Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Vosso63]

Jeg har bestilt både mer bomulls- og tjæredrev (stry). Koking av bek hadde vel kunnet vært en ide, men da må jeg jo helle den inn fra oven, og der er det begrensa med plass å komme til. Jeg tenker å helle varm tretjære, som ikke er veldig tjukt, ned der jeg ser at jeg kommer til (på kanten av kjølen, mot suen på sida). Under motor kommer jeg jo ikke til, og det er en av plassene der det lekker mest. Altså må jeg ta det utenfra og inn, vertikalt, og dermed må jeg bruke et stoff som ikke renner. Det er her jeg tenker å bruke Farm eller liknende. Er det noen betenkeligheter med dette? 

Jeg har ennå ikke fått skrapa ned og gått inn i naten under nedre bordgang. Spørsmålet er, når jeg kommer dit, om jeg skal dra ut det gamle drevet og erstatte det med nytt? I så fall trenger jeg jo en god del. Om den er laus, fordi det har tørka opp, vil den da være så hard at den ikke tetter på nytt? Nå har jo båten vært i sjøen et døgn, og så tatt opp igjen, hvorpå jeg har fylt i springvann og regnvann fra oven. Skal jeg bare dytte inn det som er av drev inni der? Og så fylle på med nytt til det bare er en liten sprekk igjen - som jeg så fyller med asfaltkitt?

[index]

Varm tretjære er tynn som vann. Så den renner lett ned under motoren selv om du ikke kommer til hele veien. Og Biltemas tretjære er bra den, bruker den mye selv. 

[Martine29f]

Jeg er jo plastbåtgubbe og lurer bare på om den jobben du nå skal gjøre med Vosso gjør at båten blir varig tett eller blir du sittende med hjertet i halsen når den ligger på svai eller er i bruk...

[Vosso63]

Det er derfor jeg styrer sånn, @Martine29f, hadde det bare vært å få tetta nå, kunne jeg nok tyta på enda mer farm, noen skruer hist og pist, og sånn. Jeg har bestemt meg for at Vosso ikke skal tørke helt opp igjen, og ikke skal løftes i stropp, bare stående på slipp. Derfor må jeg prøve å få skroget oppstivet og "sementert" slik den står nå. Da jeg var i båten nettopp, i drittværet, sto vannstanden permanent opp mot øverste høyde til flottørbryteren. Det er nå tett - der nede - når den står på kjølen. Når Vosso kommer på vannet står trykket fra sjøen mer ut på sidene, og om det ikke er helt fast nedover mot kjølen, vil den glipe. Ikke mye, men nok til at det lekker i overkant mye. At vannet står der det står er sikkert fint for svelling av den treige kjølen, men gjør forespeila arbeid med tjære langt vanskeligere. Med mindre jeg dekker til det åpne rommet akter, vil jeg ikke kunne tette innafra, anna enn framme ved lot og stevn, som jeg har funni ut skal få plenty tjære.

 

Jeg heller nå mot å bruke små, delgjengede, skruer fra nedre bordgang og inn mot kjøl. Med rett forboring og ikke hårreisende lange, eller tjukke, skruer, skal det være mulig å sette fast bordgangen der den står, altså nå som det ikke lekker vesentlig inn. Jeg antar, eller tar for gitt, at både den nederste delen av bordgangen og toppen av kjølen, etter ei uke i konstant bløyte, tåler dette og ikke sprekker.

[index]

Vosso63 skrev 47 minutter siden:

Jeg antar, eller tar for gitt, at både den nederste delen av bordgangen og toppen av kjølen, etter ei uke i konstant bløyte, tåler dette og ikke sprekker.

 

Det høres sannsynlig ut. Kombinert med lett dreving av synlige sprekker og en generell oppstramming nedentil burde det kunne holde. Jeg ville ha forborret med lite bor tilsvarende stammen på skruene inn i kjølen først, og derfor utvidet det litt i bordgangen. Så du ikke sprenger ut kjølstokken så lett nå når det blir tett mellom skruer og spikre.

 

Med mindre du vil til med presenninger, våtstøvsuger og avfukter tenker jeg at tjæren innefra bør utgå denne gang. Det er ikke så godt tørkevær for tiden...

[Martine29f]

Blir imponert over innsatsen du legger ned og håper virkelig du etterhvert kan kose deg på sjøen. Veldig mye lykke til.

[Vosso63]

I går sto jeg over gummistøvlene. Sist jeg lå under båten, med regnhyre og gummistøvler, visna skjelettmuskulatur og tilførende nerver til samtlige tær, mellomtær og fotrot. Derfor, altså. Det jeg ikke hadde kalkulert inn, var at regnhyra leda vannet nedover mot fotenden - med gummistøvler - ut på asfalten, men med tursko inn i skoa. Derfor ble jeg ikke vissen av innklemte og avsondra blod- og nervebaner, men av råkald væte og fuktighet. Det ble ett fett.

 

Imidlertid fikk jeg kokt tjære, så det dufta som ei smørebu under KM på søttitallet, og med min eminente vannekanne øsa det ut i suer både oppover og nedover skroget på innsida. Båten virker for så vidt forholdsvis tett, sett i betraktning av at den ligger ute, uinnpakka, men egentlig ikke våt. Kabinen lekker stadig, sjøl om jeg ser hvor spriker, sprekker og gliper er, men fordi det regner støtt får gjort lite med det. Egentlig greit nok, nå som det bare er om å gjøre å få leda fukt til hver minste krik og krok. Fruen, som står for det tekstile i heimen, har lovt meg tilstrekkelig ty til å få dekka slikt som ikke blir eksponert for regn. Hun forstår ikke at det haster, men ettersom jeg er avhengig av hennes godhet, i nåværende og framtidige dager, lar jeg tida gå. Muligens får jeg finne fram til et Fretexutsalg og hamstre inn håndklær, sengetøy og anna stort innafor kategorien ikketørkende stoffer.  

Ja, det ble for mye tjære, så jeg trur kanskje at jeg får ta en av mine spesialblandinger og koste over med en tjukk pensel. Antar tjæra har sigi nedi der det trengs, og at resten kan smøres utover så det er tørrere å kommi borti. Slik det er nå er det ikke berøringstørt før uti 2024...

Jeg har blottlagt deler av kjølnaten de aktre 5 meter og har pjåta inn  stry der det synes som at det er ei glipe. Der det ikke synes slik, har jeg ikke insistert. Det var også en sprekk i nedre bordgang på en halvmeter omtrent der motorfestene er. Dette er jo der jeg ikke får gjort noe innafra, uansett. Her har jeg lagt på ei blyremse - med asfaltkitt under. Jeg har holdt meg over kjølen, slik at denne remsa følger bordgangen og ikke påvirker interaksjonen mellom bordgang og kjøl. Hensikten er jo å stabilisere sprekken, slik at den ikke fortsetter akter-, eller framover. Den er helt sammentrutna, men utgjør en trussel. Til innfesting av remsa har jeg brukt 16mm monteringsskruer.

Jeg har gjort som anbefalt av en av de iherdige i båtforeninga, og skrudd inn delgjenga skruer nede på nedre bordgang. Med forboring er det ikke stor fare for oppsprekking, men jeg er ikke imponert over motstanden i eika i kjølen. Kanskje er det fordi den er vassfylt, men frykter den begynner å bli litt laus, særlig de aktre to-tre metere. Det er jo bare slik, så må jeg huske det og heretter bare sette Vosso på slipp, og ikke løftes og setter på klosser og bukker. I sjøen fordeles kreftene jamnt utover, og sida jeg ikke har, og ikke skal ha, rigg, holder det ut min levetid. 

 

I det føttene var i ferd med å forsvinne, med lyset og oppholdsværet, kom det en fyr ruslende. Han var ute med hunden sin. Han hadde dette sære stirrende blikket folk har når de snakker med en stemme de hører inne i hodet sitt, gjennom små tuter som tyter ut av øra. Mobiltelefon, asså. Så hva han tøyt om, aner jeg ikke. Jeg konsentrerte meg om å lokalisere lekkasjer - om de kom fra sjølve sømmen, eller sua over, eller den over deratt, ja, slikt. Derfor oppfatta jeg ikke med en gang at han hadde avslutta monologen med øretutene og nå hadde retta oppmerksomheten mot min sammenkrøkte oransje positur under båten. "Fin båt!" sa han. 

"Fin båt!" 

 

Det utvikla seg til en slags samtale som konkluderte med det. "Fin båt!"

 

Så da kvikna jeg til att. 

 

Hjemme, etterpå, med blåskjell og pasta ventende foran TV-apparatet, ble det minst ti minutter i dusjen før tær og fingre fant seg sjøl att.

 

Mye kvikkere. Mye mer optimistisk:

 

"Fin båt!"

Redigert 9.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Vosso63]

Nei, hva skal jeg si? Hun jeg bor med, den tekstileste av oss, fant store mengder plagg, duker, håndklær, sokker, sengetøy und so weiter. I dag måtte jeg derfor rydde bort alt av remedier i båten, åpne eller ta av lemmer og lokk, og dytte på plass kledesbon alle steder jeg kom til. For hvert rom (altså mellom spantskillene) ble det spraya, dusja, med hageslange. Da alt var dekka, og alt var spyla, spyla jeg det jeg ellers kunne få spylt og som ikke skulle kunne ta skade av det. 

Da sto vannet til akslinga akter. Flottørbryteren var sperra med en hammer. Etter rekognosering, og forsøk på utvendig tetting, dytting og fipling der det dryppa verst, under motor, reduserte jeg vanntrykket innafra ved å tillate lensepumpa å holde nivået (5-7cm) lengst akter. Jeg antar alt som er knytta til nedre bordgang for lengst er trutna, så det behøver ikke stå på utpressing i tida framover. Antar dermed at båten vil være rimelig tett når jeg siste dagen før utsetting lenser tørt og legger på de siste klæddene asfaltkitt langs kjølnaten og under de suene jeg ser det drypper av. 

Det er jo ikke 99% sikkert at jeg unngår store lekkasjer, men et sted må jo grensa gå.

Nå skal hun stå slik, duggfrisk og gjennomblaut fram til helga.

Himmelens sluser står stadig vekk på vidt gap, det blåser kuling daglig og lite tilsier snarlig uttørring.

Forhåpentligvis repeterer jeg suksessen med utsetting mandag eller tirsdag. Er det oppholdsvær vurderer jeg å ta billetter, men mye tilsier nedbør, og kanskje skal jeg være glad for at det står noen der og sympatiserer? Alle har jo hatt trebåt, og de fleste husker jo hvordan det var, sjøl om Vosso er blant de største klinkbygde jeg veit om, særlig i årsklasse 60+.

Redigert 10.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Vosso63]

Vosso flyter! Og lekker ikke særlig mye! Jeg kunne ikke tru det, og hadde begynt å pønske ut retrettmuligheter. Dette orker jeg ikke å gå gjennom flere ganger. Spennende? Hæ? Mareritt, spør du meg. Hva som  var avgjørende for at hun er flott og ikke har pumpene gående kontinuerlig? 1. Været. 2. Fryktelig mye tetting med samtlige tilgjengelige remedier. 3. At Vossos kabin ikke er helt tett, slik at når det regner, og det har det altså gjort så til de grader, lekker vann, vassføyk, inn og metter alt.

Jeg har stått over alle prosessbeskrivelsene, men nå ligger hun i sjøen, og under vannlinja, også den som danner linje med vannflata nå, kan en ane fargeforandringer i hvitt og lyseblått, svart og brunt, fra alle laga asfalt, tjære og slikt jeg har klemt, sparkla og klint på.

Er hjemme nå et par timer. Skal sjekke stoda i 20-tida, 22-tida og ved midnatt. Er det lite endringer skal jeg sove godt.  

 

Det nye styrehuset ser litt stort ut rett fra sida, men fronten toner det noe ned.

Bredden på Vosso kommer ikke alltid så godt fram, fra et stykke akter trer de gode linjene fram, og sjølve dorri-egoet framheves.

Vosso er ganske stor, asså! I hvert fall lang!

 

 

[Martine29f]

Det gledes fra alle oss som har fulgt deg og Vosso i lang tid. Dette fortjener du.

[Grufolf]

Nydelig og gratulerer! 

[Trond C]

Den er virkelig fin 

[Guest Thostr]

Fiat Flux! Gratulerer!

[Vosso63]

Koslig med gode tilbakemeldinger, gutter! Jeg hadde nesten gitt opp, og tenkte mitt da arytmien slo inn i går kveld etter endt tetteøkt. Hadde ikke Vosso holdt vannet ute, ville jeg nok måtte ha funni ei slette langt til skogs og lagt henne der. Nok er nok.

Overraskelsen var derfor ekte da det tok en evighet før hun begynte å lekke. Nesten tørr inni (bortsett fra et ikketørkende lag tjære i mengder av innvendige suer) i lang tid før hun endelig fant ut at det skulle lenses litt. Nå i kveld fylles det lille rommet akter ved stilken på over sju minutter fra null til flottøren slår inn. Det er svært lite vann. Sannsynligvis er det i hovedsak suer som ikke kan trutne på land. Det er klart at når jeg starter sabben om noen dager, og skal gå i sjøen, grave akterenden en smule ned, vil det komme mer vann, men inntil videre er jeg mer enn hæppi for at hun utelukkende flyter i en av Vestlandets smuleste havner. Alle lurer på hva jeg gjør med henne nå, men jeg tar bare en dag ad gangen. Nå er det trutning som står på planen.  Alt er strippa og mine gedigne batterier på 280Ah står på lading, mens alle andre røde ledninger er kopla ut. Rulepumpa (2000gph) og en stor 220V pumpe står "på" i tilfelle noe uventa skulle skje. Det skjer neppe...

Ja, jeg syns jeg har fått fram springet, men ser fram til at sola skal tone ned de lyseste feltene i styrhuset, slik at linjene kommer mer fram. Vinduene er nok i overkant store, men praktiske da, særlig om jeg bygger inn styrhuset på en eller annen måte. Jeg er jo ikke født fisker eller sjømann, og elektroniske dippedutter er foreløpig ikke voldsomt interessant, så jeg må se godt om jeg skal ha utbytte av en båttur. 

 

[Taskeladden]

Gratulerer! Godt jobbet! 

[index]

Gratulerer! Godt du fikk henne til å flyte. Jeg synes slett ikke vinduene er for store, det harmonerer fint. 

[Vosso63]

Jeg er fremdeles ganske langt oppe i en sky, og bedriver vel mest tida med å slappe av, trene på å være trygg, liksom. At Vosso var så gissen i tørr tilstand var jeg egentlig ikke forberedt på - uansett hvor vanlig og realistisk det var - men nå er hun jo i ferd med å sette seg, trekke seg sammen til å bli den gode gamle robuste dorrien min. Jeg stikker bortom havna med jamne og ujamne mellomrom, og måler tida det tar fra den er lensa tom (per manuell pumpe) til flottøren starter igjen og lenser i 13-15 sekunder (8 liter!). Det er ikke store bevegelsen på denne flottøren, men bortsett fra at jeg antar at slike kule-flottørbrytere vil få korrosjon i kontaktpunktene med så mange kortslutninger, spiller det ikke så stor rolle, ennå. (Enten legger jeg en større kloss under, eller en mer skrå, så det blir noe mer vann i båten, og så flottøren faller lengre ned). Sist jeg var bortom, kl.22, var fyllingstida over 10minutter på de ca 15 litrene som fylles der nede, og det er jo betryggende. For ett døgn sida var tømmetida 7 minutter og tre timer etter utsetting 6min. Trutninga har vært ganske lineær fram til nå, så jeg håper det betyr at alle sprekkene sakte trekker seg sammen, og at det ikke er et lite hull her og der som ikke kommer til å trutne. En veit jo aldri etter alle disse åra og en uensarta ytre hud med utallige hoder av klink, skruer og bolter. Med tjæra ganske aktiv (seig og klissete) i alle suer framfor midten og en del akter, og nylig påført asfalt og andre klinestoffer utvendig, tenker jeg at trutninga vil gå treigere og treigere, men at det vil bli temmelig tett - om et par uker.

Jeg har fått et tilbud om å la Vosso ligge i den havna der jeg har hatt henne på land siste tre år. 

Kanskje takker jeg ja, etter å ha betalt den digre regninga som ligger og venter på meg der borte. Egentlig tenker jeg at om jeg ikke kan ha henne hjemme, på brygga nedafor huset, så er det ikke verdt det. Men så husker jeg jo også at mine to hjerteatakker har starta der nede på brygga. Jeg blir i overkant eksaltert både negativt og positivt i alt som angår brygga mi, båtene, ilene, tauverk og alt slikt. Det er der jeg er mest meg, og ærlig talt er jeg kanskje ualminnelig opptatt av mine diller..., slik at uten korreks og sensur går pumpa hardt og adrenalinet spruter når det er stress inne i bildet. Ja, så å kunne kjøre bort og gå ut i en båt som ligger pal ved ei flytebrygge uansett vær, er kanskje ikke en dum tanke. Riktignok er det bare østavind som står rett på brygga mi, altså ikke mye sjø, men nordavind kan også skape bryderi. En gang rauk iletauet, i sønnavinds kuling, men Vosso la seg pent til Brygga på egenhånd, festa til pullerten frampå frambakken. Neste gang kan jo vind og strøm gå andre veien, og da går akterenden inn mot fjellet.

Neida. Det er egentlig plenty vinterplasser heromkring. Plastbaljene kan jo løftes og settes ut att i ett kjør.  

 

Kanskje hadde det vært deilig bare å pakke Vosso inn og ta alt innvendig i tørr kabin, og så, når vårsola tiner kropp og sjel, tette der det lekker - etter at alt som kan bevege seg har klemt seg ihop? Om jeg skal forsterke ila her hjemme, skifte med nye kjettinger, ny ekstra dregg, nye sjakler samt ha ekstra solid kalesje til en ti meters båt i vinterstorm osv. blir det jo mye arbeid og mammon lell.

 

Vi får sjå.

 

I morra skal jeg i det minste få montert sidelanternene og gå over sabben litt. Det hadde jo vært artig om Vosso var skikka til en liten luftetur rundt i denne vågen om et par ukers tid? Uansett!

 

I juni skal jeg debutere på trebåtfestivalen i Norheimsund, trur eg. Det er litt stas å ha en båt som er fra Hardanger. Om jeg holder kjeft er det jo ingen som ser at jeg er født ved Mjøsas bredder...

Redigert 19.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[index]

Ingen dum tanke å la den ligge ved flytebrygga i vinter og spare hjertet litt. Det høres veldig lovende ut at den er såpass tett allerede. Du kommer nok til å trives i Norheimsund.

[Martine29f]

Da er det bare å starte opp Sabben og se om gamle Vosso tåler risting og bølger. Og etterpå fortjener du jaggu en ankerdram. Men den beste ankerdrammen for deg er vel denne tråden...og det samme gjelder for oss andre som tross alt har fulgt deg på en lang lang "seilas" i masse motsjø.  Får håpe du får en videre seilas på flatt hav.

[Vosso63]

Det ble andre, domestiske sysler på husherren i dag. Det eksisterer altså andre mennesker her i huset, og ei av dem trengte sikrere veigrep for morgenkjøring i indre strøk. Altså vinterdekk. Det er nok stadig bruk for meg til anna enn Vosso, og jeg ser jo at det skal ryddes temmelig mye etter alt som har hopa seg opp i forbindelse med båtarbeidet.

Lanterner haster ikke. Sabben haster ikke. Det som haster er å få dekka til både båten og alle remediene som er strødd rundt huset, til langt nedi skogen. Sjøl om mye er lagra i kategorien eksklusiv oppfyringsved (ja nå kan det se ut som all ved er eksklusiv, få år etter at samtlige norske kommuner beordra alle å hive ovnene sine, sjøl om de ikke bodde i tettbygd strøk, og slik bedrev en smule resirkulering av biodrivstoff, hvorpå halvparten kjøpte nye reintbrennende, produsert langtvekkistan og brant lystig videre på ny ved, men kanskje ikke av den mest kortreiste, ettersom den skal både brenne og se pen ut, og da blir det gjerne bjørk fra baltikum eller Finland, kjøpt på Rema 1000 og YX... men det er noe som ikke angår fornyinga av Vosso...)

 

Jeg skal sy kalesje - av den kalesjen jeg har. For hånd.

Jeg skal lage kalesjebøyler av de kalesjebøylene jeg har. For hånd.

Ved tidligere fantasifulle utprøvinger og uttenkninger av kalesjen har jeg forsøkt å få Vosso til å passe til denne. Noe noen av mine følgere har forsøkt å få meg fra. Problemet er jo symaskina her hjemme, som uansett hvor feministisk jeg er reint ideologisk, tilhører henne. Når jeg derfor skal sy kalesjen, slik at den passer mine Vossotanker, praktisk og estetisk, blir det for hånd. Jeg står over hele problematikken, driter i at jeg aldri har sydd på maskin, slik jeg aldri har sveisa eller hoppa i fallskjerm, eller strikk, eller en mengde andre rariteter, som jeg kunne ha gjort, om det falt seg slik. Ja, ikke strikk og fallskjerm. Slike behov har jeg ikke. Sveising og symaskinsying burde jeg ha lært meg. Men nå gidder jeg ikke det. Eller førerkort klasse C eller D. Eller spille piano. Eller hatt et årskursus i elektrikerarbeid. 

Nei, men å sy for hånd er jeg ganske god på, etter et par tre år som knivmaker. Da, for et par decennier sida, sydde jeg jo både slirer og belter og alt slikt som hørte med. Og sjøl om lær er langt seigere enn kalesjestoff, likte jeg jo det. Det tar jo egentlig ikke så mye tid heller. Mens en syr, trer, stikker, dytter og drar, kan en jo høre på noen som prater på radioen eller følge nyhets- og sportssendinger, og det gjør jeg jo allikevel. Uten nål, tråd og ti-tjue kvadratmeter kalesjestoff i henda. 

Jeg har kjøpt meg en slik symaskin en bruker på lær, som jeg ikke hadde da jeg sydde i lær, fordi det gikk greit med de redskapene jeg lagde meg. Om jeg nå bruker denne håndsymaskina veit jeg ikke, men jeg trur jo den kan være grei når jeg nærmer meg glidelåser og disse lærlappene som ligger rundt kalesjeknappehøla. 

Jeg skal ikke ta av glidelåsene, plastvinduet og opplegget nederst. I stedet klipper jeg bort overflødig høyde mellom "taket" og "veggen". Glidelåsen syr jeg igjen der kuttet går, med glidelåsen nedtrukket. Jeg aner ikke åssen det er med slike, men må jo tru de kommer i metervare og klippes der det passer? Om jeg kutter den, og syr godt att kuttet, blir vel det ett fett? Den enden som er komplisert beholder jeg sjølsagt, sammen med alt anna interessant på en kalesje, det nederst mot skvettbord og akterdekk. Forut må jeg kanskje legge på nytt stoff, men jeg er sannelig ikke sikker. Nå skal jeg jo senke hele "hatten" mer eller mindre parallelt med ripa, og da er det vel sannsynlig at det passer sammen?

 

Jeg har to kalesjebøyler fra to større snekker. Den ene er ledda med sprik på 40 cm oppe. Denne er laga av 17mm(!) rør som er dekka med et stoff som virker litt plastaktig. Den har måla 100 x 180. Jeg trur det er stål eller jern. Den er litt buklete og virker en smule hemelaga. Den andre bøyla er laga av 22mm aluminiumsrør, pent og harmonisk bøyd. Denne er litt høyere og litt smalere. Kalesjen er 150 høy og 220 bred, avsmalnende akterover til 170-180 (noe som svarer til Vossos mål. Jeg skal sjølsagt ikke ha 150cm over ripa! Den er jo allerede ganske langt over dørken. Under styrhustaket er det vel kanskje 190. Jeg antar at jeg kan begrense høyden på kalesjen med 30 cm, altså at jeg da slipper å klippe i plastvinduet og at glidelåsene og "hjørnene" i kalesjen fremdeles er logiske. 

Jeg setter nok bøylene på innsida av skvettborda et stykke ned, men kalesjen skal på utsida, kanskje ikke like langt. Uansett må bøylehøyden opp. Jeg håper de tynne plastdekte jernrøra passer inni aluminiumen. Om ikke, må jeg finne rør som passer. En ytre, ekstra, flens gidder jeg ikke. Viktigere er at bøylene skal bli en halvmeter bredere. 

Jeg har sett at @NilsPilsi Saowannee har skjøta rør på 22 og 18mm på denne måten, og jeg håper at dette går. Problemet deretter er jo at en slik diger greie ikke kan stues, sjøl ikke i en romslig dory! Den må kunne deles i to! Kanskje er plastgreia i jern, og da kan den jo utstyres med gjenger, men da må hele midtstykket skrus av og på. En vifter ikke med en tre meter lang krok i rytmiske sirkelbevegelser i en hvilken som helst marina eller uthavn uten anskrik og eller mannskap med slagmerker. Kanskje en holk med pin, skrue, bolt, i hver ende? Blir det stivt nok? Jaja. Bagateller!

 

Tidligere tenkte jeg at jeg ikke kunne klippe vekk deler av veggene (flippene ut mot sida). Det er jo det jeg må, bare ikke nederst. Om jeg klemmer av 30cm og syr en dobbelt rad med attersting, må jeg vel kunne klippe av "fallen" etterpå?

 

Bøylene må "klippes" opp og settes sammen til en diger greie. Spriken mellom toppene på den innerste, lett buklete hvitgule, er på ca 40cm max. Kalesjen har 70cm der denne er aktuell. Tanken er jo da å forlenge ovafor "leddet".

 

Først må jeg lage et stativ, et reisverk som er slik jeg vil kalesjen skal være. Så syr jeg den (legger opp). Deretter lager jeg bøylene så de sitter bra, og til slutt finner jeg passende plasser å sette kalesje-knapper og muligens kroker til gummistrikker akter slik at vindusflippen kan stå litt strammere.

 

 

Redigert 20.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[NilsPils]

Vosso63 skrev 48 minutter siden:

Jeg har sett at @NilsPilsi Saowannee har skjøta rør på 22 og 18mm på denne måten,

 

Det var rustfrie kalesjerør. 22 mm røret fulgte med båten. 18 mm rør kjøpte jeg i båtbutikk. Det ble sugepasning, helt uten slark. Jeg ville uansett testet det først. Dersom du gjør det slik kan du også tilpasse stengene etter at kalesjen er sydd. Hos meg var det noe av vitsen å få strammet opp kalesjen.

 

Ellers kan jeg nevne at mine 22 mm kalesjerør i rustfritt stål var blant de få som overlevde et uventet snøfall på Skjæløy for noen år siden. Massevis av båter som var klargjort for utsetting til Påsken lå med bøyde aluminiumsstenger og flate kalesjer da vi kom om morgenen for å sette ut båten vår.

[Guest Thostr]

On 10/20/2022 at 8:16 PM, Vosso63 said:

Jeg skal sy kalesje - av den kalesjen jeg har. For hånd.

En ting jeg har lært meg gjennom livet er viktigheten av å akseptere ekvivalenter. Det finnes mange måter å gjøre det meste på, og å anse noe som "best" eller grusomme "det eneste riktige" er jeg langt forbi og ihvertfall svært varsom med. Når noen har funnet ut at de skal gjøre noe selv, så er på en måte det viktigste valget tatt, og resten handler om hva man er bekvem med, har lyst til, og velger å gjøre. Og utgangspunktet for læring og forbedring. Topp at du skal sy kalesje! Jeg er i ferd med å gå i gang med det samme. Gleder meg skikkelig. Jeg har gjennom det siste året fått en slags bi-hobby ved å kjøpe/hente avdankede industrisymaskiner og sette disse i stand igjen. Har vel passert 10 industrisymaskiner gjennom hendene mine det siste året, som jeg har reparert og pusset opp, og solgt videre. Sitter igjen med 'drømmemaskinene' mine (Pfaff 138 og Pfaff 545, til sammen 70 kg industristrål fra Kaiserslautern og helt utrolig bra designede og konstruerte maskiner). Og jeg syr det meste, snart også egne klær - alt båtrelatert unntatt diverse bag'er av seilduk som jeg har laget til venner og familie.

 

Du kan og setter pris på håndsying, og det er helt sikkert mulig å gjøre her. Ingen grunn til å tvile på at resultatet vil bli funksjonelt og derfor bra. Likevel vil jeg driste meg til å foreslå at du skaffer deg en maskin og lærer deg å sy med maskin. Det er morsomt, ikke dyrt, og åpner dørene for mye annet både båtrelatert og ikke båtrelatert. Og du kan jo få opplæring hos fruen!? Ikke dumt å ha noe å dele som også innebærer at man hjelper hverandre og samarbeider? En maskin som vil fungere bra for kalesjeformål og det meste annet er Singer 201. Dette er noe av det mest robuste som Singer noen gang har laget, og man får topp maskiner for en slikk og ingenting, se f.eks på denne https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=276306960 . 

Uansett så ser jeg fram til å se hvordan arbeidet også med ny kalesje går. Sying er utmerket vinteraktivitet for båteiere. Man kan spare store penger ved å f.eks bytte vinduer selv eller reparerere eller ikke minst lage nytt selv. Redusert miljøbelastninger er det også om man får noe til å vare et par år ekstra også. Og det er mye hjelp å få i dag, både i form av videoer og hjelp med sine konkrete utfordringer. 

Rock on!

Redigert 21.Oktober.2022 av Thostr (see edit history)

[Vosso63]

Ja, Thostr! Jeg kommer sikkert til å ta det for hånd. Mine første tregreier ble skrudd sammen med skrutrekker sjøl om drillen forlengst var funni opp, og så seint som i 2009 skrudde jeg sammen brygga mi med en 20 år gammal billig Skil-drill med ledning. Det skal tilføyes at brygga kom etter at jeg hadde fått en elektrisk "Kanga"- drill for boring i fjell. Etter ett hull skjønte jeg at det, etter 13 års fintenkning, kom til å bli brygge. Å bore hull i fjell, stappe noe hardt og solid i jern oppi, og mure att, åpna en verden for meg. Brygga ble til slutt gedigen og diger og kolossalt solid, men kosta meg sjølsagt runde på runde overfor alle myndigheter jeg ikke hadde varsla på forhånd...

Jo, så "Kanga"en ble brukt til å skru firtomfire fast i tømmerstokkene. Med "Skil"en skrudde jeg alle skruene i alle borda på alle 6"x2" som ligger på 4"4", som ligger på tømmer som ligger og danner likesida trekanter, uttenkt i ledige stunder. 

 

Jeg har, fram til nå i fjor høst, saga alle lister i hele huset og plenty på hytta, med manuell stanley-gjæringssag. Leeenge etter at en begynte å få billige elektriske, ja, billigere enn de manuelle. Det er deilig å sage med ei ny stanley-gjæringssag, men nå har rusten tatt overhånd, så da ble det elektrisk. For nå kan jeg alle åtte vinklene - sjøl om jeg står på hodet eller bare bøyer meg ned og ser opp nedenfra, av og til. 

 

Det jeg skal fram til er at jeg handler i en lang strøm, når jeg først handler. Tenkinga går og går i lang tid, og når jeg setter i gang veit jeg hva jeg skal gjøre. Dersom  dette innbefatter noe jeg ikke kan, eller har gjort, tar det mye lenger tid. Men mens det skjer sakte skjønner jeg hvordan det er, og dermed hvordan det kan bli. 

 

Nå bare begynner jeg. Kommer jeg dit at det blir altfor treigt å sy for hånd, eller at det blir skeivt, eller drar seg eller hva det nå heter, blir det nok maskin. 

 

Eller etterpå, når jeg har fått det inn i fingra. Sakte, slik det blir for hånd.

 

Jeg liker å gjøre alt sjøl. Sjøl om det finnes hundretusener bare her i Norge som er flinkere enn meg på dette.  "Singer"en skal jeg merke meg.

 

----

I dag har jeg klint på et transparent natestoff rundt omkring uttapå kabinen. Jeg rakk det akkurat før de første regndråpene kom. 

 

Etterpå satt jeg og tok tida på lensinga akter i Vosso. Flytta flottøren hit, så dit, og litt opp. 

 

Det tok 5 timer. I en enormt stødig Vosso. Det hadde jeg glømt, hvor stødig hun er. Så lenge er det sida sist!

 

PS

Om ikke andre har kjøpt Singer-maskina i løpet av kvelden, har jeg kjøpt den nå!

DS

 

PPS

Så da blir det mykje symaskinprat her i Vosso-tråden frametter

DDS

 

 

 

 

Redigert 21.Oktober.2022 av Vosso63 (see edit history)

[Grufolf]

Gratulerer igjen med en flytende Vosso! Så krysser vi fingrene for at hun setter seg skikkelig og blir tilstrekkelig tett. 

 

Blir spennende å følge med på kalesje prosjektet fremover. 

[Guest Thostr]

10 hours ago, Vosso63 said:

PS

Om ikke andre har kjøpt Singer-maskina i løpet av kvelden, har jeg kjøpt den nå!

DS

 

PPS

Så da blir det mykje symaskinprat her i Vosso-tråden frametter

DDS

Jeg er ikke vanskelig å be der. Fikk du maskinen? 

En prøvesmak: det er litt med symaskiner som med båter; man kan argumentere for at de eldste er best ift slitestyrke og toleranse for tyngre belastninger. De er enklere og mer robust i designet. Gjerne laget i våpen-støperier som måtte omstrukturere / diversifisere etter at etterspørsel for våpen gikk ned. Singer 201 ble ofte kalt symaskinens Rolls Royce, fordi Rolls Royce brukte den selv til å sy det meste av interiøret i bilene sine med denne. Modellene man finner på markedet her er gjerne produsert i Skottland på Singer-fabrikken i Kilbowie og har modellbetegnelse 201K. De svarte maskinene er laget i støpejern og det er gear-overføringer i metall overalt dvs ingen plastgear eller reimer inne i maskinen. Flytter seg ikke rundt når man syr, som er en stor fordel når man har litt større / tyngre arbeidsstykker.

At man kan få en slik maskin til 400,- er jo nesten latterlig når man tenker på at det er en maskin som på de fleste områder overgår nyere maskiner (gitt at man klarer seg med rettsøm). Og som vil vare i mange generasjoner (maskinen jeg linket til er antakelig fra 40-tallet).

Så som med båter som med symaskiner; det gjelder å skaffe seg en eldre  modell som er "pre-loved", og gjerne av flere generasjoner. Og så ta det derfra.

Redigert 22.Oktober.2022 av Thostr (see edit history)