Jump to content

Grunnforskning på anoder


Ingar

Recommended Posts

Hei,

Neste gang du finner på noe Ingar så spørs det om du bør holde dette for deg selv til fosøket er over. Ditt utspill her medfører bare krangel... :lol:

 

Det eneste momentet jeg ser som en svakhet i denne testen er at det er lite messing og mye sink her. Det kan medføre at testen vil ta lang tid.. :smiley:

Link to post
Share on other sites

Hej Lotus!

 

Du verker ha pejling på det her!

Kan du svare på mitt spm nedan?

 

 

Det burde vare som du säger att om de er monterade på samma plate så går den

som er oädlast först! Det er riktigt!

 

Men det jag lurer på säg att du har  2 olika plater, säg 1/2 m2 stk med var sin anod

som väger like mye!

 

så gör du testet...........

 

o så väger du det som finns kvar av de olike offeranoderna, säg för enkelhetens

skull att volvo anoden väger minst o biltema lite mer,  skillnaderna i vikt mellan

dessa anoder, blir det ett mått på att så mycket mer kopper eller messing har

korroderat fra den sämre anodens kopperplate?

 

eller räcker det att anoden ligger under på 'ädel'-skalen för att det materialet alltid

kommer att spises först!

 

isåfall blir ju den billigaste anoden den mest ekonomiske, oavsett den korroderer

fortare eller langsammare en volvoanoden!

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

Bilde

 

Sånn mener jeg testoppsettet bør være, platene henges i hver sin snor så de ikke berører hverandre. Da blir hver anode testet for seg mot messingeplata og muligheten for innbyrdes påvirkning mellom anodene ungås. Ønskes mer reelle forhold og fart i tæringen bør et tredje metall inn i bildet. Hva med å sette en rustfri bolt med mutter i hver plate?

Lykke er en kombinasjon av god helse og dårlig hukommelse! :smiley:

Link to post
Share on other sites

Ok, skjønner at det er forskjellige oppfatninger om test-metoden.

Men jeg kan fortsatt ikke se at noen har kommet med en holdbar grunn for at to separate plater vil gi mer informasjon.

 

Nå har jeg satt dem ut, måtte 4m ned for at de ikke skal synes så godt fra overflaten.

Så da er det bare å håpe på at de får være i fred...

 

Fant et stykke fluenetting av kobber og dette festet jeg på baksiden av plata, regner med at det gjør at anodene får mer å tenke på og at vi slipper å vente i årevis på en konklusjon. :smiley:

Link to post
Share on other sites

Ikke meningen å ødelegge tråden med å trekke inn olje. Synes bare dette var et bra tiltak og at tilsvarende forskning burde kunne utføres på flere stridsområder som olje, bruceankere, impellere osv. Samme hva vi måtte mene om at spesifikasjonene taler for seg selv er det mange som hevder det motsatte og f.eks påstår at biltemaolje fryser til en isklump hvis du setter kanna i fryseren. Mistenker riktignok det siste for å være tull.

 

(burde kanskje ikke nevnt bruceankere....hvis dere skal diskutere det så finn frem en gammel tråd eller start en ny  :smiley:)

Link to post
Share on other sites

Bilde Hva med å sette en rustfri bolt med mutter i hver plate?

Tror kanskje ikke det er nødvendig, vel og merke hvis platene har helt identiske egenskaper. Har platene helt identiske egenskaper, kan to rustfrie bolter forkludre testen - hvis boltene er innbyrdes forskjellige. Er platene forskjellige, blir det igjen spørsmål om boltene, selvom de er forskjellig tross alt retter opp svakhetene platene har.  Svaret på om rustfrie bolter kan være til hjelp her tror jeg blir: Kanskje ja, kanskje nei! :smiley:
Link to post
Share on other sites

Spørsmål til Lotus: Det støpes to stk. anoder med eksakt samme geometri. Anodene har eksakt samme sammensetning. Tilfellet vil at støpebetingelsene er noe forskjellige. Vil disse eksemplarene korrodere likt i eksakt samme miljø? Hvis de korroderer forskjellig, kan du si oss noe om fenomenologien her?

Håper vi slipper en ny tråd som bærer galt avsted.

Dette er ingen vitenskapelig test.

 

Det eneste jeg ønsker å sjekke er om det er riktig at Volvos anoder ofrer seg mer enn Biltemas, og det mener jeg vi vil få svar på.

Link to post
Share on other sites

Ok, skjønner at det er forskjellige oppfatninger om test-metoden.

Men jeg kan fortsatt ikke se at noen har kommet med en holdbar grunn for at to separate plater vil gi mer informasjon....

.... hmmm .... slik jeg tenkte: Med to bolter i samme plate kan man få to systemer som på en måte er interaktive:

 

1) Hver enkelt bolt kontra plate,

2) Bolt a) kontra bolt b) hvis boltene har forskjellige egenskaper.

 

Kan vel være at dette egentlig bare trekker samme vei - når jeg får tenkt meg enda mer om! :smiley::lol: :lol:

Link to post
Share on other sites

Prøvestykket bør absolutt ligge nær overflata, ikkje langt under. Nær vass-yta finst som regel det mest aggressive miljøet. Her er mest oksygen, mest røre i vatnet, og kanskje mest forureining som varierer med straumforholda. Og blanding av ferskvatn og salt.

Eit prøvestykke vil kanskje vise ulikt resultat til ulike årstider. Skal bli interessant, dette. Kunne godt tenke meg å prøve om jarn (vanleg stål) er skikka til å ta vare på messing og rustfritt, det skulle i teorien gå bra det -.

mvh

Link to post
Share on other sites

Ærlig talt, det er nokså drøyt å mene at Biltema fyller det de har for hånden...

 

Biltema's oljer er i likhet med alle andre oljer som selges i Norge merket med hvilke spesifikasjoner de tilfredstiller...i hvert fall på den kannene jeg har sett...

 

Og ja, det er foretatt en blindtest av Biltems's oljer...som jeg forøvrig har nevnt tidligere en gang, men det var kanskje ikke på dette forumet...husker ikke helt jeg...

 

Den blindtesten ble foretatt av et uavhengig laboratorium som fikk oljekanner merket med nummer.

Det ble testet både mineral- og syntetisk olje.

 

Testen konkluderte med at det var svært liten forskjell på oljene ved normal drift. Biltema's viste seg faktisk å komme på Topp 3 i begge kategorier.

 

mvh

Lars-Inge

...som ikke fyller Biltema's olje på hverken bil eller båt...og som heller ikke jobber hos Biltema eller noen annen oljeprodusent/leverandør...

mvh

Lars-Inge

Link to post
Share on other sites

Spørsmål til Lotus: Det støpes to stk. anoder med eksakt samme geometri. Anodene har eksakt samme sammensetning. Tilfellet vil at støpebetingelsene er noe forskjellige. Vil disse eksemplarene korrodere likt i eksakt samme miljø? Hvis de korroderer forskjellig, kan du si oss noe om fenomenologien her?

Ja, det kan jeg si deg. GungaDin har spurt om det samme, men uten dine vanskelige ord.

 

Nå var ikke jeg den ivrigste studenten på høgskolens metallurgiske laboratorium, men jeg gjorde nå mine lab-oppgaver, selv om korngrenser og metallstrukturer ikke var det jeg synes var mest interessant. Sinkanodene vil korodere likt i samme miljø under ellers like forhold. Dette fordi mindre forskjeller i støpeprosessen ikke har noen innvirkning på resultatet. Det har derimot anodenes sammensetning.  Ørsmå spor av jern er bannlyst. Renheten er viktig, likeså hjelpestoffer for jevn korrodering.

 

Nå er det jo ikke slik at noen anoder ikke tæres i det hele tatt. Hiver man en sinkbit i havet, tæres den opp uansett om den beskytter et annet metall eller ikke. Sink er anodisk i forhold til det meste som finnes på denne kloden og vil tæres opp.

 

Det er også godt at du leser på baksiden av ojekannen. Hvorfor da disse merkelige uttalelsene som "Finnes det noen referense til noen spesifikasjon som denne Biltema-oljen skal oppfylle?" "Bør det ikke foreligge noe slikt?"

 

Lotus

 

PS: Til dere som ikke aner hva fenomenologi er for noe så er det enkelt sagt læren om det som skjer og/eller erfares. Det kan være et filosofisk begrep eller et kvalitativt forskningsbegrep.

Link to post
Share on other sites

Håper vi slipper en ny tråd som bærer galt avsted. Dette er ingen vitenskapelig test.

Ingar: Hvor kommer trusselen fra? Den dagen det blir galt å stille faglige spørsmål her eller komme med faglig funderte utspill, da går det utfor med baatplassen.no. Greier vi å minske innslag av skråsikkerhet og belærende besserwissermentalitet, da tror jeg baatplassen.no vil vokse på det.

 

Men kommunikasjon er vanskelig: Hva man egentlig vil si -> Hva man tror man sier -> Hva man faktisk sier -> Hva andre kan lese -> Hva andre faktisk leser -> Hva andre oppfatter av det som faktisk leses....  Dette gjelder for enhver av oss!

 

Det er neimen ikke lett å være nokså alene om å ha en spesiell faglig bakgrunn her på båtplassen. Det er litt trist, synes jeg - å se seg tvunget til å stille spørsmål til folk som indirekte går på å spørre om de egentlig kan noe om det de så konkluderende uttaler seg om. Har en del ganger erfart at om jeg i første omgang prøver å belyse ting etter evne med fakta fra mitt fagfelt, så blir jeg nærmest uthengt og gjort til spott og spe av enkelte. Eksempler er slike forhold som sprøbruddfenomener relatert til modell-kopier fra lavkostland, eller hva som kan skje med austenittisk rustfrie stål. Derfor velger jeg teknikken å stille spørsmål fremfor å forsøke å belyse direkte.

 

Jeg begynner faktisk å bli litt nokså lei av *Lotus og MaritimStart-fenomener* med tilhørende *etterdiltere* som knapt bidrar med annet enn å utpeke folk til kverulanter.

Link to post
Share on other sites

Okidok!

 

Det burde vare som du säger att om de er monterade på samma plate så går den

som er oädlast först! Det er riktigt!

 

Men det jag lurer på säg att du har  2 olika plater, säg 1/2 m2 stk med var sin anod

som väger like mye!

 

så gör du testet...........

 

o så väger du det som finns kvar av de olike offeranoderna, säg för enkelhetens

skull att volvo anoden väger minst o biltema lite mer,  skillnaderna i vikt mellan

dessa anoder, blir det ett mått på att så mycket mer kopper eller messing har

korroderat fra den sämre anodens kopperplate?

 

eller räcker det att anoden ligger under på 'ädel'-skalen för att det materialet alltid

kommer att spises först!

 

isåfall blir ju den billigaste anoden den mest ekonomiske, oavsett den korroderer

fortare eller langsammare en volvoanoden!

Nja...

Det finnes formler for hvor stor sinkanode  en bestemt mengde metall trenger i et bestemt miljø for å unngå å korrodere.  Beregningen gjøres ut fra katodens plassering på skalaen, katodens vekt og miljøet den ligger i. Ut fra gjeldende opplysninger vil da f.eks en rørledning i stål lagt i slik og slik jord forbruke så og så mye sink pr km. rørledning pr. år.

Det stopper ikke her. Sinkanoder har forskjellige kvaliteter. Noen er mer anodiske enn andre, men det betyr ikke at de andre ikke virker. Så kommer avstandene mellom sinkanodene inn. Det gir bedre beskyttelse med flere og mindre anoder fordi de galvaniske strømmene alltid tar letteste vei. En sinanode beskytter metallet i sin nærhet. God galvanisk kontakt er derfor et absolutt krav. Jeg har mange små sinkanoder i min motor. Hvorfor har jeg ikke et par feite passelig strategisk plassert i steden?

 

Disse greiene er et eget fagfelt. Jeg er ingen ekspert. Poenget er at den enkle testen til Ingar gir mange kjekke opplysninger, selv om den ikke gir alle opplysninger. Poeng nr. 2. Det mest uedle metallet spises alltid først.

 

Lotus

Link to post
Share on other sites

Ja, det kan jeg si deg. GungaDin har spurt om det samme, men uten dine vanskelige ord.

 

Nå var ikke jeg den ivrigste studenten på høgskolens metallurgiske laboratorium, men jeg gjorde nå mine lab-oppgaver, selv om korngrenser og metallstrukturer ikke var det jeg synes var mest interessant. Sinkanodene vil korodere likt i samme miljø under ellers like forhold. Dette fordi mindre forskjeller i støpeprosessen ikke har noen innvirkning på resultatet. Det har derimot anodenes sammensetning.  Ørsmå spor av jern er bannlyst. Renheten er viktig, likeså hjelpestoffer for jevn korrodering.

 

Nå er det jo ikke slik at noen anoder ikke tæres i det hele tatt. Hiver man en sinkbit i havet, tæres den opp uansett om den beskytter et annet metall eller ikke. Sink er anodisk i forhold til det meste som finnes på denne kloden og vil tæres opp.

 

Det er også godt at du leser på baksiden av ojekannen. Hvorfor da disse merkelige uttalelsene som "Finnes det noen referense til noen spesifikasjon som denne Biltema-oljen skal oppfylle?" "Bør det ikke foreligge noe slikt?"

 

Lotus

 

PS: Til dere som ikke aner hva fenomenologi er for noe så er det enkelt sagt læren om det som skjer og/eller erfares. Det kan være et filosofisk begrep eller et kvalitativt forskningsbegrep.

Variasjon i støpebetingelser vil føre til variasjon i strukturer som igjen vil føre til varierende desintegrering av offeranodene, det vil si at fragmenter - eller biter av anoden kan falle ut. Desintegrering fører slik til at mindre av anoden deltar i prosessen som offeranode. En metallografisk undersøkelse kan avdekke strukturforskjeller som er av betydning i denne sammenhengen.

 

I over 10 år fulgte jeg opp hvordan offeranodene ble tært ned på min forrige båt. Det var ganske så forskjellig, selvom at jeg kjøpte var fra Volvo!

 

I min tid ved høgskolen var ingen andre enn studentene på metallurgi-linjene innom metallurgisk laboratorium. Hvilken linje har du gått, Lotus?

 

Olje: Jeg har ikke sett en oljekanne fra Biltema, så enkelt er det. Det er noe av bakgrunnen for uttalelsene som Lotus finner merkelig. Jeg har stillt spørsmålet mitt åpent på den måten for det er ikke min stil å skrive til noen: ".... det er da bare å lese spesifikasjonen på kannen... det foreligger sikkert noe slikt" da jeg ikke har sett spesifikasjonen selv. Jeg har aldri sett en Biltema oljekanne.

Link to post
Share on other sites

Nja...

Det finnes formler for hvor stor sinkanode  en bestemt mengde metall trenger i et bestemt miljø for å unngå å korrodere.  Beregningen gjøres ut fra katodens plassering på skalaen, katodens vekt og miljøet den ligger i. Ut fra gjeldende opplysninger vil da f.eks en rørledning i stål lagt i slik og slik jord forbruke så og så mye sink pr km. rørledning pr. år.

Det stopper ikke her. Sinkanoder har forskjellige kvaliteter. Noen er mer anodiske enn andre, men det betyr ikke at de andre ikke virker. Så kommer avstandene mellom sinkanodene inn. Det gir bedre beskyttelse med flere og mindre anoder fordi de galvaniske strømmene alltid tar letteste vei. En sinanode beskytter metallet i sin nærhet. God galvanisk kontakt er derfor et absolutt krav. Jeg har mange små sinkanoder i min motor. Hvorfor har jeg ikke et par feite passelig strategisk plassert i steden?

 

Disse greiene er et eget fagfelt. Jeg er ingen ekspert. Poenget er at den enkle testen til Ingar gir mange kjekke opplysninger, selv om den ikke gir alle opplysninger. Poeng nr. 2. Det mest uedle metallet spises alltid først.

 

Lotus

Hej igen Lotus!

 

Vad jag förstår så ger 'Ingars test' ett svar på vilken av desse anoder som er oedlest !

 

men ger testet ett svar på om Biltemas anod er god nog ?

Det jag er intresserad av ger Biltemas anod tilläckligt skydd?  halva priset !  :smiley:

 

(Om vi leker med tanken än så länge, att Volvoanoden er den som korroderer först!)

 

 

Har du satt i extra anoder i din motor?

 

Jag har inga anoder överhuvud taget i motorn/värmeväxlarn!! :eek:

Jag har en på propelleraxeln o en 'lös' förbunden med koppartråd till axelhylsan!

(dette på utsidan båten)

Jag har en VP MD31A årsmodell 90 , finns ikke tillstymmelse til anod i motorn!

Har snakket med drevia (jeg letade tils jag blev tokig, för jag hade kjöpt för o byte

o enl katalog så skulle MD31an ha en viss typ, men fann ikke några gamle!,

ringde till Drevia som säger att de siste modellerna av 31an togs anoderna bort,

därför att de ikke behövs!)

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

I min tid ved høgskolen var ingen andre enn studentene på metallurgi-linjene innom metallurgisk laboratorium. Hvilken linje har du gått, Lotus?

Sorry, jeg ønsker ikke at dette skal være en plass for konkurranse om hvem som vet mest, har best utdannelse etc.

Så slike spørsmål synes jeg hverken er nødvendig å stille eller å svare på.

Iallfall ikke offentlig, føler man behov kan man isåfall ta det privat via IM.

Link to post
Share on other sites

For ordens skyld, jeg ser ikke bort i fra at det er mange *uskolerte* som kan mer enn meg på områder hvor jeg er *skolert*. Det vet jeg også at de kan, det gjelder også her. I en bedrift kan man lære mye av erfaringer på alle plan i alle ledd. Det kan man også på baatplassen.no.

 

Jeg synes det hadde vært på sin plass at du Ingar hadde sendt meg en IM eller ringt meg her så kunne vi ha unngått et unødig utspill her. Det har du ikke gjort.

 

Hva om baatplassen.no fikk opprettet et etisk utvalg? Da kunne man bedre unngått slitasje på medlemmer av admin-gruppen. De burde vel heller få jobbe med det de er interessert i!

 

------------------------------------------------------------------------------------------

PanPan 27.12.03.

 

Et sted går en grense for når man ikke lenger har glede av å være aktiv i dette forumet. Den er passert for mitt vedkommende på bakgrunn av følgende:

 

Admin/Ingar blir gjort oppmerksom på at det han skriver i << Svar #41>> ovenfor ikke er sant.

Admin/Ingar quoter meg: ”I min tid ved høgskolen var ingen andre enn studentene på metallurgi-linjen innom metallurgisk laboratorium. Hvilken linje har du gått, Lotus?” og går ut for å stoppe det han hevder er starten på en konkurranse om ”hvem som vet mest, har best utdannelse etc”.

 

Jeg aksepterer ikke at dette skal bli stående og foreslo for Admin/Ingar at << Svarene #41 og #42>> på denne tråden ble slettet, da ville saken være ute av verden for mitt vedkommende.

 

Admin/Ingar svarer i første omgang at han ikke har tid til å prioritere denne saken. Han synes det ikke er klokt av meg å si åpent at han burde ha ringt meg eller sendt meg en IM på forhånd, han er bekymret for at folk dermed kan stille ytterligere spørsmål ved hans integritet.

 

Etter en tid skriver jeg til Admin/Ingar: ”Sist jeg hørte fra deg la du denne saken til side uten avklaring. Ber om at du vurderer forslaget mitt fra sistgang: Jeg foreslår at du sletter postingene #41 og #42 på denne tråden (din og min som henger sammen). Ber om tilbakemelding på dette forslaget. Da er saken i tilfelle ute av verden for min del.”

 

Admin/Ingar avslår: ”Svaret er som før, jeg er ferdig med den saken.”

 

Jeg påpeker at Admin/Ingar her er:

 

a) den som blir klaget på,

b) ”lager” reglene for behandling,

c) den som behandler saken,

d) og den som ”dømmer”.

 

Dette er vel ikke holdbart?

 

Videre sender jeg Admin/Ingar noen tanker om hva jeg mener er vesentlig for baatplassen.no:

 

i) baatplassen.no er avhengig av frivillig innsats fra medlemmene.

 

ii) Forutsetningen for at folk vil bidra er glede. Dette gjelder alle, enten de er vanlige medlemmer eller har spesielle oppgaver å ivareta.

 

iii) Punktene i) og ii) setter krav til ledelse om organisasjon/struktur slik at unødig slitasje ikke oppstår. Da er følgende viktig:

 

* Lederen må fange opp signaler om mistrivsel og bedre situasjonen med omorganisering før unødig skade skjer. Man må ikke feie ting under teppet.

* Der det ikke finnes ”lover og regler” internt bør veletablerte kjøreregler og etiske prinsipper for organisasjoner i samfunnet ellers legges til grunn.

 

Sluttbemerkning.

 

”Livet er for kort til å drikke dårlig rødvin....”. Jeg har andre ting å holde på med, gleden ved å være her er borte.

 

Lotus har gjort sitt: personangrep, splitt og hersk, og bombastiske påstander som det ikke finnes saklig dekning for.

 

Allikevel, Admin/Ingars håndtering av min klage er dråpen som har fått begeret til å flyte over. ***Men Admin/Ingar er ingen hvem som helst på baatplassen.no***, derfor sier jeg: Nok er nok!

 

Inntil videre trapper jeg ned her på baatplassen.no.

 

PanPan

Link to post
Share on other sites

Merkelig.....

 

Men av en eller annen grunn kom jeg til å tenke på en gammel maskinist i nabolaget hjemme. Han hadde også for vane å "skryte" av sin utdannelse; "jeg har 7 års folkeskole  -  og 2 netter på husmorskolen  -  og jeg har nå klart meg gjennom livet jeg også...."

 

Derfor; ikke glem at dette er BAATplassen  -  og BAATgleden skulle vel alle vi som er her ha felles?

 

mvh

Poseidon

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post
Share on other sites

Jeg fatter ikke at det går an å komme med så mye sure oppgulp og negativ kritikk av dette forsøket som enkelte klarer å lire av seg her.

Dette forsøket som Ingar har satt i gang er ikke et vitenskapelig forsøk. Resultatet blir sannsynligvis ikke forsøkt presentert som det heller(regner jeg med). Slik som jeg kan se dette så vil det eneste svaret vi kan få er hvilken av disse to offeranodene som offrer seg for den andre og/eller platen. Det er vel helt åpenbart at dette grunnlaget blir for spinkelt til å konkludere med tilnærmet 99% sikkerhet i at den ene fabrikanten alltid vil være bedre enn den andre.

 

Er dere ikke enig i måten Ingar vil gjøre sitt forsøk så er det helt fritt for andre her til å gjøre tilsvarende forsøk med et annet oppsett av forsøksanodene.

 

Stå på Ingar og gjør ditt forsøk, resutatet som kommer er jo alle fritt til å tolke som de vil, så lenge forøksmetoden er kjent.

 

Hittil har det vært mest "synsing" og lite fakta om dette, dette kan jo hjelpe til å redusere synsingen litt...

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Jeg fatter ikke at det går an å komme med så mye oppgulp og kritikk av dette forsøket som enkelte klarer å lire av seg her.

Dette forsøket som Ingar har satt i gang er ikke et vitenskapelig forsøk. Resultatet blir sannsynligvis ikke forsøkt presentert som det heller(regner jeg med). Slik som jeg kan se dette så vil det eneste svaret vi kan få er hvilken av disse to offeranodene som offrer seg for den andre og/eller platen. Det er vel helt åpenbart at dette grunnlaget blir for spinkelt til å konkludere med tilnærmet 99% sikkerhet i at den ene fabrikanten alltid vil være bedre enn den andre.

 

Er dere ikke enig i måten Ingar vil gjøre sitt forsøk så er det helt fritt for andre her til å gjøre tilsvarende forsøk med et annet oppsett av forsøksanodene.

Bortsett fra den første setningen som jeg synes er malplassert, er jeg ubetinget enig med deg. Jeg oppfatter det slik at de som har gitt bidrag til drøftingene her har vært med på en *tenke høyt prosess*. Håper det går an også i fremtiden.

 

Vi kan ha forskjellig faglig syn i slik sak, i dette tilfelle kan små ting forskyve vektskålen slik av resultatet kan vippe den ene eller andre veien. Synes det ikke er urimelig at det da kan bli en del frem og tilbake, kanskje med ting som er fremmed for noen. Dette burde ikke foranledige sure miner, synes jeg. :headbang:

 

Håper de andre som deltok interaktivt her synes akkurat det var litt artig. :drink:

 

Men det er jo noen tilbakemeldinger som arter seg som å bli fortalt at man har talefeil, hvorfor kan man ikke få ha språket sitt i fred?

Link to post
Share on other sites

till Sydvesten!

 

Du skall ikke se det jag skriver som negativ kritikk!

 

Det framgår klart att jag tykker att experimentet är jättbra!

 

kan man bevise att anoder som koster halvparten er like bra,

eller bettre så er ju det jättebra!!!  

 

mine inlegg er mere tenkt som 'små ifrågasättanden, varför gör du så eller så.......

får vi fram det svar vi önsker...................eller anvender vi oss av feil testmetod!

Kan vi alle her bidra med litt konstruktiv 'kritikk' så för det ju saken framåt,

eller hur? (Och jeg tror att jeg snakker för alle her som deltagit o ifrågasatt!)

 

Oljesporet hör ikke hemma her, (det vet alle!)

men det rör mig ikke det minste med en liten

avsporing her o der!  Det kan vi godt koste på oss!  :headbang:

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

  • 3 uker senere...

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...