Jump to content

Båt uten baupropell = sommerdekk på vinterføre


Camargue44

Recommended Posts

16 minutes ago, Mix said:

Prøv det samme i sidevind med en 35 fot helplaner med stort vindfang en motor og fast aksling.

Igjen, se litt lenger enn egen nesetipp. En bare avslører manglende erfaringsgrunnlag fra forskjellige båttyper.

 

Hvis du mener den situasjonen du beskriver er for vanskelig å mestre bør du kanskje ikke invitere andre til å oppsøke den? Jeg vet godt hvilke situasjoner som er vanskelige å mestre i min egen båt og ser ikke helt hvordan det avslører noe manglende erfaringsgrunnlag.

Link to post
Share on other sites

-morten- skrev 45 minutter siden:

Aner ikke hvor mange diskusjoner det er om dette temaet men det er mange!  baupropell er ingen nødvendighet om man kjenner båten sin godt og vet hvordan den oppfører seg i alle situasjoner. Men hvorfor noen skal kritisere at andre båtfolk har det det skjønner jeg ingenting av!! Folk må selv avgjøre hvilken utrustning de vil installere ombord på sine båter! og hva de har behov for!  Det avhenger veldig av skrogkonstruksjon og fremdriftsmaskineri om hvordan båten er å manøvrere! Derfor går det ikke bastant å si at baupropell er unødvendig.

I marinen var jeg på MTB 36m lang og 160tonn  gikk helt problemfritt uten baupropell, men her var det jo 3600hk på hver spak, så kraft var det mer enn nok av. Med rett teknikk får man en to motorsbåt til å gå omtrendt dit man vil

samme som vi gjør med gamle MS Lofoten, kun en propell/skrue der, 87 meter langt skip med 3325 bhk maskin, men klart folk bestemmer selv hva dem er mest komfortable med, men samtidig så er det greit å kunne dette om hjelpemidlene streiker også, var det jeg skulle frem til at en kan aldri stole 110% på hjelpemidler, og dem baugthrusterne på småbåtene er ikke av det mest solide slaget, vi må kunne å legge til med skipene uten hjelpemidler hvis dem streiker, og da er det jo snakk om vindfang, anker er en fin ting å benytte seg av da, det fungerer alltid, anker blir også brukt på dem andre større skipene når det er skikkelig dårlig vær, thrusterne er ikke kraftige nok til å holde skipene, så da er det gamlemåten som er best

Link to post
Share on other sites

En bør etter min mening har erfaring fra forskjellige båttyper for å kunne uttale seg bastant om dette. Baugpropell er uten tvil et nyttig hjelpemiddel for båter med fast aksel og vindfang-avdrift etc.. Jeg har for eksempel enda ikke sett en Viknes over 770 som ikke har baugpropell, gjelder også profesjonelle fiskebåter. 770 er det mange av uten baugpropell. Baugpropell kan også være nyttig under fiske.

 

 

Link to post
Share on other sites

Guest Avmønstret#

Om det virkelig kniper må en kunne legge til/fra på spring. Står kulingen i sia så er en vanlig baugtrøster lite til trøst ;-)

 

En trøster kan ikke erstatte basisteknikker hvor en bruker den virkelige kraftkilden en har ombord, motoren pluss tau og geometri. 

Link to post
Share on other sites

Baugpropell/hekkthruster øker potensialet til finmanuvrering/plassering av båten dramatisk, sparer gearene for mye unødig kobling, gjør at du kan handtere båten uten assistanse (enmannsbetjent tillegging/avgang fra kai selv ved stor båt og fralandsvind med fjernkontroll, sideveis forflytning ut av trang "lomme" uten klaring for forover/akterover manøver).

 

For enkelte båttyper er sidepropeller et must for aktivt båtbruk ut over vindstille forhold der man hensyntar også øvrige ut over seg selv og sin egen båt.

 

 

Link to post
Share on other sites

Pinkvin skrev 3 minutter siden:

Om det virkelig kniper må en kunne legge til/fra på spring. Står kulingen i sia så er en vanlig baugtrøster lite til trøst ;-)

 

En trøster kan ikke erstatte basisteknikker hvor en bruker den virkelige kraftkilden en har ombord, motoren pluss tau og geometri. 

 

Dette er også helt korrekt, står vinden rett i kaia er det kun skikelig oppfendring av plattformens hjørne og bruk av SB/BB motor som gjelder. Da er alle tamper sluppet forutenom aktertamp og jeg presser baugen ut med motorene. Kanske med baugthruser som medhjelper. Går bak og løsner aktertampen raskt og legger begge motorer i godt pådrag framover for å slippe kaia. Spring er bare å glemme når man er alene.

 

Er vindforholdene over en viss grense er ikke sidepropellene en del av det jeg anser som manuvreringsstøtten, da er god planlegging særdeles  viktig for skadefritt båthold. Å kjenne båten er like viktig.

Link to post
Share on other sites

Pinkvin skrev 13 minutter siden:

Om det virkelig kniper må en kunne legge til/fra på spring

 

Litt ensidig tankegang? En legger da ikke til/går fra i en havn der en ligger inn/ut på bøye/akterline? Mulig du alltid ligger langs kai alene, men det gjør ikke vi!!

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Chiefengineer skrev 8 minutter siden:

Spring er bare å glemme når man er alene.

Vet ikke det. Hvis jeg setter spring fra det hjørne av hekken som er vekk fra kaia, rundt ring e.l. godt bak båten og så tilbake til samme plass på båten så kan det blåse så mye det vil. Med full motorkraft forover kommer jeg meg fremdeles ut. 

 

Mitt innlegg over var ikke for å rakke ned på de som har thruster.

Mange har god nytte av det.

Jeg skrev for å vise at det også kan være en ulempe å ha slikt ombord.

På min båt hadde en sånn sak bare vært i veien.

Link to post
Share on other sites

1 minute ago, Lars H. said:

 

Litt ensidig tankegang? En legger da ikke til/går fra i en havn der en ligger inn/ut på bøye/akterline? Mulig du alltid ligger langs kai alene, men det gjør ikke vi!

 

  

Er man alene og skal ut fra en sånn plass i kraftig sidevind uten baugpropell må man ha full fart akterover eller hjelp fra noen i nabobåten. Førstnevnte er ofte ikke å anbefale da det øker skadeevnen, for å bruke et begrep jeg nettopp har lært. Men det er ikke noe mindre ansvarlig å bli liggende til det løyer, enn å ha baugpropell, slik en nesten får inntrykk av at enkelte mener.

Link to post
Share on other sites

Pinkvin skrev 15 minutter siden:

 Om det virkelig kniper må en kunne legge til/fra på spring. Står kulingen i sia så er en vanlig baugtrøster lite til trøst ;-)

 

En trøster kan ikke erstatte basisteknikker hvor en bruker den virkelige kraftkilden en har ombord, motoren pluss tau og geometri. 

 

Det er riktig, men det er ikke alle situasjoner som kan løses ved å gå inn/ut på et spring ?

 

Selv prøver jeg å bruke henholdsvis ror, motorkraft og padleeffekten så ofte jeg kan. Har ikke giddet å stresse kona med å gå inn/ut på spring, men har forberedt henne på at vi må lære oss dette. Det er en bra følelse å legge båten i bakk og bruke paddleffekten ved tillegging, og samme når man går i fra, men det fordrer jo at man legger til med riktig side, og at vind og strøm ikke er sterkere en kraften av propellstrømmen.

 

Det er spesielt to situasjoner hvor jeg ikke har lært teknikken, og rett og slett må bruke baugtruster. (Hekktruster brukes også flitting, men det er mest for komfort når «småbarn og kone»-situasjoner tilsier at ting må gå litt enkelt ?)

 

Situasjon 1 er når jeg går inn et smalt sted f.eks i mellom fjell eller brygger, og vil/må snu for å gå ut. Jeg trenger en rimelig stor svingradius føler jeg selv, og er det ikke nok plass får jeg rett og slett ikke snudd skuta. Gjelder spesielt når vinden kommer i sida, og padleeffekten ikke er sterk nok. Prøver jeg å bruke paddleffekten her så ender bare båten opp med å sideveis innover. Jeg kan ikke legge ut et spring i denne situasjonen.

 

Situasjon 2 er når jeg skal bakke ut av bås og har vinden inn i siden. Jeg ligger innerst i et 90 graders hjørne. Båten trekker akterenden forholdsvis mye til babord ved bakking, og hvis jeg prøver å gå forover og bakover for å rotere båten går jeg bare sideveis og inn i «feil» side. Også her blir spring vanskelig å sette ut. 

 

Kunne gladelig betalt noen tusen for å lære å håndtere akkurat disse situasjonen uten truster, det ville vært bra for mestringsfølelsen. Det er i hvertfall ikke noen god følelse når man føler at båten bare går sideveis i feil retning, men det løses da lett med truster.

 

 

Link to post
Share on other sites

Mulligan skrev 20 minutter siden:

Jeg skrev for å vise at det også kan være en ulempe å ha slikt ombord.

 

ULEMPE?

 

Det der skulle jeg gjerne hatt en forklaring på. Hva er problemet med en aktivisert eller ikke med en slik hjelpeanordnng???

Redigert av Lars H. (see edit history)

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Jeg vil ha både baugtrøster og hekktrøster, men jeg har ikke råd. Det ville gjort at jeg kunne bruke båten alene i forhold jeg ikke kan bruke båten alene i dag.

 

Forrige båten jeg hadde kunne jeg snu på femøringen ved behov, hadde vel om mulig negativ svingradius. Båten jeg har nå er motsatt, svingradiusen er på et par båtlengder. Jeg trenger litt mer enn to knop for å svinge dersom jeg bare siger og ikke bruker propell for å få mer fart på vannet forbi roret. Er det litt vind er det vanskelig, jeg må ha god fart for å motvirke det. Joda, jeg kan veksle på å bakke og kjøre framover for å vri hekken, men gud bedre for et styr, og for noen små marginer man får.


Det er merkelig å argumentere for at man ikke skal ta i bruk de hjelpemidler som man kan for å avhjelpe vanskelige situasjoner. Å ta i bruk hjelpemidler gjør at du kan gjøre ting som ikke var mulig før du tok dem i bruk. De gjør også at en del av de tingene du kan gjøre uten hjelpemidler blir enklere og de gjør at kritiske situasjoner blir mindre kritiske.

 

Jeg kan helt klart bli bedre til å manøvrere båten, og jeg trener så ofte jeg kan. Men det er jo ikke et argument for å ikke ta i bruk hjelpemidler som vil hjelpe meg til å beherske båten bedre, det er heller motsatt.

 

Jeg har lagt til kai to ganger uten motor og kun for seil, jeg er fortsatt imponert av meg selv. Men det betyr jo ikke at jeg skal rakke ned på de som ikke kan det(Sannheten er at jeg hadde flaks med vindretning og overvurderte mine egne ferdigheter). Før i tiden ventet de på rett vindretning før de dro fra kai, men så kom motoren, da kunne man gå når man ville. Nå er det situasjoner der man ikke kan gjøre ting uten trøster, men som lar seg løse med. Der er et framskritt, de som vil må selvfølgelig få ta det i bruk uten å bli rakket ned på.

Link to post
Share on other sites

Mulligan skrev for 1 time siden:

-Tunnelthruster gir økt vekt på et sted jeg ikke vil ha det.

-Tunnelthruster gir mistet oppdrift på et sted jeg trenger det minst.

-Tunnelthruster ødelegger skroglinjene.

Regner med at dette er noe du skriver ut fra hva du selv vurderer ut fra eget skip. Hvis ikke blir argumentasjonen uvanlig bleik til å være deg. For skal vi vurdere ut fra Hulda:

Økt vekt der jeg ikke vil ha det: Konstruksjon, 60 kg genakerpeke, 250 kg ankergods, bak det 30 kg baugpropell. 17 tonn båt. Bullshit.

Mistet oppdrift: 60 cm lang og 180 millimeter dia tunnel, minsket oppdrift på en kubikkmeter baug, tullpreik.

Ødelegger skroglinjene: Hos meg ligger greiene under vann. Og skroget kommer aldri over 10 knop. Vanlig fart 5 knop. Vås.

 

Du finner sikkert noen andre argumenter som funker bedre :-)

 

På Hulda er baugpropellen å se på som en ekstra person om bord. Dog som ikke kan kaste i land et fortøyningstau og binde det fast. Men jeg kan stå på brygga og ta imot Hulda når hun kommer svingende inntil. Spring alene har jeg gitt opp. 17 tonn båt med rigg, i vindkuler greier jeg ikke å holde igjen. Jeg er ingen 120 kg topptrimma winch-ape. Jeg er en pinglete pensjonist som har passert 70 med god margin. Hvis jeg mener at jeg er tjent med en baugpropell som gir 90 kg skyvekraft i den retningen jeg vil ha den, så er det min avgjørelse. Noen ganger er imidlertid 90 kg for lite. Kunne tenkt meg 150 kg skyvekraft.

 

Lukeparkerte på Donsö i dag. Havnedirektøren sto på brygga og veivet. Bakket inntil mellom to båter. Hulda bakker som en vanlig motorsnekke av den gamle typen. Hekken inntil, styring inn ved hjelp av baugpropellen. Fast akter. Svingte baugen inntil ved hjelp av baugpropellen. Piece of Cacke. Baugpropellen gikk til sammen kanskje 30 sekunder. Bare noen spark hit og dit. Nesten vindstille. 

Link to post
Share on other sites

Mulligan, forsøk å bakke seilbalja di med sterk vind forfra aka typisk ettermiddagsbris, (typisk for stedet jeg har plass) inn mellom 2 påler der fortøyningene må grabbes, samtidig som du har fucken oppe. Skru gjerne av kjølen og. Ure dead man M.

 

Selvsagt er det båter i båsene ved siden av disse er kun skilt av med fortøyninger...

 

For min del, båt med drev og betydelig overbygg fant jeg ut at den har et naturlig og stabilt leie ift vind, baugen hhv ca 140°  fra vindretningen, kan jeg roe den der og bruke det som videre utgangspunkt mot båser etc. Lar båten drive i denne posisjonen mot stedet jeg skal inn og gasser på plass.

 

Joda, jeg ville absolutt hatt nytte av en kremvisper der forn men vet hva jeg mestrer og kan og vil naturligvis gjøre alt for å unngå å sette meg selv eller andre i fare fordi jeg mangler vispen.

 

Ved et besøk i Danmark for noen år siden la jeg forøvrig merke til at svært mange seilbåter har baugpropell.

 

SåDetSå......

Redigert av Bay_liner (see edit history)

Bayliner RuleZ .. det er bare (nesten) ingen som tør å si det..... :yesnod:

Link to post
Share on other sites

Sesongen er for kort til at jeg lærer meg å parkere uten pysepropell, har prøvd i mange år. Var en gang i fjor en som fant det for godt å stå og rope noe om godt sjømannskap og at thrusteren bråkte. Er litt synd på sånne folk og, de koser seg nok ikke på tur

Redigert av Whiskey
Skal ikke lage mer kvalm (see edit history)

Baltic-pappa

Link to post
Share on other sites

Mulligan skrev for 2 timer siden:

-Tunnelthruster gir økt vekt på et sted jeg ikke vil ha det.

-Tunnelthruster gir mistet oppdrift på et sted jeg trenger det minst.

-Tunnelthruster ødelegger skroglinjene.

 

Pungt 1: Kanskje greit for meg å få baugen litt ned på full guffe, 7kn.

Punkt 2. Det forsto jeg null av, please, forklar for en dum båteier med båt i over 30 år.

Punkt 3. Hehh? Hva er en skroglinje? Er det noe fiskene ser? Og hva ødelegges?

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...