Zinkanode forsvinner

[Hulda]

Hulda: Er det butikk.tapirforlag.no/?q=no/node/229]denne du henviser til .

 

Det ser slik ut, min er eldre og har ISBN 82-519-0700-4, er på 300 sider.

[logget av]

Norge er desverre et fattig språk på ord, og de mange korrosjonsformene er vanskelige å omsette fra Engelsk til Norske ord som gir noe mening. Jeg er ikke så kjent med ordet tildekningskorrosjon, men anntar at hensikten med testen til Hulda var å finne ut hvordan det rustfrie stålet oppførte seg i et lukket system hvor PH verdien endrer seg. (Savner en forklaring på hva testen i prasis avdekket til slutt med hensyn til hvordan reaksjonen forløp seg og hvorfor). Mutteren er i følge teksten tiltrukket med moment, og hensikten kan da også være å avdekke spenningskorrosjon eller andre former for korrosjon samtidig. Utfordringene med forskning på marine korrosjon, er at vi har med sammensatte konstruksjoner og flere former for korrosjon å gjøre samtidig. Konstruksjonen i seg selv er avgjørende for hvordan legeringene oppfører seg i miljøet den befinner seg i til enhver tid. (Miljøet endrer seg) Det er her katodisk beskyttelse kommer inn. Det er svært vanskelig å komme til noen praktisk konklusjon hvis enkelte deler tas ut av en konstruksjon, og testes separat. Man må ha flere eksempler.

Rustfritt stål er generelt en relativt reaktiv legering som leveres i flere kvaliteter. Effekten av blant annet katodisk beskyttelse vil variere og kunne påvirke legeringen negativt under noen forutsetninger. Mye tyder blant annet på at overbeskyttelse av rustfrie konstruksjoner i et miljø med en PH verdi under 5 er skadelig . Til nå er dette mest kjent på Titan som er svært reaktivt og samtidig svært rustresistent i passiv tilstand. For mye katodisk beskyttelse av titan i sjøvann fører til stress sprekk korrosjon, og dette på svært kort tid. Brannsluknings eller sprinkleranlegg i norsjøen og i proffbåt har lenge slitt med tette dyser i de tradisjonelle systemene som følge av korrosjonsprodukter. De nye tåkeanleggene som nå er kommet på markedet, skal være helt fantastiske, og konkurerer nå mot energen systemene. (Energen er gass som kveler brannen men som mennesker kan puste i og overleve) Jeg har snakket med noen som driver med disse nye tåkesystemene, og advart dem mot visse farer når de benytter titanrør. Dette på grunn av min erfaring fra korrosjonsanalysene i proffbåt. Før eller senere vil det oppstå en polarisering som følge av en feil, enten i det elektriske anlegget eller i spenningsutjevning mot andre metaller. (Dette var litt på sidelinjen, men jeg blir lett revet med).

Vann er sammensatt av Hydrogen og oksygen som begge er svært ustabile grunnstoffer kjemisk sett. (Dette har med elektoner i ytre skall). Når rustfritt stål omsluttes av innestengt vann vil PH verdien endre seg og man får hydrogenoverskudd. (Hydrogen er syre og derfor betegnelsen PH som igjen forteller noe om hydrogeninnhold/syrekonsentrasjon.) Oksygenet blir brukt til oksydering. Hydrogenet bryter ned oksydbelegget på rustfritt stål slik at korrosjonen får bite seg fast på godt norsk. Med overdreven bruk av katodisk beskyttelse vil man i tillegg utvikle mer Hydrogen på katoden. Anoden utvikler jo oksygen og katoden utvikler hydrogen.

Hvis man ser på Faradays lov, er oksidasjonen og reduksjonen lik i en slik prosess.

Nå begynner man å få en reaksjon i legeringen hvor korrosjonen vil angripe der hvor den lettest kommer til. Man får da et hydrogentrykk i sprekkene som stadig utvider seg innover i konstruksjonen. Hvis delene er utsatt for stress i form av at strukturen er strukket eller hydrogenet får tilgang på karbon, vil korrosjonen aksellerere. Det er derfor mutteren til Hulda er uthulet vil jeg påstå uten å ha studert den inngående. Man kan selvfølgelig gå inn og sjekke mer nøye om varmebehandlingen av legeringen var feil slik at man i tillegg også hadde intergranular korrosjon å forholde seg til eller om mikroorganismer påvirket prosessen, men la oss ta det enkleste først.

Jeg kunne skrevet bok om dette temaet alene, ikke bre teoriene men også om alle skadene jeg har forsket på. (Jeg har ikke tid til dette nå desverre). For at dere skal kunne omsette dette til noe nyttig, kan jeg gi et eksempel på hvor viktig det er å forstå selve prosessen og de konstruksjonsmessige sidene sammen.

Mange av båteierne har vann injeksjon i propellhylsene og tror dette er for kjølingen sin del. Greit med kjøling, men hensikten er også å spyle ut frigjorte OH ioner for å unngå overskudd på hydrogen i kontakt med rustfritt stål. Jeg har ved flere anledninger i forbindelse med korrosjonsanalyser forlangt demonteringer for å inspisere rustfrie ståltyper etter en registrert feil. Hvor stor skaden er, vil avhenge av hvor lenge feilen har vært til stede. I over 90 % av tilfellene har det da blitt avdekket betydelige skader på steder hvor visuell kontroll ikke var mulig. I noen tilfeller har det vært mulig å repparere skaden med tiltak som fjerner tilstedeværelsen av hydrogentrykk.

Så mitt råd er, tenk dere om før dere beskytter båter produsert for det enogtyvende århundre med masse sink og førtitalls teknologi.

Er det i det hele tatt noen som forstår det jeg prøver å fortelle når jeg sier overbeskyttelse ikke er helt uproblematisk? Det er også en rekke negative effekter på andre områder som jeg ikke har skrevet noe om enda.

Til de som føler seg mer forvirret enn før. Fortvil ikke, dere kan bare fortsette som før, for dere har hele tiden vært forvirret uten å vite om det. Årsaken til at dere er forvirret, er at dere spør om svar på noe de færreste forstår.

Det er jo ikke båtbrukeren som skal kunne dette, det er jo båtbyggerens oppgave å tilegne seg denne kunnskapen. Skal båtene bli bedre må båtkjøperne stille de rette spørsmålene. Skal man få bedre drivstoff økonomi inn i båtene, må man jo spør om hvor mange liter drivstoff båten bruker pr. nautisk mil, og ikke hvormange hestekrefter motoren har.

Det samme gjelder elektriske anlegg. Hvorfor spør om batteristørelsen og dynamoen kapasitet? Dynamoen lader jo ikke så mange ampere som det står på den allikevel, og batterikapasiteten er oppgitt på en misvisende måte. Spør heller om båtens normal strømforbruk, hvor mange dager båten kan brukes uten ladning og hvor lang tid motoren bruker på å lade opp døgnforbruket. Spør heller om båten har et pålitelige monitorsystemer på de forskjellige systemene, eller om man fremdeles skal stole på "forsentlampen" som lyser bare når dynamoen har havarert.

Jeg leverer også en del ladesystemer i et beskjedent antall rundt om i Europa til kunder som bare skal ha det i orden. (Litt større systemer) Leverer omtrent ikke noe til båter i Norge. Så ser jeg på forumet at en kar med god kunnskap forsøker å hjelpe dere. Dere har misforstått det hele. Han kunne i prinsippet brukt omtrent hvilken som helst regulator og hjulpet dere alle, for han har kunnskapen om systemet og brukeren. Han forholder seg til Sterling fordi det er det er et godt produkt som han også kan gå i dialog med produsenten om problemer oppstår. Mitt råd er å bruke slike personer som tilbyr hjelp i tillegg til å selge produkter. Konsekvensen av å ikke benytte kompetansen i kombinasjon med produkter, er at stakkaren ender opp utslitt og likegyldig til deres problemer, og alle regulatorene ender opp på Rema 1000 uten noen form for support til slutt. Denne personen har som jeg, ingen problem med å finne seg en annen næring hvis dere ikke trenger ham.

 

Ole Petter

[roaldbj]

Vi har mange tråder her på BP som omtaler sinkanoder. Velger å bruke denne.

Saken er at jeg har to motorer med rette akslinger og propeller. På hver propellmutter er det en sinkanode. På den ene propellmutteren har nå anoden forsvunnet, høyst sannsynlig fordi mutteren har "skrudd seg av". Jeg har gått over de øvrige sinkanodene. Har anode på akterspeilet, på trimflaps, og alle er koblet sammen med 6 kvmm jordkabel.

Spørsmål:

1) Jeg skal ligge ute ca 1 måned til med brakkvann forbi båten, bør jeg sette på ny propellmutteranode?

2) Vil festemasse på mutteren tåle saltvann når jeg skruer den fast under vannlinjen, eller bør jeg benytte annet festestoff?

[gimi]

Kan du ikke bare koble sammen de to akslingene når du ligger stille?

[roaldbj]

Det er gjort. Spørsmålet adresserer fysisk avstand mellom sink og propell.

[olpi]

Har ikke du propellemuttere fra Sleipner da?

Har skruen som holder på sinken skrudd seg ut?

I tilfelle så sett inn umbracoskruen som holder på sinken med litt locktite gjengtreg/låsning når du monterer ny.

[Jens_P]

Henger meg på denne tråden selv om dette blir mer historien sinken som tilsynelatende ikke forsvant.

 

Ved opptak ser sinken like hel ut, men misfarget. Unntaket er et lite "hull" oppe til venstre. Etter en runde med høytykkspyler viser det seg at sinken er tæret som normalt. Har sett dette før, men ikke så utpreget som i år. Sinken har ligget et år i garasjen før montasje, men er ikke "mishandlet" på annen måte før montering.

 

Noen som har sett noe tilsvarende? Er dette noe å bry seg om? Noe som eventuelt kan gjøres for å unngå dette?

 

 

Etter spyling.

[roaldbj]

Jeg har ikke fagkompetanse knyttet til anoder, men etter å ha sett tilstanden på mine 7 anoder i dag synes jeg at din en noe lite balstet. Det er interessant å finne ut om belegget i det første bildet før spylingen kan ha hindret god beskyttelse.

[Hulda]

Er dette trebåt? Og hva er det du beskytter med anoden? Har du et bilde som tar med hele området?

[Jens_P]

Ja, trebåt. Anode er forbundet til hylse/pakkbokds med 6kvadrat isolert kobberledning. Pakkboks edel årgang, fettsmurt og metall (bronse?) lager. Stål i aksling og bronse propell. Cutlesslager i brakett.

Det er ikke metallisk forbindelse til flyndre eller ror, begge deler antar jeg er messing. Gulaktig metall, neppe bronse.

 

Bildet fanger så vidt det interessante området.