Jump to content

Prosjekttråd - Aphrodite 36 fra havets dyp


hansa82

Recommended Posts

Fikk gjort litt i dag også, selv om det er helg. :smiley:

 

Fikk ut styremekanisme fra pidestall, demontert baugpropell og plukka ut ett par skroggjennomføringer. 

 

Regner med en riggbutikk kan hjelpe meg med nye wirer med terminaler? 

IMG_20220122_154942.jpg.2eee2c91b838928334fad6fc4d80c83d.jpgIMG_20220122_141106.jpg.9447ec517b7299996c8064e1082a3048.jpg

 

Er det no marked for deler til en gammel VP/QL thrustere? 

Leste en plass at de kunne være vanskelig å skaffe deler til.. 

IMG_20220122_154832.jpg.1cb46706728566b2d90ed6243bbdc482.jpgIMG_20220122_153627.jpg.a0bdd4d1d82d062f622612e67c26fea9.jpg

 

To av skroggjennomføringene. Disse ser så å si strøkne ut. Var sort tetningsmasse på disse og grå på den som havarerte, så mulig det kan være grunn til brudd? 

IMG_20220122_162413.jpg.f99504202fcc37180609177b1d9614b0.jpg

 

 

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Vask og tørk av puter. Greit med løftebukken som kan bygges om til XL-tørkestativ. :lol:

 

IMG_20211212_163553.jpg.1b62fbc2cc40d71340111150945272bb.jpg

 

IMG_20211212_231310.jpg.407561321c18388516c3f8262513b3a6.jpg

 

Alle putene tørker og lukter greit bortsett fra den ene puten som er av nyere dato, som fortsatt drypper saltvann selv etter MYE spyling og flere uker til tørk. 

Virker som det er en mye mer komprimert type enn vanlig skumgummi. 

Link to post
Share on other sites

Dette minner meg om denne:

20220208_134100.jpg.8506fcc46589924c2f58ff00132b8043.jpg

Det var en reaksjon jeg igangsatte da jeg studerte våtkorrosjon. Mutteren er i A2 (antar jeg) og ble utsatt for parametrene som skulle igangsette 'crevice corrosion' eller tildekkingskorrosjon. Korrosjonsformen er ganske kjapp. Denne mutteren gikk fra korrosjonsfri til det den er på bildet på et års tid. Grunnen til at jeg tror det er A2, er at bolten som var med i prosjektet er helt fin. Her var det ikke noe tetningsmasse med i bildet, kun plastfolie. 

20220208_135653.jpg.90745cb4d34799c389451315a05e8bba.jpg

 

I dette tilfellet tror jeg ikke det er tetningsmiddelet, heller hva som har stått i røret. Det er rust (Fe2O3) ned gjennom hele rørstumpen. Denne rusten kommer trolig fra jernet i det rustfrie stålet. Belegget kan gi oksygenfattige områder.

 

Uansett, skal man bruke AISI 300-serien, bør man følge materialets spilleregler. Gjelder for så vidt uansett materiale. 

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Komodo skrev 15 minutter siden:

Hva har denne gjennomføringen vært til, og hvorfor mistenker du at tetningsmiddelet er synderen?

Vask på badet. I daglig bruk. 

Var grått tetningsmiddel på denne og sort på de andre. 

Ellers kan det jo være at tannkrem og såperester er dårlig butikk over tid? 

Link to post
Share on other sites

Ang. bruk av «syrefast stål /316l» i sjøvann, så forsøkte jeg å dra i dette tema i tråden under.

Jeg tviler på at «båtfolk flest» er i stand til å forstå «riktig bruk» av syrefast; meg inkludert.

Personlig har jeg blitt veldig skeptisk til syrefast. Det jeg tror jeg har lært er at syrefast fint kan brukes over vannlinjen, og at hvis det kan se sjøvann, så bør det også stå eksponert for regn…

 

Link to post
Share on other sites

Om man leser litt, ikke vanskelig. Like lite vanskelig som om når bilen står i første gir, slipp clutchen og bilen triller forover. Dette skjønner alle. Skal ta litt en gang til. Dette står uansett i 'Byggingen av Hulda', og mange andre plasser her inne.

 

Den største utfordringen med AISI 316L er i våre tilfeller høy temperatur og sjøvann. Tar kun den biten. Eksosanlegg. Og Hulda, har to anlegg, 4 sylindre på hvert anlegg (V8-motor). Slik var anlegget i 2007:

1346635480_Bilde100207007.jpg.172ef61f0199149f3340b7021011cc0b.jpg

Over ser vi de to manifoldene som ender ut i to eksosbokser. Glem den tynne gummislangen mellom boksene. Sjøvann går i plastslangene. Og via et intrikat system, blir vann og eksos blandet i boksene. Jeg var ikke 100 % fornøyd med løsningen. 

 

Neste steg i prosessen:

SAM_2902.JPG.6aaefa2a556d00a76dcd15c79b7adb0f.JPG

Her er boksene i 2015 isolert (glovarme, brant hull i motorromsisolasjonen). Derfor ble de isolert. Inne i boksene er det et tverrvegg som eksosen må klatre over. Sjøvannet kommer nå inn rett foran eksosslangene. Under tommestokken. Litt vanskelig å se. Så her er det beinvarmt. Inne i eksosrøret er det en anode i hvert rør. Slik har det vært siden 2015. I 2016 kom det vannlåser:

SAM_3122.JPG.042e0370839afca094bbfc3501b2c006.JPG

SAM_3137.JPG.a20bd7f7337c1bcce891b1d77434bd48.JPG

Disse vannlåsene skal hindre vann å komme inn i motoren gjennom eksosen. Satt i drift i 2016. Inne i disse vannlåsene er det anoder:

SAM_3139.JPG.0f4f6a3483698751cdfd275fa0d12983.JPG

Over er bildet av vannlåsen til aggregatet, men hovedmotoren har samme systemet. 

 

Så hva er fellesnevneren? Anoder. Som i praksis er tilførsel av elektroner som AISI 316L avgir til andre formål. De blir borte og må erstattes. Det er barnelærdommen.

 

Produsenter som Princess har fattet greia. De har to digre anoder i hekken, under vann. Fra disse anodene går det ledninger til alle dingser som er senket i sjøvann. Det være seg propellakslinger, ror, ventilgjennomføringer og alt mulig annet. 

 

Eksosanlegget til Hulda kommer til å gå heden, før eller senere. Men det kan fikses. Alle ventiler og skroggjennomføringer i Hulda er bondet. Det vil si, de er koblet til anoder. De kommer aldri til å gå heden. Nå har Hulda ligget i sjøen i over 20 år sammenhengende. Fremdeles ikke noe problemer i hovedsystemene. To billige rustfrie ventiler fra Biltema har blitt skiftet grunnet svetting av salt. Og det er det første tegn på at noe er på gang. Derfor ble de skiftet, før neste 'advarsel' fra materialet.

 

Sveising av AISI-serien kan gi utfordringer. Feil sveis kan være vanskelig for menigmann og se. Ikke tema her. 

 

Moralen: AISI 316-serien, bruk anode. Samme gjelder messing, til en viss grad. Noen legeringer av messing og bronse overgår AISI-serien når det gjelder resistens mot korrosjon i sjøvann. Problemet er at de kan ikke sveises til stål. OK, noen kan det, men det gidder jeg ikke å kverulere om her.  

 

OK nå?

 

 

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Åpna opp varmeveksler i dag. Her var det både gress og impeller-rester. 

 

Trodde man kunne trekke ut selve varmeveksleren, men det kan man tydeligvis ikke. 

IMG_20220221_163557.jpg.011e11b8d3a81fd9ac8e8ef44bb8d667.jpg

 

Den ene bolten med dårligst tilkomst knakk selvsagt. 🥳😒

IMG_20220221_165459.jpg.12deedd9e05e34b8ceb7ca47b4c042c3.jpg

 

Neste på menyen ble demontering av septiktank. Denne er selvsagt montert før interiøret kom på plass. 

Målene på den er 55x50x40.

Døra inn til rommet er 35bred. 

 

Får vel pønske ut no lurt... 

IMG_20220221_174036.jpg.0e1668cca354a91615ef22aa24bf9bc0.jpg

Redigert av hansa82 (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Min messing varmeveksler hadde også korrodert fast, men tok av bakre lokk på varmeveksler og staket opp røra (rifleløp pusse stang  med messing børste med riktig dim kan være et tips). Best er å få den ut og syrevaske vekk kalkbelegg). Med en trebit som mellomlegg el. skal veksler  kunne bankes ut. Da ser du også tilstand på utsiden hvor motorens kjølevæske sirkulerer. Gummirestene du ser kan være fra O-ring tetning og /eller en Y-formet indre gummipakning som var helt smuldret opp hos meg. Samme O-ring og Y-pakning foran og bak på varmeveksler.

Den knekte bolten er et annet kapittel, men skikkelig oppvarming må til. Mine bolter satt også godt og varmet de opp med gass brenner samt at et dyrt sett med spesialpiper med indre gripetenner måtte kjøpes inn for å løsne den ene bolten jeg hadde klart å runde hodet på.

Link to post
Share on other sites

Takk for tips!
Så da er det meningen at varmeveksleren skal kunne plukkes ut?!
Gummirestene er fra en impeller, ingen tvil når jeg studerte de. O-ringene var på plass de, men skal det være en Y-pakning også?
Knekt bolt er aldri gøy, men har heldigvis god tid på meg. :D

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Spraya WD40 rundt kjøleren før jeg reiste bort på jobb, og når jeg kom hjem var det veldig lett å kakke ut kjøleren med en trekloss og ei lita slegge. 

IMG_20220303_191402.jpg.4ab3e163c2ce701729f296e5791af4ce.jpg

 

Var noe rosa geleklumper inni, ellers så det ganske greit ut. 

IMG_20220303_191847.jpg.b80476ea4beb1b3047a98e97fa655f72.jpg

 

La kjøleren i ei bøtte varmtvann og et par poser sitronsyre. 

Tror det er litt lite med 2 poser på over 10liter, men får se om det gjør no utslag. 

IMG_20220303_195302.jpg.e551a163ee2e052ac8a225094fc7eefc.jpg

Link to post
Share on other sites

  • 1 måned senere...

Gikk veldig fint å få ut rester av bolt med ei bra vannpumpetang. 

 

Mye tæring på huset ser jeg, så dette blir ikke tett sånn helt uten videre. 

Tenker jeg prøver å bygge opp på nytt med epoxy, jp.weld e.l.

 

IMG_20220411_180120.jpg.f7b6667c19b76f04aec2668badcb50e7.jpg

 

Burde det ikke vært en anode det kunne tæret på istedet? 

Ser noen like motorer har anode i siden på kjøleren. Her er det bare ett blankt felt der. Dumt å borre/gjenge hull og montere anode? 

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...