Samordne kjøp av skilletrafo

[Lars H.]

Ladac har også skilletrafo (ringkjerne type) beregnet for båt. Den er på 3500w (16A), IP44 og veier 30kg.

Veiledende pris fra Ladac er 7995,- Mer data på trafoen her.

Lars H.

[roaldbj]

Til Ole Petter: Du har skrevet mye her på BP om problemene omkring galvanisk tæring, skilletrafo mv. Du har kjennskap til skilletrafo som ikke holder mål, jf. ditt innlegg, men du må vel vite noe om hvilke trafoer som er OK til formålet?. Så kom med tips. På forhånd takk.

Slutter meg til dette. Ole Petter har med sine innlegg vist at det er mange hensyn vi må ta til strøm ombord. Vi båtforlk er praktisk orientert og trenger tidvis konkrete innspill: fint med opplysning om brukbart merke, størrelse og antatt pris. Selv er jeg nok mest opptatt av en skilletrafo som kan håbdtere 16 A.

[JRK]

Hei,

 

Ladac's trafo er jo godkjent. Hvorfor ikke gjøre en forespørsel hos de på antall 10, 50 og 100. Da vil man også få en antydning om det er viktig at flest mulig kjøper felles størrelse. Om noen driver egen næring her er det sikkert mulig å gjøre samme forespørsel hos Noratel.

Jeg ville absolutt anbefale 16 ampers typen, da du ikke trenger å tenke på overlast da både bryggeautomat og egen automat vil åpne.

 

Kanskje det holder å sende en link av denne tråden til både Ladac og Noratel for å få tilbud...

[Zach]

Jeg har tatt kontakt med Noratel på nytt og henvist til linken, og bedt om å få oppgitt trafotype som kan brukes i båt. Jeg kjenner ikke til om det er spesielle krav til trafo som skal brukes i båt, men det må vel Noratel vite noe om.

 

For min egen del har jeg lite lyst til å begynne å "bakse" med en trafo på 30 kg ombord. Ser for meg problemer med å flytte den på plass under dekk. Jeg så derfor gode grunner med å bruke en lettere trafo, når behovet bare gjelder utstyr med forbindelse mot sjøvann (v.v.tank). Det blir imidlertid to 230 volt kretser ombord, og litt mere komplisert enn med å bruke en trafo som takler hele strømforbruket. Men uansett har jeg ikke behov for mer enn 10 A. Både lettere og billigere enn trafo på 16 A. Dette er imidlertid ikke noe til hinder for å innhente et tilbud på flere typer, men helst ikke fordelt på flere leverandører for å få gunstigst tilbud.

[logget av]

Jeg kjenner ikke så godt til Ladac sin type rent monteringsmessig. Tror disse er laget med faste hurtigkoblinger til Ladix systemet. Hvor softstarten og sikringene er plassert er jeg også litt usikker på. Hvordan installasjonen kan utføres individuelt i hver båt avhenger litt av avstandene mellom de forskjellige komponentene i båtene. Ofte kan det være vanskelig å plassere skilletrafoen ideelt mellom landstrømsinntaket og hovedtavlen.

Dere må være klar over at individuelle tilpassninger må gjøres for at installasjonen skal være lovlig. Det er ikke alltid båtene er produsert etter regelverket. Første vern etter strøminntaket skal være plassert innen 0,5 meter med mindre det er umulig. Maksimal tillatt avstand er allikevel 3 meter.

Dere kan jo begynne å sjekke dette, for dette er avgjørende for om man må ha sikring på primærsiden i trafoen.

 

Har sendt to forespørsler på mail. Jeg kan ikke hjelpe dem som har hastverk, for jeg reiser snart til USA på en jobb.

[roaldbj]

Det viktigste i denne fasen er å få litt oversikt over typer (øeverandører), størrelse og om de er tilpasset et maritimt miljø. - Og selvfølgelig priser. Montering med bistand av godkjent elektriker får bli et annet spørsmål.

[Aquarius]

Husk også at skilletrafo (særlig de større på 16A/3600VA) bør ha mykstart/softstart. Uten dette vil sikring på land lett løse ut ved tilkobling av landstrømskabel (særlig på kurser med lavere strømuttak).

Mykstart er det få rimelige skilletrafoer som har, ei heller de nevnte fra Noratel.

 

Trafoene fra Victron (Farco AS), Mastervolt (Staubo AS) og Ladac har alle både mykstart, overlastsikring og alternative jordingstermineringer. Victron og Mastervolt har også egne kjølevifter og tåler langvarig drift ved maks belastning.

Er vel noe av årsaken til prisnivået på disse.

[Hulda]

Husk også at skilletrafo (særlig de større på 16A/3600VA) bør ha mykstart/softstart. Uten dette vil sikring på land lett løse ut ved tilkobling av landstrømskabel (særlig på kurser med lavere strømuttak).

Mykstart er det få rimelige skilletrafoer som har, ei heller de nevnte fra Noratel.

 

Trafoene fra Victron (Farco AS), Mastervolt (Staubo AS) og Ladac har alle både mykstart, overlastsikring og alternative jordingstermineringer. Victron og Mastervolt har også egne kjølevifter og tåler langvarig drift ved maks belastning.

Er vel noe av årsaken til prisnivået på disse.

 

Fra tid til annen får man vel hva man betaler for. Selv om en del av de du nevner over uansett flår oss, av prinsipp.

 

Når det gjelder Hulda, så fatter jeg ikke hva nytte båten kan ha av en skilletrafo. Men jeg leser denne tråden med interesse.

[JRK]

Hei,

 

Softstart:

Når det gjelder mykstart kan jo dette lages svært enkelt , ved hjelp av ett rele og en motstand på 0,2 ohm. På primærsiden lar man motstanden stå i serie med viklingen. Releet powres direkte fra primærsiden og kontaktsettet på releet kortslutter motstanden på 0,2 ohm. Funksjonen er rett å slett at releet bruker noen millisekund før motstanden kortsluttes. Dette begrenser startstrømmen slik at automatsikringen ikke løses ut. Har gjort dette selv på to ringkjernetrafoer.

 

Krav til maritimt miljø:

Her finnes det regler for store fartøyer, men hvordan disse skal anvendes på en lystbåt blir sikkert en definisjonssak. I maskinrom gjelder IP 44, I kjølsvin IP 56. Jeg vil tolke reglene slik om denne monteres slik at det under normale driftsforhold ikke kan forekomme sprut fra kjøl/skott, så snakker vi om IP44.

For trafoen i seg selv tror jeg ikke det finnes spesielle regler. Dette handler mer om kabinettet den pakkes inn i.

 

Forlsag til installasjon:

Selv har jeg montert landstrømsinntaket (kontakt) i dreggluken i baugen. Rett på innersiden i lett skap i lugaren står det en 10 Ampers automat og en jordfeilsbryter (jordfeilsbryteren kan sløyfes) i et rom under sengen i baugen er skilletrafoen montert i et kabinett med IP56. Dette kabinettet er såpass stort at det ikke er behov for lufting av trafoen. (Her kunne jeg godt ha brukt et kabinett med IP 44 med mulighet for lufteslisse). Jordledningen fra land er trukket helt in til dette kabinettet. Utgangen fra skilletrafoen har ingen jordforbindelse. Sekundærviklingen er så koplet mot en fordelimgspanel ved førerplass med ny sikringsautomat og jordfeilsbryter. og det er opprettet lokaljord her. Denne lokaljorden er jo et mydighetskrav (er faktisk ikke helt sikker på hvordan jeg skal lese forskriftene her), men den har ingen funksjon med hensyn på personvern eller jordfeil. Denne lokaljorden er koplet mot batteriminus.

 

Tilbake til skilletrafoen.

Rent teknisk og for å beskytte seg er det fullt mulig å kjøpe en billig trafo og (marinisere) denne med kabinett selv og bygge softstart.

Men er det lovlig? Neppe. Får du derimot en godkjent installatør til å gjøre det tror jeg dette er fullt lovlig.

Redigert 21.September.2007 av JRK (see edit history)

[Lotus]

Når det gjelder Hulda, så fatter jeg ikke hva nytte båten kan ha av en skilletrafo. Men jeg leser denne tråden med interesse.

Helt enig. Tæringshysteriet vil tydeligvis ingen ende ta.

Noen vil ha skilletrafo bare fordi de har en landstrømslader. Andre vil ha skilletrafo fordi de da kan koble til sin VVBs el-element.

Noen tror at skilletrafo løser alle verdens korrosjonsproblemer og vet ikke forskjellen på galvanisk korrosjon og elektrolytisk korrosjon.

 

Jeg bruker aldri varmeelementet i VVB. Hvorfor skulle jeg det? Når jeg kommer til en gjestehavn er vannet varmt etter kjøringen. Når jeg drar fra gjestehavnen blir vannet varmt etter få minutters kjøring. Dusjing skjer da ikke i båten når man ligger i gjestehavn? Alt annet er det jo rikelig med varmtvann til.

 

Og i hjemmehavna? Hvorfor skal jeg bruke VVB varmeelement der? Mulig det stiller seg annerledes for en seilbåt.

Men ok. La oss anta at man ønsker å tilkoble VVB, varmeovn, mikrobølgeovn, komfyr eller hva det måtte være. Er da skilletrafo tingen?

 

Nå er det lov å kutte landstrømsjord - helt lovlig! Da forsvinner det meste av behovet for skilletransformator. En likestrømskomponent i en faseleder? For det første må den være der og det er ikke ofte. For det andre må utstyret du tilkobler ha en jordfeil. En jordfeil vil øyeblikkelig oppdages av båtens jordfeilbryter. Det er derfor den er der. I praksis? Skilletrafo er etter mitt syn sløsing med penger, plass og vekt og gir ingen påviselig merverdi. Absolutt ingen! Men enhver står fritt til å sløse bort penga sine. Glem da ikke at galvanisk tæring ikke har noe med skilletrafo å gjøre. Skilletrafo og elekrolytisk tæring hører sammen. Tæring forårsaket av at metaller av forskjellig type har forskjellig potensial som naturlovene strever etter å utjevne vil uansett bestå. Men hvorfor trenger min syrefaste flyndre da ikke noen sinkanode? Selv om det er jordfeil både her og der og dårlig støm på brygga og nabobåter med flust av tæringsfeil? Jo, den lever i sitt eget galvanisk adskilte saltvannsunivers og har intet problem over hode.

[JRK]

Helt enig. Tæringshysteriet vil tydeligvis ingen ende ta.

Noen vil ha skilletrafo bare fordi de har en landstrømslader. Andre vil ha skilletrafo fordi de da kan koble til sin VVBs el-element.

Noen tror at skilletrafo løser alle verdens korrosjonsproblemer og vet ikke forskjellen på galvanisk korrosjon og elektrolytisk korrosjon.

 

Jeg bruker aldri varmeelementet i VVB. Hvorfor skulle jeg det? Når jeg kommer til en gjestehavn er vannet varmt etter kjøringen. Når jeg drar fra gjestehavnen blir vannet varmt etter få minutters kjøring. Dusjing skjer da ikke i båten når man ligger i gjestehavn? Alt annet er det jo rikelig med varmtvann til.

 

Og i hjemmehavna? Hvorfor skal jeg bruke VVB varmeelement der? Mulig det stiller seg annerledes for en seilbåt.

Men ok. La oss anta at man ønsker å tilkoble VVB, varmeovn, mikrobølgeovn, komfyr eller hva det måtte være. Er da skilletrafo tingen?

 

Nå er det lov å kutte landstrømsjord - helt lovlig! Da forsvinner det meste av behovet for skilletransformator. En likestrømskomponent i en faseleder? For det første må den være der og det er ikke ofte. For det andre må utstyret du tilkobler ha en jordfeil. En jordfeil vil øyeblikkelig oppdages av båtens jordfeilbryter. Det er derfor den er der. I praksis? Skilletrafo er etter mitt syn sløsing med penger, plass og vekt og gir ingen påviselig merverdi. Absolutt ingen! Men enhver står fritt til å sløse bort penga sine. Glem da ikke at galvanisk tæring ikke har noe med skilletrafo å gjøre. Skilletrafo og elekrolytisk tæring hører sammen. Tæring forårsaket av at metaller av forskjellig type har forskjellig potensial som naturlovene strever etter å utjevne vil uansett bestå. Men hvorfor trenger min syrefaste flyndre da ikke noen sinkanode? Selv om det er jordfeil både her og der og dårlig støm på brygga og nabobåter med flust av tæringsfeil? Jo, den lever i sitt eget galvanisk adskilte saltvannsunivers og har intet problem over hode.

 

Hei,

 

Dette innlegget burde du ha spart deg, det avslører bare at dette har du ikke greie på. Ellers beklager jeg først som sist at jeg er nedlatende i mine kommende kommentarer til deg, dette kan ikke få stå uimotsagt.

 

1

Den viktigste grunnen til at en bør installere skilletrafo er rett og slett for personvernets skyld, eller for at ikke kjærringa de eller du selv skal grilles når dere bader pga av andres jordfeil, selv om alt er i orden i egen båt. (Dette er faktisk blitt enda farligere etter at det er lov og opprette lokaljord)

2

Du skriver:

Noen vil ha skilletrafo bare fordi de har en landstrømslader. Andre vil ha skilletrafo fordi de da kan koble til sin VVBs el-element.

Svar

Hva er galt med at folk vil ha skilletrafo på batterilader og varmtvannstank. Dette er de 2 elforbrukerne som gir størst skade på båt og mannskap om de skulle feile.

3

Du skriver:

Noen tror at skilletrafo løser alle verdens korrosjonsproblemer og vet ikke forskjellen på galvanisk korrosjon og elektrolytisk korrosjon.

Svar

Hvem er det som tror det. Har faktisk ikke sett noen her på båtplassen som antyder det engang.

4

Du skriver:

Jeg bruker aldri varmeelementet i VVB. Hvorfor skulle jeg det? Når jeg kommer til en gjestehavn er vannet varmt etter kjøringen. Når jeg drar fra gjestehavnen blir vannet varmt etter få minutters kjøring. Dusjing skjer da ikke i båten når man ligger i gjestehavn? Alt annet er det jo rikelig med varmtvann til.

Svar

Fint for deg. For de fleste av oss andre hender det faktisk at vi går fri for varmtvann, i gjestehavn om vi ikker bruker elementet. Spesielt om vi ligger mange dager.

5

Du skriver:

Nå er det lov å kutte landstrømsjord - helt lovlig! Da forsvinner det meste av behovet for skilletransformator. En likestrømskomponent i en faseleder? For det første må den være der og det er ikke ofte. For det andre må utstyret du tilkobler ha en jordfeil.

Svar

For det første. Det er ingen forskjell på behov mhp skilletransformator om du kutter landstrømsledningens jordleder eller ikke. Tar gjerne en diskusjon med deg på dette her på båtplassen. Det trengs ikke nødvendigvis være en likestrømskomponent for at ting skal tæres bort med jordfeil, og ja som regel er det en likestrømskomponent her. Du kan alltid regne med at en eller annen har jorfeil i nabobåten eller på land

6

Du skriver:

En jordfeil vil øyeblikkelig oppdages av båtens jordfeilbryter. Det er derfor den er der. I praksis? Skilletrafo er etter mitt syn sløsing med penger, plass og vekt og gir ingen påviselig merverdi. Absolutt ingen!

Svar

Tull og tøys. Jorfeilvernet løser ikke ut før det går over 30 mA. Til å begynne med er de fleste jorfeil langt mindre en dette. Når anoden er borte spises propellen og kulelagrene i girkassen osv..osv

 

7

Du skriver:

Glem da ikke at galvanisk tæring ikke har noe med skilletrafo å gjøre. Skilletrafo og elekrolytisk tæring hører sammen. Tæring forårsaket av at metaller av forskjellig type har forskjellig potensial som naturlovene strever etter å utjevne vil uansett bestå. Men hvorfor trenger min syrefaste flyndre da ikke noen sinkanode? Selv om det er jordfeil både her og der og dårlig støm på brygga og nabobåter med flust av tæringsfeil? Jo, den lever i sitt eget galvanisk adskilte saltvannsunivers og har intet problem over hode.

Svar

Enig.

[bliss X]

Og igjen har vi som bare ønsker oss en enkel, sikker, anbefalt og rimelig løsning fullstendig ramla av lasset

[Lotus]

Ja her er vi tydeligvis veldig uenige.

Viktigste grunn til å installere skilletrafo er personvernet, sier du.

Lokalt jordplan og jordfeilbryter er det du har på kjøkkenet og badet i heimen.

I båten fungerer det presis på samme måte. Forklar gjerne hvorfor det skulle være farligere i båten enn i heimen.

 

Som jeg sa er det helt opp til folk om de vil koble til sin VVB. Ingen ting galt i det.

 

Det er ikke mer enn en dag eller to siden det var et innlegg om jordfeil og søker du litt vil du finne ørten innlegg der galvanisk og elektrolytisk tæring blandes sammen.

 

Nå har det seg slik at svært få båter har skilletrafo. Samtidig er det slik at ytterst få av en halv million fritidsbåter i kongeriket har problemer med elektrolytisk tæring. Samtidig bruker mange vvb og veldig mange bruker landstrømslader.

 

Jeg ser at du har skilletrafo. Fint for deg. Jeg derimot vil aldri finne på å installere det. Har aldri hatt problemer med elektrolytisk tæring og kjenner ingen andre som har det heller. Galvanisk tæring derimot.....

Redigert 21.September.2007 av Lotus (see edit history)

[M/S Bastard]

Og igjen har vi som bare ønsker oss en enkel, sikker, anbefalt og rimelig løsning fullstendig ramla av lasset

 

Helt enig, skjønner ikke noe jeg nå.

Heldigvis har jeg ett par oljelamper

[Blue_Dragon]

Kan jo virke som landstrøm bør forbys :)

[Hulda]

Helt enig, skjønner ikke noe jeg nå.

Heldigvis har jeg ett par oljelamper

 

Det er fali det!

 

Jeg rydder forresten i kjelleren, der dukket det opp en selvstyring som er helt komplett ut. Den er beregnet for hydraulikkstyring, mener jeg så et eller annet sted at du satset på det. Koplett sak for styresylinder maksimert til 18 cubic inches displacement. Fra Sharp and Company, UK. Kompass, hydraulikk, hjerne, hele pakka med instursjonsbøker på tysk og engelsk.

[bliss X]

Nei da. Det finnes mye ekspertise her på landstrøm, og det er flott.

 

men tenk hvis .... Man i fellesskap kunne kommet fra til en enkel, sikker og billig løsning som de aller fleste kunne bruke?

 

baatplassenens egen landstrømløsning = verdes beste

Sikker på at fellesinnkjøp av en slik løsning ville gått unna som varmt hvetebørd.

[M/S Bastard]

Noe ala Autohelm greier?

 

Jeg har en komplett Autohelm, en slik sak som går på reim fra motor til ratt/ror.

Det kan kanskje ikke brukes på hydraulisk styring?

 

Beklager avsporing i tråden, men Hulda fortell gjerne litt mere om dette i Bastard tråden

 

Sporer litt tilbake;

 

Er man mindre utsatt for korrosjon o.l om man legger opp 2 polet system?

Jeg vurderer dette da jeg må legge alt fra begynnelsen likevel.

Redigert 21.September.2007 av M/S Bastard (see edit history)

[Mulligan]

En ting jeg lurer meg sånn på.

Hva er vitsen ved en sånn vartmtvannsbereder som går på 220 V?

Den kan jo bare brukes i hjemmehavn.

I alle gjestehavner jeg har vært i, så står det "Kun lading" eller "Endast laddning".

[Hulda]

Noe ala Autohelm greier?

 

Jeg har en komplett Autohelm, en slik sak som går på reim fra motor til ratt/ror.

Det kan kanskje ikke brukes på hydraulisk styring?

 

Beklager avsporing i tråden, men Hulda fortell gjerne litt mere om dette i Bastard tråden

 

Sporer litt tilbake;

 

Er man mindre utsatt for korrosjon o.l om man legger opp 2 polet system?

Jeg vurderer dette da jeg må legge alt fra begynnelsen likevel.

 

 

Sikrere, men ikke helt. Mye handler om strømlekkasjer. Hulda har jernbåt, har en-polet, tatt forholdsregler, ingen problemer.

[M/S Bastard]

Ok, vel jeg får tenke på dette med strøm litt senere.

Har andre ting og gjøre først kan man si

[JRK]

Ja her er vi tydeligvis veldig uenige.

Viktigste grunn til å installere skilletrafo er personvernet, sier du.

Lokalt jordplan og jordfeilbryter er det du har på kjøkkenet og badet i heimen.

I båten fungerer det presis på samme måte. Forklar gjerne hvorfor det skulle være farligere i båten enn i heimen.

 

Hjemme er alt mye mer kontrollerbart. La oss ta ett lite enkelt eksempel. Du ligger i havnen med din båt og alt er gjort forskriftsmessig (som hjemme). Så langt er alt likt med den situasjonen som er hjemme.

 

Så antar vi at nabobåten din er en slask som ikke er så nøye som deg, og han finnes det mange av. Han har feil på landstrømsentralen slik at jordledningen ikke har kontakt helt frem til varmtvansselementet. Han har heller ikke jordfeilvern. Han har kanskje fulgt rådet her og kuttet jordforbindelsen og laget lokalt jordplan. Poenget er at han har ikke kontakt med jord på land.

 

Så får han jordfeil i varmtvannstanken. Hvor går strømmen da. Jo ut gjennom propell og rett bort til din båt. Om noen bader grilles de.

 

Har mange andre tilsvarende eksempler, men nå må jeg stikke.. kommer tilbake i kveld

[Lotus]

Så får han jordfeil i varmtvannstanken. Hvor går strømmen da. Jo ut gjennom propell og rett bort til din båt. Om noen bader grilles de.

Nei, det er ikke korrekt.

 

For at det skal gå en strøm, må det være en lukket krets.

Hvorfor skal strømmen gå bort til min båt? Den kan gå helt andre veier. Minste motstands vei er avgjørende.

Det du påstår er at myndighetene her godkjent en forskriftsendring som medfører betydelig fare. Så er ikke tilfelle.

 

La oss anta at strømmen vil inn i min båt og la oss anta at nabobåten ikke har fungerende jordfeilbryter. La oss videre anta at jordfeilbryteren på land heller ikke fungerer.

 

Strømmer er på vei ut av strømsynderens båt og over til min båt. Jeg har lovlig kuttet landstrømsjord. Så hva skulle få strømmen til å velge min båt fremfor første og beste jordingspunkt? Kanskje strømmen velger min båt hvis jeg har en solid jordfeil? En jordfeil som gjør at strømmen kan vandre med liten motstand gjennom saltvannet, inn gjennom min propell eller jordingsplate, videre til apparatet med jordfeil, videre via en faseledning til land og danne en lukket strømkrets. Muligens i teorien, men hvordan er det i praksis?

 

Om jeg hadde hatt en slik solid jordfeil, ville jordfeilbryteren min ha slått ut. Om jeg bare hadde en liten jordfeil da - på under 30mA? Da ville ikke jordfeilbryteren slå ut, men overgangsmotstanden ville vært så høy at minste motstands vei ville være alle andre steder enn via min faseledning. I tillegg er det slik at utenom å overvinne motstanden i min VVB jordfeil, skal også motstanden i faseledningen overvinnes. Den kan jo være betydelig om da ikke en fase er lagt direkte til jord, og det er bare mulig i et IT-nett, og selv der er det ikke spesielt sannsynlig at slikt kan skje over tid. Strømmen blir snarere mikroampere enn milliampere og derved ufarlig.

 

 

Enden på visa? Frykten for å bli grillet mens man bader er totalt ubegrunnet.

[Hulda]

Nå er ikke Hulda spesialist innen dette området, men slik jeg har forstått elektronenes vandring, er jeg enig med Lotus.

 

I egen båt følges konsekvent at strømmen følger 'minste motstands vei'. Ut fra dette har jeg ikke hatt antydning til hva jeg kan kalle strømlekkasje ut av båten fra 12 volt-siden.

 

På 220 volt-siden er jeg fra landstrøm linket til landjord så lenge det ikke er apparatjord til skrog/sjø. Aggeregatet blir kjørt til lokal jord, i mitt tilfelle er det anodene som tar jordingsjobben.

 

Ut fra disse meget enkle prinsipper er det for meg ufattelig at annen båt skal kunne skade min. Hele vinteren ligger jeg på en brygge med et heller semmert elektrisk anlegg. Som nærmeste nabo har jeg en båt med landjord og kopperhud. På den andre siden hadde jeg inntil for et par år siden en skøyte med jordfeil og lutskader i hundretusenkronersklassen.

 

Hos meg er det verken korrosjonsskader eller anodeforbruk ut over det man må regne som et absolutt minimum på en jernbåt.

 

Til vinteren skal aggeregatet få seg el.sentral med sikringer og jordfeilbryter.

[Mix]

La oss anta at strømmen vil inn i min båt og la oss anta at nabobåten ikke har fungerende jordfeilbryter.

Må si meg enig med Lotus i det meste her.

Og disse antakelsene om ikke fungerende jordfeilbryter er vel attpåtil den samme både med og uten skilletrafo.