Jump to content

Samordne kjøp av skilletrafo


Zach

Recommended Posts

I mitt innlegg forutsatte jeg at din båt var jordet!

 

Så antar vi at nabobåten din er en slask som ikke er så nøye som deg, og han finnes det mange av. Han har feil på landstrømsentralen slik at jordledningen ikke har kontakt helt frem til varmtvansselementet. Han har heller ikke jordfeilvern. Han har kanskje fulgt rådet her og kuttet jordforbindelsen og laget lokalt jordplan. Poenget er at han har ikke kontakt med jord på land.

 

Så får han jordfeil i varmtvannstanken. Hvor går strømmen da. Jo ut gjennom propell og rett bort til din båt. Om noen bader grilles de.

 

 

Til Hulda Lotus og Mix. Om dere er aldri så mye enige så tar alle tre feil! Det er faktisk ikke en flertallsavgjørelse man bruker her, men kirchofs strømlover.

 

Om båten din er jordet forskriftsmessig, så betyr det at everkets jord går helt ut til sinkanodene under båten din. Om det da oppstår jordfeil i nabobåten, så vil dette være den mest naturlige veien for strømmen å gå. Jordfeilstrømmen går fra varmtvanstanken i nabobåten til motor via kjøleveske, ut til propellen via sjøvannet til din båts offeranode tilbake til everkets jord. :smiley:

Redigert av JRK (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Faktum nr. 1: Skal man kutte landstrømsjord, må man ha lokalt jordplan.

Faktum nr. 2: Har man lokalt jordplan, skal man også ha jordfeilbryter.

 

 

Uansett hva jeg og naboen har eller ikke har, er det fortsatt slik at strømmen går minste motstands vei. Minste motstands vei er gjerne rett til jord og ikke til min båt og så videre til jord når jeg ikke har kuttet landstrømsjord.

 

Nå er det jo også slik at det er naboens båt som er farlig, ikke min. Og den er farlig uansett hva jeg har eller ikke har av skilletrafo jordplan og annet.

 

Har man lokalt jordplan og jordfeilbryter, representerer man ingen fare for andre båter eller for badende. At en gjøk med jordfeil og uten jordfeilbryter ligger ved siden av meg, påvirker ikke meg, min båt eller badende ved min båt selv om jeg ikke har skilletrafo. Ergo spiller skilletrafo eller ikke ingen rolle over hode.

 

I ditt innlegg forutsatte du at min båt var jordet.

Min båt er ikke jordet fordi jeg lovlig har kuttet landstømsjord fremfor å kjøpe en skilletrafo.

Hvis du nå forutsetter at min båt ikke er jordet til land, blir vel konklusjonen din en helt annen?

 

Min konklusjon er: Bruk lokalt jordplan og jordfeilbryter fremfor skilletrafo.

Link to post
Share on other sites

Faktum nr. 1: Skal man kutte landstrømsjord, må man ha lokalt jordplan.

Faktum nr. 2: Har man lokalt jordplan, skal man også ha jordfeilbryter.

Uansett hva jeg og naboen har eller ikke har, er det fortsatt slik at strømmen går minste motstands vei. Minste motstands vei er gjerne rett til jord og ikke til min båt og så videre til jord når jeg ikke har kuttet landstrømsjord.

 

Minste motstands vei er normalt til din båt om sjødybden er større en avtanden mellom propellene på båtene

 

Nå er det jo også slik at det er naboens båt som er farlig, ikke min. Og den er farlig uansett hva jeg har eller ikke har av skilletrafo jordplan og annet.

 

Helt feil. Det er nettop her skilletrafoen skiller deg fra resten av omverden. Du har ingen jordreferanse til verken everk eller andre båter Strømmen fra naboens jordfeil ser ikke lenger din båt

 

Har man lokalt jordplan og jordfeilbryter, representerer man ingen fare for andre båter eller for badende. At en gjøk med jordfeil og uten jordfeilbryter ligger ved siden av meg, påvirker ikke meg, min båt eller badende ved min båt selv om jeg ikke har skilletrafo. Ergo spiller skilletrafo eller ikke ingen rolle over hode.

Feil se tidligere innlegg

 

I ditt innlegg forutsatte du at min båt var jordet.

Min båt er ikke jordet fordi jeg lovlig har kuttet landstømsjord fremfor å kjøpe en skilletrafo.

Hvis du nå forutsetter at min båt ikke er jordet til land, blir vel konklusjonen din en helt annen?

 

Feil igjen du er trygg helt til du får en jordfeil i varmtvannstanken. Da vil du trekke fasespenningen ned til propellen

 

 

Min konklusjon er: Bruk lokalt jordplan og jordfeilbryter fremfor skilletrafo.

 

Om forutsetningene du hevder er riktig holder dette vann, men desverre for din del så gjør de ikke det

 

Og igjen beklager min negative holdninger til ditt innlegg. Gang på gang kommer disse påstandene frem, men de holder ikke.

Link to post
Share on other sites

I mitt innlegg forutsatte jeg at din båt var jordet!

 

Den er grei. Dog, med mine heller begrensede el.kunnskaper så kunne jeg ikke tenkt meg tanken å jorde båten min til elverkets jord. Det er akkurat det som er poenget mitt hele veien. Og om man har skilletrafo, så flytter man bare problemkomlekset ett hakk. Om jeg hadde tatt ut strømmen min fra en sekundærvikling, så ville den vært like farlig som fra en primærvikling. Da må jeg allikevel ha lokalt jordplan, sikringer og jordfeilbryter. De to sistnevnte som aggeregatet mitt skal bli velsignet med til vinteren, og før jeg får den terminale karamellen.

 

Jeg har skumlest litt om sakene, og en del av de teoriene med vagabonerende elektriske strømmer som suser hundrevis av meter gjennom sjøen og spiser intetanende båter, har jeg lite til overs for. Selv om de blir presentert på trykk. Nå har jeg aldri opplevd verken dau fisk, ditto badende eller andre sjødyr. Et eller annet sted er det klikk i logikken. På den bryggesaken jeg ligger, har det vært drøssevis med el.feil. Kjettingene som holder brygga er sort stål av god kvalitet. Kjettingene har ligget ute i borti ti år, de blir sjekket hvert år, og er helt greie. De burde for lengst vært spist opp av vagaboberende strømmer. Båten min burde også gått fløyten.

 

Men som sagt, greia er ikke å koble landjord til skrog, motor etc.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg sier:

Nå er det jo også slik at det er naboens båt som er farlig, ikke min. Og den er farlig uansett hva jeg har eller ikke har av skilletrafo jordplan og annet.

 

Du svarer

Helt feil. Det er nettop her skilletrafoen skiller deg fra resten av omverden. Du har ingen jordreferanse til verken everk eller andre båter Strømmen fra naboens jordfeil ser ikke lenger din båt

Det er korrekt, men svaret på et annet spørsmål. Naboens båt er fortsatt farlig uansett hva jeg har og ikke har. Har jeg lokalt jordplan er nabobåten fortsatt farlig. Har jeg skilletrafo er nabobåten fortsatt farlig. Om jeg har en av disse ting er altså nabobåten forstatt farlig, men ikke for meg som har lokalt jordplan og ikke fior deg som har skilletrafo, men farlig er den uansett.

 

I ditt innlegg forutsatte du at min båt var jordet.

Min båt er ikke jordet fordi jeg lovlig har kuttet landstømsjord fremfor å kjøpe en skilletrafo.

Hvis du nå forutsetter at min båt ikke er jordet til land, blir vel konklusjonen din en helt annen?

Feil igjen du er trygg helt til du får en jordfeil i varmtvannstanken. Da vil du trekke fasespenningen ned til propellen

 

Og i samme sekund så slår jordfeilbryteren ut og faren er over.

 

Konklusjon:

Jeg er trygg hele tiden så fremt det ikke er noen feil på miott utstyr.

De badene rundt min båt er trygge så fremt det ikke skjer en feil på mitt utstyr.

 

Om det oppstår en jordfeil på min varmtvannstank er jeg trygg og de badende er trygge, da jordfeilbryteren vil løse ut i samme sekund.

 

Om det oppstår en jordfeil i min varmtvannstank som gir en jordstrøm mindre enn 30 mA, løser jordfeilbryteren ikke ut, men da er det heller ingen fare for badende rundt min båt. For det første er strømmen liten og for det andre gjelder fortsatt reglen om minste motstands vei.

Link to post
Share on other sites

Om jeg hadde tatt ut strømmen min fra en sekundærvikling, så ville den vært like farlig som fra en primærvikling. Da må jeg allikevel ha lokalt jordplan, sikringer og jordfeilbryter.

 

nej om jag förstått saken rett så er strömmen ikke like farlig på sekundärsiden

men du trenger sikkring o du trenger jordfeilbryter !

skulle du komma åt en ledare med handen så händer inget.....du kan även ta i den andre, men ikke samtidigt.....

på sekundärsiden krävs en sluten krets

 

du behöver ikke ett lokalt jordplan........men vill du ha så kan du ta ut jord mitt i spolen på sekundärsiden

 

er ingen elektriker, kansje jag fattat dette feil, ..... :smiley:

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

nej om jag förstått saken rett så er strömmen ikke like farlig på sekundärsiden

men du trenger sikkring o du trenger jordfeilbryter !

skulle du komma åt en ledare med handen så händer inget.....du kan även ta i den andre, men ikke samtidigt.....

på sekundärsiden krävs en sluten krets

 

du behöver ikke ett lokalt jordplan........men vill du ha så kan du ta ut jord mitt i spolen på sekundärsiden

 

er ingen elektriker, kansje jag fattat dette feil,

 

Si det slik: Om man tar strømmen fra en sekundærvikling, eller fra generatoren på et aggeregat, så er det vel personrisikoen den samme. Såfremt man greier å manøvrere seg slik at man blir en del av strømkretsen. Jeg tror vi mener det samme.

Link to post
Share on other sites

Er det mange som har opplevd tæring her?

 

Har alle en 30mA jordfeilbryter ombord?

 

Det finnes en sak som filtrerer bort likestrømskomponenter i jordkabelen fra land. Noen som har en slik? (Tror kanskje Ole Petter selger slike)

 

Burde det ikke være mulig å heller skaffe seg en form for overvåking, enn en 30 kilos trafo som sluker 10% av strømmen ombord. De fleste er vel ofte i båten, og er tydeligvis villige til å bruke noen tusen på saken.

 

Selv er jeg ikke så engasjert i dette temaet, men synest 30 kilo kobber ombord har altfor mye bismak.

 

Kommer heller til å engasjere meg den dagen drevet er tært i stykker. Inntil videre blir det andre ting pengene går til. (bla. nye seil :yesnod: )

Link to post
Share on other sites

nej om jag förstått saken rett så er strömmen ikke like farlig på sekundärsiden
Si det slik: Om man tar strømmen fra en sekundærvikling, eller fra generatoren på et aggeregat, så er det vel personrisikoen den samme.

 

Forutsetter at det ikke er feil på kabel mellom land og skilletrafo og at "landjord" ikke er tilkoblet båten.

Da vil skilletrafo fungere tilsvarende generator eller inverter/vekselretter 12V->230V. Om du ligger fortøyd i hjemmehavn med strøm fra land eller fortøyd til iskanten i antarktis med strøm fra egen generator/inverter spiller ingen rolle. Båten din er et eget isolert elektrisk anlegg isolert fra omverdenen. Feil i andre båter eller på land påvirker ikke deg. Feil i ditt elektriske anlegg påvirker ikke andre båter, men er et problem for deg ombord i din båt. I Huldas verden (kun galvanisk korrosjon) tilsvarer skilletrafo å plassere to ulike metaller i hver sin elektrolytt eller å isolere metaller i samme elektrolytt elektrisk fra hverandre for å stoppe korrosjon.

 

Alle andre varianter med landjord eller lokaljord gir elektrisk forbindelse mellom egen båt og nabobåter og land gjennom jord og/eller faser. Dette kan være opphav til problemer. Feilmulighetene er mange og andres feil kan bli ditt problem eller omvendt.

 

Hulda uten lokaljord og skilletrafo, med forskriftsmessig lokal jord (dynaplate), mot alle odds med jordfeil (en fase til skrog), fortøyd til brygge av elektrik ledende materiale (vått treverk?) kan bli interessant. Ombord i båten er man som fuglen på lysledningen. På land som fuglen på bakken under lysledningen. Et ben ombord og et ben i land er en lightutgave av gutten som klatrer i en høyspentmast. Antagelig reddes man av sko med gummisåler, barbent øker risikoen for ubehag. Mye mulig reddes man av noe (nabobåten?) som gir bedre jordforbindelse via sjøvann enn mennesket som skræver mellom båt og brygge.

 

Min forståelse, forenklet og basert på at verden er ideell! :smiley:

Redigert av Jens_P (see edit history)

Lykke er en kombinasjon av god helse og dårlig hukommelse! :smiley:

Link to post
Share on other sites

Da vil skilletrafo fungere tilsvarende generator eller inverter/vekselretter 12V->230V. Om du ligger fortøyd i hjemmehavn med strøm fra land eller fortøyd til iskanten i antarktis med strøm fra egen generator/inverter spiller ingen rolle. Båten din er et eget isolert elektrisk anlegg isolert fra omverdenen. Feil i andre båter eller på land påvirker ikke deg. Feil i ditt elektriske anlegg påvirker ikke andre båter, men er et problem for deg ombord i din båt. I Huldas verden (kun galvanisk korrosjon) tilsvarer skilletrafo å plassere to ulike metaller i hver sin elektrolytt eller å isolere metaller i samme elektrolytt elektrisk fra hverandre for å stoppe korrosjon.

 

Min forståelse, forenklet og basert på at verden er ideell!

 

My world!

Link to post
Share on other sites

Nok en tidtrøttende lesing fra en som ikke en gang har båt.

 

Noe av det mest arbeidskrevende innen korrosjonsanalyser har for meg vært å gjenskape mulige årsaker i båtens miljø. Jeg måler i båtene og har ingen problemer med å finne ut hvor feilen kommer fra, landstrøm inkludert. En ting lærte jeg ganske tidlig, og det var at korrosjonen er et resultat av flere små feil som oppakkumuleres over tid.

 

Jeg har etter hvert opparbeidet en lang erfaring og vet mer om de forskjellige konstruksjonene enn de fleste vil jeg påstå. Noen båttyper kan være relativt godt beskyttet fra fabrikken mens andre har svake konstruksjoner. (Mange båter blir i tillegg dårlige over tid på grunn av feil vedlikehold og feil montert utstyr).

Når jeg måler i en marina, kan jeg ofte forutse hvilken båt som kommer til å bli skadet. Dette har med hvilken type feil man har i nettet og hvilken båt som ligger hvor. Et eksempel er i Skiftesvik (Korrigering. Marinaen jeg sikter til heter ikke Skiftesvik. Husker ikke navnet, men marinaen ligger i Tananger utenfor Stavanger).

Når jeg kontrollerte marinaen for noen år siden sammen med styret i marinaen, var det en stående jordfeil i anlegget. Jeg pekte da på en båt og sa at det er denne båten som blir skadet mest.

Havnesjefen sa da: Pokker han som ligger der har nettopp kjøpt denne båten, den forrige mistet begge drevene. Jeg ville ikke hatt noen problemer med å beskytte denne båten, men jeg ville ikke få stoppet feilen, for feilen ville bare flyttet seg til neste båt.

 

Det er her jeg mener vi gjør en stor tabbe, for vi har ikke kollektiv vilje til å løse problemene riktig. For meg kan hvert individ mene hva de vil i denne saken, men situasjonen er faktisk slik at flere installasjonsfirmaer setter ikke sin fot i en marina. Årsaken er at marinaen ringer bare når lampen ikke lyser. Det er ikke nok vilje til å bruke penger på el-sikkerhet verken i marinaen eller i båtene, og elektrikerfirmaet sitter igjen med et yrkesetisk problem.

 

Hvis noen båteiere har gode kunnskaper rundt dette med jording og vern, hvorfor ikke benytte denne kunnskapen til å kontrollere vernene i hjemmehavnens marina i stedet for å oppfordre de som vil beskytte båtene sine til å ikke gjøre det. Det er ganske klare beskrivelser hvordan et elektrisk anlegg skal kontrolleres, og det finnes masse moderne utstyr i 20 000 kroners klassen og oppover som gjør jobben.

 

Nå er jeg ganske sikker på at de som uttaler seg på dette forumet har stor glede av båten og opplever korrosjon og elsikkerhet som et relativt lite problem. Dessverre gjelder ikke dette alle, og mange av dem er faktisk avhengige av å få ekstern hjelp til å repparere feil.

 

Derfor vil jeg fortelle om et slikt tilfelle.

For noen år siden fikk jeg en telefon fra en fortvilet kar. Nå hadde kona fått nok, og ville avslutte båtkarrieren. De hadde hatt flere korrosjonsskader men ingen fant årsaken, og kona mente det ikke var verdt pengene.

De fikk også strøm i seg når båten sto på slipp en periode, og kona var svært skeptisk til å bidra med vårpussen. Men nå fløt begeret over, for de fikk strøm i seg av og til når de skulle om bord.

 

For å korte inn litt på historien så skyltes korrosjonen primært et installert ladeanlegg, altså interne forhold i båten Før meg hadde flere vært om bord, fakturert og bedyret at problemet var løst. (Hele historien har liten nytteverdi i denne sammenhengen, men jeg kan jo si at jordledningen i tavlen var klippet)

 

Problemet med at de fikk strøm i seg periodisk når de gikk ombord, skyltes en skjøteledning som var stripset fast ut på uteliggeren. Det var gnagd hull i isolasjonen og fasen kom i berøring med metallet. I og med at uteliggeren var montert i gummiforinger og flytepongtongen var i plast, oppsto det en relativt høy spenningsforskjell mellom fasen i uteliggeren og jord i hovedbryggen. (De fikk strøm i seg når de sto med en fot på bryggen og en på uteliggeren)

 

Selv om anlegget delvis var fornyet i marinaen, virket ikke jordvernene som de skulle. Nå kan man selvfølgelig komme med mange uttalelser om hvor dumt det er å stripse fast skjøteledninger, og hvor ulovlig dette er osv, men det er faktisk situasjonen for noen.

 

Når jeg har foredrag i marinaene, har det på grunn av disse erfaringene blitt mer og mer viktig å sette fokuset på elsikkerhet. Derfor synes jeg det er dumt å komme med motargumenter i denne tråden, for her er fokus på beskyttelse, og initiativtaker har her svært gode hensikter.

 

Mange av de tiltakene jeg foreslår i en marine koster ingen ting å gjennomføre. Det ka være noe så enkelt som å ikke plasser en stålbåt og en aluminiumsbåt ved siden av hverandre, ikke plasser en båt med hekkaggregat ved siden av bryggeanleggets kjettinger. Det er de små ting som til slutt kan få stor betydning.

Redigert av Ole Petter (see edit history)
Link to post
Share on other sites

...Selv om anlegget delvis var fornyet i marinaen, virket ikke jordvernene som de skulle. Nå kan man selvfølgelig komme med mange uttalelser om hvor dumt det er å stripse fast skjøteledninger, og hvor ulovlig dette er osv, men det er faktisk situasjonen for noen.

Då har eg altså oppført meg dumt og gjort noko ulovleg, og kanskje har eg lært noko nytt. :smiley:

 

På brygga eg ligg, er det lang, dvs 20 til 30 meter til landstraumssentralen som ligg på motsett side av hovudbrygga. Kabelen min må kryssa brygga, går langs denne i 20 30m før han går ombord i båten i baugen, over dekket, gjennom sprayhooden og inn gjennom luka. På brygga er kabelen festa med eit strips, og i forstaget med ein bit hyssing. Begge festene er der for at ikkje kabelen skal bli liggande i sjøen. Kjem dette inn under beskrivelsen av tåpeleg, risikofylt og ulovleg oppførsel?

Link to post
Share on other sites

Når jeg har foredrag i marinaene, har det på grunn av disse erfaringene blitt mer og mer viktig å sette fokuset på elsikkerhet. Derfor synes jeg det er dumt å komme med motargumenter i denne tråden, for her er fokus på beskyttelse, og initiativtaker har her svært gode hensikter.

 

 

Nei, for all del. Det de fleste argumentene går på er en diskusjon for å finne ut av hva er fakta og hva er fiction. Og så er det menneskelig å stå på krava og argumentere for det man er overbevist om.

 

Mine enkle regler er som forklart tidligere, og så lenge de blir etterlevet, blir det verken elektrolytisk indusert tæring, støt når jeg står på brygga og tar i båten eller andre uforutsette saker. Båten er ikke jordet til landjord. Båten er ikke jordet til brygga via fortøyninger eller skjøteledning. Skjøteledningen ombord er tett. 220 volt apparatur ombord har ingen elektrisk forbindelse til skrog. Miljøet ombord er tørt. På 12 volt er det skillebrytere både på pluss og minus (belte og bukseseler). Jeg er ikke elektrisk forbundet til andre båter.

Link to post
Share on other sites

Påstand: Tæring i fordindelse med landstrøm forebygges best og sikrest med bruk av skilletrafo. Ja eller Nei, hva er svaret?

Påstand: Jordfeil ombord kan få "uheldige" konsekvenser for den som bader i nærheten av båten. Ja eller Nei, hva er svaret?

 

Mange vil sikkert mene at det ikke kan svares et Ja eller et Nei, med diverse dersom/hvis-forklaringer osv. Det må de gjerne mene, og det viser også mange av innleggene i dette emnet. Men de av oss som mener at Ja er det riktige svaret må få lov til det.

 

Noratel har ikke svar på den siste henvendelsen, men det kommer vel etter hvert. Jeg ba bl.a. om svar på om de kan levere liten trafo på 1200/1500 VA som enkelt kan kobles direkte mot f.eks. v.v.tanken. Plugges inn, og ferdig med det. I så fall vil saken være grei etter min mening. Det må i alle fall være et marked for en slik løsning, og som bør bli både rimelig og lett. Jeg ba samtidig om svar på om de hadde større trafo - for den som ønsker det, 2300/3500 VA.

 

Den som kjenner andre leverandører kan gjerne gjøre det samme, og presentere svaret her på BP.

Link to post
Share on other sites

Nå hviler det et ansvar både hos styret i marinaene og hos båteierne, og jeg kan ikke si meg mer enig i det som Hulda nevner med å etterleve saker og ting. Det er vel ofte en mangel på akkurat dette som fører til problemer.

 

Når ledningene ligger i vannet slik som vist på bildet under, så kan man jo begynne å lure, spesielt når det henger et skriv som dette på oppslagstavlen. nb! Bildet av oppslaget i marinaen er et illustrasjonsbilde, og kommer ikke fra den båthavnen med kabelen i sjøen.

img_0574.jpg

img_0319.jpg

Link to post
Share on other sites

Jeg vet ikke om jeg orker å begynne fra begynnelsen igjen Zack.

Begge dine påstander er korrekt.

 

Så vil jeg legge til at skilletrafo er bra av følgende årsak. Man har den alltid med seg, og trenger ikke å bekymre seg om hvor man kobler til strøm.

Dette har med vernenes virkemåte, hvis noen orker mer. Det heter at man skal montere vern før første feil. All sikring av elektriske anlegg bygger på dette prinsippet, sikring før første feil. I noen anlegg kreves det sikring mot to feil. Dette gjøres med for eksempel topolt sikring eller enpolt sikring og dobbeltisolert kabel.

Men, det snakkes veldig lite om det som har med innkommende feil som ikke fanges opp fordi noen ikke har gjort jobben sin før du fikk strømmen om bord.

 

Det er jo dette som er noe av problemet. Hvis man monterer skilletrafo, så stoppes alle feil før deg i skilletrafoens primærspole. Du har på grunn av det galvaniske skillet fått lov til å ta kontroll over egen båt. Du eier ditt lille kraftverk.

Er dette så vanskelig å forstå?

Link to post
Share on other sites

... Jeg mener at man med å montere skilletrafo med beskyttelsesjord i sekundærviklingen vil få en svært godt beskyttet båt selv uten jordplan. Hvis man setter seg ned med fire fargeblyanter og tegner elektronkretsløpet, så vil man teoretisk og kanskje praktisk finne situasjoner hvor jordplate vil gi ekstra beskyttelse.

"Beskyttelsesjord i sekundærviklingen"... Hva mener du med DET? Mener du sekundærvikling med midtuttak som jordes, eller (helst) en egen sekundærvikling hvor kun den ene lederen er jordet (og den andre frakoblet)?

I det siste tilfellet, Metric (.no) selger slike trafoer...

 

Husk også at skilletrafo (særlig de større på 16A/3600VA) bør ha mykstart/softstart. Uten dette vil sikring på land lett løse ut ved tilkobling av landstrømskabel (særlig på kurser med lavere strømuttak).

Mykstart er det få rimelige skilletrafoer som har, ei heller de nevnte fra Noratel.

 

..Softstart:

Når det gjelder mykstart kan jo dette lages svært enkelt , ved hjelp av ett rele og en motstand på 0,2 ohm. På primærsiden lar man motstanden stå i serie med viklingen. Releet powres direkte fra primærsiden og kontaktsettet på releet kortslutter motstanden på 0,2 ohm. Funksjonen er rett å slett at releet bruker noen millisekund før motstanden kortsluttes. Dette begrenser startstrømmen slik at automatsikringen ikke løses ut. Har gjort dette selv på to ringkjernetrafoer.

Transformatorer, og i særdeleshet av ringkjerne-typen, har en startstrøm som KAN få sikringer til å ryke(!). (For ordens skyld, en softstarter / mykstarter er en innretning som v.h.a. halvledere regulerer spenningen sakte opp til max-nivå (230 volt f.eks.) og koster nogle kroner (Brukes mest på motorer og finnes både i en- og trefase utfærelse.))

Den "softstarteren" som JRK beskriver er en rimelig løsning som fullt ut gjør jobben med å "starte" en trafo; Har sjøl et Stentofonanlegg med ringkjernetrafo, som sprengte sikringen ved påslag (eller etter strømutfall); Løste problemet med en 40-watts lyspære i serie med trafoen; Denne ble kortsluttet etter et sekund, og var mer enn nok til å dempe startstrømmen!

 

...Men ok. La oss anta at man ønsker å tilkoble VVB, varmeovn, mikrobølgeovn, komfyr eller hva det måtte være. ...

Fyttikatta!! HVIS slike strømslukere kommer i flokk til ei båthavn, blir det pikadø trøbbel med å få sikringene på land til å stå!

(Har 3X32 amp til hver brygge, á 6 "tårn" á 4 kontakter)...

 

Redigert:

Til Ole Petter:

Det skjemaet du tok bilde av, er vanskelig å lese... Kan du gi meg en forstørret utgave?

Redigert av Marwin (see edit history)

Kystskipper 1984. Marintek Tr.heim.

Link to post
Share on other sites

Når jeg har foredrag i marinaene, har det på grunn av disse erfaringene blitt mer og mer viktig å sette fokuset på elsikkerhet. Derfor synes jeg det er dumt å komme med motargumenter i denne tråden, for her er fokus på beskyttelse, og initiativtaker har her svært gode hensikter.

Jaha, så det er dumt å komme med motargumenter. Det hører man jo fra tid til annen.

Da skal du vite en ting: Det er aldri dumt å komme med motargumenter. Aldri - uansett hva man diskuterer og uansett om man har riktig eller feil. Historien er full av eksempler på at de som hadde de beste hensiktene ofte ente opp med å lage de største katastrofene.

 

Det er nå en gang slik at hvis fakta viser seg å stemme, vil argumenter bare være med på å forsterke det gjeldende faktum og føre til at selv den sterkeste tviler blir en troende. Og skulle de sikre fakta vise seg å ikke holde vann? ja da fører motargumentene til at man får rettet opp den feilaktige kursen og kommet seg trygt inn i trygt farvann.

 

 

Mange av de tiltakene jeg foreslår i en marine koster ingen ting å gjennomføre. Det ka være noe så enkelt som å ikke plasser en stålbåt og en aluminiumsbåt ved siden av hverandre, ikke plasser en båt med hekkaggregat ved siden av bryggeanleggets kjettinger. Det er de små ting som til slutt kan få stor betydning.

Igjen en sannhet med store modifikasjoner. En stålbåt og en aluminiumsbåt kan utmerket godt ligge ved siden av hverandre hvis de ikke danner en krets. Dette blir å skremme vannet av f.eks Buster XL alu-båteiere uten grunn.

 

 

Hele dette sakskomplekset koker ned til situasjoner der det er forutsetningene som avgjør om noe er skadelig eller ok. Det forbauser meg stort at man ikke kan ha såpass gangsyn at man ser at det som i en situasjon vil komme til å gå fryktelig galt er en 100% grei løsning om forutsetningene er annerledes.

 

 

La oss ta en ting av gangen.

Har man montert en skilletrafo på sitt landstrømsanlegg har man en løsning som er 100% sikker. Siden alt har sin pris, er dette kanskje ikke en optimal løsning likevel. For det første koster skilletrafoen masse penger. For det andre krever dingsen plass, blir varm, veier mye osv. Vil du si at løsningen er optimal for personen som bare skal koble til en dobbeltisolert landstrømslader? Sannsynligvis ikke. Ville du sagt at løsningen var god for den som skulle koble til alt som tenkes kan? Sannsynligvis.

 

 

Nå har det seg slik at om jeg tar ei alu-jolle og legger den i båsen ved siden av Hulda's båt, betyr ikke det at den vil tæres bort. Det var dette med å leve i sitt eget lille univers adskilt fra resten av universet.

 

Så endrer vi litt på forutsetningene. Det viser seg at jernklumpen Hulda har et bedritent landstrømsanlegg. Hva skjer da med alubåten? Tæres den? nei, det gjør den ikke. Det var dette med lukket krets og de greiene der. Buster flyter fortsatt rundt i sitt eget univers upåvirket av jernklumpen med jordfeil i båsen ved siden av.

 

Så endrer vi litt mer på forutsetningene: Buster får seg landstrømsanlegg og varmtvannstank og jordledning osv. Nå begynner ting å skje.

 

La oss anta at Buster ikke ville ha en skilletrafo som kunne reddet situasjoen 100%. Den tunge, store, dyre klumpen kan han være foruten. Hvordan komme ut av uføret med hele alu-klumpen i behold?

 

Enkelt. Han klipper jordledningen og bruker lokalt jordplan og jordfeilbryter. Hva skjer nå? Jo, kaoset i Hulda påvirker ikke Buster. Dette selv om både Buster og Hulda ligger med strøm fra den samme landstrømmen og Hulda har et råttent elopplegg.

 

Og hvorfor skjer det ingen tæring? Lukket krets. Smak litt på det, eller rettere sagt mangel på lukket krets. Ingen lukket krets, ingen strøm på avveie, ingen tæring. Resultatet er at Buster har oppnådd akkurat den samme beskyttelsen uten skilletrafo som han hadde oppnådd med skilletrafo.

 

Så endrer vi forutsetningene igjen.

Buster får jordfeil i varmtvannstanken sin. Jordfeilbryteren kunne reddet situasjonen, men det har seg slik at jordfeilen er under de magiske 30 mA. Jaha, dette må da gå til helvete? Kaos for Buster og kaos for Hulda. Men nei, dette kan også gå helt fint. Kanskje 100% bra, men igjen. Det er forutsetningene som avgjør.

 

Forutsetningene? Buster har som sagt kappet landjord og har lokalt jordplan. Samtidig er det slik at skal Busters aluminium tæres mot Huldas jern, trengs det forstatt en lukket krets. Ikke nok med det. Vi trenger en likestrømskomponent.

 

Den lukkede kretsen finnes, da man har felles landstrømsanlegg, men finnes det en likestrømskomponent? Vi må nemlig ha likestrøm da vekselstrøm er temmelig uegnet til formålet. Har vi likestrøm da? Kanskje. Ingen endrer vi forutseningene og sier at det pga feil i havnas anlegg finnes det faktisk en likestrømskomponent.

 

Da skulle vel alt ligge til rette for at det endelig kan begynne å tære litt i Buster? Njaaaaa..... kanskje. Vi må ha enda flere forutsetninger på plass. Katode og anode er stikkordet. Buster er i utgangspunktet anoden og normalt skal man ved hjelp av strøm få en katodisk beskyttelse av Hulda på bekostning av Buster. Men igjen. Det er forutsetningene som er avgjørende. Hva er positiv pol og hva er negativ pol i kretsen? Kanskje er det Hulda som ofres og ikke Buster. Det minst edle metallet er plutselig blitt katode i stedet for anode og vi har en kadodisk beskyttelse med pålagt spenning. Fint for Buster. For Hulda spiller det ikke så veldig stor rolle.

 

På nytt endrer vi forutsetningene til det verre. Alt ovenstående må klaffe og i tillegg forutsetter vi at likestrømskomponenten er riktig polarisert og at Buster blir offeranoden. Nå må det vel endelig gå galt for Buster? Njaaa.... jordfeilen i Busters varmtvannstank var liten. Så liten at jordfeilbryteren ikke slo ut og reddet situasjonen. Det betyr samtidig at overgangsmotstanden er høy og at likestrømmen får problemer. Det er en lukket krets, men det går ikke noe særlig strøm i den. Da tæres det heller ikke noe særlig.

 

Etter ørten runder med endrede forutsetninger, den ene forutsetningen verre enn den andre, hva ender vi så opp med? I verste fall bitte litte grann tæring. I verste fall.

 

På veien til tæringshelvete var det mange forutsetninger som skulle klaffe. Mange av disse forutsetningene hadde Buster kontroll på selv og kunne foreta korrigerende tiltak. Dette helt uavhengig om Hulda var i perfekt strømstand eller et flytende strømhelvete. Helt uavhengig av bryggestrømsanleggets beskaffenhet. Buster er selv herre over egen båt og det er han selv om han har landstrøm uten skilletrafo.

 

 

Så hva koker dette ned til? Ja si det. En ting er i alle fall sikkert. Det skal mye til å få elektrolytisk tæring hvis man har kuttet landstrømsjord. Galvanisk tæring vil imidlertid alltid være der og er nok et mye større problem for den jevne båteier.

 

 

PS: Skal vi endre forutsetningene litt til? Tyvene herjer i Østfold. Buster finner fram en stor kjetting og låser båten fast i jernstolpen på brygga......

Redigert av Lotus (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...