Grunnforskning på anoder

[Ingar]

Ja, det jeg mente å si var syrefaststålbørste..

[Mariell]

LARS H Ikke bruk stål/jernbørste,

 

da forurenser du anodene og de kan endre effekten dramatisk. Bruk heller en messingbørste, eller helst en "pissavasa" (heter vel egentlig piasava) kost.  

 

Dæven det har jeg aldri tenkt på

 

Har ett par orginale anoder på Yamaren og de tærer veldig lite. Har skrapet dem med en skrutrekker. De har vel nå stått i 3 år og det har nesten ikke vært tæring, kun ett gul/hvitt belgg, som jeg da har skrapt av med nevnte skrutrekker. Kan jeg ha dr...i meg ut?

 

Pekjan

[Lars H.]

Hei.

 

Er jo litt ekspert på det elektriske, - mindre på det metallurgiske. Men har jo lest litt av tidligere innlegg her, så det er der jeg har uttalelsen min fra. Den som vel er den mest kompetente til å si noe om dette (og som har gjort det før) er vel Pan Pan. Men dersom han ikke kommer på banen, vil jeg anbefale hans tidliger innlegg her på forumet.

 

Lars H.

[PanPan]

Er jo litt ekspert på det elektriske, - mindre på det metallurgiske. Men har jo lest litt av tidligere innlegg her, så det er der jeg har uttalelsen min fra. Den som vel er den mest kompetente til å si noe om dette (og som har gjort det før) er vel Pan Pan. Men dersom han ikke kommer på banen, vil jeg anbefale hans tidliger innlegg her på forumet.

Ingar har en oppgave å løse og jeg avventer hans svar.

 

Vennlig hilsen PanPan

[Hulda]

OK, på oppfordring, har utelatt noe. Bare så det er klart, jeg har ikke peiling på korrosjon, og har ingen formell utdanning eller erfaring innen emnet.

 

Forsøket til Ingar: Det du gjør er riktig tenkt i utgangspunktet. Det er et ”men”: Du har koplet anodene som om du eksempelvis hadde koplet to lyspærer i paralell som har forskjellig watt/spenning-styrke. Det vil hverken gi korrekt informasjon om effekten på pærene eller levetiden. Korrosjon og korrosjonsvern i dette tilfelle baserer seg på korroderende areale og anodeareale med elektrisk overføringsevne og drivende spenning. Merk at anoder blir laget i materialene: Zink, Aluminium og Magnesium, eller fragmentariske kombinasjoner av disse samt at andre elementer er koplet inn. Deriblant det sjeldne jordmetallet Indium som er av vesentlig betydning. Alt dette er naturligvis styrt av naturlover, fysikk og kjemi. Det er en enkel og lettfattelig bok av Enar Bardal, Korrosjon og Korrosjonsvern, som tar for seg det mest grunnleggende. Hvis man er spesielt interessert.

 

Der du har bommet, for å si det slik, er at begge anodene er satt fast på samme plate. Dessuten er der forutsatt at messing(?) skal beskyttes. Sistnevnte er i og for seg ok, vær bare obs på at dette er en forutsetning du har tatt.

 

For at forsøket skulle gitt ok tilbakemelding burde du kuttet opp to f.eks. kopperplater av samme areale, ut fra samme hovedplate. I samme relative punkt i disse platene, skru og lodd fast anoder som skal testes. Heng dem i sjøen i elektrisk ikke-ledende snorer på samme dybde. Da har du et forsøk som holder mål.

 

Som jeg har skrevet om tidligere har jeg en kompis som er Volvo-mekaniker (forhandler). Jeg gikk og tittet på en del Volvo-drev (sikkert 20 stk.) som lå inne på verkstedet etter vinterkonserveringen. Han kunne peke ut alle anoder som var original Volvo. Disse var pussig nok tildels svært tæret. ”Dette”, sa han ”er typisk ”Biltema-anoder”, uten derved å gi Biltema negaitv omtale, men at det var undermåls anoder (ikke nødvendigvis fra Biltema). Sistnevnte anoder så meget fine ut, med desto mer tæring på drev/propellere. Vær derfor meget oppmerksom på at en anode som virker innmari bra på messing/bronse/kopper ikke behøver å virke på aluminium eller stål. Men tanken din er helt OK, vennligst ikke missforstå dette som destruktiv kritikk. Enda en ting: Kavitasjon har et betydelig korrosjonspotensiale. Anoder hjelper mot kavitasjon.

 

Zink mot aluminium: Nå har jeg ikke speningsrekka tilgjengelig i skrivende øyeblikk. Men Aluminium ligger under Zink i speningsrekka, så hvordan kan man da benytte Zink som anodemateriale??? Kluet her er Indium. Dette materialet bryter ned oksidskiktet til Zink’en. Merk her at grunnen til at metalliske materialer er korrosjonstrege er at de har et diffusjonstett oksidskikt. Aluminium er et godt eksempel på dette, men det er også Zink. Dessuten bør man benytte en spenningsrekke som baserer seg på 3% NaCl ved 20 grader C. Når man har disse forutsetninger på plass, ser man muligheten for at et forsøk med basismateriale Cu ikke nødvendigvis blir det samme som for Al? Så her skal man holde tunga rett i munnen. Da jeg var bestyrer på ”Oslofjorden største marina, Yamaha” for mange år siden, fikk jeg inn klager fra kunder på at anodene ble tæret. Men når de kjøpte uoriginale anoder, så holdt de mye bedre. Det jeg, og andre, oppdaget var at hvis vi skulle skru fra hverandre en motor som ikke hadde benyttet våre original anoder, så ramla undervannshuset mer eller mindre fra hverandre. Motor-”hud” i AL og skruer i A4, ikke bra i det hele tatt med gale anoder. Derfor er anoder som virker etter hensikten meget viktig. Dessuten skal man, som jeg har skrevet på sit’en, være meget oppmerksom på hvor man setter inn anoder, for å kjøre mer praktisk: Ved å sette inn anoder i ferskvannsystemet der man benytter frostvæske, vil man kunne komme inn i overspenningskurver som kan gi ekstrem korrosjon. Dessuten kan man i systemer med mye Cu, Ni, Cr, få galloperende anodetæring der ione-materiale fra Zink faktisk tetter kjølesystemet. Det har jeg også sett en del eksempler på, og dette er helt i tråd med teorien.

 

Praktisk eksempel: Korrosonsresistens skyldes diffusjonstett oksidbelegg og all korrosjon skjer ved diffusjon. Dessuten, når man foretar kutting av AISI 316, vil snittflatene i løpet av noen sekunder opparbeide et oksidskikt som er 7- til 9 atomplan tykt. Skiktet er naturligvis avhenging av tilgangen på oksygen. Jeg hadde lekkasje på forre kjølbolten, seiler med blykjøl. For å forhindre oksidskiktet i å bygge seg opp og å kunne vedlikeholde seg, pakket jeg inn bolt og mutter/kontramutter i plast og tapet tett. Båten lå i braktvann, elvemunning i Son 12 måneder i året. 12 måneder etter kom båten på land for stoffing. Bolten så ut som om den hadde vært angrepet av pelemark. Mutrene hadde begge betydelige angrep av ”Tildekkingskorrosjon” og ”Spenningskorrosjon”. Navnene i hermetegn er offisielle navn på tilstandene. Jeg husker ikke eksakt, men jeg mener  huske at materialvekten var redusert med mer enn 30%. I samme båten satt en Yanmar 2-sylindret saltvannskjølt motor med S-drev. Motoren var over 12 år gammel da jeg solgte båten. Anoder ble kontrollert hvert år og byttet etter slitasje. Han som kjøpte båten av meg tok den på egen kjøl hjem til Tromsø. Et par- tre år etter salget fulgte jeg båten. Fremdeles med samme motor, som hadde gått fullstendig problemfritt siden dag 1. Korrosjonsmessig kan man ikke si at saltvannskjøling er noe stort problem heller, så lenge man benytter passende anoder. En liten fillemotor som drar seg mot 20 år, og har gått flere tusen timer er moden for uskifting uansett.

 

Pussing av anoder som ikke tæres: Skraper du anode med skrutrekker, børster med rustfri stålbørste, smergel/sandpapir som inneholder forbindelser av Ni, Fe, Cr, S og andre (eks. ”hårdmetall”), vil dette/disse materialer avsette seg på anoden. Hvilket vil føre til en ”eksplosiv” elektronovergang til det edleste materialet, samt ionisering av Zn, hvis dette er anodematerialet. I tillegg innholder sjøvann ionisert kalk. Denne kalken blir tiltrukket av negative ladninger, og ”limer” seg til overflaten. Resultatet er at man har den mest perfekt korrosjonsbeskyttede anode man kan tenke seg. Når man finner en anode dekket av hvitt belegg, så er den passivert. Pælm den. Jeg har flere kilo Biltema-anoder på båten. Men anbefaler samtidig for Aluminium at man benytter ”original-anoder”, hvis da ikke leverandør av paralellprodukt gir utvidet garanti for korrekt effekt.

[Ingar]

Takk for intr. og lærerikt innlegg Hulda!!

 

Min eneste tanke med denne testen var å sjekke ut påstandende om en angivelig forskjell i Volvos og Bilemas anoders "oppoffrende" egenskaper.

 

Og da kan jeg fortsatt ikke se at det er feil å montere anodene på samme plate.

Hvilken annen informasjon ville det evnt. kunne gitt om de sto på hver sin plate?

 

 

Som jeg skrev tidligere vil jeg heller si at dette kunne gjort testen mer usikker, fordi man ikke da hadde noen garanti for at platene oppførte seg likt.

F.eks. ville det ikke være mulig å gi dem akkurat den samme overflate-strukturen, noe jeg vil tro definitivt vil kunne påvirke "belastningen" på anodene.

 

Se poenget med børsting. For å utelukke dette skal jeg bruke en kunststoff-børste istedet.

[Hulda]

Min eneste tanke med denne testen var å sjekke ut påstandende om en angivelig forskjell i Volvos og Bilemas anoders "oppoffrende" egenskaper.

 

Og da kan jeg fortsatt ikke se at det er feil å montere anodene på samme plate.

Hvilken annen informasjon ville det evnt. kunne gitt om de sto på hver sin plate?

 

 

Som jeg skrev tidligere vil jeg heller si at dette kunne gjort testen mer usikker, fordi man ikke da hadde noen garanti for at platene oppførte seg likt.

F.eks. ville det ikke være mulig å gi dem akkurat den samme overflate-strukturen, noe jeg vil tro definitivt vil kunne påvirke "belastningen" på anodene.

 

Les det jeg skriver om like store plater kuttet fra samme hovedplate... Dette sikrer samme katodiske areale som befinner seg på samme nivå i spenningsrekka.

 

Det du trolig tester nå er hvilken anode som har høyest potensialforskjell realtert til messing. Trolig vil den ene anoden bli ofret, mens den andre kan bli passivert, og differansen på drivende spenninger kan være meget liten. Måten man bør teste anoder på tror jeg er slik jeg beskriver. Slik det fremstår nå, er Biltema den beste anoden. Men forsøket sier ikke noe om denne anoden vil ha noen virkning på aluminium, eller noe annet materiale.

 

Som skrevet tidligere, har jeg ikke noe imot Biltema. Jeg er en god kunde i den butikken på en rekke produkter. Bare ikke lyspærer..

[Ingar]

Les det jeg skriver om like store plater kuttet fra samme hovedplate... Dette sikrer samme katodiske areale som befinner seg på samme nivå i spenningsrekka.

---

Jo, men vil ikke også overflatebehandlingen måtte være helt lik? Er ru oveflate vil jo ha forskjellig areal ift en plan. Samme med oksydtykkelse etc.

---

Det du trolig tester nå er hvilken anode som har høyest potensialforskjell realtert til messing.

---

Jo, men det var kun det jeg ønsket å teste. Skulle man finne ut mer ville det fått et helt annet omfang.

---

Trolig vil den ene anoden bli ofret, mens den andre kan bli passivert, og differansen på drivende spenninger kan være meget liten.

---

Mulig at dette er korrekt, men siden potensialforskjellen mellom anodene vil være "mikroskopisk" ift mot messing/kobber-platen vil jeg tro de har svært liten påvirkning på hverandre.

Kan man ikke tenke seg utladningstid for to batterier istedet for ofring av anodene? De vil jo også ha litt forskjellig flytespenning og indre motstand, men jeg kan ikke se at de ville ha påvirket hverandre i nevneverdig grad i dette oppsettet.

---

Måten man bør teste anoder på tror jeg er slik jeg beskriver. Slik det fremstår nå, er Biltema den beste anoden. Men forsøket sier ikke noe om denne anoden vil ha noen virkning på aluminium, eller noe annet materiale.

---

Det ville man heller ikke kunnet si noe om hvis platene hadde vært adskilt.

Men man bør vel kunne si at den anoden som først forsvinner også høyest sannsynlig vil være den som gir best beskyttelse, også for andre metaller.

---

Så jeg spør igjen. helt konkret, hvilken ekstra informasjon ville to adskilte messingplater kunne gitt?

[Hulda]

Så jeg spør igjen. helt konkret, hvilken ekstra informasjon ville to adskilte messingplater kunne gitt?

Det er egentlig dette jeg ikke gidder å være med på...

Kutter man to identiske metallbider ut av samme plate, må man anta at bitenes textur blir uniform. Å anta noe annet må være flisespikkeri.

Hvis målet med forsøket er å finne hvilken anode som muligens passiverer en annen anode, begge med ukjent materialkombinasjon, montert på en messingplate, så har du oppnådd noe. Hadde du brukt to plater, kunne du tatt av anodene etter endt forsøk, veid dem og konkludert med hvilken anode som ville vært best beskyttelse på f.eks. en messingpopell, med ganske stor grad av sannsynlighet. Det ville vært den informasjonen du ville fått. Merk at, som skrevet tidligere, kavitasjon har et korrosjonspotensiale.

Det som for leserene av denne siden kanskje er det viktigste, er beskyttelse av Al. Det blir litt mer komplisert, men forsøk kan gjøres på samme måte.

Eller så kan man kanskje kontakte:

Jotun Cathodic Protection a.s

PB 46

3971 Langesund

De kan alt om denslags, jeg har ikke særlig peileng på korrosjon og korrosjonsvern.

[Gunga Din]

Merk at, som skrevet tidligere, kavitasjon har et korrosjonspotensiale.

 

Hej Hulda!

 

leser med stort intresse allt om anodförsöket !

 

er ikke kavitasjon noe helt annet, kan se ut som korrosjonskader, men er ett fyskialiskt problem,  implosjoner av vannbubbler!?   Eller er jeg ute sneseglar  

[Hulda]

[Hej Hulda!

 

leser med stort intresse allt om anodförsöket !

 

er ikke kavitasjon noe helt annet, kan se ut som korrosjonskader, men er ett fyskialiskt problem,  implosjoner av vannbubbler!?   Eller er jeg ute sneseglar  

 

Gunga Din: Neida, det er du ikke. Implosjon er en mekanisk greie som medfører at molekyler blir revet vekk fra overflaten. Dette er noe som starter nedi mikrokosmos. Når et lite parti, f.eks. på propellen, får en implosjon, blir metall og dermed oksidskikt revet vekk.  Det stedet som har fått implosjonen opptrer nå som anode for materialet rundt. Anoden er meget liten i forhold til resten. Derved oppstår en sjokkorrosjon på dette stedet. Hullet blir større av dette. Hull er bra steder for implosjoner å starte. Slik gjentar prosessen seg. En effetiv anode vil kjøre elektroner til det skadde stedet, og ioner vil komme sjøveien og dekke skaden i hullet. Kavitasjon både implosjon og korrosjon. Hva som kom først, høna eller egget kan man vel diskutere, eller hvilken av elementene som har størst betydning.

[Gunga Din]

Okido !

 

då er jeg med igen!

[JRK]

Hei,

Artig å se at debatten er i gang igjen, men er ikke helt sikker på at Hulda's innspill om to separate plater har noe for seg. Et drev, en motor eller et propellanlegg består av flere elektrisk ledende materialer og det metallet med lavest spenning i rekken spises opp av de høyere (edlere).

Det du finner ut med å montere begge på en plate er da hvilken offeranode som er lavest på spenningsrekken og derav skulle gi best beskyttelse.

 

Forøvrig synes jeg innlegget til Hulda var meget lærerikt og bra

[Ingar]

Sjekket i dag og det har vært en noe uventet utvikling.

Som man kan se er eksperimentet nå avsluttet.....

Hvorfor det ble sånn fart i sakene har jeg ingen formening om, muligens var anodene mer "morkne" enn det så ut til forrige gang jeg sjekket.

 

Min konklusjon: Ryktene om at Biltemas anoder ikke ofrer seg i samme grad som Volvos holder ikke vann....

 

     

 

     

[Lotus]

Det kan se ut som om Ingars anodetest med 2 anoder på samme plate, er en utmerket måte å teste hvilken anode som fungerer best.

 

Se f.eks. denne linken.

http://www.seaguard.co.nz/corrosion.html

Eneste forskjell er at her beskyttes aluminium.

 

Lotus

[Lotus]

Jeg er heller ingen ekspert på området, men nå har jeg noen betraktninger å komme med:

 

Man forutsetter at anoden er av sink, men det er jo ikke tilfellet for beskyttelse av drev? Mercury f.eks. bruker aluminium/indium anoder for sine drev, da zink ikke gir god nok beskyttelse. Mercury anbefaler faktisk alu-anodene både i saltvann og ferskvann. Bytter man derfor originale alu-anoder med  uorginale sinkanoder, blir resultatet betydelig dårligere. Men grunnen er likevel ikke at dette skjer fordi sinkanoden er undermåls. Samtidig som alu-anodene beskytter bedre, varer de pussig nok likevel lengre. I alle fall i henhold til  Mercury sine uttalelser.

 

Så har man dette med anodetyper. Uansett hva man velger, så blander man ikke sink og aluminiumsanoder. Man holder seg til enten det ene eller det andre.

 

Så har man dette med aluminium. Man bruker aluminium for å beskytte aluminium. Pussig? Nei, egentlig ikke. For å lage en bra aluminiumsanode, bruker man sink, opptil flere prosent. Sinken bidrar til å aktivisere aluminiumens anodiske egenskaper ved å passivisere oksidlaget til aluminiumen. Så tilsetter man Indium. Ikke mye, bare 0,01% og oppover. Dette for å hindre passivisering av selve anoden.

 

Er sink en bedre anode for beskyttelse av metaller som er mer edle? F.eks. messingplata til Ingar eller propellakselen din? Det kan virke slik, men jeg vet ikke. Det jeg vet er at noen sinkanoder er bedre enn andre. De ofrer seg lettere. Sånn sett er Ingars lille ekspriment kjekt. Det forteller hvilken anode som ofrer seg best. Og det var vel hele hensikten?  Jeg kunne gjort nøyaktig samme type forsøk ved å sette inn 2 forskjellige anoder i min varmeveksler. Anodehullene er i enden av veksleren 7-8 cm fra hverandre. Ved å sette inn 2 forskjellige anoder, ville jeg kunne observere at den ene ofret seg raskere enn den andre. Den ene var altså mer effektiv enn den andre. Bedre med andre ord. At de begge henger fast i den samme metalldelen de skal beskytte, ser faktisk ikke ut til å spille noen rolle. Hadde de hengt fast i hver sin metalldel, hadde de sikkert gjort en god nok jobb begge to, men tæret litt forskjellig. Her tærer begge to mye, så det er nærliggende å anta det uten at jeg vet om det stemmer.

 

Sinkanoder etter US MIL A 1800 1 inneholder ikke Indium. I det store og hele inneholder de bare ren sink. De har også opp til en halv prosent aluminium og i tillegg noen promiller med Kadmium for å sørge for en mer jevn tæring. Jern er tabu i sinkanoder. Det lager fullt av galvaniske celler og gjør anoden mer opptatt av å beskytte seg selv.

 

Står det sinkanode på anoden man kjøper? Noen ganger, men ofte står det offeranode eller sacrificial anode. Det fremgår ikke at orginalanoden er av sink. Kanskje den er av aluminium? Og skal man ha en aluminiumsanode kjøper man ikke en sinkanode og motsatt selvfølgelig.

 

I følge spenningsrekka skal sink være mer uedelt enn aluminium, men dette bildet ser ut til å endre seg når man lager offeranoder med legeringer. Noen ganger kan det se ut som aluminiumsanoder beskytter aluminium bedre enn sink selv om det skulle være motsatt i teorien. US MIL A 1800 1 sinkanoder har -1050mV i forhold til Ag/AgCl mens aluminiumsanoder ALALLOY III og IV plutselig har -1100mV, samtidig som alu-anoden da gir bedre beskyttelse tæres den 3 ganger senere i forhold til vekten. Men siden aluminium er mye lettere enn sink, så endres dette igjen hvis man går etter størrelsen og ikke vekten. Samtidig ser det ut som man noen ganger bruker sinkanoder for å beskytte aluminium, andre ganger bruker man aluminium. Begge deler ser ut til å virke, men man må velge enten eller.

 

Sinkanoder har en fordel. De kan brukes der aluminiumsanoder ikke gjør nytten. Aluminiumsanoder har en stygg egenskap. De kan danne en gnist. Så inne i f.eks. en oljetank som må beskyttes fordi man deler av tiden fyller den med saltvann som ballast bruker man sink. Man liker ikke tanken på at noe som kan gasse skulle slumpe til å bli antent.

 

Siden jeg ikke er noen ekspert på de ovennevnte forhold, kan det sikkert ha sneket seg inn feil. Ikke kan jeg garantere at alt er 100% rett heller. Noen får heller rette på ting de vet er feil. Så kan heller jeg rette på de som retter hvis jeg vet at rettingen er feil.  

 

Så hva gjør man? Bruker sink der originalen er av sink og bruker alu der originalen er av alu? Bruker alltid originalanoder? 5 originalanoder for min Yanmar koster nesten 900 kroner. Første betingelse for å bytte til noe annet uoriginalt er i alle fall å finne ut hva de originale er laget av.

 

Lotus

 

For de av dere som har drev. Les denne:

http://www.derema.com/manufacturers1/perfomancemetals/performancemetalsfaq.htm ://http://www.derema.com/manufacturers...emetalsfaq.htm ://http://www.derema.com/manufacturers...emetalsfaq.htm ://http://www.derema.com/manufacturers...emetalsfaq.htm ://http://www.derema.com/manufacturers...emetalsfaq.htm ://http://www.derema.com/manufacturers...emetalsfaq.htm ://http://www.derema.com/manufacturers...emetalsfaq.htm ://http://www.derema.com/manufacturers...emetalsfaq.htm ://http://www.derema.com/manufacturers...emetalsfaq.htm

[JRK]

Hei

Gratulerer med et godt gjennomført prosjekt. Etter diskusjoner og teoretikeres utredninger på diverse fora er det godt å se at det fremdeles  finnes en handlingens mann. En ting du skriver er at du ble overasket over hvor fort prosessen har gått siden forrige gang du så på anodene. Det betyr kanskje at anodene kan se bedre ut en det de virkelig er når vi sjekker dem?

[Lotus]

I Ingars test ser det jo ut som begge anodene har gjort jobben sin, at de var omtrent like gode, at den ene ofret seg litt bedre enn den andre, at den en ikke inaktiverte den andre, at messingplata klart seg bra.

 

Her er enda en link. En veldig bra link.

http://corrosion-doctors.org/

 

 

Lotus

[Bitteliten]

Jeg forstår at testens utgangspunkt er å se om to anoder tæres like fort - hvilket kanskje er interessant.

 

I praktisk liv skjønner jeg ikke at testen har relevans. Fra mitt ståsted har jeg sinkanoder på båten for å hindre tæring på andre metaller på båten (f.eks. drev). Effekten av sinkanodene måler jeg da i hvilken grad metallene som ikke skal tæres har tæring - ikke i hvilken grad anodene tæres eller ikke.

 

Således mener jeg at testen til Ingar - som sikkert er fin - har begrenset nytte. For meg er målet å ikke få tæring på metallene som skal beskyttes samtidig som sinkanodene tæres så lite som mulig. Da oppnår jeg maksimal økonomi.

 

I praksis har dette liten effekt for meg. Båten min ligger ikke ute lenge nok til at anodene tæres opp, og jeg bytter ved service hvert år.

[Per T Kålin]

Zinkanode

 

 

En tenkt situasjon:

 

En har hatt båten sin noen år og er vant til å bytte opptærede anoder kanskje annethvert år. Men så setter en inn Biltema sine anoder og ser at disse er like fine etter samme periode: Da er det mange som tror at Biltema sine anoder er av ypperste kvalitet og "gammelgubban" bare ler av deg. Husk at anodene ofte blir omtalt som OFFERanoder, det vil si at de skal offres istedet for la oss gjerne si båten.

Når det er sagt, jeg har en mistanke om at den som vil lage "dårlige" anoder jukser litt med å (legere) zinken med aluminium som er billigere.

 

Per

["Mathilde"]

Men så setter en inn Biltema sine anoder og ser at disse er like fine etter samme periode: Da er det mange som tror at Biltema sine anoder er av ypperste kvalitet og "gammelgubban" bare ler av deg.

 

 

Er de det da????

[Per T Kålin]

Hei mathilde! ......Bra du stilte spørsmålet for jeg ser jo at dette kan misforståes. Jeg brukte Biltema bare som et eksempel. En må jo ha to for å sammenligne og det eneste merket jeg kjenner til er Biltema sine. Jeg har brukt Navigare sine i Kristiansand. Fikk vite at det var et firma "inne i landet som laget dem". Kanskje Vennesla der jeg bor for den saks skyld.

[Allan E]

En nabo her holder på med et motorprosjekt og hvis båten skulle brukes i ferskvann skulle påhengsmotoren beskyttes med aluminiumsanoder.

[Ra Balder]

Her er resultatet av to sett propellsink etter ganske nøyaktig et år i sjøen på en katamaran:
Volvo Penta original til venstre, Biltema til høyre....

 

[Ra Balder]

Etter veiing:

Utgangspunkt 300 gram for begge sett.

 

Restvekt Volvo: 79,0 gram, d.v.s forbrukt ca 74%
Pris 109,-, d.v.s. 0,57 kr/gr forbrukt

Restvekt Biltema: 108,3 gram, d.v.s forbrukt ca 64%
Pris 300,-, d.v.s. 1,36 kr/gr forbrukt

 

 

Min konklusjon: Volvo gir ca 15% bedre beskyttelse enn Biltema. Men til en høy pris: Prisen pr gram forbrukt er hele 240% høyere....

Testen blir nå gjentatt og kontrollert med montering av de samme fabrikater, nå på omvendt skrog.