Zinkanode forsvinner

[Tutti Frutti]

Det finnes kompetanse innen marine korrosjon i Norge med et svært høyt internasjonalt nivå.

Selv har jeg drevet med dette i flere år og har lært opp tre personer i Norge de tre siste årene. Til sammen har jeg og mine samarbeidspartnere kontrollmålt ca 4500 båter.

 

Personene med denne kunnskapen finnes i Oslo, Kristiansand og Stavanger. Jeg betjener resten av landet.

 

Ole Petter

Hei Ole Petter! Du har vist snublet over et forum som higer etter kunnskap om dette emnet!

 

:-) Sverre

[Gunga Din]

Har nå mottatt Dynaplate via TNT fra Suffolk.

hej roaldbj

 

har du en link til shoppen ?

 

skall oxo ha en til SSB'n

[roaldbj]

Jeg brukte KM Electronics Ltd:

 

 

 

http://stores.ebay.com/KM-Electronics

[Gunga Din]

hej roaldbj

 

får bare opp en masse mobiltelefoner...vad skall jag söke på prövde 'dynaplate' men ingen success

[logget av]

Jeg har kanskje noen tips, eksempler og råd som kan brukes brukes i diskusjonen fremover. Jeg registrerer at problematikken rundt forskjellige måter å etablere jord blir diskutert flere steder på dette forumet, og at intensjonen er å unngå korrosjon. Kan ikke dette bli ganske farlig hvis personer uten kunnskap og nødvendige sertifikater utfører slikt arbeid?

Så over til essensen. Jeg registrerer at noen har god kunnskap om strøm og kommer med fornuftige forklaringer på noen punkter, men jeg savner forklaringene på hvordan et elektrisk anlegg skal kontrolleres. Som noen kanskje har fått med seg, så driver jeg med korrosjonsanalyser, og er i kontakt med en rekke personer som arbeider med NEK 400 og NEK 410.

Problemene dere tar opp vedrørende jording i båt er ikke spesielt for fritidsbransjen og de 2,5 millioner hobbyelektrikerne vi har i Norge. Til og med elektrikere med installasjonsrett i skip synes dette er vanskelig, og det er her jeg kommer inn. I og med at jeg trolig er den eneste som har forsøkt å finne sammenhengene mellom landstrøm og korrosjon, er flere elektrikere med installasjonsrett svært interessert i å diskutere. Dette har vært utrolig interessant fordi vi lærer av hverandre.

Det jeg har gjort, er å se på hvordan et system skal kontrolleres, hvilke instrumenter som skal benyttes og hvordan svakhter med systemene kan avdekkes. Videre har jeg sett på hvordan båtbyggerne og skipselektrikerne sammen bygger båtene for å finne ut om fremtidige konflikter oppstår.

Hvis vi begynner med kontrollen av elektriske annlegg på land, så må forsyningsnettet være i orden for at vernene skal virke. I dagens marinaer er ofte sløyfeimpedansen for stor og overgangsmotstanden til jord for høy slik at vernene ikke løser ut. Når anleggene kontrolleres, blir det ofte gjort feil slik at man ikke får målt den reelle overgangsmotstanden til jord. Ved test settes referanse jordspydet ned for nært slik at en egentlig måler sin egen referanse og ikke den reelle overgangsmotstanden.

Denne erfaringen er grei å ha med seg når en skal utvikle målemetoder også i båtene. Det gledelige er at instrumentene som kan gjøre slike målinger, nå kan kjøpes til en relativt billig penge. (Fra 15000 Kr og oppover er relativt billig hvis man sammenlikner med verdiene som flyter på sjøen). Man kan da måle sløyfeimpedansen og overgangsmotstanden, ta rampetest på vernene og teste systemet. Det krever riktignok installasjonspapirer og kurs for å få lov til å gjøre disse målingene. Slike kurs får man hos blant annet Trainor i Tønsberg.

Erfaringene fra mine korrosjonsanalyser og forskjellige forskningsprosjekt viser noe svært interesant, som også har skapt litt tankevirksomhet i bransjen. Det dreier seg om dynaplate.

Når jeg kalibrerer anoder på båter skal jeg påse at metallene som skal beskyttes blir passive. Det betyr at jeg skal skape forutsetningene som skal til for at metallene skal isoleres fra vannet. Jeg kan legge til at båtene generelt er i dårlig forfatning på dette punktet, og hvis man ville lage en god båt burde man begynne der. Dynaplaten derimot, hvis den er spenningsutjevnet mot propell og anoder, har bedre forutsetning for å bli passiv, følgelig etableres ikke jordplanet gjennom dynaplaten men gjennom propellen.

Derfor har jeg foreslått følgende tillegg til de ordinære testrutinene. Proffbåtene har jo egne jordingspunkter som skal gjøre feilsøking enklere. Hvis dynaplate har forbindelse til anoder eller andre metaller, skal kontrollen gjøres på en slik måte at det metall eller den metallkonstruksjon med lavest overgangsmotstand til sjø avdekkes. Dette gjøres ved at eget jordingspunkt for denne typen løsning etableres og beskrives i kontrollrutinene.

I mitt arbeid opplever jeg at korrosjonsproblemene er vanskeligere å repparere i fritidsbåt enn i proffbåtene, og dette har med forutsigbarhet. Hvis vi skal komme et skritt i riktig retning, må vi gå sammen og følge eksisterende regelverk. Hvis det skal gjøres tiltak for å beskytte båten bedre, så finnes allerede løsninger som er godt dokumentert.

Den enkleste måten er å benytte jord fra land og beskytte båten med en elektrolyseblokker, det nest enkleste er trolig å etablere lokal jord gjennom eget jordplan og vendebryter, og til slutt skilletrafo med dynaplate og vendebryter.

Velg det dere vil, men gjør det ordentlig. Etter min mening kreves det hyppigere kontroller i en båt med lokalt jordplan.

Vær så snill, jeg får nok strøm i meg allerede når jeg jobber i båtene deres.

 

Ole Petter

[Gunga Din]

............ og til slutt skilletrafo med dynaplate og vendebryter.

 

Ole Petter

Hej Ole Petter

 

leser det du skriver...vad er 'vendebryter' på svensk?

[logget av]

Når båten står på slipp skal båten jordes for å sikre funkjonen i ekisterende jordvern. I og med at dynaplaten ikke er i kontakt med sjø lenger uteblir jord.

Bryteren jeg snakker om vender mellom lokal jord i båten (Dynaplate) og jord på land. Husker ikke helt spek på bryter, men mener den ska være make before brake i begge stillinger.

Ole Petter

[logget av]

Personlig ville jeg sagt at den enkleste måten ville være å montere en vanlig bryter mellom jord i primærkretsen i trafoen og lokal jord i båten. Mener det i tillegg skal være en varsellampe som lyser når båten benytter lokaljord eller motsatt. Det er problemer for meg å juske slike ting, for det er så mange løsninger ute og går.

Ole Petter

[Mix]

"Make before brake" bli vel hysterisk tåpelig i denne sammenheng.

Lokaljord forsvinner når båten kommer på land. Man skal huske å slå over vendebryter før man kopler strømkabel.

At man da skal ha krav til "make before brake" bryter blir direkte tull.

[logget av]

Så så Jolo. Jeg skriver jo at jeg er usikker på spekken. Mangler riktinok en K i spekken.

Jeg pleier å slå opp i regelverket før jeg uttaler meg. Folk med bastante meninger er selvskrevne til å gjøre denne jobben etter min mening. Ser frem at du beskriver løsning med forankring i NEK 410.

[Gunga Din]

hej igen Ole Petter

 

rekker det ikke att du har jord fra land fram til skilletrafon, ikke anslutet i noe annet en skilletrafon på primärsiden.....

 

o på sekundär siden har du bare jordfeilsbryter (og ev dynaplate o sekundärjord men dette skall

vel egentligen ikke vare nödvändigt)

 

då skall det ikke finnes risk för krypströmmer vare sig fra null(finns ikke i Norge) eller jord fra land

[Mix]

Såså Ole petter, jeg sa det var tull,og det mener jeg. Bastant eller ikke.

Og det har ingenting med spekk og forskrifter å gjøre, bare sunn fornuft.

Sunn fornuft og erfaring er noe paragrafryttere er lite utstyrt med i mange tilfeller desverre.

[logget av]

Hei Gunga Din. Jeg regner med at det er navnet på båten din.

Norge og Sverige er underlagt samme regelverk såvidt jeg vet. Min erfaring fra marinaene i Sverige er at mange nye anlegg er bygd opp enpolt. Noen anlegg som er topolt har feil overstrømsvern montert. De som benytter enpolte anlegg sliter når en jordfeil mellom null og jord oppstår, for man får ikke slått av feilen.

Så har vi regelen som sier at anlegget skal sikres før første feil. Det kan godt være at jolo har aversjoner mot "paragrafryttere" for det er forståelsen for hvorfor regelen er der man ofte ikke forstår. Men man må ivertfall få sikret mot første feil, og da må kjernen i trafoen kobles mot vernet på land. Når dette problemet er løst, må man bestemme seg for hvor kapslingen i trafoen skal jordes for å sikre mot berøringsfare. Hvis man har en trebåt eller båt med elektrisk ledende skrog, må man helst velge isolert kapsling. (Ellers vil jo hensikten bli borte hvis trafokapsling jordes i land og kapsling skrues fast i skrog.

Dette var selvfølgelig jolo også klar over.

Så skal man etablere et jordsystem i båten, og dette må lages på en måte som er kompatibelt med resten av utstyret i båten. Jeg kaster da ballen over til jolo, for dette har han sikkert erfaring med. Hvis han ikke har svaret, skal jeg sjekke i litt regelverk og komme tilbake til saken.

Ole Petter

[Mix]

Hvis han ikke har svaret, skal jeg sjekke i litt regelverk og komme tilbake til saken.

Ole Petter

Kanskje du skal sjekke opp "make before brake" venderen din i samme slengen da.

[Gunga Din]

Hei Gunga Din. Jeg regner med at det er navnet på båten din.

Jepp det er båtnavnet på mine båter de siste 40 åren.........

Norge og Sverige er underlagt samme regelverk såvidt jeg vet. Min erfaring fra marinaene i Sverige er at mange nye anlegg er bygd opp enpolt. Noen anlegg som er topolt har feil overstrømsvern montert. De som benytter enpolte anlegg sliter når en jordfeil mellom null og jord oppstår, for man får ikke slått av feilen.

tror att vi alltid, sedan stenåldern har haft enpoligt her

jord, null o fas (0, 0, 230V)

 

men jag skiter i vilket, jag vill kunna plugga mig in hvorsomhelst i Sverige,Norge eller Albanien uten o riskere o funke som ett lokalt jordplan......

 

dvs fra der jag hämtar strömmen til båt så skall jordfeilbrytere finnes o den måste vel då finnes i land......om det 'sladden' fra landströmkilden til båten havner i vannet (o det finns noen feil på den)

 

men mest intressered er jag att det ikke kryper ombord några elektroner som benytter motordeler

eller proppelleraksel som offeranod.

 

har därför investert i en skilletrafo......

 

med den skulle jag vel vare helt "safe" om jag i tillegg har jordfeilbryter på sekundersiden,

eller måste jag oxo ha ett lokalt jordplan på sekundersiden ?

Redigert 8.Desember.2006 av Gunga Din (see edit history)

[roaldbj]

La meg starte med å uttrykke at jeg har stor respekt for de synspunkter som uttrykkes av Ole Petter.

 

Jeg er utelukkende en ulært og enkel bruker av båt på sjøen.

 

Dernest er min oppfatning - som ikke er vitenskapelig basert - at for det store flertall av båter i Norge går det noenlunde bra med det elektriske anlegget ombord, selv om det sikkert er mange provisoriske koblinger og utrustninger.

 

En sentral problemstilling for oss småbåteiere er at vi klarer å hindre tæring av sentrale enheter ombord som skroggjennomføringer, akslinger, ror, propeller o.a.

 

I hovedsak tyder vel erfaringen på at dette unngås dersom vi er godt utstyrt med sinkanoder.

 

Det er vel ingen "øvre" grense for hvor mye sink vi monterer ombord, eksempelvis på propell, aksling, akterspeil, trimflaps, baugpropell, oppheng av badeplattform o.a.

 

Så vidt jeg har forstått har Storebro i Sverige i mange år søkt å håndtere korrosjonsproblematikken med rikelig forsyning av sinkanoder.

 

Når det gjelder Dynaplatene benyttes vel disse i flere sammenheng.

 

Den ene er ved bruk av egen strømgenerator ombord som produserer 220 volt. I slike tilfeller har jeg forstått at flere båtprodusenter anser at dynaplate kan gi forsvalig jording når man benytter 220 volt ombord, eksempelvis med bruk av krølltang mens man "tar" i vasken. Jeg benytter min Dynaplate i kombinasjon med at strømgeneratoren går (Onan, 7.5 kW).

 

En annen bruk av Dynaplate er vel å gi god jording til maritime instrumenter som VHF, AIS, kortbølgemottager o.a.

 

Jeg har ikke sett at dette er omtalt av Ole Petter så langt.

[logget av]

Jeg er ikke utdannet vekselstrømselektriker, bare så det er nevnt. Årsaken til at jeg kan uttale meg, er at jeg måtte lære hvordan systemene i båt virker eller er tiltenkt å virke for å kunne løse problemene med korrosjon. Jeg gjør ikke installasjoner selv, men overlater dette til de som har installasjonsrett på de forskjellige systemene. Jeg er mekaniker og likestrømselektriker, kanskje med mest erfaring fra feilsøking på elektroniske motorstyringssystemer og måleteknikker.

Når det gjelder hvordan en etablerer jord i båten er Roald inne på noe svært viktig, og det er aggregatet. Alt blir mye enklere om man bygger opp et gjennomført system, og bruker for eksempel aggregatet og dynaplaten til dette som utgangspunkt.

For å muliggjør en enkel feilsøking på et senere tidspunkt, bør en lage jordingspunkter som enkelt og oversiktlig kan kobles fra når anlegget skal kontrollmåles.

Selv foretrekker jeg et IT nett da vernene virker bedre i slike anlegg, det vil si at man etablerer jord i senter på for eks. trafoen og får 115 volt mellom faser og jord. (Håper jeg ikke blingser på betegneslen IT nett, det hender jeg blander litt). En må da huske på at denne typen nett krever topolte sikringer. Regelverket er litt grumsete her, fordi man generelt skal bruke topolte sikringer i båt fordi man ikke vet vilken type nett man risikerer å koble seg til fordi båtene flytter på seg. Det blir en litt annen sak hvis man bygger hele båten opp med TN anlegg, for da vil man med trafo ha et isolert nett og i praksis, kunne tolke regelverket litt annerledes.

Jeg bare nevner det, for det syndes mye her. Sikringen er nødvendigvis ikke topolt fordi om den har to knapper fordelt på to sammensatte moduler. Den ene modulen kan være en ren bryter som trekkes av mekanisk når den andre modulen registrerer en overstrøm.

Videre kan jeg si at holdningene til at mange anoder sikrer båten mot korrosjon best, er helt feil. Dette kan jeg ikke forklare på dette forumet, for dette krever lange forklaringer med tegninger og det hele for å forstå. Hvis dere vil undersøke saken selv, kan dere bare gå rundt i havnene på vinteren og studere alle propellene som er redusert på grunn av kjemisk sveising og kavitering. Det er stort overdreven bruk av sink og mangelen på et komplett og funksjonibelt system som er årsaken til dette. Jeg har ingen problemer med å beskytte en båt med en anode, og la noen deler i båten bli naturlig passive ved å bruke riktig legering på riktig sted.

Når det gjelder fuglereir av ledninger, dårlige kontakter og det som ikke nevnt: mangel på eller feil sikringer, feil nedrating av sikringsverdier og induksjoner som genererer varme kabelstokker, kan en jo tenke tanken ivertfall. Hvorfor brant det opp båter for titalls millioner i Kristiansand nylig. En båt skal jo ikke brenne. Jeg var i Kristiansand den morgenen brannen startet, og jeg sa da til min samarbeidsparner der nede: Nok en båteier som ikke kunne kjøpe en sikringsholder til 30 kr.

Når det gjelder RF jord etc. Så praktiseres det litt forskjellige løsninger. Det var viktigere før med et godt jordplan til VHF, men nå er radioen blitt bedre med intern jord. Før fikk ikke radioen fraspark med redusert rekkevidde som resultat av dårlig jord. Dette kan sammenlignes med at en står på tuppen av et springbrett i svømmehallen og skal stupe uti vannet. Springbrettet gir etter, og man får ikke et ordentlig fraspark. Det har blitt byttet mange antenner uten nytte fordi den egentlige årsaken var dårlig jordplan.

I båter uten elektrisk ledende skrog klarer man enkelt å etablere jordplan for skjærming med å montere en kobberplate under vannlinjen innvendig i båten. Den samme løsningen kan benyttes til å skjerme sensitivt elektronisk utstyr. Bruk remser av kobber på veggene i teknisk rom og før lederne ned under vannlinjen til et sentralt punkt. I båter med elektrisk ledende skrog vil det være fordelmed et eget jordplan isolert fra skrog. Beskyttelsesjord er noe annet, for da skal skroget også ha jord. Jeg mener å har løsningen på dette problemet, men jeg må få løsningen kvantifisert og godkjent før den kan tas i bruk.

Når det gjelder støy i radioutstyr og elektronikk generelt, er dette litt mer komplisert. Støy er ofte et resultat av flere kilder som ikke passer sammen. Hvis man i tillegg får en situasjon hvor elektronikken lytter på all denne støyen fordi den blir luftbåren på grunn av dårlige kabler etc. Blir det helt galt. Det kommer også på hvilke frekvenser man snakker om. Så har vi forhold hvor sikkerhetsavstanden mellom forskjellige kabler med forskjellige formål ikke blir fulgt. Man kan da få en situasjon hvor radiobølger og støy slår inn på kablene i 230 volt anlegget og overføres til "fly by wire" systemer og får for eks. motorkontrollen til å gå berserk etc.

Jeg var nå nettop på Hyen og arbeidet på den nye karbonbåten til Stavangerske. Støy var også et tema der, og forklaringen er den. Karbon er elektrisk ledende, og følgelig en god mottaker og spreder av interne radiobølger og signaler. Denne båten virker til å være ekstremt godt bygget, og det var minimale problemer med støy. Ene og alene skyldes dette at alle avskjærminger virker. Reglene var fulgt. Det gjenstår å se hvor godt det virker om en stund, og hvis det oppstår problemer vil jeg tippe at dynamplaten har isolert seg til en viss grad. Det vil i vertfall være enkelt å finne ut av det fordi forskriftene er fulgt.

Båter med mye utstyr har ofte mer problemer med støy. Båtene til sjøkartvrket for eksempel, har større utfordringer med støy fordi utstyret de bruker til å logge dybder med etc. er ekstremt sensitivt. I slike tilfeller blir elktrisk utstyr testet for støygenereing langt ute i landlige omgivelser hvor det fra før finnes lite luftbåret støy. Dette gjøres for å velge utstyr eller lage filtre som demper utsatt støy på de mest utsatte frekvensene. Selv etter et så nøye oppsatt system oppstår støy når delene til slutt settes sammen i båten.

Poenget er at hvis man bruker erfaringene fra proffbåt også i lystbåt, vil man få en mye bedre båt fordi man får marginene på vår side. Det er jo ikke mer arbeid å gjøre det riktig enn å gjøre det feil. Informasjon er det rikelig av allerede hvis man bare vil ta den til seg og lære.

Litt tilbake til skilletrafo. Vi er kjent med at det stilles strenge krav til hvor mye støy man får lov til å sende tilbake i el-nettet på land. Årsaken er at mange slike avvik fører til at støyen ikke lenger kan absorberes og sendes rundt utav kontroll. Til og med en PC har krav på hvor mye støy den får lov til å sende tilbake til nettet.

Når en monterer skilletrafo i en båt, vil annlegget i båten ha begrenset mulighet til å dempe transienter og støy fordi anlegget i båten er lite. Trafoen derimot har ingen problemer med å overføre den skitten som kommer inn i primærspolen. Noen ganger kan den til og med forsterke dem. Man må derfor huske på at en trafo på ingen måte er et filter, og man bør derfor vurdere blant annet overspenningsvern for å beskytte elektronikken ombord.

Du som bor i Sverige bør kanskje ta en prat med Peter som driver Odelko, han har god kunnskap om dette, og kan levere de delene du har bruk for.

Håper noen få nytte av det jeg har skrevet, det kan i vertfall være til ettertanke.

Hvis noen har konstruktive kommentarer til det jeg har skrevet, kan jeg ikke love noen kommentarer tilbake umiddelbart. Jeg må konsentrere meg om å bli ferdig med en del andre ting før jul og må prioritere.

 

Ole Petter

[Gunga Din]

vet ikke om det var Peter jag snakkade men skilletrafon/skyddstrafon kommer derifrån,

husker jag rett så behövs ingen jord på sekundärsiden däremot en jordfeilsbryter,

sedan skulle man vara helt sikker både personsikkerhet o för galvanisk täring.

 

skall dokk ha en dynaplate til SSB'n (VHF'n behöver ingen, har litt o gjöra med inbyggda jordplan

i antenn og att det er helt andre frekvenser)

[Hulda]

La meg starte med å uttrykke at jeg har stor respekt for de synspunkter som uttrykkes av Ole Petter.

 

Jeg er utelukkende en ulært og enkel bruker av båt på sjøen.

 

Dernest er min oppfatning - som ikke er vitenskapelig basert - at for det store flertall av båter i Norge går det noenlunde bra med det elektriske anlegget ombord, selv om det sikkert er mange provisoriske koblinger og utrustninger.

 

En sentral problemstilling for oss småbåteiere er at vi klarer å hindre tæring av sentrale enheter ombord som skroggjennomføringer, akslinger, ror, propeller o.a.

 

I hovedsak tyder vel erfaringen på at dette unngås dersom vi er godt utstyrt med sinkanoder.

 

Det er vel ingen "øvre" grense for hvor mye sink vi monterer ombord, eksempelvis på propell, aksling, akterspeil, trimflaps, baugpropell, oppheng av badeplattform o.a.

 

Så vidt jeg har forstått har Storebro i Sverige i mange år søkt å håndtere korrosjonsproblematikken med rikelig forsyning av sinkanoder.

 

Når det gjelder Dynaplatene benyttes vel disse i flere sammenheng.

 

Den ene er ved bruk av egen strømgenerator ombord som produserer 220 volt. I slike tilfeller har jeg forstått at flere båtprodusenter anser at dynaplate kan gi forsvalig jording når man benytter 220 volt ombord, eksempelvis med bruk av krølltang mens man "tar" i vasken. Jeg benytter min Dynaplate i kombinasjon med at strømgeneratoren går (Onan, 7.5 kW).

 

En annen bruk av Dynaplate er vel å gi god jording til maritime instrumenter som VHF, AIS, kortbølgemottager o.a.

 

Jeg har ikke sett at dette er omtalt av Ole Petter så langt.

 

 

Jeg skrev et lengre innlegg, så forsvant det, kutt i internett. Derfor så gidder jeg ikke å skrive så mye nå.

 

Når det gjelder generell korrosjonsbeskyttelse, så har jeg regnet på kaianlegg, skip og offshorekonstruksjoner (steel jackets). Spørsmålet kunne f.eks. være å beskytte et antall kvadratmeter i 30 år, sydlige Nordsjøen. Det ble da beregnet katodisk beskyttelse (uten påtrykt strøm) med sink- eller aluminiumanoder. Generelt var anodemassen en funksjon av tiden og antall anoder en funksjon av drivende spenning. Enkelt forklart, dessuten husker jeg ikke formlene i detalj. Vekt og pris spilte inn. Det var ikke slik at flere anoder ville virke ødeleggende. Det blir det samme som å paralellkople flere batterier, spenninge stiger ikke av den grunn. Spenningen i sink er konstant i forhold til et annet gitt materiale. Det spiller ingen umiddelbar rolle om man setter på en 6 kilo anode, eller deler denne opp i 3 stk 2 kilo anoder. Om du setter inn noen ekstra anoder utvendig, så kan det umulig gi noe negativ konsekvens. På Hulda har jeg en del 'ureglementerte' rørsveiser. Offhsore beskyttet vi sveisene innvendig med en inertgass som f.eks. Argon for å ikke oksidere stålet (f.eks. AISI 316L) inni røret. Det fikser jeg ikke med mitt pinneapparat uten gasstilgang. Derfor sveiser jeg inn anoder i rørene. Senere 'destructive testing' har vist at teorien stemmer med praksis, de oksiderte arealene er dekket av sink. Det har også noe med hvor i røret sinken er plassert. Sinken er avhenig av væskestrømmen. At en anode ikke fungerer når båten beveger seg er ikke tilfelle. Et eksempel: Man skjøter sammen to rør, det ene er kopper, det andre er jern. Mellom rørene er det korrekt isolasjonssett. Sjøvannet strømmer fra jern mot kopper. Kopperet ser ut til å være passivt, jernet ruster som normalt. Så snur man væskestrømmen. Det som skjer nå er at kopperfragmenter løsner, føres med væskestrømmen og lander på jernet. Resultatet vil være en meget hissig groptæring. Vet man ikke bedre, vil man begynne å diskutere om dette er utslag av erosjon- eller kvaitasjonskorrosjon. Det vil se nokså likt ut. Man bør ha teorien på plass.

 

Katodiske vern har vært kjent i snart 200 år. Dette er ikke nye og grensesprengende saker. Slikt vern brukes blant annet på rustfritt stål og aluminium, samt vanlig stål. Hovedprinsippet er at materialet som skal beskyttes tilføres en ytre strøm som trykker området under et beskyttelsespotensial. I sjøvann bruker man effekten av at CaCO3 og andre elementer som passiviserer materialet som skal beskyttes. Dette er en reaksjon som skal gå i en bestemt retning. På et kaianlegg etc. kan man i tillegg for eksempel slenge uti jernskrap, kople til en likeretter. Man setter plusspolen i jernskrapet (anoden) og negative pol i kaia (katoden). Det som skjer er at jernskrapet forsvinner hurtig, kaia er like fin. Nå behøver man ikke ha uttrykt pluss og minus. Det er potensialforskjellen som teller. Det er potensialforskjell mellom -5 V og -10 V også. Ioner flakker hit og dit, positive og negative ladet. Tilbake til kaia: Så kommer det en skøyer og bytter polene på likeretteren. Man behøver ikke stor fantasi til å skjønne hva som vil skje.

 

De verdiene man snakker om ved passiv beskyttelse er i størrelsesorden -850 mV til +250 mV og strømmer fra 160- til 100 mA/m2 for søndre del av Nordsjøen. Det er ikke rare greiene.

 

For oss lystbåteiere er hva man kaller 'vagabonerende strømmer' det ekstra store spøkelset. Det kan komme fra land, fra andre/via andre båter, eller fra eget anlegg. Det kan være jordbetinget eller fra egne batterier. Hulda jorder ikke båten hverken til brygga eller til bøya. Det er en grei begynnelse. Så kommer man til 'kjemisk fastsveising, kavitasjon og annet'. Dytter man spenning inn i propellakslingen slik at den blir trukket ut av sitt passive område, kan den naturligvis sette igang å reagere med propellen, eller den kan reagere med seg selv. Jeg kan ikke huske at jeg noengang har sett noe slikt. Beskyttelse av propellen med sink er noe som beskytter mot kavitasjon. Det er en gammel oppdagelse. Man sveiser inn ekstra med anoder i forkant av propellen. Anoder funker fordi om båten beveger seg. I hvertfall i vanlige hastigheter for skip.

 

Så bare sett på anoder som du mener. Men pass på at ditt elektriske anlegg er 'tett'.

 

Lokal jord som beskrevet tidligere skulle også være OK. Så vidt jeg vet benyttes dette på skip under fart. Og Hulda skal bruke det. Og det funker hos meg.

 

For dem som skulle ønske å fordype seg i faget, kan man kjøpe seg Korrosjon Og Korrosjonsvern av Einar Bardal. Gjort begripelig for meg av lektor H, som tidligere hadde jobbet som forsker innen material og korrosjon hos Hydro. Uten hennes entusiastiske innsats ville Bardal forblitt nokså ubegripelig. Jeg er ikke god nok i matte. Og skal jeg skrive dypere om korrosjon nå, så må jeg tilbake til Bardal. Uten hjelp av lektor H, og med halvglemt matte.

 

Det jeg imidlertid skal titte nærmere på utover våren, Hulda skal på land i mai, er groing på propellen. Jeg skal finne ut hvorvidt propellen er ladet, og hvor mye. På en eller annen måte skal jeg passivere propellen, det gror for mye. Men husk at til våren har jeg ikke vært på land på to år. Utsett om våren og opp om høsten ville ikke gitt meg groe av betydning. Mulig jeg er litt overfølsom.

 

Stort sett går det greit. Man bør være noe vaktsom hvis anoder begynner å forsvinne i ekspressfart.

Redigert 9.Desember.2006 av Hulda (see edit history)

[roaldbj]

For å gjøre dette helt klart:

 

1) Ut fra innlegg til Ole Petter kan det synes som om anodemengden av sink kan være ufordelaktig, dvs heldig.

 

 

2) Ut fra innlegg til bl.a. Hulda synes det som om anodemengden av sink ikke kan ha noen negativ effekt.

 

 

Er det slik at mengden av anoder vi benytter må avveies i forhold til andre forhold ombord,

 

eller kan vi montere en kraftig sinkanode,

eksempelvis på akterspeilet,

og anta at denne gjør en god jobb uten bivirkninger?

[Hulda]

For å gjøre dette helt klart:

 

1) Ut fra innlegg til Ole Petter kan det synes som om anodemengden av sink kan være ufordelaktig, dvs heldig.

2) Ut fra innlegg til bl.a. Hulda synes det som om anodemengden av sink ikke kan ha noen negativ effekt.

Er det slik at mengden av anoder vi benytter må avveies i forhold til andre forhold ombord,

 

eller kan vi montere en kraftig sinkanode,

eksempelvis på akterspeilet,

og anta at denne gjør en god jobb uten bivirkninger?

 

Uten ansvar for følgeskader, klin til.

[roaldbj]

Hulda, det du sier er det jeg mener å ha lært opp gjennom årene,

 

men endel av innleggene til Ole Petter har gjort meg så forvirret at jeg skjønner mye mindre i dag enn hva jeg mente å skjønne for 4 uker siden....l

[Lars H.]

Og slik har jeg det også! Men noe må jeg gjøre for å hindre at Dynaplaten blir dekket av kalk (rur) en gang til! Kanskje koble en katode til den? Da burde den vel holde seg blank og fin? Vel det var bare en tanke, det må jo sees sammen med hva annet som er koblet sammer og som står under vann. Men som sagt, jeg trodde jeg kunne, og forsto litt av alt dette før Ole Petter kom inn og fortalte hvor flink han var uten å ville komme med konkrete hjelpetiltak for enkeltproblemer.

 

Lars H.

Redigert 9.Desember.2006 av Lars H. (see edit history)

[jonol]

Hulda: Er det denne du henviser til .

Redigert 9.Desember.2006 av jonol (see edit history)

[Hulda]

Hulda, det du sier er det jeg mener å ha lært opp gjennom årene,

 

men endel av innleggene til Ole Petter har gjort meg så forvirret at jeg skjønner mye mindre i dag enn hva jeg mente å skjønne for 4 uker siden....l

 

Tja, det jeg hevder baserer seg på teori, forsking og egen praksis. Det jeg skriver gjelder f.eks. ikke treskrog. Det Ole Petter skriver er sett fra mitt ståsted for en stor del fornuft basert på praktisk erfaring som for en stor del er selvstudium, med grunnutdanning innen svakstrøm/signal. Igjen, slik jeg har skrevet mange ganger tidligere, kan man observere forhold og trekke konkluderende slutninger. Dette kan være slutninger som passer innen et gitt område, men faller igjennom på 'det universelle plan'. Hvis det går an å skrive noe slikt. Bare det, som jeg skriver i mitt forrige innlegg, skille reaksjon av kopperfragmenter fra erosjon og/eller kavitasjon.

 

Her kommer det noe fra hovedoppgaven min:

Bildene viser mutter 3/4" UNC i materialet AISI 316.

For å teste mot tildekkingskorrosjon ble mutteren monteret under en båt, pakket i plastpose med lekkasje og holdt på 1 meters dyp i

12 måneder. Mutteren var tiltrukket med moment.

De gropene som fremkommer på bildene er tildekkingskorrosjon. Korrosjonen har pereforert mutteren både vertikalt og horisontalt.

Da mutteren ble tilstrekkelig svekket grunnet materialtapet, oppstod spennings-korrosjon. Denne sees i øverste bilde som en vertikal spalte midt i mutterflaten. Samme spalte sees innvendig som en serie hull i bunnen av gjengepartiet.

 

 

Så dette er slik jeg studerte, forsøkte og jobbet med. Saker ble også luftet internationalt, i og med at jeg var en meget voksen elev, brukte jeg de ressurser som var nødvendig:

"Also there is evidence that hydrogen causes enhanced local plasticity

that interacts with the stress and strain state and changes it.

 

I hope this helps,

 

Good luck,

 

John

 

John Goldak, Professor

Mechanical and Aerospace Engineering

Carleton University,"

 

Så noe bakgrunn for meninger innen korrosjon burde jeg ha. Men jeg hevder ikke under noen omstendighet at jeg har den minste kompetanse når det gjelder å måle meg fram til hva som er galt. I slike tilfeller bruker jeg tid og finner ut av ting.