Anker - tau eller kjetting?

[tobixen]

Som nevnt i en annet tråd har jeg nå smertelig erfart at tauverk kan slites av dersom det er skarpe stener mellom båt og anker.  Jeg opprettet en egen tråd på dén insidenten - det ble noe diskusjon om tau eller kjetting der - men jeg synes den diskusjonen hører bedre hjemme i en egen tråd, så derfor oppretter jeg denne tråden.

 

Fordeler med kjetting

 

Mange her på Båtplassen hevder at kjetting er "overlegent mye sikrere enn tau".  Ihht offisiell informasjon fra Spade (eller rettere sagt, Spade Anchors USA) står det bent frem:

 

Quote

The main and ONLY advantage of the anchor chain line is that it is the only and perfect mean to avoid chafing of the anchoring rode on aggressive sea beds. Except for this point, anchor chain has all the disadvantages.

 

Peter Smith, som har designet ankeret Rocna, mener også at effekten av å ha tyngde i ankerkjetting (eller i daumann) er oppskrytt og at man heller burde putte vekta i ankeret (men man må vurdere at han har økonomisk interesse i at vi putter mer vekt i ankeret, i allefall dersom vi kjøper Rocna).

 

Nå har jeg erfart hva "aggressive sea beds" kan gjøre med et ankertau, og det er jo et meget vektig argument for å anskaffe seg noe kjetting.  Slike bunnforhold er normalt ikke noe problem i Norge - stenene er sjeldent så skarpe, og ofte ankrer man opp i gjørme eller klebrig sand.  Hvis man ser bort fra risikoen med "aggressive sea beds", er det da sant at kjetting bare representerer ulempe?

 

Jeg er tilbøyelig til å være enig både i "båtplasskonsensus" og "ekspertkonsensus" her.  Ekspertene tar ikke feil - når kjettingen er skikkelig stram ("bar tight"), så gir den ingen fordeler.  Dette er imidlertid en tilstand som de færreste norske båtbrukere opplever.  Den normale norske båtbruker ligger for anker i pent vær, blåser det for mye så ligger båten fortøyd i hjemmehavna.  Når ankeret slippes ut gjøres det i en uthavn hvor man ofte er noe beskyttet mot vinden.  Tidvis - i allefall i Oslofjorden - ligger vi tett, i Middagsbukta, Sandspollen, Fredagshullet eller andre steder.  Ofte ligger vi i relativt smale viker og sund, uthavner hvor det ikke er plass til å ligge på svai med 5 ganger dybde.  Når man ligger tett i tett med andre båter som benytter kjetting på en dag med svak vind, så er det en stor ulempe å bruke tau - svingradiusen blir så mye større.  Når det er lite vind kan man være ganske gjerrig på mengden kjetting man legger ut, men med tau er 3x et absolutt minimum.  Så lenge kjettingen ikke er "bar tight", så gir den alltid bedre sikkerhet enn tilsvarende lengde med tau.  Problemet er jo imidlertid at den ekstra sikkerheten man får av ankerkjettingen reduseres jo mer det blåser - og ingen sikkerhet kan tidvis være bedre enn falsk sikkerhet.

 

Personlig finner jeg det svært viktig å ha ankringsutstyr som takler skikkelig ruskevær.  Jeg er mye ute i båt, i forskjellig vær, som regel langt unna hjemmehavn, og dersom det blåser mye så føler jeg meg veldig mye mer komfortabel med å bare slippe ut et anker enn å prøve å navigere inn i en trang båthavn.  Jeg hadde i lang tid en skikkelig tung kjetting i baugen, og jeg opplevde nesten aldri at den ble "bar tight" - det var vel den ene gangen hvor ankerkjettingen satte seg fast i noe skrot på sjøbunnen, samt en annen gang hvor jeg hadde for lite kjetting ute - ellers var det alltid bare å slippe ut litt mer kjetting dersom jeg anså risikoen for "bar tight" som overhengende.

 

Det var en annen fordel jeg også bet meg merke i - kjettingen transporterer lyd og vibrasjoner, tidvis er det mulig å få et inntrykk av ankringsforholdene, om man dregger eller ikke, samt om kjettingen dras over sten eller ikke ved å lytte på kjettingen.

 

Sist jeg hadde en insident var utfor Göteborg for noen år siden - da blåste det ganske kraftig og ankeret ble fylt av sjøgress og fikk ikke feste.  I tillegg sluttet plutselig motoren å gå pga dieseldyr.  Det var da noen som hevdet at jeg lett ville ha fått feste dersom jeg hadde hatt kjetting.  Tja - kanskje dersom det hadde vært en frislippsvinsj, men neppe med den vinsjen jeg har i baugen i dag.  Noen titalls kg ekstra i ankeret ville nok også vært mer effektivt enn noen hundre kg ekstra i kjettingen.

 

Fordeler med tau

 

Jeg skrev i tråden at jeg generelt sett (i allefall frem til insidenten med avgnagd ankertau) føler meg mer komfortabel med tau enn med kjetting, og her er noen av begrunnelsene:

 

• Det er enklere, ingen avhengigheter av at "ting skal fungere" (og er det for mye vind til at jeg greier å trekke det opp med håndkraft, kan jeg hjelpe til med motor eller bruke en av vinsjene på mast, etc).  Sant nok, det var stort sett lite problemer med ankervinsjen da den virket ... bortsett fra at det var to brytere som man måtte passe på å skru på før ankervinsjen ble brukt.  Og bortsett fra at det har vært mye tull med bryterene ute på dekk, de har vært byttet to ganger.  Ja, også da ankervinsjen forran sluttet helt å virke og hele ankerkjettingen var ute, da ... sliter man med å få opp ting.
• Ankervinsjen forran har ikke noe frislipp-modus, så det tar tid å slippe det ut (men utslippet skjer i det minste litt mer kontrollert med vinsjen enn med ankertauet, frislipp eller ikke).
• Kjettingen er ikke elastisk - det kan medføre veldig kraftige rykk f.eks. dersom kjettingen hekter seg fast i noe skrot på bunnen.  Det var også en tråd her tidligere om noen som hadde mistet hele baugsprydet pga kraftige bølger mens ankeret ble forsøkt vinsjet opp.
• Lat som jeg er, pleide jeg normalt bare å vinsje ut kjetting og så henge på vinsjen.  Det fungerer på en godværsdag, men skal man gjøre ting skikkelig må man bruke tau med strekkavlastere de siste metrene inn til båten.  Det er mye styr (innebærer å sitte ytterst ute på baugsprydet - og de dagene hvor det virkelig er viktig, så er det både bølger og vind).  Med tau er det ganske enkelt å bare kaste tauet rundt kryssholt, og ferdig med det.
• Tilsvarende når ankeret er dratt opp - da bør det helst ikke være vinsjen som tar belastningen, skal man gjøre ting skikkelig får man merarbeid med å sikre ankeret.  Skal man ut i røff sjø bør ankeret sikres også om det er festet med tau, men det er litt mer "tilgivelse" når ankeret er festet til kryssholt i stedet for dyr vinsj og når det er festet med et tau som er litt elastisk i stedet for en inelastisk kjetting.
• Miljøvern - ankerkjetting som dras rundt ankeret i en stor diameter gjør skade på flora og fauna
• Kjetting som har vært dratt gjennom gjørme kan være ekstremt møkkete.  Denne møkka vil man helst ikke dra gjennom ankervinsj og ned i kjettingbrønn, og den får kjettingen til å ruste raskere.  Jeg vurderte å lage noe rørkoblinger frem til baugen slik at jeg kunne spyle kjettingen med ferskvann mens jeg drar den opp.  Tau blir også skittent, men det er litt mer "tilgivelig" og enklere å håndtere, pluss at det ikke er så mye av tauet som graver seg dypt ned i gjørma ...
• Jeg liker å komme stille og rolig til en uthavn, slippe ut ankeret uten at noen hører noe som helst, og forlate like stille og rolig neste morgen.  Ekstra bonus om jeg kan gjøre begge deler uten å starte motor, særlig dersom det er sovende naboer i uthavn.  Det er ikke så ille med vinsjen forran, men den bak den bråket veldig mye da den enda virket.  Såpass ille at noen brølte til meg: "HVA FAEN ER DET DU DRIVER PÅ MED?" en gang jeg slet litt med å få til en oppankring med to anker.  Og det var til og med midt på dagen.
• Enklere å måle opp taulengder og markere lengden med tau enn med kjetting.
• Ligger man lenge på samme plass, og båten roterer mange ganger rundt ankeret ... så føler jeg meg mer komfortabel med tau enn med kjetting.  Særlig om det er relativt grunt vann.
• Tau er enklere å håndtere og gir meg mer fleksibilitet, eksempelvis ...
  • Tauet kan enkelt flyttes eller byttes ut, lånes bort til en nabobåt, etc
  • Flytte ankerfestet mellom baug og hekk.  Relativt enkelt dersom man har en taustump og holde i, ikke like enkelt med ankervinsj og kjetting.  Ja, jeg har gjort slikt en del ganger.
  • La ankeret ligge igjen, festet til en flaske, ballong, fender eller lignende.  Joda, man kan gjøre det med kjetting også, men det er litt mer styr (bl.a. må man være trygg på at flyteredskapet er stort nok ifht vekta på kjettingen).
  • Bruke ankertauet til andre formål.  Det hender rett som det er at jeg har behov for et ekstra langt tau.
  • Forlenge ankertauet - såre enkelt med tau, skjøter jeg sammen alt jeg har av tauverk ombord så har jeg mulighet til å ankre opp på temmelig dypt vann (på den andre siden, under rolig vær kan man ankre opp på dypt vann med tung kjetting uten å gange lengden med tre).  Når akterkjettinglengden er brukt opp ... så er den brukt opp, denne er festet på innsiden av en passelig utilgjengelig boks, skal jeg ha den helt ut må jeg fjerne en madrass på senga i akterlugaren og finne frem verktøy.  På ankervinsjen forran har jeg litt enklere forhold, men det er fortsatt mye styr med å få ut hele kjettingen uten å miste den på sjøen, særlig om man "for sikkerhets skyld" har festet kjettingtampen et sted på undersiden av vinsjen.  Ja, også glemmer man å feste den igjen når man har fått opp ankeret ... jeg har mistet hele ankerkjettingen minst én gang (og fisket opp utstyret med hekkankeret).  Også må kjettingen skjøtes med tau på en eller annen måte ... og denne måten må være god nok til at man kan legge seg ned og sove komfortabelt gjennom natta.
• Det er mindre masse som skal ut og inn igjen - hvilket totalt krever mindre energi, enten det gjøres med vinsj eller håndkraft.  Peter Smith mener at massen heller bør ligge i ankeret i stedet for kjettingen.
• Kjettingen representerer mye masse med relativt lite nytteverdi - ref at massen heller burde ligge i ankeret.  En god kjetting som er lang nok kan veie mange hundre kilogram, det gir litt sikrere oppankring enn om man bruker tau.  Vel, vekt er normalt ikke noe jeg optimaliserer for - men jeg antar at det har noe innvirkning på fart og eventuelt drivstofforbruk.  Min regattaseilende ekskollega mente at det var meget viktig å velge riktig anker, men begrunnelse av at man ikke skulle ha mer vekt i baugen enn absolutt nødvendig!

Redigert 15.November.2022 av tobixen (see edit history)

[Komodo]

tobixen skrev for 9 timer siden:

Sist jeg hadde en insident var utfor Göteborg for noen år siden - da blåste det ganske kraftig og ankeret ble fylt av sjøgress og fikk ikke feste.  I tillegg sluttet plutselig motoren å gå pga dieseldyr.  Det var da noen som hevdet at jeg lett ville ha fått feste dersom jeg hadde hatt kjetting.

Men da hadde du vel ikke et Rocna anker? En av fordelene med Rocna er jo at det pløyer seg gjennom sjøgresset, i motsetning til Bruce ankeret som kan fylle seg opp med grønnsaker. Og ja, når jeg skriver dette så kommer det helt sikkert noen på banen som har hatt Bruce i 30 år uten at det har fylt seg opp med gress, men det kan altså skje. (Ps: Linken virker ikke, den viser tilbake til denne tråden).

 

tobixen skrev for 9 timer siden:

Noen titalls kg ekstra i ankeret ville nok også vært mer effektivt enn noen hundre kg ekstra i kjettingen.

"Noen titalls kilo ekstra i ankeret", da begynner du å snakke om tungt anker! Men jeg ser jo poenget ditt med at hundrevis av kilo kjetting blir enda tyngre. 

[tobixen]

13 minutes ago, Komodo said:

Men da hadde du vel ikke et Rocna anker?

Det var en Rocna-kopi jeg hadde da.

13 minutes ago, Komodo said:

En av fordelene med Rocna er jo at det pløyer seg gjennom sjøgresset, i motsetning til Bruce ankeret som kan fylle seg opp med grønnsaker.

Jeg mener å ha lest rapporter om at andre har opplevd det samme, nemlig at Rocna også kan være noe svakt dersom man prøver å pløye den gjennom jungelen.  Min hypotese er at det kunne gått bra dersom jeg hadde dumpet ned ankeret rolig, gjerne mens båten hadde stått stille, med minst 5x lengde på tauet, for deretter å rolig, sakte og forsiktig hadde "kjørt inn" ankeret.  Slik gikk det ikke, jeg var alene ombord, det blåste mye, og jeg måtte springe mellom anker og ror.

 

Kjetting, vinsj med fjernkontroll og frislipp ville kanskje ha berget meg.

 

(akterankeret er bruce, jeg prøvde å slippe dét og, samme resultat der selvfølgelig).

13 minutes ago, Komodo said:

Og ja, når jeg skriver dette så kommer det helt sikkert noen på banen som har hatt Bruce i 30 år uten at det har fylt seg opp med gress, men det kan altså skje. (Ps: Linken virker ikke, den viser tilbake til denne tråden).

Au, det er for sent å redigere orginalinnlegget.

 

https://baatplassen.no/i/topic/163271-ankerdregging-og-motorstopp-på-samme-tid/

13 minutes ago, Komodo said:

 

"Noen titalls kilo ekstra i ankeret", da begynner du å snakke om tungt anker! Men jeg ser jo poenget ditt med at hundrevis av kilo kjetting blir enda tyngre. 

Det var ganske hypotetisk.  Ankeret jeg har i dag er på 25 kg, jeg hadde jo et Mantus-anker på rundt 30 kg før - men det ble litt for mye å håndtere (og jeg hadde ett tilfelle av at baugsprydet knakk pga tung belastning av ankeret og bølger).  På den andre siden, ligger man litt dypt til og har ankret opp med tung kjetting, så blir det jo fort 100 kg som må vinsjes opp på vinsjen, for vinsjen sin del burde det vel ikke spille særlig rolle om vekta ligger i ankeret eller i kjettingen.

[Hulda]

Hulda har 98 meter 10 mm kjetting. Den veier i overkant av 200 kg. Når den skal ut, kommer kjettingen ut av et hull i dekket. Når ankeret skal opp, forsvinner kjettingen ned i samme hullet. Og 50 meter kjetting gir fra seg noen gram vann. Kjettingen spinner ikke i kabelaret. Jeg kan fjernstyre kjettingwinchen fra styrepos. akter i båten. Ankeret plopper på plass og kjettingen er vekk. Og så orker jeg ikke å lese avhandlingene til tobixen.

[tobixen]

Mulighet for fjernstyring er en vesentlig fordel med kjetting - og det fungerer nok fint på en godværsdag, men ankeret bør jo helst ikke henge rett på vinsjen under belastning, hverken når man ligger for anker i røft vær eller når ankeret er oppe og det skvalper.

[Hulda]

tobixen skrev 2 minutter siden:

Mulighet for fjernstyring er en vesentlig fordel med kjetting - og det fungerer nok fint på en godværsdag, men ankeret bør jo helst ikke henge rett på vinsjen under belastning, hverken når man ligger for anker i røft vær eller når ankeret er oppe og det skvalper.

Nå må du gi deg. Hvorfor tror du jeg står ved styrepos og kjører inn ankeret? Det er jo fordi jeg kjører motor og baugpropell for at båten skal følge kjettingen. Tror du jeg er født i går og tørka på ommen? Med den nye winchen kan jeg også kjøre ankeret ut etter samme prinsipp ved at båten holder baugen kontrollert mot vinden og ikke skjener av gårde. Da kan jeg også kontrollere at kjettingen ikke havner som en klump oppå ankeret, snurrer rundt ankerleggen og drar med seg ankeret den gale veien. Tror en del som ankrer ikke har fått med seg den muligheten, og dømmer ankeret nord og ned.

[tobixen]

1 hour ago, Hulda said:

Nå må du gi deg. Hvorfor tror du jeg står ved styrepos og kjører inn ankeret? Det er jo fordi jeg kjører motor og baugpropell for at båten skal følge kjettingen. Tror du jeg er født i går og tørka på ommen?

 

Absolutt ikke - jeg tror vi snakker forbi hverandre her.  Men du har et meget gyldig poeng her - det er en stor fordel å ha fjernkontroll, det kunne kanskje ha berget meg den gangen da ankeret ble fyllt opp av sjøgress.

[Førstefender]

Du mistet nesten båten pga "hyssinger", så vanskelig å se all argumentasjonen relevant.

Hvis frislipp på ankervinsj med kjettig er viktig, så finnes det flere varianter som har dette (og flere varianter med ganske stor hastighet ved utkjøring).

Aldri opplevd harde rykk og napp i båten med kjetting, tvert imot, den fjærer ganske mye i forhold til tau.

Nå har jeg ganske god erfaring med tau med blyinnlegg og vinsj akter her i Norge/Sverige, så ingen fanatiker på kjetting, men skulle jeg reist på langtur og måtte ligge mye på svai, hadde 70m med overdimensjonert kjetting og vinsj vært på kravlista før avreise.

 

Redigert 16.November.2022 av Førstefender (see edit history)

[Code0]

Jeg tror diskusjonen også bør omfatte størrelsen på båt. det går vel en grense rundt 38 fot hvor det blir uaktuelt å dra for hånd. Så da må man ha vinsj , og da er kjetting hele veien greit.

[tobixen]

1 hour ago, Førstefender said:

Du mistet nesten båten pga "hyssinger", så vanskelig å se all argumentasjonen relevant.

 

Details, details.  :p

 

Det er også et spørsmål om hvor mye kjetting man skal ha.  Det er et anerkjent prinsipp at man bør ha minimum noen meter med kjetting, det ville ha berget meg denne gangen.

 

1 hour ago, Førstefender said:

Aldri opplevd harde rykk og napp i båten med kjetting, tvert imot, den fjærer ganske mye i forhold til tau.

 

Samme her - for den tiden jeg brukte kjetting - men som nevnt, det er uomtvistelig at egenskapene med fjæring og horisontalt drag blir brukt opp dersom vindstyrken blir stor nok, at kjettingen da blir veldig inelastisk, og at det også er nettopp i slike situasjoner at egenskaper som horisontalt drag og fjæring virkelig er viktige.

 

1 hour ago, Førstefender said:

kjetting, men skulle jeg reist på langtur og måtte ligge mye på svai, hadde 70m med overdimensjonert kjetting og vinsj vært på kravlista før avreise.

 

Men er det rasjonelt?  Som jeg nevner i  den lange utredningen min, fordelene med kjetting (bortsett fra gnag på ankertau, må sies) er størst ved norske forhold, ikke like mye på langtur.  Den dagen ankervinsjen plutselig streiker, så er det en stor fordel å slippe å dra opp 200 kg med kjetting for hånd, og/eller en stor fordel å raskt kunne slippe ut anker med tau, uten først å måtte fundere på hvor man finner tau av tilstrekkelig lengde, hvordan tauet skal festes til ankeret, hvordan man får avmontert kjetting, etc.

Redigert 16.November.2022 av tobixen (see edit history)

[Code0]

tobixen skrev 36 minutter siden:

å slippe å dra opp 200 kg med kjetting for hånd,

Hvor tungt det blir avhenger av hvor dypt ankeret ligger. 8 mm kjetting veier vel 1,5 kg/m. Ankrer du på 10 meter (og bruker motor til å holde kjettingen vertikal) så er det 15 kg å dra de første 50 meter om du har 60 m ute. Siste 10 meter må du dra 15 kg kjetting + vekten av ankeret. Ankeret kjører jeg løs fra gjørma med motor. Har du tungt anker kan du ha ankerbøye, og dra ankeret opp etter et fall i masta.

[tobixen]

3 hours ago, Code0 said:

Jeg tror diskusjonen også bør omfatte størrelsen på båt. det går vel en grense rundt 38 fot hvor det blir uaktuelt å dra for hånd.

 

Jeg har 43 fot, og tauet har jeg dratt for hånd når jeg kunne.  Nå fungerer ankervinsjen, da den ikke fungerte var det å bruke fallvinsj, eller (dersom jeg ikke var alene ombord) bruke motor.  Men ja, det blir en vurdering når det i tillegg kommer vekt for noen meter med kjetting.

[Førstefender]

tobixen skrev for 4 timer siden:

Men er det rasjonelt?  Som jeg nevner i  den lange utredningen min, fordelene med kjetting (bortsett fra gnag på ankertau, må sies) er størst ved norske forhold, ikke like mye på langtur.  Den dagen ankervinsjen plutselig streiker, så er det en stor fordel å slippe å dra opp 200 kg med kjetting for hånd, og/eller en stor fordel å raskt kunne slippe ut anker med tau, uten først å måtte fundere på hvor man finner tau av tilstrekkelig lengde, hvordan tauet skal festes til ankeret, hvordan man får avmontert kjetting, etc.

Synes kjetting har mer for seg på langtur, den ekstra vekten kjetting gir er gullverdt ved svai. 

Hvis vinsj gir seg på tur er det tungt uansett å dra opp, har 30kg anker, så tungt som f... uansett kjetting eller ikke.

Er det krise må man slippe det man har, kjetting og ankeret mitt har vel verdi på rundt 18000kr i innkjøp, men hva er det i forhold til liv, helse eller båt?

[ydalir]

Vekt er for meg det viktigste argumentet mot kjetting. 200 kg i baugen, tror jeg ødelegger mye for sjøegenskapene til båten. Båten blir mer gyngehest - mer pitch. Noe som går utover fremdriften når bølgene øker. Iallefall tror jeg dette gjelder for moderne båter med moderat deplacement og lite bæring foran. 

[Hulda]

ydalir skrev 24 minutter siden:

Vekt er for meg det viktigste argumentet mot kjetting. 200 kg i baugen, tror jeg ødelegger mye for sjøegenskapene til båten. Båten blir mer gyngehest - mer pitch. Noe som går utover fremdriften når bølgene øker. Iallefall tror jeg dette gjelder for moderne båter med moderat deplacement og lite bæring foran. 

 

Hvis det er Norlin 37 du referer til, så holder det med 6 mm kjetting. For å nå opp til de refererte 200 kg, må du ha med ca. 250 meter kjetting. Det har du ikke plass til. Men om du velger 50 meter, klokker du inn på 41  kg. Nå har Norlin og Hulda mye av samme skrogformen, så jeg kan garantere at 41 kg går veldig bra.

[dennrick]

For meg er ikke dette et spørsmål. Kjetting. En lang en. Den vil bekjempe rykk, og den vil trekke ankeret slik ankeret er designet for.

 

Så får man bare sørge for at vinsjer og slikt er iorden.

[ydalir]

Hulda skrev for 2 timer siden:

For å nå opp til de refererte 200 kg,

Poenget var ikke 200 kg, men at mye vekt i båtens ekstremiteter er dårlig for båtens egenskaper i bølger. Det tror jeg ikke du kan være uenig i. 50 meter 10mm kjetting veier 120 kg, så putter du et 25 kg anker på der.. ikke noe jeg ville vurdert engang. Derfor har jeg 25 m 10mm kjetting og resten tau. For å spare vekt for dermed å ikke  ødelegge båtens egenskaper i sjø for mye..

Vi har alle våre prioriteringer

 

 

 

Redigert 16.November.2022 av ydalir (see edit history)

[tobixen]

37 minutes ago, dennrick said:

Kjetting (...) vil trekke ankeret slik ankeret er designet for.

 

5 hours ago, Førstefender said:

den ekstra vekten kjetting gir er gullverdt ved svai. 

 

Dette står litt i kontrast til hva som hevdes av både Spade og Rocna.

 

For å gjenta meg selv: all erfaring med normale norske oppankringer tilsier at det er nyttig med tung ankerkjetting - men når det blåser virkelig hardt, så forsvinner de fleste av de gode egenskapene til kjettingen.

 

Når det gjelder demping, så har jeg svært sjeldent opplevd signifikante rykk fra ankerkjetting - men jeg har opplevd det, og det var ikke behagelig.  Derimot har jeg aldri opplevd signifikante rykk ved oppankring med tau.  På den ekstreme siden av skalaen har man en tråd her på båtplassen - jeg finner dessverre ikke tilbake til den - hvor posteren opplevde at baugsprydet knakk ved vinsjing av anker med kjetting under tung sjø.  Da snakker vi om kraftige rykk!  Jeg tror ikke det ville ha skjedd ved bruk av tau.

 

Når det kommer til sikkerhet, kjettingen er uovertruffen til å tåle å bli dratt over skarpe stener, den er uovertruffen til å ankre opp med liten svingradius under gode værforhold, og det er ingen tvil om at fjernstyring på ankervinsj kan gi sikkerhetsgevinst (og fjernstyring innebærer vel gjerne kjetting).  Så har man også fordelen jeg nevnte med at man av og til kan lære noe om ankringsforholdene ved å lytte på kjettingen - men der stopper det.  Blåser det skikkelig kraftig, kan jeg ikke se annet enn at det sikreste er å ha noen meter med kjetting etterfulgt av tau.

Redigert 16.November.2022 av tobixen (see edit history)

[tobixen]

(ved oppankring med hekkanker og baug mot land - noe som forøvrig også er et noe lokalt fenomen i og rundt Oslofjorden - så kan det også være kjempemessig med tung ankerkjetting - man får den egenskapen at båten ligger et godt stykke unna land, men kan trekkes helt nærme land ved behov.  Igjen, forutsatt at det ikke blåser for mye - men når det blåser så mye, bør man ikke ligge med båten fortøyd mot land)

[ydalir]

Hulda skrev for 3 timer siden:

Hvis det er Norlin 37 du referer til, så holder det med 6 mm kjetting

Nei det gjør det ikke. Båten veier 7500kg.

 

Redigert 16.November.2022 av ydalir (see edit history)

[Hulda]

ydalir skrev for 10 timer siden:

Poenget var ikke 200 kg, men at mye vekt i båtens ekstremiteter er dårlig for båtens egenskaper i bølger. Det tror jeg ikke du kan være uenig i. 50 meter 10mm kjetting veier 120 kg, så putter du et 25 kg anker på der.. ikke noe jeg ville vurdert engang. Derfor har jeg 25 m 10mm kjetting og resten tau. For å spare vekt for dermed å ikke  ødelegge båtens egenskaper i sjø for mye..

Vi har alle våre prioriteringer

 

 

 

 

Beklager, jeg misforstod. Jeg trodde man brukte anker uansett om man har tau eller kjetting. Nå er Norlin 37 en meget vekonstruert seiler. Så hvordan trimmen er vet du. Og med et depl. på under halvparten av Hulda, så bruker du samme kjettingen. Her er det kilo og spare. 

[Krimart]

Etter min mening er kjetting helt overlegen med unntak for små båter der man skal heise ankeret for hånd (og også der bør siste 3-4m på riggen før ankeret være kjetting).  To grunner: kuttes ikke av skarpe steiner (eller naboens propell) og   "innebygget" daumann på 100 kg+ over hele lengden.  

 

Men tilsvar til dine argumenter: 

 

• Det er enklere, ingen avhengigheter av at "ting skal fungere" (og er det for mye vind til at jeg greier å trekke det opp med håndkraft, kan jeg hjelpe til med motor eller bruke en av vinsjene på mast, etc).  Sant nok, det var stort sett lite problemer med ankervinsjen da den virket ... bortsett fra at det var to brytere som man måtte passe på å skru på før ankervinsjen ble brukt.  Og bortsett fra at det har vært mye tull med bryterene ute på dekk, de har vært byttet to ganger.  Ja, også da ankervinsjen forran sluttet helt å virke og hele ankerkjettingen var ute, da ... sliter man med å få opp ting.

Også kjetting kan heises for hånd, jeg har vinsj som kan jekkes manuelt. Hvis man i tillegg utstyrer seg med to tau like lange som båten med kjettingkrok i enden er det mulig å heise med genoavisnjene. 

• Ankervinsjen forran har ikke noe frislipp-modus, så det tar tid å slippe det ut (men utslippet skjer i det minste litt mer kontrollert med vinsjen enn med ankertauet, frislipp eller ikke).

Vi har frislipp, veldig greit om det er dybde og du skal bakke inn mot brygge med sidevind som krever litt styrefart. 

• Kjettingen er ikke elastisk - det kan medføre veldig kraftige rykk f.eks. dersom kjettingen hekter seg fast i noe skrot på bunnen.  Det var også en tråd her tidligere om noen som hadde mistet hele baugsprydet pga kraftige bølger mens ankeret ble forsøkt vinsjet opp.

Den er elastisk gjennom buen p.g.a egenvekten, det vil alltid være noe bue (pilhøyde) på en kjetting når du ligger for anker, så 100% "bar" vil du aldri få om du har nok kjetting ute, men snubber i tillegg anbefales. Jeg forstår at du har problemer med å rigge en snubber p.g.a. baugsprydet(?) har du tilgang til kjettingen mellom baugrullen og vinsj kan du vel uansett rigge en snubber med en gummifjær og hekte deg innpå før rullen. Også tau strammer seg, men har mindre å gå på p.g.a mangel på egenvekt. "veldig kraftige rykk" tar du med snubber. Hvis tilfellet med mistet baugspryd var fordi kjettingen var vinsjet helt stramt på et anker som sitter fast kan jeg forstå det, men usikker på om tau hadde vært mye bedre. 

• Lat som jeg er, pleide jeg normalt bare å vinsje ut kjetting og så henge på vinsjen.  Det fungerer på en godværsdag, men skal man gjøre ting skikkelig må man bruke tau med strekkavlastere de siste metrene inn til båten.  Det er mye styr (innebærer å sitte ytterst ute på baugsprydet - og de dagene hvor det virkelig er viktig, så er det både bølger og vind).  Med tau er det ganske enkelt å bare kaste tauet rundt kryssholt, og ferdig med det.

Som sagt: rigg en snubber med gummifjær du bare hekter på mellom rulle og vinsj. 

• Tilsvarende når ankeret er dratt opp - da bør det helst ikke være vinsjen som tar belastningen, skal man gjøre ting skikkelig får man merarbeid med å sikre ankeret.  Skal man ut i røff sjø bør ankeret sikres også om det er festet med tau, men det er litt mer "tilgivelse" når ankeret er festet til kryssholt i stedet for dyr vinsj og når det er festet med et tau som er litt elastisk i stedet for en inelastisk kjetting.

Ankeret bør sikres uansett, så det ikke raser ut. Voldsom merarbeid er det ikke eå sette inn en låsepinne eller slå en knute. 

• Miljøvern - ankerkjetting som dras rundt ankeret i en stor diameter gjør skade på flora og fauna

Her er jeg enig. 

• Kjetting som har vært dratt gjennom gjørme kan være ekstremt møkkete.  Denne møkka vil man helst ikke dra gjennom ankervinsj og ned i kjettingbrønn, og den får kjettingen til å ruste raskere.  Jeg vurderte å lage noe rørkoblinger frem til baugen slik at jeg kunne spyle kjettingen med ferskvann mens jeg drar den opp.  Tau blir også skittent, men det er litt mer "tilgivelig" og enklere å håndtere, pluss at det ikke er så mye av tauet som graver seg dypt ned i gjørma ...

Ja, jo, men sjelden noe problem. Som regel er det mye mer møkk på selve ankeret. Det  er dessuten  lettere å spyle rent en kjetting, og å spyle ankerbrønnen en gang i mellom. 

• Jeg liker å komme stille og rolig til en uthavn, slippe ut ankeret uten at noen hører noe som helst, og forlate like stille og rolig neste morgen.  Ekstra bonus om jeg kan gjøre begge deler uten å starte motor, særlig dersom det er sovende naboer i uthavn.  Det er ikke så ille med vinsjen forran, men den bak den bråket veldig mye da den enda virket.  Såpass ille at noen brølte til meg: "HVA FAEN ER DET DU DRIVER PÅ MED?" en gang jeg slet litt med å få til en oppankring med to anker.  Og det var til og med midt på dagen.

Det er jo et poeng. På en annen side synes jeg det er greit at jeg hører når naboen tar opp sin kjetting så kan jeg stå opp og sjekke alt alt går bra. 

• Enklere å måle opp taulengder og markere lengden med tau enn med kjetting.

Hvorfor det? På en annen side, min filosofi er å alltid legge ut så mye som mulig, har sluttet å være så opptatt at lengden på kjettingen. Ligger jeg på svai foretrekker jeg å finne plasser med litt svaierom, og ligger heller litt lenger ut enn å kline meg inn helt innerst i bukta. 

• Ligger man lenge på samme plass, og båten roterer mange ganger rundt ankeret ... så føler jeg meg mer komfortabel med tau enn med kjetting.  Særlig om det er relativt grunt vann.

Det forstår jeg ikke, det må jo da være mye bedre med kjetting som ikke kan kuttes av skarpe steiner? 

• Tau er enklere å håndtere og gir meg mer fleksibilitet, eksempelvis ...
  • Tauet kan enkelt flyttes eller byttes ut, lånes bort til en nabobåt, etc

Tja, vi har da lange  tau...  f.eks. til reserveankeret... 

• Flytte ankerfestet mellom baug og hekk.  Relativt enkelt dersom man har en taustump og holde i, ikke like enkelt med ankervinsj og kjetting.  Ja, jeg har gjort slikt en del ganger.

Det har jeg aldri hatt behov for, men burde være mulig med tidligere nevnte taustump og kjettingkrok.

• La ankeret ligge igjen, festet til en flaske, ballong, fender eller lignende.  Joda, man kan gjøre det med kjetting også, men det er litt mer styr (bl.a. må man være trygg på at flyteredskapet er stort nok ifht vekta på kjettingen).

Heller (heldigvis) aldri behov for, men har en ankerbøye jeg av og til bruker om jeg ikke er helt trygg på bunnen, den har lang nok line til at kjettingen kan ligge på bunnen om jeg trenger det. 

• Bruke ankertauet til andre formål.  Det hender rett som det er at jeg har behov for et ekstra langt tau.

Som sagt, tau har vi nok av :-D

• Forlenge ankertauet - såre enkelt med tau, skjøter jeg sammen alt jeg har av tauverk ombord så har jeg mulighet til å ankre opp på temmelig dypt vann (på den andre siden, under rolig vær kan man ankre opp på dypt vann med tung kjetting uten å gange lengden med tre).  Når akterkjettinglengden er brukt opp ... så er den brukt opp, denne er festet på innsiden av en passelig utilgjengelig boks, skal jeg ha den helt ut må jeg fjerne en madrass på senga i akterlugaren og finne frem verktøy.  På ankervinsjen forran har jeg litt enklere forhold, men det er fortsatt mye styr med å få ut hele kjettingen uten å miste den på sjøen, særlig om man "for sikkerhets skyld" har festet kjettingtampen et sted på undersiden av vinsjen.  Ja, også glemmer man å feste den igjen når man har fått opp ankeret ... jeg har mistet hele ankerkjettingen minst én gang (og fisket opp utstyret med hekkankeret).  Også må kjettingen skjøtes med tau på en eller annen måte ... og denne måten må være god nok til at man kan legge seg ned og sove komfortabelt gjennom natta.

Det er sjelden behov dersom du har lang nok kjetting. men teoretisk sett kan man skjøte på med tau man knyter inn, eventuelt bruke en sjakkel. 

• Det er mindre masse som skal ut og inn igjen - hvilket totalt krever mindre energi, enten det gjøres med vinsj eller håndkraft.  Peter Smith mener at massen heller bør ligge i ankeret i stedet for kjettingen.
• Kjettingen representerer mye masse med relativt lite nytteverdi - ref at massen heller burde ligge i ankeret.  En god kjetting som er lang nok kan veie mange hundre kilogram, det gir litt sikrere oppankring enn om man bruker tau.  Vel, vekt er normalt ikke noe jeg optimaliserer for - men jeg antar at det har noe innvirkning på fart og eventuelt drivstofforbruk.  Min regattaseilende ekskollega mente at det var meget viktig å velge riktig anker, men begrunnelse av at man ikke skulle ha mer vekt i baugen enn absolutt nødvendig!

Hm.. 60 m 10mm. kjetting veier  rundt 140 kg. ... Kraftig anker du skal ha da. Dessuten er den nevnte daumannseffekten viktig for god og problemfri ankring, både å få god vinkel på draget i ankeret forhold til bunnen og å dempe rykk. For turseiling er vekten neglisjerbar, men ser poenget for regattabåter. 

Redigert 17.November.2022 av Krimart (see edit history)

[Hulda]

Enda en story:

Lå værfast i Hals. Det kom skliende inn en 50 fot franskbygget båt. Baugrulla var vekk, bare akslingen satt igjen. Han spurte meg om verksted for få dreid en ny 'plastikkrulle'. Fortalte han at den rulla ikke nødvendigvis ville tåle belastningen fra båten. At han uansett burde legge ut en snubber. Han så dumt på meg. Fikk dreid seg en ny 'plastikkrulle' uten metallfóring. 

 

Det er dette her med å forstå krefter. Folk skal ha kjetting som de kan løfte båten etter. Mens fortøyningsgodset sannsynligvis ryker lenge før kjetting og tau.

 

Uansett, i dag kom de første snøfnugga i Strömstad.

[Barbaria]

En viktig del, etter min mening, i diskusjonen om ankeropplegg er se på  hvordan båten oppfører seg på svai. Noen svaier enormt og andre ligger helt rolig selv i relativt mye vind. Tau har dessverre den ulempen at det ikke bare kan gnages av under vann, det er også et problem med gnaging på dekk når det frisker på skikkelig og båten svaier brutalt.

 

Det er først når vinden, og bølgene, blir kraftig nok at et problem oppstår og da er det gjerne for sent å endre på noe, bortsett fra å slippe skiten overbord. Vi har vært inne på å ha en kombinasjon av tau og kjetting. Jeg mener da at kjettingen bør være minst så lang som den største dybden du vanligvis ankrer på. Så for vår del ca. 15 meter kjetting, en vektbesparelse på ca. 77 kg. med vår 8mm. Men etter siste storm er vi enige om at det siste vi ønsker å bekymre oss om når uværet herjer er om tauet gnages.

 

Flere betrakninger om tau vs kjetting her: https://boattest.com/article/reconsidering-our-anchor-rode-could-lighter-be-better

 

Har man kjetting så er en form for strekkavlastning viktig om man ankrer der det kan bli ruskete. I tillegg til avlastning av vinsj/utstyr må avlasteren har en god strekk for å hindre harde rykk som kan rive løs ankerfestet. Vår erfaring er at lengden på avlasteren minst bør være halvparten av lengden på båten, og tynn nok til å kunne strekke seg skikkelig. 

 

Å dra opp kjetting i større bølger er ingen spøk det har vi fått erfare. Det kreves det god planlegging får å lykkes med det uten å ødelegge noe.

 

Euklid fikk totalt ødelagt hele baugsprydet på sin tur så det er krefter ute å går.

Redigert 17.November.2022 av Barbaria (see edit history)

[Hulda]

Jeg husker saken med Euklid på Galapagos, om jeg ikke husker feil. Hvilket hender. Hadde det samme i Bohuslän for noe  år siden. Kunne ikke skjønne hvorfor ikke andre ankret i den flotte bukta. Helt til en ferge kom forbi. Baugen til Hulda gikk ned, men kom ikke opp igjen. Et helskotas rykk fordi kjettingen hadde kilt seg i noen stenblokker på bunnen. Det må nesten oppleves. Og det var uavhengig av været, som var blikkstille, høytrykk, solskinn og bading. Hadde dekksutrustningen vår vært av typen som man kjøper i butikken, ville den garantert blitt røsket i filler. I og med at jeg er en del alene, blir aldri ankertau i baugen noe alternativ.