Jump to content

Båter med elektrisk fremdrift i løpet av de neste 10 år?


jotto

Recommended Posts

Nå som el-biler kommer for fullt... det er nok noen år til batterikapasiteten holder til båtbruk, men vi kommer nok dit også. Kanskje om 10 år?

 

Hvis en batteripakke som holdt til en dags bruk hadde samme vekt og størrelse som en bensintank, ville du ha konvertert til elektromotor?

 

Fordelene hadde jo vært mange. Mer kompakte og lettere motorer, nesten lydløst, ingen eksos. Enklere og billigere service. Den største utfordringen hadde vel vært ladekapasitet på marinaene. Det vil kreves ganske mye strøm for å lade 50 båter med forvokste Tesla-batterier etter en godværsdag...

Link to post
Share on other sites

Og hvorfor kommer el-biler for fullt? Og hvorfor bare i Norge?

 

Og hvorfor slutter folk å kjøpe el-biler den dagen subsidiene er over? (jeg er såpass synsk at jeg ser det kommer til å skje....)

 

Ser ikke så mange fordeler jeg. Bare masse ineffektivitet. Og sløsing med energi.

Link to post
Share on other sites

Angående din link. Norge er fortsatt med i Europa. Riktignok fra i fjor, men: http://www.bilnorge.no/artikkel.php?aid=43574

 

Elmotoren har høy virkningsgrad. Definitivt. Hva skjer med energien fra den blir produsert, til den "kommer frem til motoren"? Har det blitt borte noe på veien? Hvordan produseres hoveddelen av "strøm"?

 

Nå blir det OT, http://www.tu.no/industri/motor/2012/05/28/-elbil-mindre-miljovennlig-enn-diesel men et svar til det om virkningsgrad.

Redigert av Ben Sin (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Elbil-andelen er fremdeles lav ja, men når det var en 56% økning av elbiler og 106% økning av plug-in hybrider i første halvdel av 2015, så må man vel kunne si at "de kommer for fullt": http://left-lane.com/european-sales-2015-first-half-ev-and-phev-segments/. Og du har rett i at strøm som produseres på kontinentet i stor grad kommer fra fossile kilder, men jeg vil anta at den totale virkningsgraden fra kraftverk til fremdrift ikke er noe lavere for en elmotor enn en båtmotor. Jeg har ingen regnestykker å slå i bordet med, men det har kanskje du?

 

Uansett - det blir en avsporing fra det opprinnelige temaet. Jeg var mere interessert i bruken på sjøen. Det er mere interessant med en lettstelt og stillegående elmotor enn å finregne på virkningsgrad for min del.

Redigert av jotto (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Det er jo klart at det ikke koster noe å frakte råoljen opp fra dypet, fra dypet til prosessering, fra prosessering til lager tanker, og fra lager videre til forbruker. Noe som foregår med motoriserte kjøretøy av ymse slag. Helt klart at det er sløsing med energi å sende det igjennom en ledning da....  :yesnod:

 

Ser jo ut til at El-båten har begynt sin fremmarsj. Tenker på El sjarken som er i testing nå for fiske. El motor i fritidsbåt har vel vært en stund uten at dette heeeelt har slått an, mye på grunn av kapasitet foreløpig. Men håper vel å se bedre løsninger før det er gått 10 år her.  :smiley:

Redigert av Morten83 (see edit history)

"There’s something you’d better understand about me ‘cause it’s important, and one day your life may depend on it: I am definitely a mad man with a sailboat!"

                              

Link to post
Share on other sites

Første sjarken med el-motor er levert. De valgte å ha elektrisk sjark fordi det er vesentlig lavere driftskostnader. Både forbruk og service. I tillegg har de en liten hjelpemotor til å lade batteriene dersom de skulle bli ekstra lenge på fiskefeltet. 

 

http://www.nrk.no/troms/verdens-forste-elektriske-fiskebat-til-karlsoy-1.12428830

Fiskebåten: Shetland 498 - min 16" "speed sjark" - 60 HK Evinrude VRO (deaktivert VRO)
Turbåten: Neptim 8000, VP TMD40A TAMD41B

Link to post
Share on other sites

Jeg bytter til eldrift det øyeblikket kostnader, vekt og rekkevidde matcher dieseltanken. For å ikke snakke om at det må infrastruktur til slik at ett fuelstop ikke tar lengre tid enn nå. Eller sagt på en annen måte: når vi har en langt bedre måte å lagre energien på enn dagens batterier.

(Det gjelder forsåvidt for bilen og...)

Skibsplast 675 HT med Suzuki DF 250, Biam 800 HT med Yanmar 4JH2-HTE 75Hk

Mazda 929Toyota Celica, Volvo 940GL, Jeep Commander Overland, Volvo 740GL, Mercedes C200 Kompressor, Opel Astra, Mazda CX-5

 

Link to post
Share on other sites

Ene utfordringen er energitetthet på lagring. Batteripakken på 85kWh i Tesla veier ca 550kg og tilsvarer 25 liter diesel. Er nok her utviklingen vil være størst.

Andre utfordringen er oppfylling av batteriene. Tiden det tar og strømmengde som må til hvis man ønsker hurtig lading. Vil du lade en Tesla på en time fra vanlig 230v kontakt trengs det 370A! Hjelper litt med 400V og trefase, da trekker det bare 125A. :-)

Lykke er en kombinasjon av god helse og dårlig hukommelse! :smiley:

Link to post
Share on other sites

Denne ble prøvekjørt og fotografert (fotoshoot til markedsføring) ved båtplassen min i Drammen i sommer. Den heter Tesla 21 (Ikke noe med bilen å gjøre), gikk kontinuerlig på solcelledrift, hadde 19 timer batterikapasitet i backup. Skulle selges for rundt 500 000,- iflg føreren.

 

bilde

 

bilde

Redigert av Hardtop (see edit history)
Link to post
Share on other sites

For fritidsbåter er det vel ingen stor grunn til å styre med batteridrift om man vil ha minimalt med karbonforbuk? Det finnes nemlig 2 veldig enkle løsninger om man er interessert: den ene er små båter i hastigheter godt under "skrogfart" og med liten motor, den andre er seil. Skal du frese rundt med 40 fot i 20 knop setter du spor etter deg uansett hva slags motor du gjør det med.

Link to post
Share on other sites

Selv har jeg en Nidelv 24-snekke med en 30 år gammel sjøvannskjølt motor....Riktignok overalt i 2003, men dog... Den går som en klokke og starter uten problemer, så foreløpig er jeg lykkelig.

 

Men jeg har forberedt meg på et skifte om ikke så altfor mange år, og sett litt på alternativer. En hybridmotor med diesel og eldrift fra Beta marine kom på 144.000! Ikke aktuelt for en båt som jeg ga 40 båtlapper for...

 

Samtidig er det en Nidelv 24-eier på Sørlandet som har satt inn en elektrisk motor (jeg har tidligere delt videolenke her i forumet - søk på YouTube etter Nidelv 24 elektrisk motor), jeg har vært i kontakt med ham såvidt.

 

Han får båten opp i rundt 4 knop og går da i rundt 7-8 timer hvis jeg husker riktig i farten. Han skulle imidlertid skifte propell for å bedre effekten fordi den han har ikke var optimal. Opplegget hans kostet rett under 50.000 kroner.

 

Selv vil jeg gjerne ha et par knop til, og en litt større rekkevidde. Jeg har selv kjørt i 12 timer i strekk på det meste, og noe slikt vil jeg gjerne opp i.

 

Så er det spørsmålet om lading og hvor lang tid det tar, og om gjestehavner og båtforeninger har nok kapasitet til at motoren kan lades problemfritt. Ved å bruke et solcellepanel i tillegg vil selvsagt kapasiteten kunne utvides betraktelig i fine sommermåneder.

 

Tanken på å ferdes stille bortover sjøen med Nidelven er ganske fristende. Jeg slår gjerne av motoren og lar båten ligge og duppe litt når jeg er utpå, bare for å kunne nyte stillheten, måkeskrik, bølgeskvulp og andre av sjøens lyder. En helt fantastisk stemning.

 

Siden motoren min er tresylindret gir den heller ikke den tradisjonelle tok-tok-lyden, den bare brummer jevnt, så jeg ville absolutt ikke hatt noe imot å ferdes avgårde på en stillere og mer miljøvennlig måte!

 

Men når det blir er jeg usikker på! Det spørs litt hvor langt denne teknologien har kommet når jeg må bytte motor, jeg er nok redd at Yanmaren ikke holder i ti år til...

Redigert av Pequod (see edit history)
Link to post
Share on other sites

http://www.nel-hydrogen.com/commercialisation-of-energy-storage-in-europe/

 

Linken over viser til en studio av energieffektiviteten og lønnsomheten ved å kommersialisere hydrogen som energilager. Den er imidlertid vanvittig teknisk og utilgjengelig, og mangler sårt en polularisert versjon som politikere lett kan forstå!

 

Batteriteknologi bil:

Det er ikke så veldig brukervennligå drasse rundt på 1 tonn batterier og vente på lading selv om det er hurtiglading. Hovedgrunnen til at folk kjøper Tesla og andre el-biler, er veld en store subsidieringen maed avgiftsfrafall og kjøring i kollektivfelt/gratis parkering som trekker, og det hjelper godt at man kan få en bil med EL i nummerskiltet, eller medTesla som gjør at du kan kjøre rundt i en kul bil som uten avgiftsbesparelsen ville kostet betydelig mer.  Men jeg ser ikke det natruvennlige i å produsere slike biler, og be naturen ta belastningen med batteriproduksjonen i seg selv, og nyproduksjon/utskifting av disse batteriene etter få år.

 

Selv har jeg to gamle biler som jeg kun kjører en av gangen, alt etter behov for den ene eller den andre biltypen. Siden de er gamle, er naturkostnaden tatt ut for lenge siden med å bygge dem. Og så lenge jeg ikek bytter bil, ber jeg heller ikke naturen om å ta kostnaden med å bygge en ny bil til meg.

 

Jeg har veldig tro på hydrogen som energilagring. Først da regner jeg med å bytte bil: Hydrogenbil - ikke hydrogen som drivstoff i en forbrenningsmotor, men som energilager for eldrift er fremtiden.  Det gir høy fleksibilitet  kan brukes i store biler. Og hydrogen kan produseres på stedet, det kan lages overalt der det er tilgang på strøm. Men trenger altså ikke sette opp stikkontakter langs veiene i store mengder, man kan bygge hydrognproduserende fyllestasjoner i et nettverk. Rekkevidden for en bil med hydrogen som energikilde er ubegrenset, og kan dimensjoneres etter behov, ikek ut ra teknologiske grenser som batterivekt etc. Og brenselceller produserer strøm etter hvert som strømmen forbrukes, og det er etter min mening genialt.

 

I Danmark bygger NEL Hydrogen nå ut et nettverk av slike drivstoff stasjoner og de er i gang også i Tyskland og i Japan med slik utbygging. Dette blir veldig stort, men kanskje ikke så raskt i Norge fordi vi er de eneste som har hatt en offetlig økonomi med vilje til å ta styringen. Problemet er at det vi gjør her i Norge, er å satse på batterier, med allle miljøproblemene som er knyttet til ekstra vekt, lading og kjørelengde. Batterier er dessuten lite effektive i kulde. Men politikerne har ingen evne til å se at dette var feil.

 

NEL Hydrogen har kun en samarbeidsavtale om prøveutbygging meed Akershus fylke, og det står en hydrogenstasjon på Gardermoen nå.

 

Men det går altfor sent her i Norge, selv om NEL Hydrogen er et norsk selskap.. De første hydrogenbilene er på markedet fra Toyota og Kia. Mitsubishi har inngått en avtale med NEL om utvikling og standardisering av fyllingsteknologi i forbinidelse med elbiler basert på brensel-celle teknologi  - i Japan. Det er fremdeles snakk om elektriske biler, og energilagriing i form av lettprodusert gass og forbruk gjennom brenselceller som lager strøm etter behov/kjørelengde, DET er fremtiden slik jeg ser det.

 

Det er nok en stund til vi får hydrogenbaserte brenselceller i båt. Men det henger kun på tilgjengelighet og plassering av fyllestasjoner. Jeg ser for meg en fremtid som nødvendigvis må komme:

 

Hydrogenpatronen. At man kan bruke ferdigfylte hydrogenpatroner som kjøpes som en bytteordning: Man leverer den tomme og betaler for innholdet i den patronen man får igjen.

Slutt på spørsmålet om hva man skal gjøre med miljøfarlig batteriavfall (1 tonn batterier pr. Tesla pr tre års perioder har jeg hørt), hydrogenproduksjonen har ingen avfallsprodukter, og eneste utslipp fra brenselcellene er vann.

 

Det første skeptikerne nevner, er faren med gassbeholdere. Den er reell, men vi har flere innovative bedrifter her i landet som lager gassflasker. Jeg vet tilog med om et firma som driver og utvikler 3D printere som kan lage beholdere i Titan.  Og vi har grtuvedrift på trappene, som kan levere råstoffet til titanproduksjon fra gruvedrift i norske fjell (Engbø-prosjektet).

 

Alt dette er fremtidsmusikk. Men jeg håper at når dette går opp for norske politikere, hva landet vårt har av muligheter for å la norske entrepenører og skarpe hjerner slippe til, hvis de bare setter seg inn i sakene, da - da KAN det gå fort... Og vi med båt kan kjøre elektrisk. 10 år? Ja, men spørsmålet mitt er: Når er vi framme?  Jeg tror vi komemr i gang med norske hydrogenstasjoner og brenselcelle - elbiler innen ett til to år.  Det gunstige kjøpet av Tesla kan vise seg å bli umulig å få solgt videre, og da har vi også løst problemet med utskifting av batteriene i disse bilene! Så det kan også gå fortere enn mange venter, dette her!

 

Hvis du vil bli rik i aksjemarkedet, kjøp aksjer i NEL Hydrogen. Det har jeg gjort. -Akkurat nå er det en ypperlig anledning mens Oslo Børs er svimeslått av oljekrisa, kursene er psykologisk lave over hele linja.

Redigert av Propell1 (see edit history)

Makthavere som velger propaganda som metode tar skjebnesvangre valg. De hisser opp mennesker. De appellerer til deres instinkter, ikke fornuften. (-Hans Rustad-)

Link to post
Share on other sites

El-motor i seilbåt må være gode ting. Og du får det allerede.

 

Seilbåt er jo ikke ment å ha så voldsom fart, siger lett med liten kraft.

En passe stor motor og en stor batteribank plassert rett over kjølen må være bra. Supert å få 500 kg vekt i båtens senter, på laveste punkt.

 

-hvor lang tid vil det ta å lade en "Tesla batteripakke" med en god vindturbin?

 

Dessuten bruker man jo ofte motoren kun inn og ut av havna.

Link to post
Share on other sites

han med elektrisk drift på jolla, han har vel hybriddrift, en utenbordsmotor han kan fyre opp ved behov? Små elmotorer får man billig i dag, og man kan vel få noen få knop av dem under stille vær, men skal man ha nok oomph til å trosse vinden i kuling, så koster det pr i dag skjorta.

 

Jeg prøver å samle informasjon på baatwiki, artikkel om eldrift

Redigert av tobixen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

El-biler har en fremmarsj i Norge grunnet statens sponsing.

Konseptet med å bruke 2 tonn på å flytte 80 kg er det som er problemet her, ikke bensin eller diesel.

Det er mangel på ren kraft i Europa, så for hver kwh som går inn i en el-bil (eller båt), desto flere lignitt kraftverk startes opp nedover kontinentet.

 

El-bilen går ikke på vannkraft, men brunkull av værste sort.

Det løser dog lokale forurensingsproblemer og har positiv effekt i storbyer.

Blir dog, foreløpig å lang tid fremover, som å drite i naboens hage.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...