Bavaria 39 Cruiser, mest for pengene i stortest i Seilas

[HaHa]

Denne ufeilbarligheten til Jeanneau er morsom å høre om, særlig etter at jeg har gått sammen med profesjonelle båtbyggere noen dager. For det første er de veldig tydelige på at tyske båter får mindre skader, og mindre kostbare skader ved uhell.

 

Franske båter er vanskelige å reparere iflg. båtbyggerne.

Sakset fra http://www.maringuiden.se/forum/;thread=195896 (scroll ca halvveis ned til innlegget fra 'Kjove')

Angående bottenkonstuktionen på beneteau.

Jag håller just nu på att laga en sådan.

Denna består av ett skrovlaminat i vinylester som är en plast av bättre sort varvat med rowing och huggen matta

enligt konstens alla regler och en tjocklek på c:a 15mm. Invändigt mot detta limmas en innerlinemodul/balk

c:a 20mm tjock tillverkad i form med ett limspackel. Glappet mellan balk och skrov är c:a 30mm och endast bitvis fyllt med detta limspackel.

Denna modul är i denna båt inte lika seriöst laminerat som skrovet utan består enbart av rowingmattor och luftblåsor.

Detta medför att kölbultarna komprimerar och till viss del skapar kross skador i laminatet runt kölbultarna.

Detta medför mycket omfattande arbete vid repareration av dessa båtar.

Men om man väl har fått denna reparation gjord på ett seriöst sätt så har man fått en ganska bra båt.

Förrutsatt att reparatören vet att använda rätt material och inte en vanlig polyester som i våra egna båtar byggda på orust.

Denna polyester förenar sig nämligen dåligt med vinylester. Detta uppenbarade sig i denna beneteau som jag nu håller på att reparera.

Denna var nämligen reparerad med vanlig polyester vilket fick plockas bort då den till stor del låg lös.

Men om man ser det så här.

Du köper en Beneteau till ett något bättre pris än en Hr t.ex. Du får betydligt mera båt för pengarna.

Detta läser man ofta tycker jag. Gör det då, och stå själv till viss del för konsekvenserna då det går sönder.

Eller betala lite till och köp en båt som håller. Detta skulle försäkringsbolagen kunna införa i villkoren, och på så sätt kunna sänka premierna kanske.

Och vi reparatörer kunde få fria händer att utföra reparationer på ett korrekt sätt.

Det händer att man blir tillsagd att göra så lite som möjligt då detta anses som konstruktionsfel.

Och om reparationen sedan bryts upp igen så är det reparatören som får skiten och får leva med ryktet som fuskegubbe.

Jag har utfört reparation för Atlantica där man sagt att båtägaren får stå för den del av arbetet som kan anses som en förbättring

och försäkringen täcker själva skadan. Båtägaren har då fått en riktigt bra båt och försäkringsbolaget är nöjda och jag med.

Jag skulle gärna se kommentarer från fler reparatörer i denna tråd, och vad dom tycker.

[HaHa]

Har fulgt med i denne tråden, og det er utrolig hvor engasjerte begge sider er. Det som slår meg er; "Hva mener både "noen", "ekspertene", "spesialistene" og "bav-folket" om en båt som min.

Vikers, la Tupperware plastbalje-seilerne krangle i fred - din båt er i en helt annen divisjon.

Redigert 15.Februar.2008 av HaHa (see edit history)

["Mathilde"]

Og grunnen er?. Er det pga modifiseringer eller har du vært en tur på moder jord. Eller er det rett og slett vedlikehold.

 

 

Hvis jeg ikke husker feil hadde han et uhell med båten tidligere i vinter - under opplag.

Redigert 15.Februar.2008 av "Mathilde" (see edit history)

[Mulligan]

Og grunnen er?. Er det pga modifiseringer eller har du vært en tur på moder jord. Eller er det rett og slett vedlikehold.

 

Båten traff bakken med roret først under opptak.

[Barsk IV]

Bytte det.

Det er sprukket på langs, og rorakslingen er bøyd.

Sprukket på langs hadde min også, noe dritt som skjer fordi det ble støpt i 2 biter (og ikke forsterket i etterkant)

Men bøyd aksling????

Og grunnen er?. Er det pga modifiseringer eller har du vært en tur på moder jord. Eller er det rett og slett vedlikehold.

Modifiseringer, vedlikehold, noe dritt med bronseboltegjenger mot syrefast stål, et år med en ubrukelig "ikke-merke-locktitelignende-VP-greier-som-ifølge-LASA-skulle være tykktflytende-og-ultra-sterk! Den siste episoden med løse bolter i nedre/tredje rorlager ble selvfølgelig oppdaget få dager før Færdern....

 

Roret mitt har nå tørket i 6 mnd i delvis åpnet tilstand, sammenlimt med epoxy, forsterket med ekstra matter over skjøten, nedfrest Tec-7 fuge rundt rorakslingen i øvre del, og simringene fettes hvert år med sjøvannsbestandig fett.

 

Som nevnt i gamle tråder om styrker og svakheter med Comfortina er ror et av de største problemer, også mye omtalt på den internasjonale forumssiden.

 

 

Mvh.

 

Barsk II

[baatsman]

Sitter faktisk og leser om Comtortina i katalogen fra Seilmagasinet, hvor de trekker frema at den har de gode egenskapene fra 32.

 

Ror er utfordringen til seilbåtprodusenter. Utsatt og ekstremt viktig ikke bare for de som seiler utaskjærs. Kunnskap rundt emnet er viktig. Ikke som båtprodusent, men litt hva som bør gjøres når uhellet er ute.

[Barsk IV]

Mitt ror skal ikke havne i uhell..!!

 

Ror og kjøl skal være 100,000000000000000000 % i orden når jeg seiler.

 

 

Mvh.

 

Barsk II

[Careka]

Snart 2000 inlegg , og lest 60000 ganger.

godt at ikke alt er om disse supre Bavvene

[Mulligan]

Joda, jeg kjente til svakheten med roret.

Så jeg slipte opp sprekken i forkant med kappskive i Dremel'en.

Fyllte sprekken med epoksy.

Så slipte jeg ned i området rundt på begge sider av sprekken.

La på 1x300 CSM, 2x250 karbon og 1x300 CSM slik at jeg fikk ei "klo" rundt forkanten.

Må ha funket for roret revnet i bakkkant.

Håkkesom, nå bytter jeg hele greia. Koster SEK 18000.-. Er på lager i Arvika.

[Trond Aasvoll]

Sprukket på langs hadde min også, noe dritt som skjer fordi det ble støpt i 2 biter (og ikke forsterket i etterkant)

 

Joda, jeg kjente til svakheten med roret.

Så jeg slipte opp sprekken i forkant med kappskive i Dremel'en.

En tanke har slått meg flere ganger angående ror som sprekker? Har selv opplevd lignende.

 

Båteiere tar opp båten sent på høsten. Roret er igjennom trukket av sjøvann. Kommer en frostnatt første natten?

Roret "issprenges" fordi det ikke er boret et lite drenshull nederst på roret???

 

Er rorene potte tett?

 

Er dette en svakhet eller er det uvitenhet av båteierene?

[Mulligan]

Dette roret er bygget litt annerledes.

Det er bygget i to halvdeler med Divinycell som kjerne.

Så er det limt sammen rundt rorstammen.

Så det er ikkeno hulrom inni.

[Trond Aasvoll]

Jeg kan tenke meg at enhver gjenstand som er satt sammen uten å bruke vakuum, har hullrom?

 

Divinycell kan trekke vann, vist den ikke er sauset tilstrekelig godt nok inn med polyester?

 

Men selvfølgelig anntall ytre lagene spiller her en stor rolle, i forkant og bak?

 

Det var bare en tanke!

 

[Mulligan]

Nei, Divinycell trekker ikke vann. Lukkede celler.

[Trond Aasvoll]

Nei, Divinycell trekker ikke vann. Lukkede celler.

 

Spørsmålet blir da?

Hele roret er under trykk, og hvor mye konstant trykk tåler Divinicell over tid, sammen med sjøvann? Før cellene begynner å gå i oppløsning?

 

Og får sjøvann tilgang til å være i kontakt med Divinicell, har det da samme virkning som sol lys, at den går i oppløsning?

[Barsk IV]

Mye vann trekker ikke roret på Comfortina`n, men med 2 store hull boret i bunnen, rant det fortsatt vann etter et halvt år!!

 

Nå er roret åpnet, rørket og 100% forseglet.

Mulig vi Comfortina eiere er overhysteriske, jeg har aldri hørt om noen som har fått rorhavari. (og jeg har frekventert Comfortina forumet og snakket med mange eiere)

 

Ror som er hule inni skal ha dreneringshull i bunnen, hovedsaklig for å unngå frostsprengning på land som nevnt. Jeg antar at en sekundær grunn er at luftfylt vil bli for lett?

 

 

 

Mvh.

 

Barsk II

[Douro]

Dette roret er bygget litt annerledes.

Det er bygget i to halvdeler med Divinycell som kjerne.

Så er det limt sammen rundt rorstammen.

Så det er ikkeno hulrom inni.

 

Jeg forsto ikke dette, Mulligan.

Er begge halvdelene helt omkapslet av GAP?

Eller er det du beskriver det samme som konstruksjonen på dette roret til Bav 49?

Det er vel Divinycell vi ser her også, slik at også dette roret har

ikkeno hulrom inni

?

[Trond Aasvoll]

Det er vel Divinycell vi ser her også, slik at også dette roret har ?

 

Det ser ut som kjærnen er en del Polyon og en del Carate. Altså skum som er slipt og formet, med glassfiberskall rundt.

Denne konstruksjonen trekker vann, vist glassfiberskallet lekker. Og må dreneres når den taes på land når det blir frost.

Redigert 16.Februar.2008 av De Cåsta (see edit history)

[Douro]

Det ser ut som kjærnen er en del Polyon og en del Carate. Altså skum som er slipt og formet

 

Du har åpenbart kunnskaper om dette som langt overgår mine.

 

Er ikke Divinycell også skum?

Er forkjellen på Divinycell skum og annen skum (Polyon/Carate) at førstnevnte ikke trekker vann, mens sistnevnte gjør det??

[Mulligan]

Mulig vi Comfortina eiere er overhysteriske,

 

Det er mulig det Barsk II.

Jeg har heller ikke hørt om noen med rorhavari. Hele konstruksjonen er mildest talt overdimensjonert.

Men renner det vann, har du en delaminering eller peeling inni der. Men for all del, det er brukt så mye materiale at det funker fremdeles.

Og jeg fikk syn for sagn. Det trelagrede roret gjør at en eventuell skade kommer under det nederste lagret slik at båten fremdeles kan manøvreres.

 

Hvordan tok du av roret forresten?

Gravde du hull, eller løftet du båten?

[Miss Amalie]

Sakset fra http://www.maringuiden.se/forum/;thread=195896 (scroll ca halvveis ned til innlegget fra 'Kjove')

 

Dette er omtrent det samme som båtbyggeren på Gressvik sier. Og de har en god del store reparasjoner for tiden.

 

Men du verden for et håndtverk de utfører.

 

En stor Beneteau står der nå, og man kan ikke se at båten har liggi i fjæresteiner med digre hull i skroget.

[Trond Aasvoll]

Du har åpenbart kunnskaper om dette som langt overgår mine.

 

Er ikke Divinycell også skum?

Er forkjellen på Divinycell skum og annen skum (Polyon/Carate) at førstnevnte ikke trekker vann, mens sistnevnte gjør det??

Du har åpenbart kunnskaper om dette som langt overgår mine.

 

Er ikke Divinycell også skum?

Er forkjellen på Divinycell skum og annen skum (Polyon/Carate) at førstnevnte ikke trekker vann, mens sistnevnte gjør det??

 

 

Klippet fra en annen tråd:

"Hadde du hatt Divinycell pvc-skum i dekket ditt har du desto flere muligheter for feil. For det første reagerer Divinycell med vann. Dermed blir PVC-skummet ustabilt og utskiller løsemidler som bidrar ytterligere til å akselerere nedbrytningen. Skummet har en skjærkraftmotstand som er en tidel av Balsaen. Ikke nok med det. Når skummet skal festes til underlaget, har man ingen garanti for at det festet skikkelig, fordi man ikke ser hva som er under. Dette skummet som veier så og si ingenting for normalkvaliteten, kan du klemme mellom fingrene, du kan brekke det nærmest ved å knipse på det og det smuldrer så og si opp mellom tommel og pekefinger når du gnir på det. Egenvekt ned i 0,1 er ikke uvanlig."

 

Jeg stilte spørsmål på tidligere innleggene, om Divinicell?

Skum, PVC, Divinicell og skum generelt reagerer på lys og vann. Og hvilken skum produsentene bruker er uvist, for det finnes en rekke klasser (typer)av skum.

Mange kaller det bare for Divinicell? Noen typer får f.eks kjøpt de i ferdige blokker eller i plater, som en kan lime og forme selv.

Annen måte er to deler blandes sammen, som reagerer og ekspanderer til skum. Mye brukt i livbåter, og der brukes forskjellige typer etter krav om brannsikkerhet etc.

[Jawik]

Når en leser gjennom ( snart 2000 innlegg ) disse sidene og oppdager at det er "mye" feil på båter som en i utgangspunktet skulle tro var feilfrie. Ja, da blir en fornøyd med egen skute fra 1963 i treverk. Har funnet mye å sette fingeren på i løpet av de to årene vi har hatt henne. Utbedringer og oppussing har tatt en del timer. Og resultatet blir slik vi forventer. Om vi noen gang blir ferdig med denne prosessen gjenstår å se, men vi har noen år på oss og kan i mellomtiden bruke skuta til glede og fornøyelse. Kostnadene vi legger ned i dette foretaket kunne sikkert ha finansiert en nyere utgave / båt.

 

En ting er sikkert og det er at vi nå vet hva som er gjort og hva som må utbedres i framtiden, samt at vi kjenner hver eneste millimeter på skuta. Inklusiv motorens finesser og riggens styrke / svakhet.

[Mulligan]

Egenvekt ned i 0,1 er ikke uvanlig."

 

Nei, det er ikke uvanlig.

Det tilsvarer H100 kvalitet. Eller den kraftigere HD100.

H80 og H60 er svært mye brukt i fritidsbåter. Det vil si hhv 80 og 60 kg pr. kubikkmeter.

Fåes i plater eller blokker.

Divinycell trekker ikke vann, og brenner ikke.

[ulysses]

Klippet fra en annen tråd:

"Hadde du hatt Divinycell pvc-skum i dekket ditt har du desto flere muligheter for feil. For det første reagerer Divinycell med vann. Dermed blir PVC-skummet ustabilt og utskiller løsemidler som bidrar ytterligere til å akselerere nedbrytningen. Skummet har en skjærkraftmotstand som er en tidel av Balsaen. Ikke nok med det. Når skummet skal festes til underlaget, har man ingen garanti for at det festet skikkelig, fordi man ikke ser hva som er under. Dette skummet som veier så og si ingenting for normalkvaliteten, kan du klemme mellom fingrene, du kan brekke det nærmest ved å knipse på det og det smuldrer så og si opp mellom tommel og pekefinger når du gnir på det. Egenvekt ned i 0,1 er ikke uvanlig."

Egenskapene som beskrives her passer bedre til Bonocell. Min egen erfaring med divinycell H45 og H60 er at skummet er ganske trykkfast og tåler ganske mye (til skum å være) mekanisk belastning før det bryter sammen. Men jeg har også lest at balsa har bedre vedheft fordi kapillæreffekten gjør at polyesteren/epoxyen trekker lenger inn. Problemet med balsa er råte. Tidligere trodde jeg en lekkasje holdt seg lokalt, men etter å fått kjennskap til en båt som måtte kondemneres etter grunnstøting pga omfattende råteskader i balsaen, har jeg blitt litt mer i tvil.

[Gunga Din]

En tanke har slått meg flere ganger angående ror som sprekker? Har selv opplevd lignende.

 

Er rorene potte tett?

 

Er dette en svakhet eller er det uvitenhet av båteierene?

det er svårt o få ett ror o bli potte tett...spes ett frihängade ror (spaderor!)......

 

eftersom ett sådant skall fange opp alle krafter via akseln....dessa får både ett vrid o ett böjmotstand i övre delen av roret.

 

o där vill gärna plasten släppa fra akseln...o vann trenger in !

Er dette en svakhet eller er det uvitenhet av båteierene?

tror mange ganger det er en 'uvitenhet blant båteierene' hur store krafter ett ror utsetts för....

 

de fleste konstruktörer legger ofte 10/15% rorflate framför akseln....en del opp til 25%.....

se bilden......det ger en 'servo-effekt'....dvs kraften för att vrida rorbladet minskas.....medans böjmotstandet

i akseln istellet öker!

(redigert se mitt neste inlegg)

se bilden, hur man legger rorflate framför akseln.....dette gör de fleste konstruktörer.

mao .....man känner ikke kraften i roret !

 

her er en liten film......som beskriver problemet....

( o bare slapp av alle Bav ägare, lute er tilbaks i fotöljen med Whiskyn...dette er ett helt annet fabrikat! )

 

Mitt ror skal ikke havne i uhell..!!

 

Ror og kjøl skal være 100,000000000000000000 % i orden når jeg seiler.

 

 

Mvh.

 

Barsk II

 

just därför veljer de fleste langsejler bort spaderor.....

 

ror med skeg minskar böjmomentet........

Redigert 16.Februar.2008 av Gunga Din (see edit history)