Prosjekt: Bygge kombisjark ut av en gammel 23' plastsnekke

[RAS]

Flott tråd. Liker sånne prosjekt. Du forteller så levende om dine funderinger, opp- og nedturer, og hvordan det føles når en beslutning er tatt og det ikke er noen vei tilbake. Gleder meg til fortsettelsen...

Redigert 28.April.2008 av RAS (see edit history)

[Verrie]

Flott du er tilbake Walther med dine beskrivelser.

 

Mht til skrogvegger og belastninger utover så er vel dette neppe tema? Jeg er ikke kjent med dette, men antok at alle skrog ble støpt for seg, og overbygg for seg før de blir limt sammen.

 

Skroget vil derfor være stivt nok i seg selv slik at du ikke risikerer at disse bender seg utover, eller har jeg misforstått?

 

Legger du opp til både utvendig og innvendig styring nå ?

 

Hvordan ble beslutning mht til isolasjon i tak eller ikke ?

[tuffff]

Herlige beskrivelser av et spennende prosjekt Walter_S.

 

Venter spent på fortsettelsen.

 

mvh tuffff

[Blue_Dragon]

Fint at du er tilbake ja og flott beskrivelse av prosjektet.

 

Synes jeg ser en veldig fin VP i den.

 

Likte veldig godt den sjarken du hadde.

[Walter_S]

Dette var et flott prosjekt:) Følger med på denne:) Edit: Mitt første innlegg her. Hehe

Velkommen skal du være ombord i baatplassen.no, Fighter!

 

...når du var så forelsket i Morild, hvorfor la du ikke ishud på henne?

Jo, det skal jeg fortelle deg, Sleipner. Tenkte også på det men så enkelt er det ikke. Å beslå en båt med ny ishud i kobber er allright når båten er (forholdsvis) ny men man skal ALDRI beslå en gammel trebåt som ikke har hatt kobberhud fra før. Morild var fra 1963 og hadde sikkert nokså svake nagler. Hvis man setter nye kobberplater på skroget og spikrer med kobberstifter (som man skal) så skjer det en galvanisk "krig" - spør ikke meg akkurat HVA, men det skjer noe som gjør at naglene plutselig kan blir enda svakere (mere korrodert) og man risikerer at mange, om ikke alle, nagler slepper...

Capisce?

.....men antok at alle skrog ble støpt for seg, og overbygg for seg før de blir limt sammen. Skroget vil derfor være stivt nok i seg selv slik at du ikke risikerer at disse bender seg utover, eller har jeg misforstått?

Isolasjon venter jeg med til jeg har full oversikt over problematikken. Utvendig styring er ikke nødvendig, da jeg har rorkult, men må ha ny styresnekke og -kabel da innvendig styreposisjon flyttes ca 1m lenger frem i forhold til den gamle. Den gamle er for kort... :o( Har fått tak i brukt.

Joda skroget ble selvfølgelig støpt for seg selv, men jeg har "hørt" at mange skrog er ganske så "lealaus" før man setter i tverrskottene og før de blir boltet sammen med overbygget. Trodde aldri at det var noen fare, var bare "forsiktig" i tilfelle rottefelle...

:o)

 

...Synes jeg ser en veldig fin VP i den.

En VP i min båt!

Du må ikke si sånt til en Sabb-frelst slusk! Det er en Sabb 2H !

Redigert 29.April.2008 av Walter_S (see edit history)

[Walter_S]

... Håper du får glede av denne lenge, selv om du vel ikke er ukjent med å bytte båt ofte.

Å-ja? Jeg tror du forveksler meg med Astor...

 

He-he, dette blir MIN båt og den skal jeg ha til jeg blir 80. Det blir neppe aktuell å selge noe som man har lagt så mye jobb (ja, noen dråper med blod blir det jo av og til...) , svette og tårer i. Og, ja - prosjektet er stort - det er så utrolig mye som skal på plass. Selvfølgelig er det blitt større enn jeg ante, men er det ikke alltid slik? :o) Alle prosjekter tar dobbelt så lang tid som man tror og blir dobbelt så dyrt som man regner med - det er en naturlov det...!

 

;o)

[hengefjes]

En VP i min båt!

Du må ikke si sånt til en Sabb-frelst slusk! Det er en Sabb 2H !

Blasfemi!!!

[index]

Alle prosjekter tar dobbelt så lang tid som man tror og blir dobbelt så dyrt som man regner med - det er en naturlov det...!

 

Jo takk, kjenner til det! Er nettopp ferdig med mitt lille motorprosjekt, det tok også av litt kan man si! Angret noen ganger underveis på at jeg ikke solgte båten som den var og fant meg noe annet i stedet! Men da den omsider (og et par-tre måneder over tiden) var på sjøen igjen føltes det på egentlig ganske ålreit likevel....

[Walter_S]

Fortsettelse: "...måtte all spor av gelcoat + toppcoat slipes vekk, for å gi god heft for ny polyester."

---

 

En hel dag gikk med på å feste front-bjelken, foran på tvers og så de 15 klossene på hver side, langsmed den oppteipede buen. Jeg valgte å lime disse fast til dekket med Pl 400 (noe jeg ikke ville valgt om igjen idag, men jeg visste ikke bedre) og i tillegg feste de med syrefaste skruer 4,2 x 32mm skrudd underifra dekket. Dermed fikk klossene godt press ned mot dekket.

 

Dagen etterpå var det tid for å sette teori om i praksis. Prøvde først med noen vrak-lengder av Meranti-finér jeg hadde liggende. Her kom min første overraskelse! I min naive uvitenhet - jeg har jo aldri bygget båt før! - trodde jeg at det bare var å skjære til ei plate med rett bunn og rett topp, så hadde jeg sidevangene til overbygget klar.

Stor ble min overraskelse da den rette underkanten på plata bare lå nedpå dekket i midten og "rugget" liksom litt, fordi det manglet litt nederst både foran og bak for å ha kontakt med dekket hele veien! Selvfølgelig! Det er jo BÅT jeg holder på med og ikke stuegulvet hjemme i huset mitt hvor alt er både vann- og loddrett og i vinkel (så godt som et hus fra 1930-åra kan være i vinkel, men likevel...!). En båt har ikke bare bjelkebukt på tvers av dekket, men denne her har også en krumning lagskips, og den hadde jeg "glemt" d.v.s. aldri lagt merke til!

Jeg må innrømme at jeg følte meg ganske så dumm da det gikk opp for meg hvordan det hang sammen. At jeg ikke hadde tenkt på dette før! Og jeg skal liksom bygge om hele båten!

Etter dette var det aldri noe som forundret meg mer. Det var en oppvekker jeg trengte for å tenke båt, båt, båt og ikke rette vinkler hele veien.

---

 

Jeg begynnte å konsentrere meg om denne krumningen. Jeg fortsatte med vilje med disse vrakplatene - selv om jeg visste at de ikke var høye nok i bakkant og dermed ikke kunne brukes til å bygge med - men å bruke de som mal for å skjære til underkanten: Justerte litt av gangen. Jeg tok bare litt og litt av bunnen i midten, helt til plata hadde kontakt med dekket hele veien (140cm lang).

 

Etterhvert fant jeg også måter å stemple plata på plass på, slik at den til slutt lå an både på bunn (mot dekket), hele veien, og lå an på 10º-graders klossene hele veien (det er 2 forskjellige krumninger vi snakker om her!).

...min teori om 10º helling innover i toppen stemmer faktisk - det var en god opplevelse å måle "innover'n" til(nærmet) det jeg hadde regnet ut i teori.

 

Bare det å ta ut riktig krumning tok noen dager...

 

Fortsetter:

Redigert 30.April.2008 av Walter_S (see edit history)

[Walter_S]

Fortsetter: "Bare det å ta ut riktig krumning tok noen dager..."

---

Nå hadde jeg 2 stk mal for sidevangene til overbygget. Selvfølgelig én til hver side. Det er ikke så enkelt som at man kan lage en mal og så bare speilvende den til å passe den andre siden. Å nei du - det er båt vi snakker om, og det som er på st.bord er ikke nødvendigvis likt, speilvendt på bb-siden! Jeg overførte malene med den tilpassede bunnen og lengden (med litt overmål) til 12mm bjørkefinér-plater.

 

Valgte Bjørkefinér akkurat der fordi den er noe tettere og bedre enn denne Merantifinéren fra Østen. Jeg har ennå ikke sett noen hulrom i denne bjørkefineren, noe som jeg finner litt av når jeg kutter opp Meranti'en.

 

Her har frontplaten i riktig høyde kommet i tillegg:

 

 

Her ser vi også den endelige høyden på sidevangene inntegnet. Overbygget skal gradvis stige 70mm fra 20cm høyde i front til 27cm høyde i akterkant. Høyden er her bare tegnet inn (svart strek) foreløpig. På dette bildet ser man også den før omtalte remsen på 10cm - nederst til høyre for styrbord-platen, starter ved Stanley-kniven og går hele veien forover og videre hele veien rundt! - hvor gelcoat og toppcoat har blitt slipt ned til bar glassfiber for å gi heft for nytt polyester-støp.

 

 

Hjørnestolpe foran på babord-side tilpasses. Det er utrolig hvor mange vinkler man skal ta hensyn til, noe som er vrient å venne seg til, når men har vært et A4- og 90º-menneske i 59 år. Denne hjørnestolpen tar opp 10º inn i toppen fra babord og i tillegg 10º inn i toppen / akterover fra frontplata.

 

Det meste er på plass - en sjekk med vater før man begynner å kutte til de endelige mål og limer og skrur.

 

Snart kan jeg begynne å plaste sidevangene til dekket! Det er noe jeg har sett frem til, samtidig som jeg gruet meg litt, fordi jeg hadde meget liten erfaring med glassfiber og polyester da - bortsett fra da jeg lagde denne dekksluken.

 

Fortsettes:

Redigert 30.April.2008 av Walter_S (see edit history)

[Sjarkens venn]

Kjempespennende Walter! Men det er en ting jeg lurer på; skal du ha kraftblokk på båten når den er ferdig?

[Walter_S]

- Nei, ikke kraftblokk - av 3 årsaker:

 

1 - jeg bruker verken tener, line eller garn, driver kun med pilking og dorging - for sportens skyld og for en god middag av og til.

2 - har ikke råd. En kraftblokk koster fort en 15 - 20.000,-

3 - har heller ikke plass, d.v.s. har ikke satt av plass til det, verken til pumpa i maskinrommet eller til blokka på dekk.

 

Husk, hos oss så er det nesten ikke fisk å få lenger, bortsett fra makrell og sill! Og hummer og sjøkreps er ikke noe for meg.

 

:o)

[Sjarkens venn]

Ok, da skjønner jeg.

[Frivakten]

Kraftblokk = er ikke det en buljongterning?

 

Fra spøk til side . Super tråd

[Walter_S]

Fortsettelse: "...Snart kan jeg begynne å plaste sidevangene til dekket."

---

Etter å ha skråskjært toppen av sidevangene for å få til den jevne 70mm stigning av høyden på overbygget fra 20cm i forkant til 27cm i akterkant, var det å smøre inn nedre kanten på plata inn med en slags "compound"av polyester som jeg fikk av en kollega. Dermed får høykant feste til dekket. "Stoffet" er nesten som en slags sparkel men uten noe tørrstoff i. Blandes på samme måten som polyester forøvrig med 2% herder og har samme reaksjonsmønster, fargen som er blåaktig blir sakte brunaktig og stivner etter ca 20-30 minutter, avhangig av temperaturen.

 

Så var det å stemple vangene godt og å skru kryssfinéren fast til de skråskjærte klossene. Hadde 15 stk klosser på hver side. Begynte å skru i kloss nr.: 7 og så fortsatt å skru i kloss 8 og 6, så 9 og 5 - altså begynnte i midten og jobbet meg gradvis alternerende akter- og forover. Dette for å ha god kontroll over plates anlegg mot dekket på undersiden pluss jevn anlegg mot klossene. Dette var kritisk for å få den rette buen og de 10º helling innover i toppen. Til skruing benyttet jeg igjen syrefaste skruer 4,2 x 32mm med forsenket hode.

 

Det hele høres unektelig koselig ut når jeg forteller det nå i etterkant. Grei og logisk progresjon under rolige forhold liksom. Pøh! Sannheten og virkeligheten er en helt annen. En nådeløs og stressende "deadline" lurer i bakgrunnen, diktert av polyestern's geltid og herdetid! Rekkefølgen øverst er logisk når man forteller den, men sannheten er jo at man må gjøre alle disse håndgrepen flere ganger (montere og demontere - montere og demontere... ) for å være klar og skikkelig forberedt til den endelige omgangen som teller (med polyester).

 

Polyestermassen som skal mellom platens underkant og selve dekket som et slags lim, stivner i løpet av 20-25 minutter. Å stemple fast platen i riktig posisjon, bore opp hullene til skruene mot 15 klosser, forsenke skruehullene, skru i skruene i en bestemt rekkefølge - samtidig som man må småjustere underveis og passe på at det sitter riktig (for det er ikke mulig å endre på det etterpå!) tar lenger tid en det. Man rekker det ikke! Derfor må man "tørrtrene" hele prosessen uten polyester for så å reversere alt sammen og gjøre det om igjen - denne gang med polyester!

 

Så alt må være forberedt til den minste detalj og være klar til 20-25 minutters febrilsk aktivitet hvor progresjonen i riktig rekkefølge er meget viktig. Som, f.eks. platen må være klar med alle skruene sittende i (skruespissen bør stikke såvidt ut på baksiden slik at den enkelt og rask finner "sitt" hull i riktig kloss og dermed sikrer riktig posisjon) så det er bare å sett i skrutrekkern og teite opp skruene. Derfor er det unødvendig å fortelle at jeg ikke har bilder av denne prosessen.

 

Bildene over viser egentlig første støpen av glassfiber / polyester. Men før jeg kom så langt som å støpe dette, var det igjen en god del forberedelser å få på plass. Etter at "polyesterlimet" mellom bunnen på plata og dekket har stivnet (man venter gjerne til dagen etter) så la jeg en slags hulkil av den samme massen akkurat i overgangen mellom dekket og den oppreiste platen - dette for å unngå luftblærer i den kommende glassfiber / polyester-støpen. Man skal huske på at glassfibermatten (300grams) nekter å føye seg rundt skarpe kanter og inni skarpe hjørner. Den har lett for å heve seg, eller reise seg igjen, noe som resulterer i hulrom (luftblærer) som igjen er svakheter i et homogent støp.

 

Når denne hulkilen har stivnet så er det å slipe den glatt og vaske den godt med aceton for å gi bedre heft til neste lag polyester. Først nå kan man tenke på å skjære til glassfibermatten som skal dekke det man vil dekke og gjøre selve støpejobben.

 

Jeg skal ikke her kjeder dere med en monoton avhandling om støpeteknikker, men her er i hvertfall første plast-jobben unnagjordt. Ett lag med matte fra overkant sargen til overlapp og utpå dekk, og nå er alle tre sider på plass og støpt fast i hverandre og i dekket.

 

Påfølgende 2 lag med glassfiber-matte og polyester blir tatt når taket (det utskjærte dekk) legges oppå og festes til sargene og dekket!

 

Fortsettes!

 

Edit: Luket ut noen Tyrkleifer.

Redigert 2.Mai.2008 av Walter_S (see edit history)

[Grand Banks jr]

Veldig spennende å lese Walter!

 

Ser ut som om du vet hva du gjør også...

[hengefjes]

Fin lesning, og fin løsning! Toppers Walter.

[Walter_S]

Ser ut som om du vet hva du gjør også...

He-he!

Takk for tilliten, psolse02 - men sannheten er jo den at jeg aldri før har drevet noe særlig med glassfiberstøp, heller ikke båtbygging. Jeg kan vel si det slik at: Jeg vet nå hva jeg ikke visste den gang (i fjor høst). D.v.s. jeg har lært underveis. Lærekurven har vært meget bratt og nødvendig. Nå er det jo ikke akkurat en bakdel å være sugen på kunnskap, åpen for læring og ellers ha en vanlig bondevett-måte å angripe ting på - d.v.s på forhånd å tenke gjennom steg for steg om hva som kan gå galt og ta tilstrekkelig forbehold for å unngå akkurat det...

 

Det hjelper å ville bygge sin egen båt (av finansielle årsaker) slik man selv vil ha den og finne egne løsninger! Resten kommer av seg selv.

 

Som Ferdinand Finne skrev i boken "Veien blir til mens man går..."

Redigert 1.Mai.2008 av Walter_S (see edit history)

[Sjarkens venn]

Hei Walter_S! Dette ser virkelig ut til å bli en flott sjark. Supre beskrivelser og detaljer av arbeidet!

[Mulligan]

Kanskje ett litt utidig spørsmål.

Hvorfor bygger du ikke hele overbygget i Divinycell?

Med 30 mm. H-80 er det svært godt isolert.

[Walter_S]

...Hvorfor bygger du ikke hele overbygget i Divinycell?

Flere grunner til det, Mulligan.

Jeg er klar over fordelen med Divinycell = forming av alle slags flater, konkave / konvekse med ruteskjært Divinycell-plater, o.s.v. pluss dens "gratis" isolasjonsverdi. Men, ...

 

- Har ingen erfaring med det, heller ingen av de jeg har rådført meg med før jeg satt igang har brukt det - slik at dette hadde, om mulig, vært enda mere "upløyd mark" for meg og - usikkerheten var for stor.

 

- Kostnaden. Har undersøkt priser på f. eks. H60 / 20mm og denne kostet (i fjor høst / trebåten) 1.091.- / m² !! Dette var mer enn nok for meg for å slå det fra meg. Visste ikke at det fantes 30 mm. H-80 en gang, den er vel antageligvis dobbelt så dyr...?

 

- Konservatisme? Jeg vet hva en 12mm vannfast kryssfinerplate tåler av trøkk (bruker 12mm på stående og 15mm på liggende flater) men jeg vet ikke hvordan en 20mm (eller 30mm) Dyvinicell oppfører seg...

 

- Dårlig erfaring? Har en gang hatt en seilbåt (Centurion 32) bygget i Frankrike av kvalitetsverftet Henry Wauquiez, tegnet av Holman & Pye (gud, for noen flotte båter de gutta tegnet!) rett-og-slett en kjempebåt. Seilte meget bra for den tiden ( 1972) og sjødyktig som bare f*** (krysset Nordsjøen med den) - MEN, dekket var i sandwichkonstruksjon (Divinycel eller balsa skal være usagt) og det kjentes når man gikk på det. Med andre ord - delaminasjon. (glemmer aldri den stille, merkelige knirkelyden når man gikk på dekk).

 

Nå kan man sikkert si, det samme kan skje med kryssfinér - antageligvis, men jeg har ennå ikke opplevd det, og jeg er ombord i bruksbåter her i havna, som har samme konstruksjon (glassfiber med kryssfiner som kjerne eller ihvertfall som basis) som det jeg lager nå og de er alle bra.

 

:o)

Redigert 1.Mai.2008 av Walter_S (see edit history)

[Mulligan]

OK. Kjøper de argumentene.

[ivar]

Det meste er på plass - en sjekk med vater før man begynner å kutte til de endelige mål og limer og skrur.

 

Bruk av vater i båt kan være en felle,dersom båten ikke står 100% beint på vogna, eller ligger på sjøen litt skjevt lastet... vet om folk som har fått seg a-ha opplevelser der. Men regner med Walter har kontroll på det - også

[Walter_S]

...Bruk av vater i båt kan være en felle,dersom båten ikke står 100% beint...

 

Du har et meget godt poeng der, ivar - og jeg er fullstendig klar over hvordan det høres ut. Sjekker båtens sideveis-vater ofte (langskips er det ikke noe problem. Der står båten på leca-blokker, som igjen står på asfalt), og spesiellt etter at jeg har startet opp Sabben. Må jo la "god-klompen" gå av og til, så han ikke blir for lat og godt vandt...

;o)

[GeirFrode]

Jeg hadde egentlig ingen planer om å lag en reportasje ut av denne ombyggingen, men har nå fått såpass mange IM'er fra forskjellige medlemmer med forespørsel om hvordan det går, og hvor lang jeg var kommet, o.s.v. at jeg like gjerne kunne skrive det her en gang - istedenfor å sende tallrike oppdateringer per IM...

 

 

Jeg rakk såvidt å rydde ut båten og fjerne "innredningen" før en hardnakket sykdom tok fra meg både pågangsmot, iver etter å komme igang med "NYBYGG" og forhåpninger om sjøsetting våren etter! Sykdommen forviste meg til "husarrest og inneliv" de neste 2 månedene (de beste sommermånedene, Juli og August!!), og skapte en leit handycap for videre bygging...

Synes alltid det er morsomt å lese om prosjektene dine, Walter. Hyggelig at du deler de med oss.

 

Men det var jo trist å lese at du har vært syk så lenge da. Godt du er oppe og går igjen ihvertfall. Sikkert ikke dumt å ha noe å gjøre i denne tiden heller. Regner med det er litt enklere å holde motet oppe når du får til slike flotte prosjekter som du driver med for tiden.

 

Dette er i de beste hender, det vet jeg.