Kartplotter vs papirkart

[baatsman]

Det er nok riktig.

 

Men utgangspunktet er dette et kart 1:50000. Men når man zoomer seg ut er det ett oversiktskart

1:250 000.

 

Har ikke tenkt årsaken, men heller vært obervant på forskjellen sammenlignet med papirkart.

 

Ett utdrag.

Elektroniske kart har eksistert i mange år. Når vi snakker om elektroniske kart, må vi kjenne forskjellen mellom begrepene "raster-" og "vektorkart". Et rasterkart er et skannet kart som gjengir et papirkart nøyaktig.

 

Når vi forstørrer et utsnitt av et rasterkart, vil detaljene ikke forandre seg, noe som føles som en ulempe for mange. I vektorkartet er vektordata satt sammen av en stor mengde informasjon som kan tas frem eller fjernes, alt etter brukerens behov.

Redigert 29.Mai.2006 av baatsman (see edit history)

[Skipper Worse]

Jeg har et håp. At alle som tror de kan kjøre med 10 meters nøyaktighet i tåke og mørke på kartplotter samler seg i et forsikringselskap, slik at jeg kan velge et annet.

Det er grunn til å tro at det forsikringsselskap Mulligan ville velge, ganske brått ville oppleve stoooor pågang av nye kunder.

[Mulligan]

Når vi forstørrer et utsnitt av et rasterkart, vil detaljene ikke forandre seg,

Ja og nei og ikke helt.

Når jeg skifter fra vektor til raster sier plotteren at jeg har 1:1000, 1:2000, 1:50000, 1:100000 og 1:10000000 å velge i. Altså større skalaer enn vektor. Kommer av at det er små spesialutsnitt i rasterkartet som er med.

Men prinsippet er det samme. Det byttes kart.

 

Gjelder selvfølgelig ikke sånne systemer med selvscannede kart.

[Nefertiti]

Raster eller vektor...Elektronisk eller papir.

 

Nøyaktigheten på kartene er fremdeles avhengig av nøyaktigheten som ble brukt når man målte det inn.

 

Til sammenligning. Om man har et analogt musikkopptak, f.eks. avdøde kassettopptak, og kopierer dette over til et digitalt media. f.eks. CD, så blir det ikke dermed digital kvalitet...

 

Det hjelper ikke, uansett hvor mange farger, og hvor stor skjerm man har...eller hvor dyrt det er...

Det digitale inntog, introduserer i tillegg feilkilder som feil kartdatum, blanding av fot og meter , heng i pcer og plottere osv.

[Nautilus]

Raster eller vektor...Elektronisk eller papir.

 

Nøyaktigheten på kartene er fremdeles avhengig av nøyaktigheten som ble brukt når man målte det inn.

Så sant som det er sagt, Nefertiti.

[9100]

Har prøvd CM93 med maxsea og testet ut possisjoner med kaier etc. Har faktisk opplevd missvisning på 50-60 meter. Dette er da ikke bra.

[Nefertiti]

Bra og bra...om man ikke har tenkt å legge til kai på kartplotteren er det "bra nok"? Det skal være temmelig dårlig sikt om man ikke ser kaien på 50 meter. Men...har du prøvd å gå tilbake til samme kai "en annen dag" og sjekket? Sannnsynligvis ligger nok kaien fremdeles 50-60 meter "feil".

 

Så lenge man stoler mer på øynene, enn på posisjonen på plotteren er det absolutt et nyttig hjelpemiddel.

[9100]

Jo et godt hjelpemiddel er det men litt skummelt når den viser så mye feil. Har faktisk prøvd samme plass flere ganger og samme målefeil, men det er vel her sunn fornuft kommer inn i bildet

[roaldbj]

Jeg leste påny en artikkel i desembernummeret - 2006 av "Vi Båt Agare".

 

Artikkelen tar opp spørsmål om det kartgrunnlag som ligger til grunn for elektroniske kart i fritidsbåter,

enten dette er C-map, Bluechart eller Navionics.

 

Det er ganske skremmende at det svenske kartdatagrunnlaget mange steder kan være meget ( i området 200 meter) avvikende i forhold til terrenget.

 

Dette gjelder visstnok særlig strandlinjer og posisjoner til øyer.

 

Jeg nevner dette forgi jeg stadig registrerer fritidsbåteiere som sier at de kjører med trygg margin i forhold til kartplotteren.

 

Dersom feilposisjonen mellom elektronisk kart og land er i området 200 meter, kan det i endel tilfeller bli vanskelig å vite hva som er "god margin."

[BEG]

Dersom feilposisjonen mellom elektronisk kart og land er i området 200 meter, kan det i endel tilfeller bli vanskelig å vite hva som er "god margin."

 

Skal dette tolkes dit hen at det er lettere å bedømme "god margin" når man kun bruker papirkart?

 

 

Mvh. BEG

[Sjøtummel]

Skal dette tolkes dit hen at det er lettere å bedømme "god margin" når man kun bruker papirkart?

På sett og hvis er det det, ja. Bruker du papirkart blir du ikke fristet til å stole på en markør som sier "du er her" og må stole på observasjoner og bestikk. Sier kartet at det ligger en grunne midt i det smale sundet så er det mer fornuftig å bruke øyemål å holde seg unna midten av sundet enn å se på en kartplotter hvor båten er plassert 200 meter feil i forhold til geografien.

Redigert 28.Januar.2007 av Sjøtummel (see edit history)

[BEG]

Hvis ditt smale sund er 300 meter bredt og kartfeilen er 200 meter; Vel, da befinner jeg meg 50 meter inne på land når markøren viser at jeg er midt i sundet. Alternativt har jeg, som kartbrukeren, også sett ut av vinduet og bedømt om det er samsvar mellom elektronisk kart og terreng.

 

 

Mvh. BEG

[baatsman]

Det er ikke enten eller det er begge deler. Gjør meg en tjeneste, bruk papirkart og plotter, der du finner avik

på plotteren merker du av i kartet.

 

Hvor ofte er det? Har hatt det som hobby en tid, har ikke mange kryss i kartet. Har en del nm

[roaldbj]

Hensikten med forfatteren i "Vi Båt Agare", Bengt Utterstøm, som har spesilaområde Navigasjon og Sikkerhet,

 

er at vi som bruker kartplotter med elektroniske kart i fritidsbåter,

 

må være svært varsomme og ikke ta utgangspunkt i at vår posisjon på kartplotteren faktisk er vår virkelige posisjon på havet.

 

Jeg må innrømme at jeg i flere områder, særlig i Syd-Koster området, nå er så fasinert over nøyaktigheten til de elektroniske kartene at jeg seiler etter disse.

 

Jeg tror at Utterstrøms artikkel er ment som en generell advarsel.

 

Dersom man i et farvann har blitt godt kjent med overensstemmelsen mellom kart og landskap,

 

og kjenner nøyaktigheten til GPS signalene (posisjonen til satelittene), kan man nok seile litt mer på marginene.

 

Jeg seiler nå med en relativt stor båt inn til Ursholmen (Syd-Koster) sør-østfra på kartplotteren, men bruker de gamle overrettmerkene som sikkerhetskontroller.

 

Jeg er forbauset over nøyaktigheten på de elektroniske sjøkartene (C-map og Navionics) i dette området.

[TideRace]

Du har akkurat de samme erfaringene som meg, Roaldbj!

Detalj- og nøyaktighetnivået i de elektroniske sjøkartene er enkelte steder adskillig bedre enn ordinære sjøkart.

 

Jeg har spesialkartene over Syd-Koster og kjørt der et utall ganger etter disse, men oppdaget i sommer at

mitt C-Map Max-kart hadde nøyaktig samme detaljgrad, samtidig som "inn-zoomingen" på plotteren gjør det

mulig å kjøre "fra stein til stein" .

For meg ser det ut til at det er nettopp spesialkartet for Syd-Koster-kartet som er benyttet for C-Map-kartet.

 

Et annet "rufsete" sted er vest for Flekkeøya utenfor Kristiansand.

Her er også C-map adskillig mer oppdatert enn noe papirkart som jeg har sett.

Redigert 28.Januar.2007 av Phoebe (see edit history)

[m/s draugen]

Ser til min forundring at mange sliter med at kartplotteren ikke viser nøyaktig kurs og tildels også noe unøyaktig posisjon på kart.

 

Jeg må ha vært heldig med mine. Garmin og Bluechart.

samme her.vi var 2 båter,jeg garmin den andre???hans viste at vi var på skjæret,min viste hvor vi egentlig var.....hva årsaken til dette var vet ikke jeg,men det er blitt fortalt at det er flere som er på dette skjæret iflg.plotter.ken det ha noe med at min er flunke ny?på den andre siden så har jo det skjæret vært der helt siden "Maria"ikke ble besudlet........

Redigert 28.Januar.2007 av m/s draugen (see edit history)

[roaldbj]

Desverre er det slik at produsentene av elektroniske kart,

 

dvs. for oss fritidsbåtbrukere:

 

C-map (bl.a. Furuno, Navman, Nobeltecs, Lorenz og mange andre)

Bluechart (utelukkende Garmin)

Navionics (bl.a. Eagle, Furunos, Geonavns, Lowrence, Raymarine og flere andre).

 

- stadig endrer og forbedrer kartene sine.

 

Jeg ser tre utviklinger:

 

1. områdene som dekkes av en kartbrikke øker stadig. Jeg har nå Navionics og den nye brikken som kommer april/mai i år dekker området Trondheim - Nederland - Berlin - Bornholm - Oslo (helt utolig).

 

2. informasjonsmengden øker enormt (jeg tror jeg har omlag 15 flyfoto som viser havneområdet omkring Oslo havn på fjordårets brikke)

 

3. detaljgraden i kartene er ikke bare basert på kartdatabasen S57 og vanlige 1:50.000 kart, men trekker også inn detaljerte havnekart og andre spesialkart

 

 

Denne utviklingen skjer desverre så fort at den som har kartbrikke fra 2006 ikke kan ta fordelene av nyhetene i år (2007).

 

Jeg har akseptert dette - men det koster penger, selv om oppgraderingene blir stadig billigere.

 

Jeg har inntrykk av at den virkelig store kostnaden blir å ha kartplotterutsty som er "data-kraftig" nok til å håndtere de enorme informasjonsmengdene.

 

Og dette koster mange penger.

[Smaapala]

Ja det kan forklares med ny og gammel Kart plotter. Dvs si nye og gamle kart. Det kan være så enkelt at området er "Målt opp på nytt og skjæret er plassert på riktig sted i kartet i det nye kartet.

Har ett eksempel på dette. I innseilingen til Hardbakke i Sogn er det grense mellom to oppmålinger. Her ligger en lykt to ganger i kartplotteren DVS. Den ligger på både den nyeste og den eldste oppmålingen.

 

Hilsen Smaapala

[Gunga Din]

tror man skall vare litt forsiktig med fin-navigering inne i 'mörkblå' områden vare sig med papirkart eller

senaste digitale versjoner.........

 

ett papirkart eller en digital utgave blir ikke bedre enn grunnlaget........

 

o våre 'sjökartsverk' legger ikke ner noen större energi i dessa områden....dom retter givetsvis feil dom får in

meldinger om + retter det dom får in av ny data när dom gör nye kart........

 

men att tro att alla böer ligger rett i ett 'mörkblått' område det litar ikke jag på ivarjefall.....

[roaldbj]

Jeg deler denne oppfatningen.

 

Hva som er viktig for de forskjellige nasjonale kartmyndigheter er selvfølgelig å sikre at hovedledene er greit oppmålt.

 

Hvorvidt fritidsbåter ferdes sikkert innom landområder er mindre vesentlig.

[TideRace]

o våre 'sjökartsverk' legger ikke ner noen större energi i dessa områden....dom retter givetsvis feil dom får in

meldinger om + retter det dom får in av ny data när dom gör nye kart........

 

Det har du helt sikker rett i.

 

Imidlertid er konkurransen mellom de store leverandørene av elektroniske kart stor,

og jeg er ganske sikker på at korreksjoner og rettelser blir gjort umiddelbart og fortløpende.

Her gjelder alt fra å være i forkant på nøyaktighet til detalj-rikdom.

Å bli forbikjørt av konkurrenter i denne teknologien er kroken på døra.

 

Med andre ord,- dersom du i teorien oppdaterer kartbrikken 2 ganger i året,

vil du alltid få med alle nye oppdateringer og ha det mest optimale kartverket.

 

Mine papir-sjøkart ble til sammenligning oppmålt rundt århundreskiftet

(ikke i 2000 men 100 år tidligere...) og fikk en oppgradering for noen få år siden etter nye målinger.

Når neste oppgraderte papirutgave kommer, tør vel ingen engang gjette på?

Redigert 28.Januar.2007 av Phoebe (see edit history)

[baatsman]

Har Raymarine C120 med Xl kartene fra Navionics. Oppdatert fra 2006. Synes de er meget nøyaktige. SOm nevnt

her rundt Koster, brukes spesialkart 1:15000. Synes kartene på plotter, virker meget bra.

 

Når det gjelder blå-sone som Gunga skriver om, uten for leden. Her kan det være minefelt, eller bra. Vær varsom

plakaten gjelder her.

 

Var det ikke på Platinium kartene til Raymarine det var litt utfordringer ifjor. Fungerer alt bra nå.

Redigert 28.Januar.2007 av baatsman (see edit history)

[Sjøtummel]

Mine papir-sjøkart ble til sammenligning oppmålt rundt århundreskiftet

(ikke i 2000 men 100 år tidligere...) og fikk en oppgradering for noen få år siden etter nye målinger.

Når neste oppgraderte papirutgave kommer, tør vel ingen engang gjette på?

Nytrykk av papirkart i hovedserien kommer med jevne mellomrom. Hvert annet år er vel tempoet nå. Rettelser etter siste trykkedato gjør du selv og får dermed et kart som er bedre oppdatert enn de digitale. Og det kommer fremdeles nye papirkart. Bruker du hovedkart nummer 3 er dette like ferskt på papir som digitalt (trykkedato januar 07)

 

Det er forøvrig verd å merke seg at kartplottere bruker flere overlappende kart som grunnlag for det de viser. Med kart som dekker vestfold risikerer du dermed at plotteren din viser kart 202 som er fra 1929, og som ikke er bedre digitalt enn det er på papir. Du har i det minste full kontroll over dette når du holder på med pairkart. Det er litt verre med dem som ukritisk bruker kartplottere.

[TideRace]

Nytrykk av papirkart i hovedserien kommer med jevne mellomrom. Hvert annet år er vel tempoet nå. Rettelser etter siste trykkedato gjør du selv og får dermed et kart som er bedre oppdatert enn de digitale. Og det kommer fremdeles nye papirkart. Bruker du hovedkart nummer 3 er dette like ferskt på papir som digitalt (trykkedato januar 07)

 

I praksis bytter ikke jeg papirkart hver 2. år.

Å bytte min serie,- fra Hordaland tom. Østfold,- tror jeg neppe noen gjør så ofte som hvert 2. år?

 

Selvfølgelig kan man abonnere på Efs (Etterretninger for Sjøfarende).

Såvidt jeg husker utgis disse 2 ganger pr måned med korreksjoner til kartverket,

men for meg med småbåt blir nok dette litt for detaljert oppfølging.

Redigert 28.Januar.2007 av Phoebe (see edit history)

[Sjøtummel]

I praksis bytter iallefall ikke jeg papirkart hver 2. år.

Å bytte min serie,- fra Hordaland tom. Østfold,- tror jeg neppe noen gjør så ofte som hvert 2. år?

Sant nok, jeg bytter bare ut relevante kart når jeg skal ut på tur, men jeg bytter dem faktisk ut.

 

Selvfølgelig kan man abonnere på Efs (Etterretninger for Sjøfarende).

Såvidt jeg husker utgis disse 2 ganger pr måned med korreksjoner til kartverket,

men for meg med småbåt blir nok dette litt for detaljert oppfølging.

Du får Efs gratis på nettet. Retting av kart er en fin vintersyssel.

 

Det kjekke med nettversonen er at du i stedet for å tråkle deg gjennom en masse utgaver av Efs kan få sortert alle rettelser per kart. Jeg pleier først og fremst å rette sjømerker, luftspenn som er så lave at det har betydning for båten min og grunner som er så grunne at de er en fare for min båt. Det gjør jobben lettere dersom det er mange rettelser på et kart.

 

For dem som glade og fornøyde sitter med et kart nummer 3 som ennå lukter trykksverte så er det bare å sette i gang. Det er allerede rettelser til dette kartet, bl.a. har 13 grunner (+) falt ut.