Noen som vet hva disse boltene heter?

[paxo]

Blir etter lesing av dette stadig mer overbevist om at en bolt er en forholdsvis tykk og kort stang.

(som jeg skrev i tidligere innlegg om pil/bolt). Bolten er mao tykkere enn man forventer av en skrue, og

kortere enn forventet av en stang.

[Olevine]

ozo skrev for 2 timer siden:

PS. Med fare for at denne tråden sporer av ytterligere: Det er lenge siden det var vanlig å bytte dekk mellom sommer og vinter. Nå bytter man hjul.   -Men fett på gjengene er lurt.

Hehe

Var klar over den, illustrerer kanskje forskjellen på hvem som bruker riktige faguttrykk og ikke. Dekk og hjul hører ikke til mitt fag, men det gjør skruer og bolter:)

 

[Komodo]

På tide å løfte denne gamle tråden igjen. For de som har fulgt tråden så begynte det med et enkelt spørsmål om en skrue, og endte opp med en lang debatt om hva som er definisjonen på en skrue og hva som er en bolt. 

 

Mange argumenter fram og tilbake her om hva som er mest riktig definisjon, og en kar var tidligere inne på at det som står i internasjonale standarder er det vi bør forholde oss til. Og det er jeg enig i. For i prinsippet kan ingen "bestemme" hva vi skal si, og det folk bruker i dagligtale er i stor grad det som definerer betydningen. Men for å være litt mer presise kan vi se på hva som brukes i standarder. 

 

Jeg tok derfor opp en av de mest sentrale standardene for festeelementer, ISO 898. 

 

Egentlig i en helt annen forbindelse, men kom da til å tenke på denne diskusjonen om forskjellen på en skrue og en bolt  Denne standarden forteller oss om de mekaniske kravene til en skrue av karbonstål, samtidig som den tar for seg det meste om styrkekrav, merking, testing osv. Denne delen av standarden er på 57 sider, så de har en del på hjertet de som har skrevet dette. 

 

Noe av det første jeg merket meg da jeg så på forsiden av den svenske utgaven av standarden var at det virker som om de gjør forskjell i oversettelsen. Den engelske teksten i overskriften sier at standarden omtaler "bolts, screws and studs, mens den svenske teksten sier at standarden handler om "skruvar och pinneskruvar":

 

 

Nå har jeg kun den engelske versjonen komplett, men lengre ned i standarden fant jeg noe som var interessant. For engelskmennene snakker altså både om bolts og screws, mens svenskene kun om skruvar. Studs er det samme som pinneskruer, så den delen er grei. Men hvordan skiller engelskmennene på bolts og screws? Under kapittelen som handler om testing fant jeg denne illustrasjonen:

 

Som vi ser her kan en pinneskrue iht. standarden både ha et rett, ugjenget parti på midten, eller den kan være helgjenget. Dette vil ha noe å si for kravene til testmetodene. Når det gjelder skruer og bolter så ser vi at engelskmennene definerer et festeelement som en skrue når den er helgjenget helt opp til hodet, men som en bolt når den har et rett parti uten gjenger! Dette var interessant, og også i tråd med noen av meningene lengre bak i tråden så vidt jeg husker 

 

Men svenskene bruker altså ikke ordet bolt, eller bult, i sin oversettelse, så jeg fortsatte å lete. Standarden har et eget kapittel for definisjoner, men skrue og bolt var ikke definert der. Derimot har standarden et eget avsnitt på slutten hvor den refererer til en rekke andre standarder, og en av de standardene den refererer til omhandler terminologi! Denne standarden heter ISO 1891. 

 

Jeg klarte ikke å finne en norsk versjon av denne, altså en NS-ISO, men jeg fant en svensk. Her er et utdrag fra denne standarden, og som vi kan se så støtter den min definisjon tidligere i denne tråden 100%: 

 

 

Den svenske oversettelsen har altså med et tillegg hvor de sier at i tillegg til de opptrekte definisjonene i standarden, gjelder i Sverige følgende definisjoner for en skrue og en bolt. Og så kommer definisjonene (oversatt til norsk):

 

Skrue - Utvendig gjenget sylindrisk eller konisk kropp, beregnet for fastsetting, sammenføyning, kraftoverføring eller overføring av bevegelse i sin lengderetning.

 

Anmerkning 1: En skrue kan være helt eller delvis gjenget, og den gjengede delen kan være sylindrisk eller konisk. Skruer med sylindrisk gjenge kan utrustes med en mutter eller skrues inn i et gjenget hull i en annen gjenstand. Visse typer skruer med sylindrisk gjenge gjenger selv opp et ugjenget hull.

 

Anmerkning 2: Som eksempel på en skrue, beregnet for overføring av kraft eller bevegelse i sin lengderetning, kan nevnes drivskrue i et skruegir, ledeskrue i en dreiebenk og justeringsskrue. Gjenget element med andre hovedfunksjoner enn de nevnt i definisjonene, for eksempel aksel med gjenget ende, gjenget rør og gjenget hylse kalles ikke skrue.

 

Bolt - Ugjenget sylindrisk kropp med ansats(er) i form av hode, beregnet for å brukes uten å unngå plastisk formenndring. 

 

Med andre ord, og akkurat det jeg har sagt hele tiden, en bolt har ikke gjenger, en skrue har gjenger  Nå er jo dette riktignok en svensk oversettelse hvor de har denne tilleggsdefinisjonen, men i Norge har vi tradisjon for å ta med slike svenske oversettelser når en standard oversettes til norsk. Så disse definisjonene skal få lov til å stå.

 

 

[Sara1]

Hei

En gammel flyteknisk instruktør definerte bolt eller skrue, etter hvilken funksjon den var ment å oppfylle. En bolt skulle primært oppta skjær-krefter, en skrue strekk. Utførelsen kunne være så mangt!

[Hulda]

Jeg tror ikke den sisten definisjonen holder vann heller. Dette med 'gammel mekaniker'. Jeg er gammel mekaniker, og inrømmer at jeg er nokså udugelig. Jeg har jobbet en del med litt større maskineri. Og på koplinger er det 'coupling bolts'. Halvdelene som boltes sammen overfører krefter via friksjon mellom flater. Det er tilnærmet null som overføres via skjær, kanskje 10 %. Så neste gang jeg skal montere topplokk på en motor, må jeg bruke topplokkskruer ikke topplokkbolter :-)

[Jannmar]

Sjakkel med roterende bolt eller roterende skrue eller.......... 

 

 

[Gaffelrigg]

 

Her har man litt av hvert å velge i!

[Brigg]

Sara1 skrev for 2 timer siden:

Hei

En gammel flyteknisk instruktør definerte bolt eller skrue, etter hvilken funksjon den var ment å oppfylle. En bolt skulle primært oppta skjær-krefter, en skrue strekk. Utførelsen kunne være så mangt!

Denne definisjonen har jeg også lært en gang. Husker ikke helt hvor, men ikke umulig at det var på Luftforsvarets Tekniske Skolesenter på Kjevik. 
 

Lagt til: Og det stemmer jo også med @Komodos definisjon over hvor det fremgår at en skrue er ment å oppta krefter i sin lengderetning. 

[Hulda]

Altså topplokkskruer. 

[Code0]

Komodo skrev for 16 timer siden:

På tide å løfte denne gamle tråden igjen.

jeg vil si på OVERtid! Synd denne ble hengende i lufta som et mørkt bakteppe på alle etterkommende tråder. Håper forumet kan komme frem til et kompromiss alle parter kan akseptere. Hvem får siste ordet, eller blir det mumling igjen i årevis og ny omkamp i 29?

[Olevine]

Code0 skrev 1 minutt siden:

Hvem får siste ordet

Har ikke @Komodo og jeg tydelig nok fått forklart det da?

Det aller meste av runde pinner/stenger/bolter med gjenger og med eller uten hode heter skrue på norsk. 

Ikke la deg lure av det engelske ordet "bolt", det kan de engelsktalende bruke.

[Brigg]

Nja, en bolt kan godt ha gjenger når hensikten med disse er å holde bolten på plass, ikke å oppta strekk-krefter. Feks bolten i sjakkelen avbildet noen innlegg ovenfor her. 

[Komodo]

Code0 skrev for 2 timer siden:

jeg vil si på OVERtid! Synd denne ble hengende i lufta som et mørkt bakteppe på alle etterkommende tråder. Håper forumet kan komme frem til et kompromiss alle parter kan akseptere. Hvem får siste ordet, eller blir det mumling igjen i årevis og ny omkamp i 29?

Ha ha, morsom sak dette her må jeg si  Men men, er man kverluant, så er man kverulant  Det som er litt artig med å flisespikke på akkurat disse definisjonene er at det er begreper som går igjen hele tiden, og alle som skrur litt på båten har et forhold til det. Tror de fleste skjønner at dette bare er for moro skyld 

 

Hulda skrev for 15 timer siden:

Jeg har jobbet en del med litt større maskineri. Og på koplinger er det 'coupling bolts'. Halvdelene som boltes sammen overfører krefter via friksjon mellom flater. Det er tilnærmet null som overføres via skjær, kanskje 10 %.

Det der er jo en interessant sak. Dette er en skrudd forbindelse, ikke en boltet forbindelse. Som du sier er det jo friksjonen mellom flatene som skal overføre kreftene, ikke skjærkreftene i skruene. Og at dette offshore, eller utaskjærs som det heter på norsk, kalles for "coupling bolts" er jo helt i tråd med det jeg skrev lenger opp. På engelsk heter jo en skrue "bolt" dersom den ikke er helgjenget opp til hodet. Hvorvidt skruen overfører krefter via skjærkraft eller strekkraft spiller ingen rolle for om det kalles skrue eller bolt.

 

Hulda skrev for 15 timer siden:

Så neste gang jeg skal montere topplokk på en motor, må jeg bruke topplokkskruer ikke topplokkbolter :-)

Se der ja  Og enda så er det folk som sier at man ikke kan lære en gammel hund å sitte  

 

Jannmar skrev for 14 timer siden:

Sjakkel med roterende bolt eller roterende skrue eller.......... 

 

Brigg skrev 57 minutter siden:

Nja, en bolt kan godt ha gjenger når hensikten med disse er å holde bolten på plass, ikke å oppta strekk-krefter. Feks bolten i sjakkelen avbildet noen innlegg ovenfor her. 

Den saken der er jo egentlig litt i grenseland. Hadde ikke den "pinnen" hatt gjenger og mutter, så hadde det helt klart vært en bolt. 

Men den innretningen faller egentlig gjennom både for definisjonen av skrue og bolt. Den fungerer i prinsippet som en bolt fordi den per definisjon strengt tatt ikke er en skrue. For at det skal kalles en skrue så skal den oppfylle en av disse kravene:

Komodo skrev for 19 timer siden:

Skrue - Utvendig gjenget sylindrisk eller konisk kropp, beregnet for fastsetting, sammenføyning, kraftoverføring eller overføring av bevegelse i sin lengderetning.

og det gjør den ikke. Den fungerer i prinsippet som en bolt. Den er bare tredd inn for å lukke sjakkelens omkrets, mutter og splint fungerer kun som en sikring, for den setter ikke fast to maskindeler, den sammenføyer ikke, og den overfører ikke kraft som en følge av at den er skrudd. Den overfører jo kraft, men det er kun via et bøyemoment, ikke som en skrudd forbindelse. 

Men helt firkantet sett er den heller ikke en bolt, for en bolt skal ikke ha gjenger:

Komodo skrev for 19 timer siden:

Bolt - Ugjenget sylindrisk kropp med ansats(er) i form av hode,

Vanskelig sak der der altså 

 

Gaffelrigg skrev for 15 timer siden:

Her har man litt av hvert å velge i!

Ja der var det mye nyttig! Tror nesten den øverst til høyre tar kaka 

 

Brigg skrev for 14 timer siden:

Sara1 skrev for 17 timer siden:

En gammel flyteknisk instruktør definerte bolt eller skrue, etter hvilken funksjon den var ment å oppfylle. En bolt skulle primært oppta skjær-krefter, en skrue strekk. Utførelsen kunne være så mangt!

 

Lagt til: Og det stemmer jo også med @Komodos definisjon over hvor det fremgår at en skrue er ment å oppta krefter i sin lengderetning. 

Nei, den definisjonen der holder ikke vann som Hulda sier. Om skruen er beregnet for strekk- eller skjærkrefter har ingen betydning for definisjonen. Det med å overføre krefter i sin lengderetning er nemlig ikke knyttet til festemateriell. Les setningen en gang til så ser du det. For i definisjonen kan skruer ha tre forskjellige oppgaver; det kan være som festemateriell der to eller flere maskinedeler sammenføyes, en ledeskrue i et gear (da er det snakk om et snekkegear som har et tannhjul og en skrue), og en ledeskrue, for eksempel mateskruen i en dreiebenk eller en vanlig enkel biljekk. 

 

Olevine skrev for 2 timer siden:

Ikke la deg lure av det engelske ordet "bolt", det kan de engelsktalende bruke.

Ja, ikke sant? Det er i oversettelsen det glipper 

[Hulda]

Neida, ikke bare offshore. Betegnelsen kjører over hele verden. Foretakene som lager slike produkter leverer over absolutt hele kloden.

 

Dette blir som å diskutere overgangen mellom planke og bord.

[Jannmar]

Komodo skrev 58 minutter siden:

Men helt firkantet sett er den heller ikke en bolt, for en bolt skal ikke ha gjenger:

 

Komodo skrev 58 minutter siden:

Men men, er man kverluant, så er man kverulant

 

Akkurat. Og hvem kverulerer?

[Komodo]

Jannmar skrev 1 time siden:

Og hvem kverulerer?

Det er jeg, + alle som motsier meg 

[Komodo]

Hulda skrev for 1 time siden:

Neida, ikke bare offshore. Betegnelsen kjører over hele verden.

Ja, det stemmer jo det. Men som du ser av standardene over her så er det altså et skille mellom Norge/Sverige og den engelskspråklige verden  

 

Hulda skrev for 1 time siden:

Foretakene som lager slike produkter leverer over absolutt hele kloden.

Ja, men er det alltid slik at et foretak som leverer et produkt forholder seg til den teknisk korrekte terminologien? Nei, det er det jo ikke. Et konkret eksempel på det som du sikkert er enig i er dette med rustfritt og syrefast. "Syrefast" er jo en handelskvalitet som vi ikke snakker om i metallurgisk sammenheng, det er bare en rustfri kvalitet. Men begrepet har fått et godt fotfeste fordi produsentene markedsfører det, og det er en grei måte å skille de austenittene fra andre rustfrie kvaliteter uten molybden. Går man inn i materialstandardene er ikke ordet syrefast brukt, men vi skjønner jo hva det er snakk om. På samme måte blir det med bolter og skruer. Går man inn i en jernvareforretning og sier man skal ha noen bolter så er det ingen som løfter på øyenbrynene. 

 

Hulda skrev for 1 time siden:

Dette blir som å diskutere overgangen mellom planke og bord.

Nå er ikke jeg så veldig inne i terminologien i trelastbransjen, vet ikke om internasjonale og norske standarder definerer dette. Men et kjapt google søk tilsier at de defineres ut fra tykkelse og bredde. Store Norske Leksikon sier at en planke er skur- eller høvellast mellom 38 og 100mm tykkelse, og to ganger bredde eller mer. Maxbo definerer planke som skur- eller justert last med minst 36mm tykkelse, og bredde minst 98mm. Bord er iht. deres definisjon opp til 32mm tykkelse, og 75mm bredde eller mer. Men ingen av disse oppgir kilden, så her mistenker jeg at de har laget en definisjon ut fra bransjesjargong, ikke nødvendigvis definisjoner i standarder. Sikkert andre som vet noe mer om det. @Chilli Solbris kanskje? Han har jo bakgrunn fra trelastbransjen. 

 

SNL:

https://snl.no/planke 

 

Maxbo:

https://www.maxbo.no/tips-og-inspirasjon/ordliste/ 

 

Men for skrue/bolt diskusjonen er det annerledes. Der har vi en definisjon i en standard å støtte oss til, og det er jo nettopp hensikten med ISO 1891, som det blir vist til i ISO 898 som er skruestandarden  Der har vi som jeg har vist en klar definisjon på hva som er en skrue og hva som er en bolt, så da gjenstår det bare for alle som har ment noe annet å legge seg flate og innrømme at jeg hadde rett 

[Hulda]

Nå gir jeg for så vidt blaffen i dette. Jeg kommer fremdeles til å kalle en topplokkbolt for en topplokkbolt. Og et foretak som jeg kjenner godt, har jobbet der, har produksjon både i Sverige, Finland, Tyskland, Italia, UK, Irland for å nevne noen som burde forholde seg til ISO, BS, DIN, SS osv. osv. Hovedproduksjonen ligger muligens i USA. Så da blir det Coupling Bolt. Men jeg kan gå med på å kalle det som utenpåhengende kjøler på båter henger i er kjølskruer. Greit for meg. Noen henger vel også i Stud Bolts. Bare for å lette kommunikasjonen.

[Komodo]

Synes du tar skuffende lett på denne meget viktige problematikken Hulda 

[Chilli Solbris]

Komodo skrev for 4 timer siden:

Ja, det stemmer jo det. Men som du ser av standardene over her så er det altså et skille mellom Norge/Sverige og den engelskspråklige verden  

 

Ja, men er det alltid slik at et foretak som leverer et produkt forholder seg til den teknisk korrekte terminologien? Nei, det er det jo ikke. Et konkret eksempel på det som du sikkert er enig i er dette med rustfritt og syrefast. "Syrefast" er jo en handelskvalitet som vi ikke snakker om i metallurgisk sammenheng, det er bare en rustfri kvalitet. Men begrepet har fått et godt fotfeste fordi produsentene markedsfører det, og det er en grei måte å skille de austenittene fra andre rustfrie kvaliteter uten molybden. Går man inn i materialstandardene er ikke ordet syrefast brukt, men vi skjønner jo hva det er snakk om. På samme måte blir det med bolter og skruer. Går man inn i en jernvareforretning og sier man skal ha noen bolter så er det ingen som løfter på øyenbrynene. 

 

Nå er ikke jeg så veldig inne i terminologien i trelastbransjen, vet ikke om internasjonale og norske standarder definerer dette. Men et kjapt google søk tilsier at de defineres ut fra tykkelse og bredde. Store Norske Leksikon sier at en planke er skur- eller høvellast mellom 38 og 100mm tykkelse, og to ganger bredde eller mer. Maxbo definerer planke som skur- eller justert last med minst 36mm tykkelse, og bredde minst 98mm. Bord er iht. deres definisjon opp til 32mm tykkelse, og 75mm bredde eller mer. Men ingen av disse oppgir kilden, så her mistenker jeg at de har laget en definisjon ut fra bransjesjargong, ikke nødvendigvis definisjoner i standarder. Sikkert andre som vet noe mer om det. @Chilli Solbris kanskje? Han har jo bakgrunn fra trelastbransjen. 

 

SNL:

https://snl.no/planke 

 

Maxbo:

https://www.maxbo.no/tips-og-inspirasjon/ordliste/ 

 

Men for skrue/bolt diskusjonen er det annerledes. Der har vi en definisjon i en standard å støtte oss til, og det er jo nettopp hensikten med ISO 1891, som det blir vist til i ISO 898 som er skruestandarden  Der har vi som jeg har vist en klar definisjon på hva som er en skrue og hva som er en bolt, så da gjenstår det bare for alle som har ment noe annet å legge seg flate og innrømme at jeg hadde rett 

Det var jo noen ord om å spore av menger oppe i tråden. 
I høvleriet hvor jeg jobbet og noen generasjoner før meg er skutladt den grovskårne delen av treet som skal høvles til bindingsverk/konstruksjonsvirke, kledning, lekt og listverk. Skurlast skjæres i mål etter treets kvalitet 50x250 mm kan høvles til 48x223 mm med lastevne/bruddstyrke på C18 - C30 (i min tid i bransjen) hvor høyeste verdi hadde høyeste bæreevne. Og med disse betegnelsene tenkt på gran. 50x100 mm høvles 48x098 justert K-virke. 
Sånn for å spire helt av så blir styrken i trelast gjort med lyd. Et slag i enden på det ferdig høvlete virket gir en resonans som igjen definerer lastevne.

Og nå får det holde!😁😁😁

[Teerex]

 

[Hulda]

Komodo skrev for 3 timer siden:

Synes du tar skuffende lett på denne meget viktige problematikken Hulda 

Huff, ja, nei, det er ikke bra det der. Tar man en titt på det som fester en eksosmanifold til et topplokk så er det en pinneskrue. På amerikansk er det en stud bolt. Går man videre med det, og skal bli forstått av dem man jobber sammen med, så virker det i praksis som at fysisk størrelse også spiller inn. Jeg har jobbet med pinneskruer som var så tunge at vi brukte taljer for å heise dem på plass. De het stud bolts. Uansett om de veide 3 kilo eller 30 kilo. Og det eneste de gjør, er å ta opp krefter i lengderetingen. 

 

Men nå gidder jeg ikke mer. Stort sett skjønner folk hva jeg prater om. Da aksepterer jeg formalfeil i formidlingen. Det har vel noe med språket å gjøre også. Mitt tekniske språk er minst like mye amerikansk/engelsk som norsk eller svensk. Så, en av mine etterkommere, tror det var min yngste sønn, skulle lære data på folkeskolen. Det åpnet med 'slå på PD'. Hva i huleste er PD? Det hadde jeg ikke hørt om. Måtte slå opp, det var 'Personlig Datamaskin'. HD var SN (SnurrePlate) og gud vet hva. Det var så håpløst at jeg fant frem 'PC for Dummies' og brukte det som lærebok. Det har noe med kommunikasjon å gjøre også. Poden fikk etter hvert batchelor innen 'data og elektronikk'. På en norsk høgskule, der 80 % av lærebøkene kom fra USA. Gikk på samme skulen selv, så det vet jeg.

[Jannmar]

x

 

[Maika]

Jeg har en skuff merket med "Skruer" og der ligger de som ikke bruker mutter.

Jeg har en annen skuff merket med "Bolter", og der ligger de som kan bruke mutter.

Jeg vil takke alle for mye interesant informasjon, men nå som dere har fått svaret, tenker jeg denne tråden kan avsluttes.

[Komodo]

Teerex skrev for 16 timer siden:

 

 

Artig video det der Teerex  Og han sier jo så og si det samme som jeg har sagt hele tiden   Likte særlig den ene måten han sa det på: "Det er et fritt land, så du kan kalle den hva du vil, men det er en skrue"  Men men, det sitter nok langt inne for enkelte å innse at de har tatt feil hele livet  Savnet imidlertid en ting i den videoen, og det er en referanse eller kilde på det han sier. Greit nok at han har holdt på med biler i femti år, men det er ikke en kilde for min del. Det han sier er imidlertid nesten helt i tråd med de definisjonene jeg har funnet i standardene. Han har jo til og med fått med seg forskjellen på hvordan de definerer skrue og bolt på engelsk. Det eneste avviket jeg oppdaget er den passbolten han omtaler. Jeg kan være med på at det er en bolt, kanskje særlig fordi den brukes som en bolt pga. funksjonen den har. Men iht. standarden har en bolt ikke gjenger, så per definisjon skulle det vært en skrue. Blir på samme måten som den bolten i sjakkelen. Men jeg er enig i at sjakkelpinnen og passbolten er bolter, det blir på en måte unntaket som bekrefter regelen. Når det gjelder pinneskruer så kan det være verd å merke seg at standarden omtaler pinneskruer på norsk/svensk, og studs på engelsk. Studbolts er ikke omtalt i standarden. De bruker kun "bolt", "screw" og "studs". 

 

Maika skrev for 14 timer siden:

Jeg har en skuff merket med "Skruer" og der ligger de som ikke bruker mutter.

Jeg har en annen skuff merket med "Bolter", og der ligger de som kan bruke mutter.

Da er det bare å sette i gang å merke om 

 

Maika skrev for 14 timer siden:

Jeg vil takke alle for mye interesant informasjon, men nå som dere har fått svaret, tenker jeg denne tråden kan avsluttes.

Det er vel liten tradisjon for å avslutte diskusjonstråder på BP. Trådene ligger der så lenge forumseierne holder serveren i gang, og med jevne mellomrom vekkes slike tråder til live. Og noe må jo vi kverulanter ha å gjøre nå på denne tia av året også