, frem, frem - Norge, Norge, Norge!" , som vi sa i Speidern den gang jeg deltok i organisert arbeid - gjorde som døm sa, skreik når andre skreik. Ja, jeg var så ung at jeg gikk under betegnelsen umyndig, barn, men akkurat det der - gjøre som andre, på geledd eller i en masse, passer heldigvis ikke lenger. Jeg er en. En. Nå lærer jeg av egne og andres feil, erfaringer. Jeg kan huske, erindre, prøve, feile, ta oppatt, starte på nytt, osv. Opp, opp, opp? Tja. Er det i water og balanserer sånn noenlunde, står i omlag nittigrader, eller sitter godt fast, får det holde. Trengs det dobbelt lag, bruker en trippelt. Holder det med to skruer bruker en tre.  

 

Tetting

Jeg har ikke beskrivi alle ledd i tettinga mellom utsetting av ikke bra nok trutna båt til utsetting av samme, trutna.

Problemet lå jo i flere lag. Vel var ikke båten våt nok tvers igjennom skroget. Det andre var at jeg hadde satt den i overkant hardt fast under presenninga, ja faktisk festa både reisverk og presenning i båten. Den hadde i liten grad fått bevega hele seg, som en båt, gjennom tre vintre og tre somre. 

I tettetida brukte jeg Takmasse (asfalt) som jeg klina på, og malte på. Asfalt tetningsmasse (a la "Farm80") som jeg klinte på med sparkel, klemte inn i og uttapå suer og i overganger, uttapå og innimellom klinkhoder eller gammal klink som jeg var usikker på beskaffenheten til. Jeg la på en remse med bly over et område nederst ved kjølen, under maskina, der jeg ante en sprekk, og klemte på asfalt tetningsmasse under og oppå. Jeg brukte Proof fra Tec7, og andre taktettemasser fra patron (fugesprøyte), flere av Biltemas asfaltprodukter, og det jeg ellers fant i kategorien. 

I tillegg skrudde jeg inn et antall delgjenga skruer med flatt hode fra nedre bordgang og inn i kjølbordet/kjølen. Jeg fant ikke A4 eller C5 syrefaste skruer som egna seg, så jeg brukte rustfrie fasadeskruer fra Biltema (A2/C4). Disse skulle holde bordgangen tett inntil kjølen den første tida, og sjølsagt hjelpe til å avstive, men egentlig trur jeg kanskje den sømmen som ble satt der av forrige eier er nok. Han skrudde i syrefaste vognbolter med mutter og skive inne (over) kjølbordet. Uten tilstrekkelig trutning, ble dette i overkant slakt, men med trutninga som skulle komme, ønska jeg ikke å tighte disse, i redsel for at de skulle dras inn i kjølbordet, og føre til sprekking, eller motsatt - at det runde hodet skulle dras for mye inn på utsida. Etter dagevis med tetting, i svært vått vær, uten tildekking, sjølsagt, malte jeg over det grøvste med kobberoksidbunnsmøring. Jeg hadde ikke så mye blått igjen, og blanda inn en liter hvitgrå i malepøsen. Ettersom mye av asfalttettemassen stadig var seig og mjuk, blanda det seg og ga en usæl, uggen, tjukk masse, men målet helliger middelet, så da ble det bare sånn! Planen er å ta Vosso opp på slipp utpå vårparten, spyle forsiktig reint og legge et lag penere ensfarga smøring uttapå. Det skal ikke være nødvendig med nedskraping på ei stund.

 

Mauring

Til mauringa kjøpte jeg en liten firkanta plastbøtte til vaskemiddeloppbevaring (Europris). Denne skrudde jeg fast til to lange teleskopstenger (til vindusvasking). En meter under håndtakene skrudde jeg på et tverrbord for å holde stengene fra hverandre og få hele greia stiv. Antakeligvis monterer jeg enda en slik avstiver før neste mauring. Tverrbordet var også fint når jeg skulle holde bøtta fast i en gitt avstand. Da la den seg, ved oppdrift, fast inntil borgangen. Først var tanken å la bøtta rotere vha tau festa oppe og nede, men heldigvis fant jeg ut at jeg kunne lage hele greia stiv, som en trillebår, og heller snu hele greia når jeg hadde fått bøtta (opp ned) under kjølen. Jeg perforerte veggene i bøtta omtrent halvveis opp slik at vannet skulle kunne komme seg godt inni, og forenkle senkinga. Sagflisen holdt seg forbausende lenge i bøtta, og tillot at jeg kunne føre den fram og tilbake der nede, snu og vende på den, og få tåkelagt store felter. Det er ikke så fryktelig mye i ei slik lita bøtte, men med omlag 50 liter sagmugg, gjentok jeg prosessen multiple ganger. Jeg skal, om ei ukes tid, forsterke patentet, slippe inn vesentlig mer vann i Vosso, og få maura suer lenger opp på sidene. 

Mauringsbøtta var først festa slik at den skulle kunne snus vha tau, men dette funka dårlig. Deretter skrudde jeg bøtta helt fast, og snudde hele greia rundt med de to lange teleskopstengene. 

 

Redigert 30.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Guest Thostr]

Måtte lese litt om "mauring". Så navnet kommer av at man opprinnelig forsynte seg av maurtuer i lokaliteten og så dro de under båten i håp om at de skulle tette. Det må jo ha kommet som litt av en positiv overraskelse for de som fant på dette første gang, høres ut som en strategi for desperate tider... 

 

Ellers litt av et display av kjemikalier du har tydd til for å få tetta båten. Hva gjorde man før i tiden? 

Redigert 30.Oktober.2022 av Thostr (see edit history)

[Vosso63]

Jeg trur at mauring egentlig er obligatorisk ved tetting av trebåt. Husk at før var det ikke bare lekre små færinger som var laga av tre. Alle båter var laga av tre, og for ikke lenge sida, i historisk perspektiv, var alle klinkbygd. Dermed var det utallige lange suer langt under båten som måtte tettes. På "Bradbenken" inne i Vågen, ble skipene dratt over på sida. Så ble de tjærebredd og tetta under. Etterpå, kanskje før tjæra var tørka, og de var lagt på rett kjøl, ble de sikkert maura med det de kunne få tak i av partikulært organisk materiale. Maurtuer var sikkert kartlagt, og noe en kunne få store produksjoner av. I dag er jo slik bruk av maurtuer underlagt den nye etiske standard, der reker, krabber, meitemark og maur tillegges en etisk standard langt over kyllinger, svin, kaniner og stor- og småfe; eller veps, mygg og knott. Kanskje valgte dei gamle å henlegge maurtueplyndringa til nede-tider om høsten med lave maurpopulasjoner for å sikre hurtig nyproduksjon av tuer når vårsola steika i bakkane? Det står forbausende lite om mauring, og hvordan dette ble gjort, innsamling av materiale osv., men det er da også typisk for den uhyggelige informasjonsinnsnevringa internett står for. Veldig mye blir borte når alt skal måles i etterspørsel etter moderne metoder. Markedets etterspørsel kan ikke stå som garantist for historieskrivinga!  

Redigert 30.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Martine29f]

Meget interessant dette. Kjenner til en kar litt nord i landet som har ei skøyte fra 1947. Han har aldri nevnt noe om slike operasjoner for å holde båten tett. Hvordan vil du selv beskrive tilstanden til Vosso? Greit nok at den blir tett etterhvert av å ligge i båsen med hva når den forhåpentligvis skal ut i røff sjø og sabben surrer og går. Blir du sittende med hjertet i halsen eller.....

[Vosso63]

Joda, Vosso har det veldig fint, reint skrogmessig!

 

Jeg antar at kravellbygginga gjorde at mauring mista mye av hensikten. Det er jo suene, altså overlappet mellom bordgangene som er den store bøygen!

 

Her ser dere Bradbenken, altså der skipene ble tjærebredd, i vika innafor den halvøya som Festningen, Rosenkrantztårnet og Håkonshallen (egentlig) ligger på. Bildet er fra 1740. At båtene også ble tetta via mauring er vel ganske sikkert? Kanskje hadde de mudrete viker hist og pist, eller grunne plasser der de lett kunne komme til? 

Redigert 30.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Vosso63]

Innlegget er sletta. Det ble for spekulativt.

Redigert 30.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[index]

Mauring er slett ikke obligatorisk for å tette trebåter! Men det er en utmerket måte å ødelegge dem på. Dessverre.

 

[Martine29f]

Har hørt at mauring på båter ble gjort for å ta ut det siste før st.hansbålet...

[Vosso63]

Innlegget er fjerna. Ble litt for spekulativt...

 

Redigert 30.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Vosso63]

Om mauring ødelegger båter? Det kan neppe stemme. Altså med mindre en maurer med noe som medfører råte, eller som har evne til voldsom utviding, svelling. At en ikke "får" til mauring, eller at mauring ikke behøver å bety en hvilken som helst tresort, sagmugg, flis, maurtue, utelukker ikke at mauring må ha vært gjort. 

Det som ofte skjer, når vi skal gjøre noe vi trur vi skjønner, er at vi gjør det feil. Som å bruke et hvilket som helst stykke teak, eik, mahogny i båten, fordi det skal være teakdekk eller eikelister eller mahognydollbord. Til dømes.

Om jeg har fått det til rett, vil tida vise.

 

Jeg venta over ei uke med mauringa, til intervallene mellom hver utlensing hadde flata ut. Med ingen andre endringer i båten, regna jeg da med at de lekkasjene som var, skyldtes lekkasjer, altså mer eller mindre åpne små sprekker eller hull, kanskje ved at noe hardt hindra ytterligere trutning, eller rusta nagler med "polert" hull. Der det har stått en spiker, blir furua, eller eika, helt polert, slik at det ikke krymper. Jeg fikk mauringsstoff fra et trappesnekkeri der de bruker førsteklasses furu, tettgrodd, alrik. Jeg vil kanskje kalle stoffet sagmugg. Mye av det var så tett at det sank. Det ligger et lyst felt under hele båten. Tviler på at stoffet i seg sjøl trutner vesentlig mye. Hadde jeg brukt flis, opphakk, høvelspon eller slikt, kunne jeg forstått bekymringa om for mye svelling. 

Redigert 30.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Vosso63]

Det som er fint, er å ha Vosso liggende i sjøen, i ei havn, ved ei flytebrygge, lett tilgjengelig per bil. Fint, fordi jeg kan stikke innom akkurat når jeg ønsker, om beina verker, eller om det høljregner, eller bare fordi jeg får lyst til å prøve noe. Det som er litt verre er at det er brått mye som skulle ha vært gjort, og så klarer jeg ikke være den monomane enkle som er den jeg er best på. Jeg adspredes og løper litt hit og dit. For tida, nå som jeg har fått akselerert trutninga, og er oppe i over halvtimen per lensing (20 liter i timen), er det sabben og kalesjen som konkurrerer om oppmerksomheten. I tillegg vurderer jeg sterkt å utsette resten av tettinga av kabinen til det kommer lengre tørre perioder. Altså må jeg dekke sidene av kabinen med presenning, kanskje bare legge noe over hele "framskipet". Styrhuset er helt tett, og det er praktisk å ha det åpent og helt tilgjengelig under kalesjeutprøvinga. 

Litt for å tilfredsstille ønsker fra publiken, tenkte jeg å starte opp sabben. Ettersom det ikke har bråttom, og det har stått halvfullt med diesel i tanken i tre år, tappa jeg først ut det som var i tuten nederst på tanken, om det var vann der eller ikke. Deretter gjorde jeg det samme med vannutskilleren, og mens jeg var i gang, fant jeg ut at jeg skulle lufte brennstoffrøra, hele banen fram til toppen. Heller få vekk vann og luft fullstendig nå, enn å småsurre med problemet omatt og omatt utpå våren. Å få vann og slikt ut av systemet når det har kommet helt inn, er det ikke vits i å prøve på. Problemet var at jeg ikke helt huska rekkefølgen på åpningene, på prosedyren, med den følge at jeg åpna slikt jeg kunne stått over, og da jeg var ferdig, og hadde åpna det meste, ikke fikk diesel opp fra innsprøytningspumpene. Ett eller annet sted på veien, kanskje mest sannsynlig fra filteret til inntaket til pumpene, var det ikke tett nok. Etter å ha fått hjelp på FB-gruppa "Sabbmotorens venner" har jeg kommet fram til å varme kopperpakningene, evt kjøpe nye, for så å gå gjennom hele banen og få alt på stell. Altså blir det ingen godlyd fra sabben med det første.

I dag ble det derfor kalesjeutprøving. Kopperringene får vente. I dag var det oppholdsvær, lett bris og tretten grader. Ideelt kalesjeutprøvingsklima!

Det viste seg kjapt at kalesjen glei fint nedpå lesten, og passa ganske godt. Dermed kunne jeg løsne lesten og flytte den innåt styrhuset slik at overlappen kalesjetak/styrhustak ble optimal. Jeg havna på 15-20cm slik at jeg har mulighet til å få opp litt mer karm der oppe, samt at det er tilstrekkelig igjen akter til at jeg kommer rundt skvettbord-hjørnet, og får akterflippen (med plastvinduet) glatt og rett. Slik det ser ut nå skal jeg kutte av 30-40cm nederst på hele kalesjen, ta av plastvinduet og flytte det høyere opp, muligens også beskjære det, og så må jeg fylle en trekant på hver side av styrhusveggen foran på kalesjen. Den opprinnelige dorrien, som kalesjen tilhørte må ha hatt svært høyt styrhus, kanskje ha hatt høyere dørk/ lavere skvettbord, og et større skrått felt akter på styrhuset. Jeg har ett bilde av den, og der ser det også ut som at kalesjen går opp fra styrhuset. Jeg forstår at det er praktisk, om en er på sjøen og ønsker å gå med kalesjen på nesten alltid, men velger å ha kalesjen rett akterover. Jeg kan stå ubøyd midt i båten, og, sjølsagt, under styrhustaket. Det får holde! Nå har jeg også krympa 15mm sida sesjon, så det hjelper også på. Hva lengre gjester, mannskap og familiemedlemmer tenker, ser jeg helt bort fra.

 

Doryen som bar kalesjen. Det er en helt annen utforming av hele huset, men også i forsøket på å heve taket i kalesjen. Kanskje hadde denne et motorrom, altså en høyere dørk? Kalesjen er, aleine, 150cm høy. Opp til kanten av skvettbordet mitt er det 80-85cm. Legg merke til den skrådde veggen på styrhuset.

Her er kalesjen tredd over lesten, trereisverket. Den passer oppe, i taket, og alle de sømmer som er laga til formen der. Trekanten som er danna av den skrå veggen i den opprinnelige båten må fylles med stoff. Forhåpentligvis klarer jeg å ta ut tilstrekkelig fra sidene nede. Jeg har også litt å gå på. Den aktre delen av  kalesjen kan senkes en halv desimeter uten at det endrer mye.

Her har jeg manipulert vekk overflødig stoff og "fylt" igjen trekanten. 

Takene går rett over i hverandre. Overlapp 15-20cm. Jeg har allerede lagt inn en liten "brem" , en list som er inne i epoksybelegget, lengst akter på taket. Denne kan jeg kanskje øke opp, eller ha en gummilist oppå? 

Den tomme trekanten. Jeg trur ikke jeg kommer til å bruke den vesle glidelåsen, og går heller for å kneppe opp hele sida, tilbake til glidelåsen, når kalesjen skal stå åpen på sida, f.eks. ved ombordstigning. Hjemme går vi nesten alltid inn fra baugen.

Trekanten innenfra. 

Reine runemakeriet når båtbyggeren skal trene på stoffkrittbruk. Jeg antar jeg skjønner hieroglyfene...

Den forhøya akterenden av kalesjen på den opprinnelige doryen har gitt et litt dumt resultat, for meg. Vinduet starter for langt ned, og som resten av kalesjen er den allerede 30-40cm for sid. Jeg trur jeg skal sprette ut hele plastvinduet (som er i en veldig god kvalitet) og flytte det høyere opp. Om jeg trenger den "overflippen", veit jeg ikke egentlig. Kanskje jeg trenger stoffet til noe anna, til trekantene, f.eks? Det må da gå an å få sydd på et forsterkende bånd eller noe slikt, om det er grunnen til dette dekselet?

 

 

 

Redigert 31.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Guest Thostr]

Kjapp kommentar, har ikke fått tid til å lese alt; jeg ville ikke ha spretta vinduet på kalesjen, men sprettet sømmene på de eksisterende panelene og tilpasset høyden på panelet akter (skjære av lengst oppe, ser det ut til). 

[Vosso63]

Thostr skrev 18 minutter siden:

Kjapp kommentar, har ikke fått tid til å lese alt...

Jeg har ikke tenkt til å gjøre veldig mye ennå. Jeg skal tenke, og særlig rådføre meg. Der blir du vesentlig @Thostr, ettersom du veit hva dette handler om. Jeg skal snart brette ut kalesjen her hjemme og se hvordan det arter seg. Ang. vinduet ser jeg det du ser, og håper jo det er plass til hele vinduet om jeg flytter det opp. Det hele står og faller på hvor langt jeg kan skyve sida (veggen) akterover. Panelet (det er nok det jeg kaller "flipp") med vinduet er 160 bredt, mens skvettbordet er 180. Sidepanelet må ha 10cm bretta inn fra sidene, for å få på plass glidelåsen til dette vinduspanelet. Samtidig skal jo sida stå omlag loddrett (ved glidelåsen). Med alle disse forutsetningene kan det hende "bakveggen" (vinduspanelet) blir for kort høydemessig. Den antatte "skråheten" på vinduet er gitt ved at taket (170cm) er skjøvet 20 cm over styrhustaket. Altså 150cm tak. Rommet er ca 190cm langt. Om jeg skyver for langt, vipper taket, og jeg får den pussige forma som den opprinnelige doryen hadde. 

Redigert 1.November.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Vosso63]

Ettersom jeg bare har tenkt, og knapt nok det, på hvordan jeg skal sy på kalesjen, har jeg vært på tur for å vurdere kalesjebøyler. Jeg ser jo, uten å stirre, eller lete etter avvik, at mulighetene for å bedrive lange og tunge arbeidsøkter ute i hagen, og omegn, foreligger. Jeg orker ikke det. Da blir det Vosso videre. 

Jeg kunne godt tenkt meg kalesjebøyler laga av syrefaste rør, og ettersom vi har en bedrift her på øya som selger slike, dro jeg dit. Der møtte jeg en ung mann som hadde laga kalesjebøyler til en Colin Archer, ja, det viste seg jo at han var trebåtentusiast i andre generasjon og hadde overmåte god peiling på slikt. Det ble en svært hyggelig halvtime, som, sjølsagt, kulminerte med at jeg forsto at dette ville bli arbeidskrevende, og altfor dyrt. Ideen er jo der, men en slik eksklusiv bøyle (eller to) vil ikke være forsvarlig opp mot alle de andre greiene jeg har utstyrt Vosso med. Det kan jo være noe å vurdere for andre, med båter i helt andre klasser enn min. Damstahl, altså. 

Redigert 2.November.2022 av Vosso63 (see edit history)