Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[xr4ti]

Vi holder pusten, mens Vosso trutner 

[index]

Hvordan går det med Vosso? Håper ikke det er øsing som holder deg opptatt?

 

Vi med plastbåt har jo ikke den spenningen ved utsett om den holder tett eller ei. Her er det bare å sette ut, fyre opp og vinke adjø. Nesten kjedelig, på et vis....

 

 

[Vosso63]

Ja, eller nei. Vosso er atter i tørr luft. 22 timer i sjøen ga mye uro, agg og til slutt ble forsøket terminert. Hun lakk. Som ei sil. Så, da det som kunne trutne var trutna, fortsatte innsilinga. Mer som tesil. Stendig, konstant. Rundt midnatt, 10 timer etter sjøsetting skjønte jeg det egentlig, men lot andres ideer om langvarig trutning få overbevist meg.

Det var det ikke. Utover natta kom det fram alle indikasjoner i retning av sømløsning langs kjøl og framstevn. 

Det er det som tar dorrier.

Ikke Vosso.

Nå skal jeg sove.

Det har jeg knapt nok gjort siste 32 timer.

Så skal Vosso forklare seg...

 

Redigert 29.September.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Martine29f]

Minner meg litt om Apolloferdene for 100 år siden...går bra til slutt. Tror Vosso trives best på land jeg. Lykke til.

[Vosso63]

Martine29f skrev for 3 timer siden:

.. Tror Vosso trives best på land jeg. Lykke til.

For å fortsette forsvarstalen, forklaringa til Vosso, kan jeg ta utgangspunkt i denne artige, mildt ironiske, kommentaren.

Når Vosso står på land, står hun på fire faste klosser under kjølen. Så hviler skroget på bukker, men klemmes samtidig ned mot kjølen, av tyngdekraften. Når Vosso er på sjøen hviler hun på hele den flata som er nedsenka i sjøen, mest på sidene midt på, og i svært liten grad på kjølen. Til kjølen er det festa et kjølbord, til kjølbordet er de nederste borda festa med søm. Opprinnelig med båtspiker, tjukke smidde firkanta spikre som var slått gjennom nedre bordgang og inn i kjøl/kjølbord. 

Vosso er bygd som en ordinær færing. Først lages kjølen med stevner (kjøl-lot-stevn). Så klinkes borda sammen, mens de sperres fra hverandre, utover, i båtform. Til slutt settes det inn solide vertikale trestykker - beter eller band - festa til alle bordgangene, særlig over kjølen. I Vosso er stevnene veldig besatt med tjukkere beter, mens det mellom stevnene er brukte doble eikeband, slik en ser i livbåter eller prammer.

I motsetning til kravellbygde fartøy, der spanta er festa til kjøl, og hele konstruksjonen er forsterka med dekksbjelker og dekk, består altså Vosso av et skall (hudbord + kjøl) som er forsterka med band og beter. Dekksbjelker og dekk mangler, istedet er det ei tjukk, breid, ripe med dollbord som går rundt hele båten, fra stevn til stevn.

 

Da jeg gjorde siste tetting av Vosso, før utsetting, så jeg at det var danna en sprekk mellom nedre bordgang og kjøl omtrent midt på båten, under motor. Det var dårlig tid, sjøsetting måtte skje i god tid før 1.10 (felles opptak). Derfor  tetta jeg sprekken med asfaltkitt og klemte utenpå ei blyremse. Forut var det sprik mellom kjøl og lot, og lot og stevn. Jeg antok at dette skyldtes uttørring, og at denne ville tettes gjennom trutning, men også at dette ville være sårbart lenge etter sjøsetting, før båten hadde satt seg. Om jeg hadde hatt bevegelse i dette området, ante jeg ikke. I stedet satte jeg på litt galvanisert stål og blyremse, som for å stabilisere bruddet (spjelking).   

 

Forsterking av overgang lot-kjøl.

 

Rett etter sjøsetting kom det inn så mye vann i alle saumer at Vosso ble fylt mer forut enn akter. Ettersom alle pumper er akter, fikk jeg låne en elektrisk 220V senkepumpe av Båtforeninga. De er litt kavete å få til, fordi den må fylles med vann for å kunne dytte vannet over ripa. I den tida som gikk med, ble Vosso fylt helt til oppunder dørken forut. Trutninga hadde sjølsagt godt av dette, i saumene i den store, nesten flate, bunnen. I flere timer sto denne pumpa og dytta mesteparten av vannet ut. Akter står det en liten lensepumpe med flottørbryter som gikk med svært korte avbrudd. Rett framfor motor, ved batteriene, står det en stor Rulepumpe med nivåvakt. Den regulerer intervallene sjøl, og lenser enormt mye per gang. Ofte, når det er påkrevd med ofte. 

 

Etterhvert satte Vosso seg akter, en klar indikasjon på at den ordinære trutninga, altså saumene mellom bordgangene, var kommet langt. Lensinga gikk kontinuerlig fra 220V-pumpa inne i kabinen (mye luft, men en jevn strøm), og i stadig økende tidsavbrudd hos de to andre 12V-pumpene. Men utpå kvelden stoppa den positive utviklinga opp.   

Etter at Vosso hadde ligget i sjøen et halvt døgn, rundt midnatt, lakk hun så og si like mye hele tida. Jeg gikk derfor etter med smør, asfaltkitt og bomullstråd. I høstkjølig sjøvann. Stakkars dørk, stakkars benker, her er det finger- og håndavtrykk nok til galgen...  

Jeg fant et par steder der det lakk fra under band, men fikk pjåta på såpass at det ikke rant inn. Jeg så, sjølsagt, at det hele tida rant fort akterover, men trudde det kom av at Rule-pumpa tømte "rommet sitt" med en utrulig hurtighet, og at dette hullet måtte fylles fort. 

I to-tretida hadde jeg tenkt lenge nok, tok et overblikk over det jeg kunne se av kjølen, og starta der jeg antok stevnen gikk ned i sjøen. Planen var å arbeide meg nedover, men jeg brukte så lang tid at jeg etter hvert ga opp, og konkluderte. 

Sømmen har sluppet, både i framstevn og stedvis langs hele linja.

 

Den røde linja viser vannlinja (ca). Pilene viser de største lekkasjene. Forut er det ikke særlig dam, fordi båten alltid siger akterover og lensepumpa kjapt tømmer ned til et nivå som tørrlegger det framom midten.

 

 

Lekkasje under dass (midt på)

 

 

Klokka fem, etter at jeg for lengst hadde satt meg på plaststol på kaikanten og så hvordan innsilinga bare fortsatte i jevn fart, var det klart.

 

Jeg avtalte med truckfører Egil, at han skulle løfte Vosso opp i 11-tida.

 

Vi kunne, med sjølsyn se hvor det lakk mest fra bunnen, da hun hang i stroppene. Da Vosso hadde stått en time på land, sto fremdeles vannstanden inne i båten der flottørbryteren hadde stoppa.

 

Vannivå inni Vosso, på land, en time etter landsetting. Ved lensepumpa akter.

 

 

Vannivå inni Vosso, på land, en time etter landsetting. Ved Rule-pumpa mellom motor og batterikasse

 

Vannivå inni Vosso, på land, en time etter landsetting. Inni kabinen litt framfor midten

 

Da Vosso sto på land før sjøsetting - og etter at hun hadde vært i sjøen omlag et døgn - var det minimalt med lekkasje fra kjøl. Hun  står på kjølen, og båten presser borda ned mot den. 

 

Så da hjelper det lite med fylling av vann langs kjølen (som i og for seg været har gjort for meg). Vosso på land er noe helt anna enn Vosso i sjøen. 

 

Trutninga, ordinær, var kommet langt etter 8 timer. Greit nok med den tettinga som var, også med takmasse. Det er ikke der hunden ligger begravet.

 

 

Nå er jeg bare glad for at vi fikk denne utviklinga, muligens framprovosert av løfting, av at båtteltet var forbundet med Vosso, slik at sterk vind og svelling/tørking ga umiddelbar respons i skroget, og anna dytting. Det er det gjennomgående temaet når jeg snakker med folk som har kjennskap til dorrier. Saumen løsner langs stevn eller kjøl. Dorrien havarerer, eller blir plastra, eller bare kondemneres.

Jeg trur også at jeg skal være glad for at jeg ikke fylte båten med vann, slik mange stadig meiner. En båt er ikke nødvendigvis lik en annen, sjøl om de begge er båter. 

 

Planen nå, jeg har bre en, er å skru nederste bordgang fast i kjøl med syrefaste skruer. Foreløpig tenker jeg treskruer med sekskanta hode a la franske, bare syrefaste, og skiver. 

 

 

  

Redigert 29.September.2022 av Vosso63 (see edit history)

[index]

Synd at Vosso begynner å bli slapp nedentil. Men det høres ut til at du har en god plan for veien videre. Få deg en god natts søvn nå, så våkner du full av iver og pågangsmot!

[Vosso63]

Jeg har sovet. Djupt og lenge. Egentlig burde jeg - også - ha gitt opp for lenge sida, men nå er det for seint å snu. 

Jeg dveler ikke ved det.

 

La oss se på fakta.

 

Vosso lekker nedentil. (ironi til side, sjøl om det er fristende).

 

Det er forbindelsen mellom nedre bordgang og bunnbord, kjølbord, kjøl, som er problemet.

 

Midt under, fram til lot og stevn.

 

Her ser vi ned i vannet som ligger oppå kjølbordet midt i båten, inne i kabinen. En ser hjulboltene som er skrudd tvers gjennom, tett. En ser også noe som kan minne om sprekk. Det er ikke plass til flere slike, og det ville da også svekke - ikke forsterke.

Under midten. Her ser en de nye vognboltene (20 år gml) og restene av den opprinnelige saumen. Det er ikke hold igjen til å skru flere skruer inn!

Under midten

 

 

Jeg veit ikke om det ligger et bredt bord oppå kjølen, eller om dette er slik kjølen er laget. Det spiller liten rolle. Det er den øvre delen forsterkinga er skrudd inn i.

Nedre bordgang er forbundet med dette "kjølbordet/bunnbordet" (jeg veit ikke hva det heter), med syrefaste vognbolter. Tett. Jeg må anta at denne sømmen holder, og at det er "sprik" som er årsak til lekkasjen. Skruene er dratt inn i virket. (Kanskje pga løfting med truck?)

Den forsterkinga som har vært gjort umuliggjør at jeg også gjør det.

Jeg kan ikke repetere det enda en gang, det er det ikke hold til. Dessuten vil det ikke være nok til å klemme alt helt sammen igjen.

Altså må jeg lage et nytt bord, utenpå kjøl og nedre bordgang, som jeg så klemmer inntil begge med solide skruer. Jeg antar at sømmen holder.

 

Første skisse. Forsterke bindinga bordgang-kjølbord

Andre skisse: Forsterke bindinga både til "kjølbord" og kjøl. 

 

Tredje skisse: Forsterking innafor hjulbolter, festa til kjøl, ikke bordgang og "kjølbord". Tetting over.

 

 

Dette bordet må ha hull eller groper til de eksisterende hjulbolt-hodene, og mine nye skruer må skrus inn mellom to slike, men ikke på langt nær så tett. 

Skal jeg klare dette, må jeg ha mange slike forsterkinger etter hverandre. Jeg er ikke så dyktig at jeg klarer å synkronisere både endra vinkel kjøl/bordgang, og gropene til hjulboltene. Kanskje bare en meter per forsterking. Om jeg avrunder, høvler ned, overgangene, eller forbinder dem, veit jeg ikke. (Kanskje det siste)

 

Lot og stevn.

I stevnen er det ikke bord oppå kjølen ("kjølbord"). Bordgangen er festa rett i kjøl. For å være sikker på at det er hold, bør jeg gjøre noe slik at jeg kan skru tvers gjennom, fra side til side. Endeveden i bordgangen tåler ikke dette. Det er tett med søm. Det er overveiende sannsynlig at det skal holde å gjøre dette opp til min malte bunnlinje (som er 10cm over reell vannlinje, og der skjøtene er.)

 

Lot

 

Fra første løfting 2007

 

Nærbilde kjøl 2007

Vosso akter, hvitmalt. Nybakt båteier med hårfarge 

 

 

Om jeg skal gjøre som under båten, blir det mange groper og skår i tilpasninga til eksisterende bordgang. Jeg lurer derfor på om jeg skal bruke metall i stevnen. Enten med ei plate på hver side, eller bøyd bly over.

I overgangen (kjøl/lot) må jeg kunne gjøre som under båten. Det er sannsynlig at dette er den største lekkasjen, og at jeg må skrape helt ned før jeg bestemmer meg.  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Redigert 30.September.2022 av Vosso63 (see edit history)

[index]

Har du prøvd å saumfare vognboltene dine? Dvs slå på dem med en hammer og høre om noen har en annen lyd enn de andre? Jeg mistenker brudd på et par av dem, enten pga tæring eller at de rett og slett er knekt pga håndtering. Ellers så vil jo det at de er trekt inn i treverket også skape glipper og manglende press. Kanskje det er mulig å gå over og stramme opp litt? Du kjenner fort om noe er unaturlig løst...

[Vosso63]

Det vil nok ikke hjelpe @index. Noen steder kommer jeg ikke til, der vekta og presset er størst, som under motor. Dessuten ser en av sprekkdannelser (eller antydninger til det, at det er handsaminga som er problemet. Bunnbordovergangen tøyes når båten løftes, og om boltene suges inn i kjølbord eller gir seg, er egentlig ikke så viktig. Ettersom jeg ikke kan starte helt oppatt, må jeg forsterke utenfra, likt hele veien, på begge sider.  

[index]

Vosso63 skrev 1 minutt siden:

 Ettersom jeg ikke kan starte helt oppatt, må jeg forsterke utenfra, likt hele veien, på begge sider.  

 

Det var synd. Jeg er redd det vil bli svært krevende å tilpasse denne forsterkningen godt nok til at det faktisk blir tett og samtidig sterkt nok til å tåle løft og vridninger. 

 

Jeg ville nå uansett tatt en runde med hammeren. Det er fort gjort, og det skal ikke mange søm eller vognbolter som har sluppet taket til for  forårsake slike lekkasjer. 

[Vosso63]

Jeg gjør jo det, uansett. Jeg må skrape hele veien og renske unna maling og asfaltkitt. Deretter får jeg ta funksjonell søm og gammal søm. Om noe av den gamle helt har sluppet, og etterlatt et hull, er jo det i seg sjøl stor vannsprut en meter under overflata. Problemet er at det ikke er hold igjen i bunnbordet og kjølen til å forsterke det som er. Jeg må ha ekstra hold.

[index]

Vosso63 skrev 50 minutter siden:

Problemet er at det ikke er hold igjen i bunnbordet og kjølen til å forsterke det som er. Jeg må ha ekstra hold.

 

Joda, jeg ser den. Jeg tenker bare som så at hvis problemet begrenser seg til en halvmeter under motoren og en halvmeter forut så er det kanskje mulig å begrense arbeidet litt i stedet for å forsterke hele veien.  Men ingen kjenner Vosso bedre enn deg, så du finner nok en løsning. 

 

Ha en fortreffelig helg da!

[Vosso63]

Ja, index, ja... Jeg veit at det sipa ut vann under motoren, og et par andre plasser, da Vosso hang i stroppene. Stroppen var sjølsagt rett over motor, da det er det tyngste punktet- og et stykke framfor midtpunktet. Vosso er 10 fot bred, og nesten flat under på det breieste. Når stroppen er der, dras jo tyngdepunktet, ved motoren, så mye ned ift de fem fot som går utover (vektstang). Glippen blir der. Når Vosso ligger i sjøen er også stabiliteten sikra med denne bredden og den bulen som går ut der. Sjøl om vekta er annerledes fordelt blir presset størst ved motoren og et stykke framover. 

 

Nå har jeg vært i havna og rydda.

Tenkt.

Og snakka.

Først med en som syns det er greit nok bare å skru inn enda flere skruer. Jeg trur ikke han anser min spesifikke Vosso-kompetanse som særlig mye verdt, og ellers - med generell flataustlandsk dialekt inngår jeg nok ikke i kategorien "ulk".

Den andre jeg snakka med har hatt dorri.

Han syntes ikke noe om kloss-list-teorien min, og avfeide det kategorisk. Ettersom han sikkert har sett og erfart endeliktet til en bråte dorrier, antar jeg han anser Vosso avskrevet.

 

Så da rydda jeg videre, og tenkte på at jeg ikke skal legge vekt på slikt, og at jeg må da for svarte fingerbølet kunne tenke mitt, og hadde jeg ikke det, så, og sånn.

 

Akkurat i det jeg skulle dra med meg de siste rester av det provisoriske verkstedet mitt hjem, kom H.

 

H (Ja han heter jo noe, men nå, som jeg heter Vosso63, båten Vosso, heter han H. Slik at ikke noen skal kunne vite noe mer enn det). H har peiling.

H har så mye peiling at det ikke gjør noe om han ikke ser ut som en ulk, sjøl om han skulle kunne ha sett sånn ut. 

 

H har brukt et par år på roret til skøyta si. Det er det mest gedigne roret jeg noensinne har sett, og kunne strengt talt vært et surrealistisk stuemøbel foran peisen et sted på Oslos beste Vest, eller på Hankø, eller, ja.

 

H hørte, tenkte, og omdanna min knallharde løsning til en langt bedre, langt mildere, versjon. 

 

Det som er fordelen, med at Vosso står slik hun nå står, særlig om jeg flytter bukkene slik at hun ikke hviler så mye på den breie undersida, er at hun presser nedover og innover mot kjølen. Slik hun står nå, kan hun sementeres. Skal hun det må noe holde godt igjen slik at nedre bordgang ikke får vandra ut fra kjølen. Noe kan da sjølsagt ikke være ei rekke små skruer som står innerst, men en liten arm som går ut på sidene. Strekket må utover i noe nytt og hardt og ikke fullt så fleksibelt.

 

Min ide med en list som er høvla i riktig vinkel til båtborda er teknisk og praktisk umulig å gjennomføre, og blir heller aldri brukt. Innafor alle slike lister, om de så går i et dønn firkanta rom, er et hulrom. En hulkil. I kilen kan det fylles stoff (f.eks. Farm80.) I prinsippet kunne jeg brukt en vanlig taklist, om bare Vossos nedre bordgang hadde vært 90grader ift kjøl. 

Altså må jeg ha en lekt, eller en list, i god material, som høvles flatt i to hjørner mot hhv bordgang og kjøl. H meiner at det holder å feste i sjølve bordgangen og ikke kjøre en stor skrue tvers igjennom kjølbordet. Han ser heller ikke bort fra at skruen kan senkes inn i lista.  

H trur heller ikke at det blir vanskelig å tilpasse til hjulbolthodene. Det vil være for mye heft å ta hensyn til det under grovtilpasninga. Det får vi se på. 

Material til lista blir en utfordring. Det beste hadde nok vært oppslissa vindusinnsats, men den er så dyr at jeg ikke kan bruke det. Jeg vurderer derfor å sortere ut et bord av villmarkspanel og så slisse opp det. Er veden tett skulle det gå. Kanskje finner jeg firkantlist som er brei nok, men tviler sterkt. Materialer er sjelden over 4-5 meter så den må jo bestå av flere stykker, men det er jo ikke den som skal være tett(est). Med slike lange lister er det jo lettere å få det pent på plass, enn mange små stykker.

På et eller annet sted blir vinkelen så stor at denne hulkillista ikke er praktisk lenger. Om jeg der legger ei flat list, eller står over, har jeg ikke fundert på ennå. Noe må jo gjøres i overgangene kjøl-lot-stevn, uansett.

 

Redigert 30.September.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Grufolf]

Du sol.har samlet så mye forskjellig treverk oppigjennom må jo ha noen emner av eik liggende. Får du steamet dem så blir eiken som "spagetti" og lar seg bøye etter formen på Vosso, i allefall etter lengderetningen. Blir den da stemplet opp så holder den formen når den blir kald og kan i etterkant flikkes og spikkes til. Bare en tanke fra meg

[Vosso63]

Nei, jeg har nok ikke eik i rette kvalitet og størrelse. Ellers er tanken god. Det blir nok å finne furu, som jeg har plenty av, med liggende ved så den blir seig innover, skjære den 45 grader og høvle på andre sida så den ligger godt mot kjøl og nedre bordgang. Jeg har aldri sett en slik reparasjon, og antar at de fleste i havna tenker sitt. På den annen side er det ikke mange slike igjen, og dette tiltross for andre tradisjonelle metoder. Har et par tre med på at det er for stor risiko å skru enda et sett skruer inn i kjølbordet. Det er ikke særlig tjukt, og alle skruene står etter hverandre på ei linje. Brått blir den så svekka at den splintres, og da er Vosso gone! 

Jeg skal nok finne noen materialer som har ligget ute etter nedrivinga av Vossoteltet, sånn passe mjuke av det, men ennå ikke angrepet av skogens mikroliv. 

Det skal regne hele neste uke, men det er ingenting mot ei natt i en båt som lekker, og løpe fra den ene plassen til den andre, med tjære og smør til albuene, på jakt etter den ene store lekkasjen. 

Slik Vosso ligger nå, med hele vekta mot kjølen, ser hun helt patent ut. Jeg trenger altså ingen tvinger eller festemidler anna enn denne lista og et antall syrefaste treskruer. Om jeg skrur lista helt fast har jeg sementert skroget i den posisjonen den har nå, altså så stramt som alle kiloene over gir den. Ja, den lakk i sjøen, og lakk da den hang i stroppene, men straks den var satt ned ble lekkinga så liten at det tok mange timer å bli lens. Det rommet som dannes på innsida, og som skal fylles med farm, vil dekke eventuelle dårlige spiker (fra gamle dager), sprekker i nedre bordgang, og mistilpasning mellom bordgang, kjølbord og kjøl. Kanskje fortsetter jeg dette bordet helt ut, med en langsom vridning, større og større vinkler, og ender opp vertikalt mot stilk og framstevn?  

 

Jeg aner ikke, og ettersom dette med tetting, fukting, trutning av trebåt er slik alle veit og alle har meining om, kjennes det som stor fallhøyde. 

 

Det siste momentet, som jeg må få ned her før det glipper, er at den skruen (rød linje i skissa) som går inn i kjølen må være ganske stor og lang, og skrås slik at den faktisk presser nedrebordgang inn.

Den øvre skruen er der nærmest mest for å fiksere avstanden. Krafta fra "skroget" går jo utover fra kjølen, men vinkelen bordgangen står i er fiksert. Det blir altså bare for å holde lista fast i bordgangen. Den faste vinkelen på 45 grader mot kjøl, er kanskje også for liten, ettersom den øvre alltid er vesentlig større, best kanskje å måle opp vinklene (per meter) og finne et gjennomsnitt, slik at jeg får en rimelig avstand ut på nedre bordgang.

 

Egentlig har jeg bestemt meg, og kommer nok til å gjøre det.

 

Merk:

Jeg har aldri overhalt en motor før, har aldri lagt et dekk før, har aldri brukt epoksy før, osv. Alt med Vosso er nytt for meg. På den annen side er dette praktisk arbeide og praktisk fysikk. Det handler om å kjenne kreftene som skal virke mot skroget. At den ikke tåler et løft med stropper og varsom heving; hva da med å rulle lørja med dårlig eller sviktende motorkraft i stor sjø, eller ta en sjø rett i mot, få et voldsomt løft og plaske ned på andre sida?!

Nei. Skal jeg orke å gå ut i mer enn lett bris må skroget forsterkes der det erfaringsmessig ryker oftest!

 

Redigert 30.September.2022 av Vosso63 (see edit history)

[index]

 Hva med tverrgående kjølstokker skrudd i kjøl og de to nederste bordgangene? Vil ikke det stive opp det partiet som begynner å bli litt mykt her? Og binde ting trygt sammen på et vis?

[Vosso63]

Jeg setter pris på at jeg ikke er aleine om å finne en løsning. Eller aleine om å tru det. Jeg kommer nok til å lage ei lekt/list, som skal ligge mellom kjøl og nedre bordgang. Med gradvis økende vinkel både oppe og nede, og kanskje en flat avslutning mot stilk og stevn, blir det en forsterking, uansett. @indexnevner tverrgående kjølstokker. De eksisterer jo, så når det er bevegelse utover, og de eksisterer, og jeg ikke har hatt indikasjoner på at de er svekka, må jo sømmen i disse være det. Kanskje noen gamle spiker, kanskje litt romme hull? Å skru inn flere syrefaste skruer, kanskje med sekskanthode og skive, inn i disse er jo en smal sak, og vil stå på tvers av borda, og dermed ikke bidra til sprekker. 

 

Alt i alt er det jo en svekkelse i sammenbindinga, som gjør at det gir etter under stort press. Nå er det snakk om en ikke helt trutna, litt tørr, men og en litt lett båt og langsomme bevegelser. Neste gang, om jeg bare binder lett sammen, trutner voldsomt, og går ut i sjøen; neste gang er det en kvass bølgekam, eller en stor rulling. 

 

Det er ingenting som tyder på at båten, skroget, begynner å bli mjukt. Kanskje har til og med deler av avstivinga ført til at bordgangen har trukket seg litt ut fra kjølen. Det er stort spenn oppe ved ripa, og hele tida legger jeg stokker på kryss og tvers. 

 

Nei, jeg har mange skruer å skru, og trur jeg får bruke både flate og senka, torx, stjerne, posidriv og sekskant. Det er ikke noen mikroknop eller rurgroing det handler om nå. 

 

 

Redigert 1.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Vosso63]

Nå har den mest desperate fortvilelsen lagt seg, og jeg begynner å kjenne meg hakket mer rasjonell. Styret med et ei ekstra list uttapå får kanskje vente til det er krise. Virkelig krise, altså. Det er jo ikke det! Det kan jo kanskje minne litt om å gå uforberedt inn til eksamen, og bli deppa etter at en har strøket... Jeg hadde jo ikke tid til å trutne båten skikkelig - skulle absolutt ha satt av et par uker til vanning, bløyting og trutning på land først. Å trutne kjølen tar jo altfor lang tid.

 

Nei.

 

Nå har jeg tatt en tur i båten, og vanna godt der jeg fikk spylt med hageslangen. Det lekker langs suer, særlig nederste. Det lekker også fra enkelte sømmer, sjøl om jeg ikke trur sømmen der nødvendigvis er gått, men kanskje er for rom. Alt dette skal jeg gå etter og tette "normalt". Langs kjølen dryppa det godt, og da jeg hadde skrapa godt inntil så jeg at det kom fra inni sjølve natesporet. Om drevet der er svekka, er dytta ut eller hvorfor, er underordna. Jeg må enten dytte inn det som er pluss litt nytt. Jeg drar ikke ut det som er - med mindre jeg ikke kommer til med nytt. Om jeg har nok bomullstråd, veit jeg ikke, så jeg trur kanskje jeg bestiller mer på nettet. Er ikke sikker på om det finnes slike butikker for tida. Trur ikke jeg skal bruke "rørlegger-stry", da jeg er usikker på doseringa og helst ikke vil dytte i klumper, som så skaper nye lekkasjer på grunn av ujevnheter. Jeg ser i en "gammel" tråd (den er bare 15 år gml!), at @Huldaanbefaler bomullsdrev framfor stry, og det setter jeg pris på. Sjøl om Vosso kanskje minner om en arbeidsbåt, er ikke denne gamle klinkbygnaden og beskaffenheten til trevirket der nede ved kjølen i en slik forfatning at jeg kan dundre på av alle krefter.  Nating av hele kjølen på nytt, noen råd? - Båtforumet - baatplassen.no. Din hjemmehavn på nettet!

 

 

Det positive oppi alt dette er jo at asfaltmassen har tetta de to store sprekkene jeg hadde, og at overskuddet tyter ut, slik det skal. 

 

Det lekker også i overgangen mellom lot (det bua stykket i overgangen til stevn) og kjøl. Både under og inni står denne skjøten i nitti grader ift lengderetninga. Jeg antar derfor at skjøten er rett, at det ikke står på skrå "inni". Jeg så jo sprik mellom lot og kjøl da jeg saumfor skroget, og festa etter på blyremse. Jeg tetta ikke spesifikt, men må nok gjøre det nå. Håper det holder bare å slippe opp forbindinga og tette fra innsida et lite stykke ned.

 

Fra omlag der kjølen går over i lot er kjølbordet helt annerledes og tjukkere, og den nye saumen går ikke gjennom til en mutter. Om den i det hele tatt er skifta, om det er brukt nye spiker eller om jeg ser de gamle, veit jeg ikke. Her står nedre bordgang i en slik vinkel at jeg trur jeg skal tørre å kjøre inn nye skruer rett inn i kjøl. Det var der framme jeg hadde den mest ubehagelige tida den natta jeg var i båten og kava. Kanskje er dette det virkelige problemet?  

 

Jeg trur jeg vil forsterke (spjelke) begge overgangene på nytt.

 

Jeg trenger jo egentlig ikke denne ekstra lista på langs ettersom jeg har tverrbord hele veien, tjukke og solide i hvert fall 4-5 bord utover. Hvorvidt søm i disse er gåen eller har mista feste, eller blitt rom, får jeg ta etterhvert, men skal i det minste skru inn nye skruer på nye steder langs hver slik tverrstokk. Når jeg har tetta alt må jeg prøve å få med en assistent til å vanne spesifikt med hageslangen sted for sted langs tverrstokker og nedmed kjøl. Uansett vil jo bedre festing til disse "spantene" avstive skroget og holde borgangen inntil kjølen. Den derre lista mi var nok helt på grensa til paranoia, eller noe i den dur. Jeg trur jeg har gått ned et par kilo og mista ytterligere fleksibilitet i hår og hud i løpet av denne uka. Ser virkelig fram til at Vosso ligger dønn fastsurra i ila her ute, og ikke fjorten vinterstormer og ny nedbørsrekord for november! I fjor satte vi jo ny for oktober (våteste kalendermåned på 161 kjente år). Dessuten hjalp det intet på strømprisen, som altså var skyhøy allerede da, måneder før Putin hærtok resten av Øst-Ukraina. Ja, så, nei, samma det.

Plenty plass til forsterking av bordgangen på tvers!

 

 

Det var også en tabbe å bruke "Mataki asfalttettemasse". Den hadde jeg lagt langs kjølnaten, og den er, slik jeg kjente det der og da, altfor tec7-aktig. Den er blitt som gummi og har en fast form, sjøl om den er mjuk. Ikke som Farm80 eller takmasse, Roof7 eller liknende. Den må vekk, og så får jeg pjåte på ordinær asfaltmasse. Lurer også på om jeg skal helle tjære nedi fra innsida der jeg kommer til. Det ser ikke ut inni den nystrigla båten min, så litt ekstra kliss og klass spiller mindre rolle. Vosso får ikke lov til å tørke, men oljeprodukter vil vel fortrenge vannet og synke gjennom?

 

Redigert 3.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Vosso63]

Jeg ser at OBS selger treskruer 5,0 x 50mm i C5-kvalitet. Jeg er litt usikker på om jeg kan bruke den - men den er jo ganske rimelig. Er det for langt mellom gjengene (stigning?). Jeg aner ikke om det er lurt med tette gjenger (lav stigning) eller mer åpne dersom eik i kjøl og furu i tverrstokker begynner å bli hard eller smuldrete.

 

Treskrue A4 5,0x50 à 200 stk. | Obsbygg.no

 

Slike skruer jeg har brukt koster jo nå en formue per stykk, og jeg er ikke der akkurat nå. Biltema har en del plateskruer som kanskje kan gå, men også de er dyre. Noen som har tips?

[Grufolf]

Du har ikke mulighet til å la Vosso henge i stroppene i kranen noen dager etter at den er satt på vannet? Da vil den jo holde seg "flytende". Legg den litt lavere enn vanlig antatt vannlinje og bare la den stå til det er trutnet? 

[Vosso63]

Truck-leia vil nok da bli formidabel! Dessuten ligger ikke forholdene an til det. Det skal ikke stå vann så høyt oppunder motor, det elektriske og slikt. Vosso er veldig rom. For å øke vannstanden en desimeter over vanlig "vann oppå kjølen" kreves enormt med vann, 1-1,5tonn og da kan det falle ut av kontroll. Jeg antar Vosso oppfører seg "normalt" når kjølnaten er tett og vannet bare skal trutne bordgangen. Håper i alle fall det!

De første timene etter sjøsetting seig Vosso framover, slik at det sto oppunder dørken. Med denne vannmengden ble vekta av motor kompensert og hun la seg mer og mer frampå. Vi fikk inn en elektrisk pumpe som lensa på harde livet og fikk tilbake balansen. I vanlig status ligger Vosso lett bakoverlent, slik at lensepumpene (framfor stilken og framfor motor) fanger opp vannet før det siger inn i kabinen. I prinsippet er Vosso bygget som en gigantisk "robåt", helt åpen fra stevn til stevn. 

 

Dette er ikke trutning. Det er en glipe mellom nedre bordgang og kjøl. Slikt trutner egentlig ikke særlig mye. Det er begrensa hvor mye den gamle eikekjølen sveller.

Redigert 3.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[index]

Godt du har fått tenkt litt. En god oppstramming samt driving med bomullstråd høres ut som en god plan. Om du vil tilføre tjære fra innsiden, finn en gammel kaffekjel på f.eks en gjenbruksbutikk,  og varmer opp tjæren opp mot kokepunktet med denne. Da har et greit redskap fpr kontrollert påføring av tjære langs suene . Varm tjære er tynn som vann, trekker godt inn og tykner så snart den blir kald. 

[Ruffen54]

Ang. bomullstråd: Ser ut som at både trebaten.no (https://www.trebaten.no/default.pl?showProduct=1311) og baardsen.no har på lager. 

[Hulda]

Som Index skriver. Vi 'kokte' bek og helte den boblende gørra ned mellom kjølplanken og bunnbordene. Dette er en metode som var vært brukt siden Adam og Eva måtte stikke av fra Edens Hage. Drive spunningen mellom bunnbord og kjølplank hardt, er å be om plunder. Dytte inn bomullsgarn er nok. Deretter klinte vi på gammelt smørefett eller noe slikt. Tettemassen må ikke gi særlig motstand ved trutning. Vi hadde reodorer som sverget til steinmel rørt inn i tjære. Det var veien til katastrofe.

[Vosso63]

Gud bedre så hyggelig å få forumet med i tankekjøret! Jeg håper inderlig høljeregnet og blæsten stopper opp litt snart, for nå har jeg fått en viss tru på at det vil gå bra! Jeg har vært og luska i hyllene til biltema og funnet skruer som er C5 og A4. Jeg skulle gjerne hatt noe med store flate hoder, men hele innkjøpsapparatet er ødelagt av verdensveven. Du søker, finner, men klarer altså ikke å finne en enkel måte å bare få fingra i dem, for ved sjølsyn å velge rett. Dessuten er det liten vits i å bestille på nett, få det sendt, og sitte med en altfor stor prosentdel i frakt. Akkurat åssen disse jeg fant på BT er, ift hode og hel- og halvskruing får jeg kompensere med forboringa. Planen er å skru de to nedre bordgangene fastere i tverrstokkene ("spanta"). Jeg har bomullstråd fra før, som jeg satser på holder til ett stykk kjøl. Den er enkel, slik at jeg snurrer den opp dobbelt, evt kvadrupelt, før jeg stapper inni med en passe skrutrekker (altså ikke hardt, slik Hulda frarår). Jeg har tenkt til å klemme i asfaltkitt (som er Biltemas versjon av Farm80). Da jeg febrilsk prøvde å tette Vosso innafra den natta, klinte jeg så mye med dette stoffet, at jeg droppa nitrilhanskene og knadde bomullstråden sammen med kittet så det ble klebrig. Fingra fungerer helt utmerket til slikt, trur jeg. Få etterklemme med noe butt, kanskje en spikka pinne? Jeg har liten lyst til å røske opp det som er der, om det ikke tyter ut. Jeg må jo få av dette dustestoffet jeg klinte uttapå, som viste seg å være "gummi" og ikke asfalt. 

 

Når jeg har fått inn bomullstråden, og kanskje litt "VVS-lin" fra Biltema (som er rørlegger-stry), om det er større gliper og hull, får jeg legge / sparkle asfaltstoff uttapå hele naten og slik beskytte det til vanntrykket utenfra dytter det inn, og trutninga dytter det ut. 

 

Jeg har kjøpt meg laus kokeplate, som jeg i og for seg har savna i femten år, sida den forrige tok kvelden, og som er ypperlig til krabbekoking og -grising i hagan. Til den har jeg en vannekanne i sink, som jeg antar er en slags lekesak, men som skal illudere den kaffekjelen index tipser om. 

 

Jeg har ikke bek, men har kjøpt 5 liter tretjære på Biltema. Den er neppe milebrent av firehundre år gammal tyri fra Skjåk, men til dette formålet trur jeg det er greit. Den skal varmes (kokeplate) og helles både i kjølnat, skjøten mellom lot og kjøl, i ymse suer der det muligens kan passe, og inntil en del av de gamle banda som forsøker å holde båten sammen midt på. Problemet der er at det er ganske langt inn til spikre og nagler, og jeg er usikker på om alle er intakte. Nå har Vosso vært gjenstand for de fuktigste naturkreftene, men jeg trur vel at tjære og slike stoffer fortrenger vannet?  

 

Vi får sjå hvor langt jeg kommer før det dukker opp enda flere overraskelser...

Redigert 4.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)