Lading hele vinteren

[Mariell]

Da kan jeg ikke skjonne annet enn at jeg har skjont det ogsaa. Som jeg forovrig nevnte i ett innlegg her for en ca 50-60 postinger siden. Lader i ett dogns tid saan ca hver 5 -6 uke. ser 0 hensikt i aa ha laderen staaende paa hele vinteren.

Deilgt aa faa bekreftet at man i allefall har skjont noe naar det gjelder detta strom greiene.

[Joerg Becker]

Jøss, hvor går tråden hen

 

Altså for en gangs skyld en gang til slik at dette slutter en gang.

 

Det er ikke noe krav for å lade batterier inni mellom.

Men dårlig er det heller ikke.

 

Ha man mulighet for at laderen kan være på, da er det greit så lenge den klarer bra vedlikeholdslading.

Fordel er at batteriene verken utlades eller sulfatere.

I tillegg har man (like-) strømforsyning så snart man ha lyst å gjøre noe med det.

 

Finnes det ingen mulighet for å ha laderen på, eller ønsker man bare ikke, da skulle batteriene frakobles.

Dette pga. at ikke noe kan trekke strøm.

Ulempen er bare at batterier også ha selvutlading, med videre ulempen at de kan sulfatere.

Dette kan stanses med jevnt mellomlading i løpet av noen perioder.

 

Ferdig er vi med det.

 

---------------

 

Du Sydvesten forklarer om bilen din.

Jeg må si at det er en liten vidunder for meg, men ikke umulig.

Bare at allerede radio og andre ting med minne kan trekke så mye i løpet av noen måneder at dette batteriet blir skadet.

Blir det selvutlading, og det blir det, da er det enda verre.

Men etter tre ganger 9 måneder uten lading og utilstrekkelig etterlading med bilreguleringen kan jeg nesten vedde på

at du kjøper et nytt batteri i neste år.

Ellers peker det hele på en ny bil, eller minst en bil det motoren fortsatt er bra.

 

How ever, den batteri som står i bilen nå er sikkert sulfatert allerede, men som det høres ut trenger bilen din ikke lenge for å starte.

Lykke til videre.

 

-------------------------

 

Ellers, og der skal hele mit innlegg peke på, er jeg enig med det som Ole Petter sier om både

at det i hvert fall er bra med mellomlading og også om (ikke fullstendig) forklaring om skøtekabler.

 

Dette her kalles forum.

Et forum skal selfølgelig ha mye plass for både endløse diskusjoner og morro og.

Ellers skulle det også være målrettet til ikke bare å forklare hva som ble opplevt, og det som kanskje virker,

men hovedsakelig på alt det som er riktig -og om kravene-.

Dette synes jeg er mest viktig.

 

Hvorfor?

Jeg tenker da ikke på alle de som pleier å ha suksess med eksperimenter, men på folk som ikke ønsker å eksperimentere.

Det er faktisk veldig mange som kommer ny på scenen, hver dag.

Og det er folk som skal lære det som er riktig, men ikke det som blir gjettet.

Kanskje at det er grunn av at også jeg får så mange telefon og epost om det som ikke ha blitt helt klart?

 

-------------

 

Til HaBa.

13,1 til 13,8V er det som er vedlikeholdspenning av de fleste ladere.

Men det hadde vært feil med å gi et pekepinn fordi dette kan gå galt og.

Riktig svare må derfor være:

"Sjekk hva produsenten av batteriene dine angir om riktig vedlikeholdsspenning, universal finnes ikke".

 

Håper at ingen føler seg fornærmet?

Det hadde igjen ikke vært mening.

 

Jørg

 

ps: jeg har skjelden problem med nedlatende innlegg, men pleier å lese alt med positivt innstilling.

Ellers behøves det heller ikke å bli for barnskelig bare pga. en settning som kanskje er ikke valgt "meget pent.".

...og litt ironi er jo morsomt og, ikke sant?

 

Men noen kan fornærmes enklere enn andre, det skulle man også prøve å huske før man trykker på svareknappen.

Finnes det ikke en fin forklaring om det allerede, tror under knappen "Etikette" ?

Redigert 27.Desember.2007 av Joerg Becker (see edit history)

[Nemo]

Ha man mulighet for at laderen kan være på, da er det greit så lenge den klarer bra vedlikeholdslading.

Fordel er at batteriene verken utlades eller sulfatere.

I tillegg har man (like-) strømforsyning så snart man ha lyst å gjøre noe med det.

 

Jørg

Vet at det kan være vanskelig å gi et godt svar på alt som du blir spurt om, men prøver likevel. Hvor høy spenning mener du må til under vedlikeholdslading for å unngå sulfatering? Tenker da på blybatterier. Regner med at den må være høyere på ventilregulerte batterier, eller hva sier du om det?

 

[Joerg Becker]

Godt nytt år Nemo.

Sorry, så den først ikke og ha vært opptatt etterpå.

 

Som du sier, dårlig å presisere allminnelig fordi alt er avhengig av type batteri og temperaturen.

Vanlig vedlikeholdslading ligger mellom 13,2 og 13,8 Volt, mens desulfatering foregår på kanten til gassing.

Lokkete batterier har da problem med, fordi den skal aldri gasse mer en resirkuleringssystemet klarer å føre tilbake.

Derfor tilbyr gode ladere spesielle programm som igjen støtter seg på batteriets temperatur ved hjelp av en sensor.

Men omvent har gode ladere en begrensning til maks. spenning for å unngå skader på forbrukere.

Så havner de fleste, gode, ladere skjelden på en spenning av mer enn 15,5V heller ved desulfateringsmodussen.

 

Pga. det kan man diskutere lenge hva som er optimalt.

"Optimalt" for en batteri er tilstands ved noe mellom 20 og 25 grader Celsius fordi stortsett er alt beregnet på denne temperaturen.

Men på "langt minus" blir det litt vanskelig med 100% desulfatering med hjelp av opphøyt spenning i løpet av en kort period.

(Anse/husk dette pga. henvisning av mye høyere spenning som er nødvendig for desulfatering ved kuldegrader)

Da hadde det teoretisk vært kjekkt med en kombinasjon av konstant vedlikeholdsspenning og en ekstra batteridesulfator

som verken danner varme eller høy systemspenning.

 

Jeg sier bevisst "kombinasjon" fordi de fleste vanlige desulfatorer arbeider konstant og trekker strøm og.

Sterling tilbyr en som har automatikk, som slår på bare så sant det finnes en spenning av mer enn 12,8 Volt.

Med det forhindres utlading pga. desulfatoren mens den jobber, men omvent holder seg desulfatoren neutralt.

Først hadde ikke jeg vært meget overbevist om slik, men nå har jeg testet denne desulfatoren i løpet av siste året

og kommer til resultatet at den gjør det den skal.

Batteriene som jeg har tilkoblet virker helt fint og en gammelt batteri viste liv igjen.

Med det sier jeg ikke noe om "batteri-rekonditionering" som så mange drømmer om,

men f.eks. for vanlig bruk på bil kan dette batteriet sikkert brukes en gang til.

 

Mange ord igjen, men dette kan dessverre ikke presiseres annerledes hvis vi snakker om normalt bruk hos normale brukere.

Men så lenge batterier får vanlig vedlikeholdslading mens kulden, slik at den aldri utlades særlig,

da forhindres det det meste mht. sulfatering og neste toppladingen/desulfateringsmodussen ved "normale" temperaturer

blir den som rydder på batteriet igjen.

 

Noen ganger blir det dessverre ikke 100% svare, men jeg håper at det ha blitt forståelig så langt.

Jeg selv anbefaler bare å holde batterispenningen konstant på noe mellom 13,2 og 13,8V ved vinterlagring.

Dette forhindrer allerede det meste som kan skjer pga. utlading, ubevisst utlading pga. "glemte" forbrukere, selvutlading og økt sulfatering pga. det.

 

Jørg

[roaldbj]

Her er verdiene på de fire batteribankene ombord under ladeprosessen etter at jeg har brukt endel strøm på forbrukssiden uten lader. Målingene viser fra vestre henholdsvis startbatterier BB motor, forbruksbatterier, startbatterier SB motor og startbatteri til generator som har separat lader. Skal i dag ta bilde av verdiene for vedlikeholdslading, de ligger omtrent på samme nivå som verdien til høyre.

 

[roaldbj]

Disse verdiene er de typiske for vedlikeholdsladning i båten vår når batteriladeren er koblet til over lendre tid. Sammenlign verdiene med det forrige innlegget.

 

[Nemo]

Men så lenge batterier får vanlig vedlikeholdslading mens kulden, slik at den aldri utlades særlig,

da forhindres det det meste mht. sulfatering og neste toppladingen/desulfateringsmodussen ved "normale" temperaturer

blir den som rydder på batteriet igjen.

 

Jeg selv anbefaler bare å holde batterispenningen konstant på noe mellom 13,2 og 13,8V ved vinterlagring.

Dette forhindrer allerede det meste som kan skjer pga. utlading, ubevisst utlading pga. "glemte" forbrukere, selvutlading og økt sulfatering pga. det.

 

Jørg

Jørg, takk for en god forklaring av sulfatering.

 

Avsulfatering av batterier har jeg brukt på bil og båtbatterier i et par år nå. Resultatet har vert overraskende bra. Jeg tror dat det gode resultatet ikke bare skyldes avsulfateringen, men også det at en høyere spenning med redusert strøm (pulser) blander batterisyren. Har fått spesiell god effekt på batterier i biler som har stått en stund ubrukt eller her vert lite brukt i en periode. Og ventilregulerte batterier som bruker kalsiumteknikk har hatt ekstra godt av denne behandlingen.

 

Min lader har den innstilling for avsulfatering med høy spenning og liten strøm. Behandlingen er begrenset til 4 timer, da går laderen over til vedlikeholdslading og fortsetter med det så lenge den er påslått. Nå ser jeg at Sterling har et program der avsulfatering blir foretatt hve 7. dag. Min erfaring er at batteriene holder seg godt i lang tid etterpå, avsulfateringen har jeg bare foretatt 2 til 4 ganger i året. Kanskje jeg bør ta den litt oftere.

 

Når du anbefaler en spenning for vedlikeholdslading på 13,2 til 13,8V for å unngå utlading av ulike grunner, ser jeg abslolutt poenget med det. Nå bruker jeg å kontrollere hvilespenningen på batteriene i båten ganske ofte og har satt på vedlikeholdsladingen når spenningen har minket ca 0,05V. Da har jeg gått ut fra at batteriene ikke har vert utsatt for sulfatering.

 

Kanskje må jeg revurdere dette slik at vedlikeholdsladingen bilr satt på oftere og at avsulfateringen også blir satt på oftere. Jeg har observert at batterier med kalsiumteknikk har høyere hvilespenning, dette tar jeg hensyn til når jeg setter på v.ladingen.

 

[Joerg Becker]

Hei igjen Nemo.

Ja, bare gjør regelmessig etterlading siden du har mulighetene.

Bly syre har jo ikke noe memoryeffekt og så virker det i hvert fall preventivt.

 

Forresten et ord til spenninger mellom 13,2 og 13,8V.

Dette er som sagt ikke noe regelverk i det, men bør ses som såkalt "sikkert" spenning.

Opprinnelig kommer denne spenningsområde anbefalt av bilprodusenter og batteriprodusenter.

Dette igjen på grunn av gammelt reguleringsteknik med mekaniske (eller ikke presis elektroniske -) regulatorer.

Her ville man bare unngå at batterier begynner å gasse i det hele tatt og forhindre det ved en hver omstendighet.

Altså en slags "skrekkgrense".

 

Men det gjelder ikke lengre, det som gjelder er det som batteriprodusentene angir som optimalt.

Både ladere og regulatorer av i dag klarer det mye bedre, slik at man godt kan våge seg fram til -beregnet- spenningsgrensen av batterier.

Dette er forresten grunn av at både batterilading og bruk av i dag ha blitt så effektivt i forhold til tidligere.

Batteriets kemi derimot ha bare forandret seg lite.

 

Om det er nå meget viktig med etterlading ved spenningstap i "terskel-områder", det aner jeg ikke.

Det samme gjelder også i punktum antall dager til neste desulfateringsmodussen.

Ladere fra Sterling ha gjort det i alle 10 dager før, men nå er det på alle 7 dager.

 

Men det er oppgaven av teknikere for å gjøre dette alt mer og mer presist, videre utvikling og forbedring kaller man det.

Og det må de jo, fordi ellers får man ikke "titlen" som Sterling eier nå:

- Batteriladere og regulatorer fra Sterling er de mest solgte på hele europeiske marinemarkedet -

 

Tja, man blir ikke markedfører hvis man ikke gjør noe for det.

Både mye og pompøs reklame alene hjelper da lite,

fordi tekniske forskjell blir oppdaget rask og dette flest av de som kjøper slik utstyr.

 

Jørg

Redigert 7.Januar.2008 av Joerg Becker (see edit history)

[Nemo]

Dette er forresten grunn av at både batterilading og bruk av i dag ha blitt så effektivt i forhold til tidligere.

Batteriets kemi derimot ha bare forandret seg lite.

Jørg

Takk igjen Jørg.

Da har jeg fått enda bedre innblikk i batterier og lading.

 

Jeg har stort sett brukt blybatterier i båten og har inntrykk av at de er på høyde med batterier med nyere teknikk. De varer i alle fall lenge i min båt. Kommer til å justere med oftere vedlikeholdlading og sulfatering.

[Lars H.]

Litt på siden, men mine Sønnak Nautilus Freeline batterier er såkalt "vedlikeholdsfrie" uten vanlige skrupropper, men med et vindu som skal vise grønt ved OK syrevekt. Men der er jo noe som ser ut som flushmonterte propper med et stort firkantspor i. Kan disse skrues/vippes opp for å sjekke syrenivået? Noen som har forsøkt dette? Skal jeg klare å ha disse batteriene i 9 år som de forrige Sønnak batteriene (med vanlige propper), vil jeg gjerne kunne følge litt med.

 

Lars H.

[Håp]

Mine Freeline med samme type kork åpner og etterfyller jeg ved behov.

[Lars H.]

OK, da er det bare å finne frem en diger skrutrekker og vri rund. Batteriene har stått med vedlikeholdslading (solcellepanel) hele vinteren siden november, så da er det nok tid for en liten sjekk.

 

Lars H.

[Haba]

Hei og Godt Nyttår !

Jeg sjekket nettopp med Sønnak vedr. Nautilus Freeline og fikk det svar at det var et åpent bly/syre-batteri.

Jeg har også trodd at det er et forseglet og såkalt vedlikeholdsfritt batteri, det er forsåvidt også riktig, men en bør sjekke vann-nivået med visse (lange) mellomrom og se til at en ikke overlader.

 

Ellers har jo sola snudd og det går mot ny båtsessong.

 

mvh

Haba

Redigert 7.Januar.2008 av Haba (see edit history)

[Lotus]

OK, da er det bare å finne frem en diger skrutrekker og vri rund.

Mynter passer glimrende oppi disse sporene.

[Joerg Becker]

Det samme gjelder også i punktum antall dager til neste desulfateringsmodussen.

Ladere fra Sterling ha gjort det i alle 10 dager før, men nå er det på alle 7 dager.

...man skulle kanskje lese 2 ganger før man trykker på "legg til svar".

 

Det er selfølgelig omvent, før hadde det vært 7 dager og nå er det 10 dager.

 

Unnskyld.

 

Jørg

[Nemo]

...man skulle kanskje lese 2 ganger før man trykker på "legg til svar".

 

Det er selfølgelig omvent, før hadde det vært 7 dager og nå er det 10 dager.

 

Unnskyld.

 

Jørg

Ok.

Det er jo ikke så stor forskjell på det, uansett er det oftere enn jeg har brukt å ta den.

[Lina III]

Ser at denne tråden i utgangspunktet handler om lading av batterier vinterstid.

Jeg har nå tenkt å toppe opp batteriene for vinteren og er usikker på følgende:

Jeg har batterier på 180Ah i båten, men ser på laderen min at det står 10A og "Max 120Ah".

Hva innebærer det? Betyr det at jeg må ha en annen lader for å toppe batteriene? Hva er eventuelt konsekvensene ved å benytte laderen min? Vil ikke batteriene motta ladespenning?

Jeg er ikke spesielt god på strøm og lading så jeg håper på innspill fra dere mer drevne på dette temaet.

God Helg!

[Joerg Becker]

Laderen din er muligens angitt til maks. 120Ah fordi den leverer maks. 10A.

Dette dreier seg i så fall om tommelfingerregelen "10% av batteriets totalt kapasitet".

 

Hovedgrunn for slike betegnelser er flest å kunne lade realistisk på bakgrunn av gjennomsnittet.

Den igjen betyr lading i forløpet av f.eks. en overnatting, slik at batteriene kan topplades i løpet av en natt.

Med 10A på 180Ah ser jeg da forresten bare en liten sjanse.

Ellers, hvis laderen får mer tid, klarer også den å lade større batterier ..vanligvis.

 

En annen poeng er laderens styring, skulle den være programmstyrt.

Da dreier seg det om performance, altså optimalt lading og vedlikehold av batterier.

I så fall snakker vi om riktig ladesluttspenning, optimalt tiden som laderen skal beregne for å få fram

riktig type kompensasjonslading og tid før den går over til vedlikeholdslading.

Da kan det noen ganger blir litt vanskelig for laderen hvis batteribenken er mye større enn laderen er beregnet for.

Uansett ville laderen også da topplade batteriene, bare ikke optimalt mht. å støtte batteriets maksimalt levetid

som kunne forventes ellers.

 

Altså mye teoretisk praksis som må ses individuellt.

 

Jørg

[Bitteliten]

Dette dreier seg i så fall om tommelfingerregelen "10% av batteriets totalt kapasitet".

Hva er egentlig denne "tommelfinger regelen"? Jeg har lest et annet sted at man ikke bør ha lader som er støre enn 10% av batteriets Ah. STemmer det? Selv lader jeg 125 Ah batteri med 50Ah lader - og det har så langt gått bra. Tar ikke lange tida da - og det er ingen tendenser til koking/gassing.

 

I båten har jeg 40Ah lader til 4 batterier på 100Ah hver - så her stemmer det med 10%. Men Windy leverer samme lader også når det er 3 batterier...

 

Litt forvirra er jeg ja

[Arvid_A]

Hva er egentlig denne "tommelfinger regelen"? Jeg har lest et annet sted at man ikke bør ha lader som er støre enn 10% av batteriets Ah. STemmer det? Selv lader jeg 125 Ah batteri med 50Ah lader - og det har så langt gått bra. Tar ikke lange tida da - og det er ingen tendenser til koking/gassing.

 

I båten har jeg 40Ah lader til 4 batterier på 100Ah hver - så her stemmer det med 10%. Men Windy leverer samme lader også når det er 3 batterier...

 

Litt forvirra er jeg ja

Hei!

 

Som Jørg er inne på, så dreier vel tommelfingerregelen om at laderen bør klare å levere en strøm (A) tilsvarende 10% av batteriets kapasitet (Ah), seg mer om minimumskrav enn øvre begrensninger for laderen.

 

For å lade et tomt 120 amperetimers batteri i løpet av en natt (12 timer) bør laderen teoretisk sett gi 10A. Om laderen er i stand til å yte f.eks. 20A, så betyr bare det at batteriene fylles opp raskere, dvs. teoretisk i løpet av 120/20 = 6 timer. Hvis laderen er av den "intelligente" typen, som justerer ned ladestrømmen til vedlikeholdslading når batteriet er tilstrekkelig fyllt opp, så er det altså bare en fordel om laderen er kraftig. Hvis den 50A-laderen din har tilstrekkelig intelligens, så kan jeg ikke skjønne annet enn at det helt problemfritt å bruke den, også til batterier med kapasitet lavere enn 50x12= 600 Ah. I praksis er jo heller ikke batteriene helt uttappet når man kobler til laderen, slik at den tiden det tar å topplade dem, uansett vil variere med hvor utladet de er - og avhenge av laderens kapasitet.

[Joerg Becker]

"10%" dreier seg som sagt om minste mål for å lade temmelig rask og tilpasset batteriets kapasitet.

I tillegg er det ikke helt uviktig for kemiske prosesser at laderen er kraftig nok (stikkord "desulfatering")

slik at laderen klarer å komme lett over den indre motstand av batteriet.

Men her snakker vi om optimalt hvis man skal holde seg innenfor "skjema F".

 

Omvent er en tydelig større lader ikke verrest fordi så får den ikke noe strid med mulig effekten den kan levere.

Klartekst: Er laderen tydelig større enn behovet er, da skjer det skjelden at laderen må jobbe med maksimalt effekt.

Mindre last = mindre slitasje og i tillegg mindre varmeutvikling.

 

Varmeutvikling er også interessant mht. virkningsgraden av en lader.

De fleste vanlige ladere er beregnet for at de kan levere maksimalt effekt ved ca. 18° til 22°C maksimalt,

deretter mister de fleste ladere gjennomsnittlig ca. 3 til 8% per grad temperaturøkning.

= Sjekk gjerne angitt temperaturområdet det laderen er beregnet for før kjøp.

Bortsett av det skåner det nerver og pga. at ikke kjøleviften går så ofte, skulle den være temperaturstyrt..

 

-------------------------------

.... tja, og pga. en snill mann som ringter meg for noen minutter siden komm jeg ikke til å skrive helt ferdig.

Men kjære Arvid_A klarte jo å fatte tilsammen det som er viktig allerede.

 

Jørg

[Bitteliten]

De fleste vanlige ladere er beregnet for at de kan levere maksimalt effekt ved ca. 18° til 22°C maksimalt,

deretter mister de fleste ladere gjennomsnittlig ca. 3 til 8% per grad temperaturøkning.

= Sjekk gjerne angitt temperaturområdet det laderen er beregnet for før kjøp.

Bortsett av det skåner det nerver og pga. at ikke kjøleviften går så ofte, skulle den være temperaturstyrt..

Er det en tilsvarende negativ effekt ved kaldere vær? Laderen min kommer til å brukes i et vedskjul der det fort kan være -10 grader. 220V kilden er et agregat som gir 2000W

[Joerg Becker]

Er det en tilsvarende negativ effekt ved kaldere vær? Laderen min kommer til å brukes i et vedskjul der det fort kan være -10 grader.

Jo kjøligere desto bedre jobber laderen.

Men dessverre leverer den uansett ikke mer enn den er beregnet for når det blir kjøligere enn det.

Arbeidstemperaturen er angitt med "fra - til".

 

Så kan det skje at en elektronisk lader virker litt trægere hvis det blir kaldere enn det,

men ofte er det så lite forskjell at folk flest ikke ser en forskjell.

Uansett, utenfor beregnet temperaturområder skulle man minst for en gangs skyld sjekke hvordan laderen oppfører seg i realiteten.

 

Jørg

Redigert 21.Januar.2008 av Joerg Becker (see edit history)

[Lotus]

Så lenge man ikke har bråhast, bør man velge en lader som har en maksimal ladestrøm tilsvarende ca 10% av batteribankens Ah-kapasitet.

 

 

Kanskje en drøy påstand, og det er akkurat hva det er - en påstand. Den har imidlertid absolutt noe for seg.

 

Hvorfor?, vil du antagelig spørre. Det har sammenheng med at batteriet ikke er noen ideell dings uten tap. Når man lader batterier blir det et visst tap. Videre er det slik at jo høyere ladestrømmen er jo høyere er det forholdsmessige tapet. Og ettersom batteribanken eldes, blir det bare verre, mye verre.

 

Samme gjelder for utlading. Jo rasker man forbruker strøm, jo mindre totalt antall Ah får man ut av batteriet.

 

Den første fyren som sa noe glupt rundt dette var en tysk vitenskapsmann ved navn W. Peukert. På slutten av 1800-tallet satt han opp en formel som forklarte sammenhengen rundt utlading av blybatterier. Hver batteritye har en gitt sammenheng angående dette - en konstant. I dag kalles denne verdien Peukerts konstant og forteller noe om hvor mye energi som tapes hvis strømmen blir for stor ene eller andre veien. Selv om denne konstanten er, ja nettopp en konstant, er variasjonen eksponensiell.

 

Utgangspunktet er at ethvert batteri har en viss Ah-kapasitet. Denne er imidlertid ikke konstant. Den varierer med hvor kjapt man forbruker strøm. Derfor oppgir produsenten batterikapasiteten ved et bestemt utladingstempo. Den vanligste heter C/20. C/20 betyr at kapasiteten er angitt hvis man lader batteriet ut fordelt på 20 timer med konstant strøm.

 

For å få dette til vil da et 100Ah batteri måtte tappes med 5A for at det skal holde i 20 timer før det er tomt.

 

Så hva skjer hvis vi tapper det raskere? Man får færre Ah ut av batteriet. Tappe batteriet senere? Tilsvarende flere Ah er tilgjengelig.

 

Samme greia gjelder ved lading. Jo raskere man lader, jo mer energi går med til å lage varme og å spalte vann.

Det innebærer at jo raskere man lader, jo raskere når batteriet en spenning som gjør at det gasser mer og mer og blir varmt. Selv om det da går fort å komme så langt i ladingen, blir konsekvensen at utjevningsladingen må foregå mye lengre før batteriet er fullt og laderen kan gå over til vedlikeholdslading.

 

Konsekvens: En lader som er dobbelt så kraftig som en annen lader, lader ikke batteribanken dobbelt så raskt. Den lader batteribanken raskere. Hvor mye raskere? Det er avhengig av følgende forhold:

 

1. Hvor stor er batteribanken i forhold til laderen?

Er batteribanken stor, går det betydelig raskere med kraftigere lader.

Er batteribanken liten i forhold til laderen, blir forskjellen mindre.

 

2. Hva slags type batteri er det man lader?

Batterier har forskjellig oppbygging. Noen er mer effektive enn andre.

Hvis Peukerts konstant er 1,3 for et åpent bly-syre batteri. er den kanskje

bare 1,05 for et Optima AGM. Det betyr at AGM-batteriet har mye større

nytte av en kraftigere lader enn standardbatteriet fordi det kan ta til seg

mer strøm ved samme ladespenning.

Dette betyr at så fremt man ikke har en stor batteribank av meget ladevillige batterier, bør man holde seg til en lader med begrenset ladekapasiet. Da unngår man å spalte vann og å lage varme helt unødig. Og man unngår å plage lommeboka unødig.

 

 

Og hvor går grensa? Det kommer selvfølgelig an på hvor dårlig tid man har, men en grei regel er å ikke ha en kraftigere lader enn 10% av Ah-kapasiteten på batteribank bestående av standardbatterier. Sånn omtrent. Omtrent er et viktig ord her. Man tjener ikke så mye på å ha en kraftigere lader hvis målet er å fylle batteribanken 100%. For uansett hvor kraftig lader man har, får den jo ikke lov å lade med en ladespenning som er høyere enn de andre laderne. Det betyr at den raskere begynner å begrense ladestrømmen. Det er begrenset hvor mye man klarer å svelge unna når man begynner å bli mett. Man blir fortere mett hvis man sluker mye veldig kjapt enn om man tar det litt pent. Det gjelder sikker deg også?

 

Finnes det en nedre grense? Absolutt. Man bør ha en lader som klarer å skape et visst minimum av gassing under ladeprosessen. Har laderen program for desulfatering, skal den klare å komme over 15V i løpet av rimelig tid på en fulladet batteribank. I de tilfellene er produsenten meget påpasselig med å fortelle om maks størrelse batteribank.

 

 

Jeg har en 20A lader fra Mascot/Sleipner. Grenseverdier for batteribank er 200Ah minimum og 1000Ah maksimum.

Andre produsenter har andre grenseverdier for sine ladere. I tillegg har selvfølgelig batteriprodusenten sine helt klare anbefalinger for deres batterier.

 

 

I praksis velger man gjerne en lader som fyller en gjennomsnittlig utladet batteribank tilnærmet full fra sen ettermiddag til morgenen etter når man forlater gjestehavna. Da tar man også høyde for den strømmen man bruker i løpet av den samme tiden.

 

Er vekt og plass og pris uvesentlig? Er tid det eneste som teller? Kjøp gjerne en større lader, men forvent ikke den helt store forbedringen. Og etter hvert som batteriene eldes blir effekten av den kraftigere laderen enda mindre.

 

 

Og skryter du av hvilken vannvittig stor lader du har? Da vet jeg i alle fall to ting om deg. Du har mer penger enn du trenger og du vet lite om hvor dårlig laderen din, i det store og hele, blir utnyttet. Hvilehjem

[Joerg Becker]

Sorry Lotus, ....dessverre må jeg svare helt i mot dette:

 

Det er begrenset hvor mye man klarer å svelge unna når man begynner å bli mett. Man blir fortere mett hvis man sluker mye veldig kjapt enn om man tar det litt pent. Det gjelder sikker deg også?

 

Jeg forsikrer at jeg ikke har en drop fransk blod i adrene mine, derfor gjelder det helt omvent hos meg.

... i hvert fall ang. mat og drikke.

 

Jørg