Electrolyse-Blokker...

[Allan E]

Hva skjer hvis jeg setter inn en for liten skilletrafo? Har mulighet for en på 1kva eller ca 1 kilowatt som jeg kan få for en billig penge. Er dette bare et leketøy.

[Lotus]

Hei,

Såvidt jeg skjønner er ingen uenig i at skilletrafo er best i denne sammenheng.

<{POST_SNAPBACK}>

Jeg er nå i alle fall uenig i at skilletrafo er den beste løsningen.

Skilletrafo er dyr. Den er tung. Den tar plass. Den liker et salt, korrosivt miljø dårlig.

 

Skilletrafoen installerte man før fordi man da lovlig kunne kutt landstrømsjord.

Nå kan man kutte landstrømsjord helt lovlig uten skilletrafo hvis man lager seg et lokalt jordplan.

 

Da konsentrerer vi oss om vekselspenningen vi ønsker oss:

Teoretisk kan også denne forårsake tæring, men i svært liten grad. I praksis forårsaker den ikke tæring i det hele tatt. Hvorfor ikke det da? Jo det har seg slik at skal den forårsake tæring, må fasen ha forbindelse til lokal jord slik at noe strøm kan "lekke" ut. Det er imidlertid svært vanskelig, da lokal jordfeilbryter øyeblikkelig vil slå ut hvis så skulle være tilfelle.

 

Hva hvis 230V vekselspenning inn også tilfeldigvis inneholder en likespenningskomponent? Ja hva så? Denne er like avhengig av å komme i kontakt med lokaljord. Finnes ikke denne kontakten, skjer det ingen ting. Finnes kontakten, slår jordfeilbryteren ut. Ikke pga likestrømmen, men pga vekselstrømmen på avveie.

 

Så hva ender vi opp med? Lokalt jordplan med jordfeilbryter vil alltid sørge for at elektrolytisk korrosjon ikke kan oppstå. Dette gjelder uansett om jordfeilvernet er på 30 mA eller høyere fordi skulle det oppstå en lokal jordfeil, vil jordfeilstrømmen alltid være mye, mey høyere enn dette, så sant lokaljord er av god nok kvalitet, dvs stort nok areal mot saltvannet.

 

Med andre ord: Det jeg sier er at kutter man landstrømsjord og installerer lokalt jordplan og lokal jordfeilbryter, eksisterer ikke det elektrolytiske tæringsproblemet - uansett hva man får seg tildelt fra de to lederene med 230V.

 

 

Da har vi igjen galvanisk korrosjon å bekymre oss for. Den kan vi bekymre oss for like mye eller lite uavhengig av landstrømsjord og skilletrafo. Det er en annen sak. Den har med metallers plassering i spenningsrekka å gjøre og har intet med landstrøm å gjøre. Miranda II har blandet begge i sin beskrivelse, men det er altså to forskjellige ting.

 

Lotus

Redigert 9.Oktober.2005 av Lotus (see edit history)

[Ingar]

Såvidt jeg skjønner er ingen uenig i at skilletrafo er best i denne sammenheng.

Er heller ikke enig. Som om det skulle være noen overraskelse...

 

Dvs, i sin ytterste konsekvens er jeg enig. Men hvor mye skal man ta høyde for?

En overledning som er stor nok til å skape korrosjon, men liten nok til å ikke utløse jordfeilbryteren er lite sannsynlig.

 

Det som virkelig var ett problem, at landjorda måtte være tilkoblet motorens gods, er løst med de nye forskriftene som tillater lokal jord.

[Hulda]

Er også litt usikker på hvilken løsning eg skal gå for med tanke på landstrømopplegget. Har montert dynaplate med tanke på å bruke lokal jord. Har laget en liten prinsippskisse og lurer på om dette er rett måte å koble det opp på for å få et rimlig sikkert anlegg:

<{POST_SNAPBACK}>

Skissen din ser vel grei ut den(?) Det du beskriver er omtrent det Hulda ser for seg. Eneste forskjellen er at Hudla ikke vil trenge Dynaplate, jeg jorder direkte i jernskroget. Jeg kommer ikke til å kjøre annen landstrøm enn skjøteledningsprinsippet, men jeg har et aggeregat som skal jordes og som må ha sine egne sikringer og jordfeilbryter.

[Bitteliten]

Jeg har overhode ikke greie på strøm - men jeg har lest at Volvo Penta har et nytt system for å hindre tæring. Kan det være en god løsning?

VP

[JRK]

Hei,

 

Her skriver du så mye rart Lotus at dette kan ikke få stå uimotsagt. Mange av dine påstander er jo rett å slett bare halve sannheter!

 

Du skriver "ligger i appostrofer i innlegget nedefor". Og mitt svar er uten appostrofer.

 

"Jeg er nå i alle fall uenig i at skilletrafo er den beste løsningen.

Skilletrafo er dyr. Den er tung. Den tar plass. Den liker et salt, korrosivt miljø dårlig."

 

Om en trafoen er dyr eller er tung (noe som jeg er helt enig i) har vel ingenting med hva som er den beste tekniske løsning? Den er faktisk den eneste løsning som ivaretar personvern og jordfeilsproblematikken på en ordentlig måte. Og hva slags belegg har du for å skrive at trafoer ikke liker salt, korrosivt sjømiljø. Trafoer er faktisk en av de komponentene med best MTBF tall av alle komponenter. Din påstand finnes det ikke faglig belegg for å påstå.

 

"Skilletrafoen installerte man før fordi man da lovlig kunne kutt landstrømsjord.

Nå kan man kutte landstrømsjord helt lovlig uten skilletrafo hvis man lager seg et lokalt jordplan."

 

Det er faktisk en helt feil fremstilling. Grunnen til at man bruker skilletrafoer er flere, men i hovesak er det for å isolere en krets i forhold til en annen, i tillegg får man mindre støyproblemer og jordstrømmer i skrog. At man kan kutte landstrømsjord er jo nettop for å forhindre at man drar med seg jorfeil fra everk, bryggeanlegg eller andre båter over i egen båt.

 

"Da konsentrerer vi oss om vekselspenningen vi ønsker oss:

Teoretisk kan også denne forårsake tæring, men i svært liten grad. I praksis forårsaker den ikke tæring i det hele tatt. Hvorfor ikke det da? Jo det har seg slik at skal den forårsake tæring, må fasen ha forbindelse til lokal jord slik at noe strøm kan "lekke" ut. Det er imidlertid svært vanskelig, da lokal jordfeilbryter øyeblikkelig vil slå ut hvis så skulle være tilfelle."

 

Her avslører du at du faktisk ikke forstår elektroteknikken! For det første så er everkets jord referert til bakken som igjen har kontakt til sjøen. Det betyr at så snart det finnes en jordfeil så vil denne finne veien via sjø til land og det lokale everk. Så påstår du at man ikke kan få noe tæring da jordfeilbryteren vil slå ut. La det være helt klart at jordfeilbrytere normalt ikke slår ut før ved 30 mA. Tæringen begynner ved strømmer som er en tusenedel av denne.

 

"Hva hvis 230V vekselspenning inn også tilfeldigvis inneholder en likespenningskomponent? Ja hva så? Denne er like avhengig av å komme i kontakt med lokaljord. Finnes ikke denne kontakten, skjer det ingen ting. Finnes kontakten, slår jordfeilbryteren ut. Ikke pga likestrømmen, men pga vekselstrømmen på avveie."

 

Se svaret ovenfor.

 

"Så hva ender vi opp med? Lokalt jordplan med jordfeilbryter vil alltid sørge for at elektrolytisk korrosjon ikke kan oppstå. Dette gjelder uansett om jordfeilvernet er på 30 mA eller høyere fordi skulle det oppstå en lokal jordfeil, vil jordfeilstrømmen alltid være mye, mey høyere enn dette, så sant lokaljord er av god nok kvalitet, dvs stort nok areal mot saltvannet."

 

Igjen se ovenfor, men i tillegg kvaliteten, på ditt lokaljord har jo lite eller ingenting med jordfeilen å gjøre. Ditt lokaljord fra varmvannstankt til sjøen dreier seg om noen få ohm. Jordfeil kan være fra kilo til megaohm og denne vil jo være i serie med ditt lokaljord. Og la det også være sagt at uansett hvilken annen dupeditt, eller lokaljord du setter opp vil være like effektivt som skilletrafo når det gjelder å isolere for alle typer feil.

 

 

"Med andre ord: Det jeg sier er at kutter man landstrømsjord og installerer lokalt jordplan og lokal jordfeilbryter, eksisterer ikke det elektrolytiske tæringsproblemet - uansett hva man får seg tildelt fra de to lederene med 230V."

 

Om du gjentar dette mange ganger så blir det ikke mer riktig?

 

 

"Da har vi igjen galvanisk korrosjon å bekymre oss for. Den kan vi bekymre oss for like mye eller lite uavhengig av landstrømsjord og skilletrafo. Det er en annen sak. Den har med metallers plassering i spenningsrekka å gjøre og har intet med landstrøm å gjøre. Miranda II har blandet begge i sin beskrivelse, men det er altså to forskjellige ting.

 

Lotus"

 

Til dette er det bare en ting å si Lotus. Ikke forvirr andre med fagfelter du ikke har oversikt over!

[Miranda II]

Hei, for alt i verden ikke kjøp produktet fra Sterling, juks og fanteri hele greia!

[Miranda II]

Hei,

jeg ser dere er i tvil om hva som er rett og galt her så hvorfor ikke få en måling der dere vil få en rapport etterpå ang problemet i akkurat din båt, da vil du fort se hva som er rett og galt og hva en kan gjøre for å eliminere bort korrideringen. Ofte er det bare en kabel(-) fra et utsatt sted til en jord, men etter å ha fått målt metallet og el. utstyr ombord vil en fort se hvor det er galt, å tro meg, det er noe galt (garantert)!

Jeg har hverken sett eller hørt om den type apparat de bruker når de måler, så det er meget interessant.

[M/S Bastard]

Hei, for alt i verden ikke kjøp produktet fra Sterling, juks og fanteri hele greia!

<{POST_SNAPBACK}>

Hva gjør den til Sterling til juks og fanteri

Spør fordi jeg ikke har noe særlig greie på dette

[Miranda II]

Jeg kjøpte dette produktet fra dem, men det hadde ingen funksjon dermed leverte jeg det i retur, men fikk da masse problemer, mer vil jeg ikke si...

[M/S Bastard]

Jeg kjøpte dette produktet fra dem, men det hadde ingen funksjon dermed leverte jeg det i retur, men fikk da masse problemer, mer vil jeg ikke si...

<{POST_SNAPBACK}>

Ok

[Miranda II]

Til JRK,

det er mulig jeg blander litt her siden dette ikke er mitt fagfelt, men jeg ble skremt da han fra electromarine fikk målt i båten min..., og forskjellen på målingene etter at de hadde foretatt en del endringer rundt om i båten. Det er jo selfølgelig opp til hver enkelt hvor mye de vil tro på min "vage" forklaring, men jeg sover ivertfall bedre om natten

[JRK]

Hei,

Joda, Miranda dette er både en seriøs leverandør og de har gode produkter. Slik jeg ser det er blokkene meget bra, men de fanger ikke opp feil ved at den ene fasen er lagt til jord ved brygga eller fra everk.

[Mix]

Til JRK,

Jeg detter visst av lasset her JRK, forstår ikke hva du egentlig mener.

Dette har du tydeligvis greie på.

Kan du på en enkel måte prøve å forklare hvorfor en skilletrafo er bedre enn lokalt jordplan i forhold til tærings problematikk etc.

(Jeg må visst ha dette inn med teskjeer)

[Hulda]

Hei, for alt i verden ikke kjøp produktet fra Sterling, juks og fanteri hele greia!

<{POST_SNAPBACK}>

Det er vel å dra det litt langt. Anode-greia gør jobben den, man må bare ha styr på forutsetningene for hvordan den virker. Og ikke minst, hva den beskytter mot. Hulda har selv kjøpt 50A lader fra Sterling, helt fornøyd.

 

Dessuten, du startet en skikkelig diskusjon, det er bra. Det som er et av problemområdene med slike diskusjoner, er at man må kjøre fram kompliserte forhold på en kjapp og popularisert måte. Noen av debatantene har kanskje lest litt om et tema. Uten egentlig å kjenne hele sannheten.

 

Eks.: Strøm (amp) er et mål, det forteller hvor mange elektroner som er i bevegelse. Katodisk beskyttelse av stål i Nordsjøen ahr middelverdi 100 mA/kvadratmeter. Slike betraktninger har ingen kommet med. Nå vet vel alle at definisjonen for 1 Amp. er 1 Coulomb/sekund. Men hvordan relaterer dette seg til strømtetthet pr arealenhet? Gidder ikke å finne ut av det. Det har dog interesse for om en jordfeilbryter på 30 mA vil ha noe å si for hvorvidt beskytelse mot korrosjon er en realitet. Det vet jeg rett og slett ikke.

 

For samme beskyttelse av jern i sjøvann er spenningen i forhold til en Ag/AgCl/sjøvannelektrode -800 mV. Dette er ikke lenger populærfremstillinger. Antall konflikterende sannheter er mange, men det man til tider gjør er å plukke ut en vilkårlig sannhet og presentere den som den eneste sanne. Eks.: Korrosjon kan foregå ved vekselstrøm. Tja, korrosjon er betinget av at elektroner permanent flytter seg fra en lokasjon til en annen, som oftest. Hvor langt flytter et elektron i en vekselstrøm seg i løpet av ett sekund? Den har vel flyttet seg omlag 50 ganger i vårt system, frem og tilbake. Selve forflyttingen er vel i hovedsak lik null? Nå er ikke Hulda elektriker, jeg skal ikke være bastant på dette punktet. Det er også en kjemisk reaksjon tilstede som er betinget av tid (lang tid). Det er kjent at jern er meget lite- til ikke påvirket av vekselstrøm i jord, derimot kan bly bli meget påvirket, hvorfor det er slik er man ikke riktig sikker på. Vekselstrøm og jern i sjøvann (eller andre metaller) blir ikke diskutert i og med at det kun blir benyttet likerettere. I litteraturen som jeg har som pensum, er problemstillingen uaktuell. Vekselstrøm fører ikke til skader. Ukontrollerte likestrømmer kan føre til store skader, ref. jording av sveisekabler på konstruksjoner til sjøs. For dem som vet noe om det.

 

Som skrevet, variasjonene er tilnærmet uendelige. Noen forhold må betraktes som empiriske, det er bare sånn.

[GeirKS]

Hei, for alt i verden ikke kjøp produktet fra Sterling, juks og fanteri hele greia!

<{POST_SNAPBACK}>

Jeg kjøpte dette produktet fra dem, men det hadde ingen funksjon dermed leverte jeg det i retur, men fikk da masse problemer, mer vil jeg ikke si...

<{POST_SNAPBACK}>

To veldig informative innlegg... Du påstår at noe er "juks og fanteri" og deretter vil du ikke si noe mer om hvorfor du ikke er fornøyd med produktet (som attpåtil ser ut til å være identisk med det du skryter av). Deretter nevner du at du hadde store problemer med å returnere produktet, men vil ikke si noe mer om det heller.

 

Hei,

jeg ser dere er i tvil om hva som er rett og galt her så hvorfor ikke få en måling der dere vil få en rapport etterpå ang problemet i akkurat din båt, da vil du fort se hva som er rett og galt og hva en kan gjøre for å eliminere bort korrideringen. Ofte er det bare en kabel(-) fra et utsatt sted til en jord, men etter å ha fått målt metallet og el. utstyr ombord vil en fort se hvor det er galt, å tro meg, det er noe galt (garantert)!

Jeg har hverken sett eller hørt om den type apparat de bruker når de måler, så det er meget interessant.

<{POST_SNAPBACK}>

 

Til JRK,

det er mulig jeg blander litt her siden dette ikke er mitt fagfelt, men jeg ble skremt da han fra electromarine fikk målt i båten min..., og forskjellen på målingene etter at de hadde foretatt en del endringer rundt om i båten. Det er jo selfølgelig opp til hver enkelt hvor mye de vil tro på min "vage" forklaring, men jeg sover ivertfall bedre om natten

<{POST_SNAPBACK}>

 

For å være ærlig Miranda, så tror jeg denne Electromarine selgeren har snakket deg trill rundt. Les dine egne innlegg på nytt, og du vil forstå hva jeg mener. Innleggene dine bærer preg av at du ikke egentlig har forstått hva slags problemer som finnes, og hvordan de løses.

 

Sov godt.

 

Ærbødigst,

Geir

[JRK]

Hei jolo,

 

”Kan du på en enkel måte prøve å forklare hvorfor en skilletrafo er bedre enn lokalt jordplan i forhold til tærings problematikk etc.”

 

Ett lokalt jordplan oppstår i det øyeblikk du fjerner jordlederen fra landstrøm. I tillegg monterer man på en ekstra god jordforbindelse mot sjøvann, f.eks dynaplate. Ideen med jordplanet er da at om du får en jordfeil om bord skal strømmen ledes via denne til sjøvannet og videre til everkets jordpunkt.

 

Det vil ”alltid” være noe jordfeil på land. Enten fra nabobåter eller fra landstrømsanlegg eller fra everket selv. Da vil en av fasene være indirekte koblet til jord, og denne får du med på kjøpet inn til ditt jordplan via faselederen.

 

Problemet er at alle offeranodene dine også er koblet til jordplanet ditt, og pga av spenningsrekken er disse mindre edle en dynaplaten og disse vil spises opp. (Noen hevder her at ved vekselstrøm sa vil det gå like mange elektroner frem og tilbake fra anodene og derfor spises de ikke opp. Dette mener jeg er feil. Hver gang halvperioden går negativt spises det av anoden, mens i den postive halvperioden tilføres ikke anoden nytt materiale. Her må jeg innrømme at jeg ikke har faglig belegg for mine påstander, da mine kjemikunnskaper stopper her).

 

Det du oppnår med skilletrafoen er at alt som har med jordfeil fra nabobåt landstrømsanlegg, everk eller hva det måtte være blir isolert bort i fra ditt lokale jordplan og dine lokale faseledere.

Med andre ord. Det vil aldri kunne gå noen strøm fra ditt lokale jordplan eller dinefaseledere til omverden vias sjøen, fordi det vil aldri bli noen sluttet krets.

[Lotus]

OK JRK. Jeg får skrive ting en gang til, denne gangen mer detaljert.

 

Nr. 1.

Det er et faltum at elektriske komponenter av alle slag liker salte korrosive miljøer dårlig. Det gjelder selvfølgelig også en skilletrafo. At en trafo gjerne har et høyt MTBF-tall endrer ikke dette faktum.

 

Nr. 2.

Det er et faktum at både løsningen med skilletrafo og løsningen med lokalt jordplan begge kutter landstrømsjorden. Det er videre et faktum at det er landstrømsjorden som er den store stygge ulven når det gjelder mulig elektrolytisk tæring. Begge løsninger er likeverdige på dette punktet. Med landstrømsjord tilkoblet kan man få tæring selv om det ikke er feil på de elektroske apparater ombord. Nå er den kuttet. Den eneste måten man nå kan få tæring på er ved feil på de elektriske apparatene ombord. Med andre ord har vi fjernet den desidert største og den desidert alvorligste kilden til elektrolytisk tæring.

 

 

Å påstå at man ved skilletrafo får mindre støy og ingen jordstrømmer er i beste fall en halv sannhet. Selv om den rene sinus skulle være langt fra ren, vil den uansett ikke påvirke noe som helst. For hvordan skulle den det? De apparater som får landstrøm er ingen kresen superfølsom duppeditt. De har gjerne også sin egen trafo som virker som et galvanisk skille. Ikke for det. De trenger det uansett ikke. Varmtvannstanken spiser alt av spenning den får, ovner, landstrømslader og annet likeså. Og jordstrømmene? For at det skal gå en jordstrøm er første betingelse at vi har en sluttet krets. Dernest at kretsen har en motstand lav nok til at strøm kan flyte. I tillegg må kretsen selvfølgelig være jordet. Mange av de apparater du tilkobler landstrømmen er ikke jordet. I de tilfellene er problemstillingen ikke aktuell. På de apparater som er jordet, må det derfor et overslag til for at det skal gå en jordstrøm. La oss da ta de forskjellige scenarioene i denne forbindelse:

 

 

Med lokal jordplan er altså den eneste måten man kan risikere tæring at man har feil på egne apparater. Med andre ord er man kun avhengig av seg selv og sine duppeditter. Om feilene florerer i havna og i de andre båtene, påvirker det ikke egen båt. Av egne apparater ombord, kan man kutte ut alt som ikke er tilkoblet jord. Da begynner det å bli smått med ting igjen.

 

La oss anta at det skjer et overslag i varmtvannstankens el-patron. Når så skjer, vil jordfeilbryteren uansett løse ut fordi man får en jordstrøm som er mye, mye høyere enn de 30mA jordfeilbryteren trigger på. Varmeelementet er slik at det funker helt til det ikke funker. Problemstillingen med ørsmå jordstrømmer som ikke slår ut jordfeilbryteren er mulig i teorien, men i praksis fungerer det ikke slik. Fullt overslag når det først blir overslag og jordfeilbryteren redder situasjonen. Dessuten - det viktigste av alt. Det er fortsatt ikke likespenning vi snakker om. Vekselspenninger er som nevnt svært dårlige til elektrolyse.

 

Hva med landstrømsladeren? Ja hva med den? Skal det bli galt, må man ha en lader som er jordet og som i tillegg ikke har et galvanisk skille mellom primær- og sekundærsiden.

 

Hva med alle andre ting man kobler til landstrøm? Ja, de tingene som ikke har jord, kan vi se bort i fra. Hva med de som har jord? Først må de alltså ha en lekkasjestrøm, dernest må denne være mindre enn jordfeilbryterens triggerstrøm. Da først kan det bli et mulig tæringsproblem.

 

Når det gjelder kvaliteten på lokaljord, er den viktig fordi den må kunne lede nok strøm til jord når det oppstår en feil. Dette for at jordfeilbryteren skal slå ut. Derfor sette forskriftene krav til størrelsen på dette jordplanet.

 

 

Så alt i alt? Først har man luket bort 99% av tæringsproblematikken ved å fjerne landstrømsjord. Dernest må man ha et jordet apparat med feil - og det må befinne seg i egen båt. Dernest må dette apapratet ha en overslagsmotstand som er liten nok til å lage tæring, men stor nok til å ikke trigge jordfeilbryteren. Slik jeg ser det er sannsynligheten for dette bitte liten. I praksis blir det slik at man med 99,99% sannsynlighet ikke får en elektrolytisk tæring som utgjør noen trussel. Og skulle man mot formodning få det, er sannsynligheten for at den beholdes slik over tid forsvinnende liten ford jordfeilbryteren vil slå ut når feilen utvikler seg. Og igjen. Vi snakker om vekselstrøm. Den er fortsatt svært dårlig til å lage elektrolyse.

 

Til slutt sikkerheten for de badende. Den er uansett ivaretatt av jordfeilbryteren. Er det en jordstrøm, men for liten til å trigge jordfeilbryteren? Da utgjør den heller ikke et sikkerhetsmessig problem for badende.

 

Så hva velger man?

Valget står mellom noe som er 99,99% sikkert og noe som er 100% sikkert, men som koster penger å kjøpe, koster penger å montere, kan tæres i stykker som alt annet, veier masse, tar plass, har begrenset kapasitet osv.

 

For meg er valget enkelt. Jeg runder 99,99% sikker opp til 100% sikkert.

 

Lotus

Redigert 10.Oktober.2005 av Lotus (see edit history)

[Miranda II]

Til Geir,

er du en som vet alt du da, hvorfor skulle jeg høre mer på deg en Electromarine???? Ta heller å sjekk din egen båt med samme utstyret som "kun" de bruker i hele Europa før du kommenterer på noe du selv ikke har testet...???????????, snakker meg om verdensmester...

 

Når det gjelder Sterling produktet trenger jeg ikke henge dem ut i et mer detaljert skriv, du får heller ta det som et hint!

[JRK]

Hei Lotus,

 

Du skriver

 

"OK JRK. Jeg får skrive ting en gang til, denne gangen mer detaljert."

 

Med all respekt, ikke villed mer nå. Om du gjentar det du ikke har nok kunnskap om i det uendelige så blir det ikke mer rett. Det er bare å beklage at jeg er nedlatende nå, men jeg har hverken tid eller interesse av dette.

[Hulda]

Når det gjelder Sterling produktet trenger jeg ikke henge dem ut i et mer detaljert skriv, du får heller ta det som et hint!

<{POST_SNAPBACK}>

Så, så, godt dere gutta ikke møtes over en pils et eller annet sted.

 

En liten historie fra i våres. En av gutta i Son hadde sjøsatt seileren sin som hadde fått montert en del elektriske detaljer i løpet av vinteren. Utpå forsommeren oppdaget han at propellanonden (spissgatter) så underlig ut. Dessuten var bunnstoffet forsvunnet rundt hekken. Båten på land, min øyeblikkelige kommentar var at den anoden hadde tæret mer på en måned enn propellandoden til Hulda hadde tæret på 24 måneder.

 

Det ble tilkalt elektriker for å sjekke utstyret, slik som Miranda II har gjort. Hovedfeilen var i dusjens gråvannspumpe. Dette var en "billig drittpumpe med møkkabryter" der tetningen mellom pumpe og motor hadde begynt å lekke med en gang med krypstrømmer som resultat, samme med nivåbryteren. Systemet gikk fra batteri pluss (via sikring, brytere etc.) til felles jord på motorblokken. Deretter via propellen og til sjøjord. Det var en tilsvarende lekkasje i en pentrypumpe, men ikke så stor.

 

Jeg formoder at det er tilsvarende saker Miranda II har observert. Og det er denne mekanikken som JRK trolig beskriver. Og dette er vel de vanligste feilene, så lenge man ikke blander landstrøm inn i betraktningene.

 

Hulda har foretatt ett grep for å komme rundt hele problematikken: Båtjord er fysisk skilt fra motorjord. Jeg skal kunne kjøre alle funksjoner ombord uten at motorens jord behøver å være innblandet. Når aggregatet skal i sving, blir det en separat 220 V jord som går til jernskroget. Arealet av anodene er så stort at det vil fungere som en Dynaplate, det vil si at det kan gå nok strøm til at jordfeilbryteren vil kople fra hvis det oppstår jordfeil. Og hvis jeg får en jordfeil på aggregatets 220 V, så vil det være en vekselstrøm. Før jeg gjør alt dette, skal jeg måle motstanden mellom skroget og sjøen, det vil gi en indikasjon på om ledningsevnen er god nok.

[hermansen]

 

Det ser nesten ut som vi har fått en religionskrig angående produkter fra Sterling her. Det er åpenbart noen (en) som er velidg misfornøyd mens andre er fornøyd.

 

Men jeg er fortsatt ikke klok på forskjellen i produktet fra Elektromarine og fra Sterling. Produktblandene viser tilnærmet samme tegning og de viser samme virkemåte. Jeg ser bare at det fra Sterling er dobbelt så stort (fysisk) samt betydelig billigere enn det fra Elektromarine.

 

Kan jeg tolke det slik at begge disse blokkerne i prinsippet fungerer som en stor kondensator på jordledningen ? En slik kondensator vil stoppe eventuelle krypstrømmer (som er likestrøm) og derfor minske galvanisk tæring, mens vekselstrøm vil gå gjennom (jord til 220v/50hz vil vel ha en sinuskurve tilsvarende strømmen og derfor være vekselstrø). Eller er jeg helt på jordet her ?

[Marwin]

Galvanisk tæring er IKKE mitt "expert-område"! (Men vet litt om strøm...)

På mine trimplan er det montert offeranoder (zink, en på hver), nesten ingen tæring. Trimplanene har ingen elektrisk kontakt med andre ting ombord...

På ekstramotoren min (15 Hk 4T Honda) er offeranoden sterkt tæret, til tross for at motoren kun er i sjøvann hver gang jeg dorger... (Den har el-start og lader 7 amp.)

På den nye E-Techen er det ikke antydning til tæring; (Også el-start og lading) Hvorfor, vet jeg ikke!

Men EN ting vet jeg etter hva som (i diverse ordelag) blir fremført her: Er kisteglad for at jeg ikke har noen form for metallisk kontakt med moder jord når jeg ligger i havn; Og eneste strømkobling fra land, er en batterilader i dobbeltisolert utførelse UTEN jording.

 

En annen ting er at jeg gjerne skulle ha visst hvilket "spesial-intrument" som ble benyttet av Electromarine, og hva de egentlig målte.

[ok67]

Uten å ta stilling til detaljene i de ulike diskusjonene her....

Det som kjennetegner en "god selger" er vel at han får sine produkter til å fremstå som fantastiske og samtidig får konkurentene sine produkter til å fremstå som det motsatte.......

[Sigurd]

En annen ting er at jeg gjerne skulle ha visst hvilket "spesial-intrument" som ble benyttet av Electromarine, og hva de egentlig målte.

Skal vi tippe på et voltmeter i den følsomme klassen?