Zinkanode forsvinner

[Tommy007]

Har søkt på båtplassen å prøvd å finne en fasitløsning på stort forbruk av zink anoder

I sommer har jeg ligget med landstrøm uten skilletrafo, strømmen går kun til 2 batteriladere.

 

Når jeg tok opp båten i høst var zinanodene på begge drevene så å si borte!

 

Det som værre var (kanskje) var at etter jeg hadde hatt dieseltanken oppe for rengjøring oppdaget at det var mange små hull i den, snakket med en båtkyndig mekaniker, han mente det var galvanisk korrosjon

 

Vet at det har vært dårlig kontakt mellom zinkanodene på bakplatene.

 

Hadde nye zinkanoder på varmevekslerene, men ikke på oljekjølerene de har jeg ikke fått sjekket

 

Finnes det noen "enkel" løsning på dette?

 

Har ikke fått sjekket hvor jordledningen fra landstrømmen blir av, skal den ikke brukes?

 

Kan det gjøres noen målinger på dette? Har multimeter

[Hulda]

Tja, hva kan man si.

 

Hvis du har batterilader koplet til batterien og lader disse, landjorden er der, eller ikke, så har det ikke noe å si. Det blir ikke strømlekkasjer ut av laderenen og til motorene. Hvis du ikke:

Har en jording fra landjord til motorblokk

Mangler skillebrytere

Har falske koplinger/krypstrømmer, osv.

 

Hulda kommer aldri til å ha annen landstrøm enn etter 'skjøteledningsprinsippet'. Jeg har ikke behov for annet, og risikoen er null. Jeg har en lader fra Jörg Becker stående på hele tiden, spiller ingen rolle for korrosjon.

 

Du har trolig et jordingssystem ombord som innebefatter tanken din. Kan du fortelle forumet hvilket materiale det er i denne tanken? Man kan tenke seg en aluminiumstank jordet til motoren. Det er f.eks. en krypstrøm gjennom nivåmåleren som leder til sjø. Da kan du fort få en bra krets. Slanger med stålspiral, slanger med salt- eller annen innvendig forurensing kan lede strøm. Antistatiske slanger leder strøm.

 

Har du f.eks. skillebryter både på pluss og minus fra batteriene, slik at motoren og resten av systemer som kan ha forbindelse til sjøvann er fullstendig koplet bort når du ikke bruker båten? På Hulda er det skillebrytere som tar seg av alle pluss og minus fra tre batteribanker, fire brytere. Disse skal stå på null, det er ikke mulig å få krypstrømmer.

 

Mulighetene er enorme. Fasitløsninger, glem det, de finnes ikke.

Redigert 21.November.2006 av Hulda (see edit history)

[Joerg Becker]

Som du tyder, Hulda.

Men hvis han ikke har landjord (Tommy vet jo ikke hvor jorledningen er) så tyder jeg den gangen mer

til galvanisk korrosjon pga. ledningsevnen i båten.

Med batterispenning og forskjellige materiell som har kontakt til saltvann via sjøventiler, skrog,

rudder, propell m.m. er det også mulig å få galvanisk korrosjon.

Men som du sa, det er ikke lett å si, dette må sjekkes på båten.

 

Jørg

Redigert 22.November.2006 av Joerg Becker (see edit history)

[Slagskibet]

Hvilken lader har du Hulda ? Jorg skal oppgradere ladeopplegget i båten min ved høvelig anledning så kanskje batterilader er noe jeg burde tenke særriøst på ?

[Hulda]

Hvilken lader har du Hulda ? Jorg skal oppgradere ladeopplegget i båten min ved høvelig anledning så kanskje batterilader er noe jeg burde tenke særriøst på ?

 

Den heter 1250CED så vidt jeg husker. Lader uavhengig tre batteribanker og max. 50A. Nå ligger den bare og passer på forbruksbanken. Topp ladet uten lukt eller forbruk av vann. Jeg er en smule imponert.

[JRK]

Hei Tommy,

 

Om du søker på landstrøm og skilletrfafo ville du finne at det er flere meninger om ting her.

Jeg er av den som sverger til skilletrafo da dette er den eneste fullgode måten å isolere deg i forhold til omverden. (Feil fra selve landstrømsanlegget, og fra andre nåter).

 

Det er riktig som flere hevder her at det er vanskelig å finne om det er galvanisk eller elektrolytisk tæring. Men det som er helt klart er at dette tæringsproblemet har økt etterhvert som 230 Volt har kommet i båten (uten at jeg har statistikk på dette).

 

Med skilletrafo løser du ihvertfall dette ene problemet. Og skulle det vise seg at jeg tar feil og det korroderer like mye neste år er det jo bare å selge den.

[Joerg Becker]

Med skilletrafo løser du ihvertfall dette ene problemet. Og skulle det vise seg at jeg tar feil og det korroderer like mye neste år er det jo bare å selge den.

Men man kan også lete etter problemet og løse dette før man overhodet kjøper noe

Mht. elektrik-trikk er gjetting ikke bra, synes jeg og hvis han først har større skader da er pengene

dobbelt bortkastet.

 

Jørg

Redigert 22.November.2006 av Joerg Becker (see edit history)

[Hulda]

Klart det er delte meninger. Men vær obs.: Hvis laderen er dobbeltisolert så betyr jordingen ingen ting, ei heller skilletrafo. Hvis landstrømmen er etter 'Hulda-prinsippet', skjøteledning rett til bruker, så betyr det heller ingenting. Da vil eventuell jordfeil gå rett tilbake til land uten å berøre båten.

[Tutti Frutti]

Det er tydeligvis mange meninger om hva som er dårlig og best.

 

Men hvordan går man egentlig frem, når man skal måle seg frem til en feil som forårsaker galvanisk tæring?

 

Er det en fordel at båten er på vannet?

På land kommer man jo til under båten, dersom det skulle være noe poeng?

Er det spesielle instrumenter som blir benyttet?

Trenger man spesiell kunnskap?

Er det noen bedrifter på østlandet som er spesielt kvalifiserte til dette med å feilsøke etter galvanisk tæring.

(Med eller uten landstrøm, jording, lading, skilletrafo, generator, jordingsplate, zinksaver)

 

:-) Sverre

[JRK]

Hei,

 

Hulda, problemet er at slike apparater feiler uavhengig om de er dobbelisolert eller ikke, og da er det ber skilletrafo som hjelper

 

Joerg, og skal du leie folk til å finne slike feil, så koster det flesk... og en annen sak er at det finnes svært få, ja nesten ingen, som har skikkelig kompetanse på dette. Hverken her i Norge eller andre steder :nono:

[Seastar]

Ville bare nevne at så lenge det elektriske opplegget fungerer normalt og at man ikke har noe tæringsproblem, så fungerer "Hulda-prinsippet" også meget bra uten noen problemer i min båt.

 

Bruker tre vedlikeholdsladere (av egnet type, og uten kontakt med jordledning mot landstrøm), som jeg har koblet rett på de forskjellige batteribankene, og har som standard prosedyre å sette hovedbryterne for anlegget i posisjon av, hver gang jeg forlater båten.

 

De er fast montert direkte på batteripolene hele tiden, og det eneste jeg gjør etter at jeg kommer inn fra tur, er å plugge i støpselet på brygga.

 

Altså ingen problemer så langt med tæring av noe slag, men hvis det skulle oppstå, så vet heller ikke jeg, - hvordan man skal måle seg fram for å finne frem til årsaken.

 

Det eneste jeg har klart for meg er at årsaken må man finne først som sist!

 

Ship o'hoi!

[Joerg Becker]

Joerg, og skal du leie folk til å finne slike feil, så koster det flesk... og en annen sak er at det finnes svært få, ja nesten ingen, som har skikkelig kompetanse på dette. Hverken her i Norge eller andre steder :nono:

Uansett at det ikke er klart til nå OM han overhodet har en problem med landstrøm:

hva er "flesk eller skjorta" i forhold til slikt.

 

En (bra) skilletrafo for mellom 1500 og 2500Watt koster noe mellom kr. 6000,- til 10.000,-

(vennligst ikke kom med priseksempler av rare greier )

Men montert er det med det heller ikke og du får ikke noe dynaplate gratis som trengs for slik opplegg heller.

 

Hvis man vill nå fortelle meg at en elektriker ikke finner feilen med maks 1/3 av disse penge,

og med det forhindrer både bortkastet penge og større feil inkl. livsfare,

ja, da tviler jeg med deg.

Men i så fall skulle man som kunde bedre spørre om hva den "elektrikeren" kan,

eller om en slik mann både bare drikker kaffe eller gi feil anbefaling.

Enten finner man feilen etter systematisk søk med en gang, eller(hvis det er så "megarotete" på den elektrikken) man anbefaler FJERNING og NYBYGGING som er flest både billigere og bedre set over lang tid i så fall.

 

Redigert her:

Og hvis det ikke virker slikt, så betaler man ikke elektrikkeren, så enkelt er det.

 

Men hvis noen ligger død enten inne av, eller ved båten pga. en slik feil, så er det enda verre.

Og man kan også være "død" hvis man fortsatt puster, spørs er bare hva som er verre.

 

Men dette er ikke problemet her.

Poenget er at man vet om en feil og at DENNE feilen skal finnes og rettes.

Alt annet er bare både flikkverk og for min skyld ikke verdi en dikusjon.

 

Sorry, litt kjappt svar, men så er det med meg og derfor lever alle kundene mine fortsatt OG

båtene dems svømmer fremdeles.

 

Jørg

Redigert 22.November.2006 av Joerg Becker (see edit history)

[Seastar]

Sorry, litt kjappt svar, men så er det med meg og derfor lever alle kundene mine fortsatt OG

båtene dems svømmer fremdeles.

 

Jørg

 

Bra svart dette, Jørg, - og ettersom jeg har lært deg å kjenne som en humorist på toppen av det hele, - ja, så bet jeg meg også ekstra fast i denne refleksjonen.....!

 

Lykke til videre med å hjelpe folk med din fagkunnskap!

 

Snakkes!

[Tutti Frutti]

Det er så mange som er "hekta" på å kjøpe en eller annen duppeditt som skal gjøre et underverk mot galvanisk tæring, etter prøv og feil metoden! (men denne metoden er som regel ganske kostbar).

Kostbar ihvertfall for oss som ikke kan så mye om dette.

 

Hvordan finner man årsaken?

[Joerg Becker]

og ettersom jeg har lært deg å kjenne som en humorist på toppen av det hele

Mange takk

Det finnes skjelden en grunn for meg å miste humøret !

 

(nå litt O.T.)

Men en ting har jeg tatt alvorlig og helt uten humør: det som Mormor sa.

Hun sa noe slik:

 

"Gutt, livet kan være kranglete av og til og man kan miste mye i løpet av en liv.

Og dette kan skaffe også mange problem.

Men en ting skal du aldri tillate å miste:

og dette er humøret ditt, fordi bare humør tillater ekte glede

...og med det tanker som er fri.

...og kan du tenke fri, så har du den beste våpen i mot problemer !

 

Så kan kanskje skjønnes:

humør og glede er viktigst for meg, rett etter sundhet...

...og kanskje før originale, med kjærlighet hjemmelagte, norske bløtkake

 

Snakkes

Jørg

[Joerg Becker]

Hvordan finner man årsaken?

Med å lete.

Dessverre er det forskjellig fra fall til fall.

Men hvis man ikke snakker om sterkstrøm (jeg snakker her om 12/24Volt anlegg)

så kan nesten en hver søke med en liten system.

 

Dette kaller jeg ekskludering av muligheter.

Først må man finne ut hva man er ute etter og hva man skal måle.

Vet man hva feilen gjør, så vet man hva man skal måle, f.eks. en spenning.

Så måler man bare vekk fra stedet der man har oppdaget "den rare greien" og slår av/frakoble alt som ligger nå bak en (dette som man har målt på allerede.)

Ja, og tidligere eller senere finner man feilkilden.

 

Dette går verken så rask som med mere erfaring eller er konfortabelt, men virker også.

Men vi snakker jo om noen som ikke "kan" så mye om dette.

 

Jørg

Redigert 22.November.2006 av Joerg Becker (see edit history)

[Hulda]

Det er så mange som er "hekta" på å kjøpe en eller annen duppeditt som skal gjøre et underverk mot galvanisk tæring, etter prøv og feil metoden! (men denne metoden er som regel ganske kostbar).

Kostbar ihvertfall for oss som ikke kan så mye om dette.

 

Hvordan finner man årsaken?

 

For dem som ikke har peiling, er det bare å få ombord en elektriker som ohmer og megger seg systematisk gjennom anlegget. Og da er det bra at anlegget ikke fremstår som en kjele våt spaghetti.

 

Hvis man følger 'Hulda-prinsippet', skal det ikke være noe problem på sterkstrømsiden. Hvis man ikke ønsker å gjøre det på den måten, er lokal jord eller skilletrafo løsningen. Jörg og Ingar har mange vektige innlegg om temaet. Og det er ikke bestandig at de heller er enige.

 

Galvanisk- og elektrolytisk tæring er to forskjellige fenomener.

 

Galvanisk fremkommer når materialer som ligger fra hverandre i spenningsrekka deler elektrolytt og har elektrisk tilkobling til hverandre. Brytes en av forutsetningene, vil effekten bli brutt. Så enkelt er det. Rustfri propell på aluminiumsdrev er en slik grei galvanisk celle. Masse amperer løper mellom de to. Da er cluet å blande inn et tredje element som propellen har mer lyst på enn drevet. Og det er en anode i f.eks. materialet sink.

 

Et eksempel fra offshore her om dagen. En del ruster som f*****, man ønsker å bytte den ut med AISI 316. Spørsmålet mitt er: Dette er en rimelig del som ruster opp, den er lett å bytte. Hvis dere (selskapet) bytter denne ut med edelt materiale, har dere da noen oversikt over hva som i såfall vil ofre seg? Motoraksling, fundamentbolter, eller hva? Behold dritten er mitt råd.

 

Elektrolytisk tæring er farlig. Den kan være meget hurtig. Prøv selv: Glass vann med 3% NaCl (salt), sleng gjerne i mer enn 3%, bruk 10%. Kopperledning til en jernspiker, slipp oppi. Kopperledning til en kopperplate, slipp oppi. Delene skal ikke ha fysisk kontakt. Sett ledningene til hver sin pol på et 12 volt batteri. Se reaksjonen. Bytt pluss- og minuspol, se reaksjonen. Ikke lukt oppi glasset, det kan spaltes av klor og andre gasser. Så kan man tenke seg hva som kan skje hvis/når det samme tar fatt i båten.

 

Nå gidder jeg ikke å skrive mer. Men, elektrisk svakststrømsanlegg funker ok, ingen koblinger plasker er bunnvann eller andre steder. Det er ingen endring fra det ene året til det andre, bytt anoder som rutine. Lars_H har etter endt sesong sett brå endringer; bør sjekkes opp. Alle andre, bytt anoder som rutine. Hulda har begynt å 'tygge' anoder. Jeg vet hvorfor, tabbet meg ut med sveising og for dårlig jordingsforbindelse. Det er ikke vanlig at folk skal sitte inne med denslags viten. Og beklageligvis hjelper ikke bestandig dubeditter hvis det er fundamentale feil et eller annet sted. Nå skrev jeg mer allikevel. Men nå er det slutt.

[Joerg Becker]

. Nå skrev jeg mer allikevel. Men nå er det slutt.

Bravo, Hulda, fint forklaring til fellesproblemet og virkning.

Bare en skam et ikke dette ligger i en egen tråd som heter "Galvanisk tæring/oksidasjon, hva er det."

 

Jørg

[Tine IV]

Er en av dem som sikkert har klaga mest i havna på dårlig og ubrukelig landstrøms kabel , type flymo ( rød/hvit ) .Dette har bedret seg betraktelig da flere å flere skjønner faren ved galvanisk tæring og at dem annsvarlig har begynt å ta tak i det , trur ikke alle folk skjønner det enda men det hjelper mye .

 

I snekka mi har jeg kun landstrøm inn til en frostvakt , så regner med og håper det er ok .

 

I den nye båten er det landstrømsinntak med jordfeilsbryter , sikkeringer osv . Det ser jo veldig profft ut med div kontakter rundt i båten med 220 v og ovner + lader . Hvordan veit jeg at dette er bra og iorden/godt nok ? Hadde båten oppe i krana for ca et par uker sia for å skjekke under , så anoder som så like fine ut etter en sesong på vannet . Hva kan jeg evt gjøre selv for å sjekke om det er bra nok ? Står det kansje i tråden her og bare jeg som har lest tråden for dårlig eller ?

 

Fikk foresten klage på landstrøms kabelen min også , da den er bleik rød . Men er nå en godkjent ute kabel , men bytta den ut med en som er helt ny og helt rød . Så foresten idag på Maxbo for dere som er på jakt etter kabel , har jo vært reklame i postkassa om dagen med billige utekabler hos Europris og Jernia ( 199- / 299- ) Maxbo 119- bare et tips , regner med dem er bra nok da dem er godkjente ?

Har fått utlevert nye forskrifter om strøm i havn / marina , der stod det vel endel som var litt ukjent også . Det er kjempe bra at det blir strengere , både i hjemme havn og andre gjestehavner . I Tønsberg i sommer så var det et kaos uten like på brygga med skjøtekabler osv , er jo farlig for alle det når regnet høljer ned .

 

 

Tine II

[Tommy007]

Takk for mange tips så langt, dieseltanken er av aluminium, det er også vanntanken. Jeg har to ladere fra Ladac, en 1512 og en som er et nummer større, husker ikke i farten, jeg er også på reise så jeg får ikke sjekket. Jeg pleier å koble til landstrøm da jeg ikke bruker båten, og da også laderene.

Jeg har en skilletrafo som jeg ikke har montert, den er veldig tung å tenkte at hvis det ikke var nødvendig, så setter jeg den på land.

Hvis jeg ikke bruker skilletrafo, skal jordingen kobles til?

Har jeg forstått det riktig at man bør fjerne koblingen (vha bryter) til motorene når jeg ligger med landstrøm?

Skal dieseltanken/vanntanken kobles/jordes til motorblokka?

[Tutti Frutti]

Noe av problemet er at det ikke finnes en samlet kilde om emnet galvanisk og elektrolytisk tæring og ikke minst prosedyrer om feilsøkning.

Det er vel fordi det spenner over flere fagområder, derfor er det lett å dette av lasset.

 

Står man foran båten med et måleinstrument i hånden og med ohms lov i lommen og kjemiske teorier i hode og hode under armen, så må det jo bli problemer. Jeg har inntrykk av at det er mange i dette forumet som har store kunnskaper og som er villige til å dele dem med oss. Det burde være en egen fast tråd eller en bok som kunne redigeres av moderatorer og gjør tilføyelser av de som kan bidra med kunnskap. Se bare hva man får til med http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside. Et fritt leksikon hvor hvem som helst kan komme med innlegg.

Sverre

Redigert 22.November.2006 av sor (see edit history)

[Hulda]

Takk for mange tips så langt, dieseltanken er av aluminium, det er også vanntanken. Jeg har to ladere fra Ladac, en 1512 og en som er et nummer større, husker ikke i farten, jeg er også på reise så jeg får ikke sjekket. Jeg pleier å koble til landstrøm da jeg ikke bruker båten, og da også laderene.

Jeg har en skilletrafo som jeg ikke har montert, den er veldig tung å tenkte at hvis det ikke var nødvendig, så setter jeg den på land.

Hvis jeg ikke bruker skilletrafo, skal jordingen kobles til?

Har jeg forstått det riktig at man bør fjerne koblingen (vha bryter) til motorene når jeg ligger med landstrøm?

Skal dieseltanken/vanntanken kobles/jordes til motorblokka?

 

Jeg kjenner ikke laderene dine, jeg vet ikke om de er dobbeltisolert. Uansett, hvis du har fast landstrøm, så skal du ha jordfeilbryter.

 

Jeg skal ikke blande meg bort i skilletrafoen og jording av denne, for jeg vet ikke hvilken spole det er som blir jordet. Men den ene spolen skal jordes til sjø. Eller det som kalles lokal jord. Nå er det også lov til å kutte landjord og bruke lokal jording (jording til sjø). Igjen, dette er ikke Huldas felt innen elektro.

 

Tankene dine vil opptre som offeranoder overfor de fleste materialer. Også annen aluminium i og med at de er sveiset. Hvis du jorder tankene, vil du sette den elektriske kontakten som jeg skriver om tidligere. Da trenges det kun en elektrolytt, og faenskapet er på gang. Nå skriver jeg om galvanisk betinget korrosjon. Skulle det komme en elektrisk strøm inn i bildet (feil fra tankmåler), kan løpet være kjørt på noen måneder. Altså, ingen jording av tanker. Jeg regner med at du ikke har bensin.

 

Det er en god ting å slå av skille/hovedbrytere når du forlater båten. Glem landstrømmen i dette bildet.

 

Og det må jeg bare si (skrive), gubban så mye jeg har lært her på baatplassen.no

Redigert 22.November.2006 av Hulda (see edit history)

[roaldbj]

Det som bekymrer meg mest i denne tråden er opplysningene i innlegg #1 som nevner at offeranodene nesten er borte.

 

Uansett hva som er årsakene til korrosjonen er det særs vikmtig at man har rikelig med offeranoder,

slik at tæring ikke går ut over de "edlere" metaller i offer-rekken, som messing i skroggjennomføringer og propeller.

 

Før sjøsetting vil jeg absolutt anbefale å sjekke skroggjennomføringene.

Dette kan bl.a. gjøres ved å file litt på metallet og observere fargen på filingsstedet.

Rosa farge er farefargen.

 

Dernest begynner den lange søkejobben for å lete etter feil på jordinger, liten krypestrøm i skrogkontakter, dårlig isolering i ledningkoblinger, mangelfulle tiltrekninger og masse annet.

[Tommy007]

Hei Hulda,

 

Du har helt rett, på dette forumet er det mye å hente, selv om det kan være mange meninger, det er diesel jeg har, og jeg ser at tankene har vært jordet, det skal jeg ikke gjøre da jeg setter den inn igjen, tankmåleren er ny (giver og instrument) det fulgte med en solide gummipakninger for utvendig og innvendig montering på tanken. Det går kobberrør fra tanken til motoren via filter, men disse går over i "gummislange" rett før motoren, kan kanskje være noen "krypstrømmer" her, men det er vel ikke mye å få gjort noe med.

Jeg regner med at laderene er dobbelt isolert, de ble kjøpt nye i år den ene er Ladac 1512MAR til forbruksbatterier og den andre er 0512MAR til start batteriet.

Jeg har latt hovedbryter stå på slik at kjøleskapet (og kanskje andre ting...) får strøm, det er kanskje her problemet ligger?

Jordes til sjø, vil det si jordes til motor (blokk) ?

[Hulda]

Det er ikke alle som er like glupe her, men la det bli mellom oss.

 

Du kan måle om du har krypstrømmer mellom tank og lokal jord (dit slangen ender) med et vanlig (Biltema) multimeter. Ingar og Jörg vet hva som er max.verdier, jeg husker ikke.

 

Kopperrøret spiser opp tanken din. Sett inn en slangestump som isolerer kopper fra aluminium. Og kopper fra motorblokk, som du har. Med en skvett elektrolytt kan du få en lommelyktpære til å lyse på potensialforskjellen mellom kopper og aluminium. Litt overdrevet.

 

Kanskje du burde hatt en egen krets til kjøleskap og andre likestrøminretninger som trenger å stå på. Denne kretsen må gå utenom felles jord til motor (selvstarterjord). Bruk forresten aldri motorblokken som hovedjord. Finn et punkt, f.eks. en av festeboltene til selvstarteren som felles jord. Jeg har laget til noe greier på Hulda, funker meget bra. Alle ledningene går inn til et felles jordingspunkt:

 

 

 

Her kommer minus inn fra de forskjellige batteribankene og fra forbruk. Dessuten er den en jord som snirkler seg innunder motoren og går til en av festeboltene til selvstarteren. Egen jord går også fra dynamoen og til dette punktet, den som går rett ut til høyre på bildet.

 

Jord til sjø/lokal jord: Jeg kjenner ikke materialet i båten din. Lokal jord til motorblokk vil jeg si er en uting. Hvis jeg hadde hatt plast/trebåt, ville jeg skaffet med en Dynaplate eller liknende.