Jump to content

hvilke batterier er de aller beste og tryggeste


kanel

Recommended Posts

Det er jo synd hvis ingen skjønner hva jeg har skrevet tidligere???, så jeg får vel prøve på ny da Lars.

 

For å begynne med en innledning så vil jeg først og fremst oppfordre alle til å ikke tro alt de leser eller hører verken om batterier eller ladesystemer. Mitt råd er at: Det er først etter at systemet har fått en teknisk gjennomgang med innhold av båtens strømforbruk og brukermønster man kan konstatere om tidligere eller ønsket energibalansen er oppnådd med hjelp av kunnskap eller flaks.

 

Det er således først og fremst brukerens forståelse av egenskapene i anlegget som skaper lang levetid på batteriene og god komfort.

 

Når det gjelder batterier så vil jeg først nevne at batterifabrikantene ikke er de ivrigste til å opplyse om alle produktenes faktaopplysninger. Dette er på en måte forståelig fordi mye av denne informasjonen kan oppfattes som begrensninger, og begrensninger er det ingen som snakker om siden det neppe oppfattes som god reklame for produktet.

 

Det finnes imidlertid tekniske håndbøker og en god del litteratur som er retningsgivende for hvordan man kan sette opp systemer som involverer bruk av batteriet til forskjellige bruksområder.

 

Siden du Lars har noen batterier som er omtalt opp og ned i mente her på båtplassen og i tillegg er fra Våland, så kan vi jo bruke denne batteritypen i et eksempel på hva faktaopplysninger er og hva de kan brukes til.

 

Jeg sjekket disse faktaopplysningene nylig da jeg og andre oppdaget at dette batteriet hadde fått ny topp og nye propper, og produsenten (Exide) fortalte meg at det ikke er gjort endringer på verken elektrolytt, gitter eller aktivt materiale. (Jeg forholder meg derfor som om denne informasjonen er korrekt).

 

Generelt kan vi si følgende om denne batteritypen. Dette er et batteri med flytende syre (SG 1285) som ikke opererer under nevneverdig eller konstruert overtykk, Batteriet har middels tykke plater hvorav de positive platene er noe tykkere enn de negative platene.

 

Lommeseparatorene er middels robuste produsert i et microporøst materialet. (Husker ikke hvilke materialet disse er produsert av men det er trolig polypropylene).

Produsenten har ikke gjort noe vesentlig for å forebygge blygitteret mot positiv gitterkorrosjon.

 

Batteriet har en antatt levetid med normal bruk på 5 år. Normal bruk er et flytende begrep, men det forventes at batteriet ikke dyputlades ut over 50 % etter hver fulladning.

 

Basert på disse opplysningene kan vi konkludere med at batteriet (115 Ah) ideelt sett i løpet av en brukerperiode på 5 år kan yte ca 156.000 watt. (115 Ah) x 0,5 x 12,35 Volt x 220 brukssyklinger = 156227 Watt.

 

Men så har dette batteriet også middels indre motstand som de fleste ganske riktig forbinder med batteriets egenskaper innen lademottak.

(Den indre motstanden i batteriet har egentlig en større betydning, noe som henger sammen hva vi kan forvente av ladeeffektivitet målt i watt og ikke ampere. Her spiller selvfølgelig differansen mellom påtrykt ladespenning og hvilken driftspenning batteriet har potensial av å levere under belastning en viktig rolle).

 

Det har blitt hevdet at det ikke finnes noe som heter for mye ladestrøm i båt, noe som jeg selvfølgelig ikke er enig i.

 

Hvis vi ser på batterifabrikantens faktaopplysninger, så skal dette batteriet kunne lades med: 1. en ladestrøm tilsvarende 30 % av batterikapasiteten.

2. En ladestrøm tilsvarende 10 % av batterikapasiteten.*

 

Det var jo rart, men vi får vel finne ut hvorfor de har satt en stjerne bak alternativ 2.

 

Jo der står det at det er ideelt sett bedre å lade batteriet med en strømbegrensning på 10 % av batterikapasiteten hvis man ønsker optimal levetid. Det står ikke noe om hvorfor, så da må vi tenke litt selv.

 

Da har det seg slik at ideelt sett så skal vi helst oppnå batteriets gassespenning under ladning rett før batteriet er fulladet. (Dette er fakta og dere får jo sjekke systemene deres om det virkelig bobler slik det skal i batteriet).

Videre har det seg slik at hvis batterier av denne typen med middels indre motstand ikke lades strømbegrenset, så kan elektrolytten varmes opp, og det skjer før eller senere. (Dette er også svaret på hvorfor batterier med høy indre motstand har vesentlig lavere ladeeffektivitet enn batterier med lav indre motstand, for en del av den tilførte energien omdannes jo til varme).

 

Er dette så farlig da, batteriet får jo kjøling?

Den beste varmelederen i et batteri er blyet, og følgelig er denne massen godt isolert fra omverdenen og temperaturen stiger tro det eller ei. Når vi da vet at all elektrokjemi er svært temperaturavhengig og at reaksjonen minst firdobles for hver 10 grader C i temperaturøkning så kan vi konkludere med følgende:

 

Hvis vi lader denne batteritypen med en ladestrøm tilsvarende 30 % av batterikapasiteten så vil normalt minusplaten begynne å produsere oksygen ved ca 80 % fulladet batteri og plussplaten begynner å produsere hydrogen ved ca 85-90% fulladet batteri.

 

Med en ladespenning på 14,4 volt @ 20 gr.C vil man treffe gassepunktet ca riktig men ikke alltid ideelt. Når vi da har flere batterier i parallell og bare en temperatursensor (eller ingen), så har man ikke kontroll på om batteriene fortsetter å utvikle forskjellige egenskaper. En batteribank som stresses i bruk vil oftere utvikle interne feilmekanismer i et eller to batterier enn en batteribank som lades noe mer forsiktig.

 

Så ser vi litt på hva som skjer hvis vi ikke strømbegrenser og i tillegg øker ladespenningen til for eks. 14,7 volt.

 

Det første som skjer er at vi varmer opp batteriet mer allerede fra starten slik at minusplatene kanskje begynner å gasse ved 60-70 % fulladet batteri, og så begynner plussplatene å gasse ved 75- 80 % fulladet batteri.

 

Vel det er jo noen som har lært at det er lurt å få batteriet til å koke for da får man rørt litt i elektrolytten. Men hvor ofte og hvor lenge skal dette være nødvendig da lurer jeg på?

 

Det nytter ikke med godt blandet elektrolytt når platene i batteriet er fulle av sprekker, blygitteret er rustet og spenningen faller som en stein.

 

Problemet er når man benytter faktaopplysninger fra for eks. Lifeline batterier når man designer et anlegg med Nautilus batterier.

 

Jeg tror at dette er nok for i dag og at de fleste forstår gangen i det hele som i realiteten er ganske enkel. Det svarer seg å treffe på gassespenningen best mulig når man lader batterier, og har man av en eller annen grunn hastverk så bør man også velge en annen type batteri.

 

Jeg tror du har noe mer i ryggsekken din nå Lars når du lurer på hva du gjør riktig. Det med laderen sier seg i grunnen selv og så har du jo solcellepanelet som er riktig fine saker. Lite effekt men nok til å unngå sulfatering i batteriene når anlegget brukes fornuftig.

 

Jeg kan godt fortelle om reguleringsteknikken i Paul Mr. Ladac, men det får bli til en annen gang. Uten tvil en bra reguleringsteknikk som ikke må forveksles med negativ eller positiv trikkelladning for det er noe annet.

 

Det finnes flere veier til målet, noen retningslinjer men ingen umiddelbar fasit. Ladetiden regner man seg frem til og dette er en enkel sak forutsatt at man har kontroll på lade effektivitetsfaktoren.

 

Puh. Mye arbeid å skrive gitt.

Link to post
Share on other sites

Slike opplysninger virker på meg både logiske og riktige.

Det forteller vel da at man ikke ukritisk skal f.eks montere en ekstern regulator som høyner ladespennigen mye høyere enn 14.4V (20GrC). Hvis man på Lars sine batterier lader med 14.7 - 15V spenningen opp til 80% så vil det være uheldig mht levetid slik jeg forstår det. Hvis dynamoen også leverer mye strøm vil det være veldig uheldig med en slik ladeprosess. Det kan vel sikkert være uheldig selv om man senker spenningen tidligere enn ved 80% opplading.

Link to post
Share on other sites

Jeg mener du har forstått budskapet riktig. Ladestrøm er normalt ikke skadelig for batteriene fordi batteriene takler dette i stor grad selv forutsatt at tingenes tilstand er i orden.

 

Problemet er relatert til oppvarming av elektrolytten, og det faktum at et batteri svelger unna mer strøm når elektrolytten varmes opp samtidig som lade effektiviteten synker. Benytter man seg av en høy ladespenning i den kritiske sluttfasen av ladningen på et batteri med høy indre motstand, så reduseres batteriets levetid. Noen merker det mens andre ikke merker det, for det avhenger av bruk.

 

Man kan kortfattet si at når differansen mellom ladespenning og den spenningen batteriet har etter belastning øker, så forkortes levetiden på batteriene.

 

Hvis vi da går et skritt lenger og ser på andre typer batterier som for eks. AGM så gjelder samme regel selv om mange av disse batteriene tåler en god del mer bank.

 

I et AGM batteri er det montert platebly i cellene som er tynnere enn de platene man finner i åpne syre bly batterier. Man har da et batteri hvor platene har vesentlig større vått areal mot elektrolytten og motstanden i batteriet er derfor vesentlig mindre. Det skal mer til for å varme opp elektrolytten i et slikt batteri på grunn av den lave indre motstanden, og lade effektiviteten er derfor også vesentlig høyere.

 

Batteriet får da også en bedre evne til å levere høy driftspenning under belastning. Men dette er ikke alt, for disse batteriene har også svært ofte en annen elektrolytt av følgende årsak.

 

I disse batteriene er det lagt mye vekt på høy energitetthet, og dette oppnår man ved å sette inn mye bly i dem samtidig som man reduserer volumet på elektrolytten. De kalles derfor også ”Starved electrolyte”.

 

Men så trenger jo batteriet svovel nok til at batteriet skal kunne dyputlades, for blir det slutt på svovelet så blir det også slutt på strømmen. Dette løses ved at platene som representerer det aktive materialet og en sterkere syreblanding (SG 1.3 eller der omkring) sammen får nye og forbedrede egenskaper. Elektronegativiteten i platene og elektrolytten gir da en større forskjell i platenes elektronegative potensiale, og vips så er også driftspenningen noe høyere som følge av dette. (Den andre årsaken til at driftspenningen er høyere, er det økte arealet på platene).

 

Men så har det seg slik at dette også har en bakside, og det er hvis trykket i batteriet stiger for høyt, så kan elektrolytten tørke ut og batteriet blir da til spesialavfall.

 

Vi har nå noen AGM batterier som kan lades med en spenning på mellom 14,4 og 15 volt. Så spørs det hvilken spenning man bør velge for denne batteritypen?

 

Samme regel gjelder her, stresser man batteriene, så kan man også med disse batteritypene forvente at det fortere kan gå galt, og da kan man ikke berge dem med å fylle på mer vann.

 

Er det noen som nå forstår hvorfor noen leverandører av laderegulatorer ikke liker disse batteriene ut fra et foretningsmessig synspunkt selv om prinsippene er akkurat de samme for åpne syre bly batterier?

Link to post
Share on other sites

Fortsatt ikke veldig konkret. Kun generell informasjon og en del selvfølgeligheter.

Når man skriver slike generelle teoretiske betraktninger, trekker det ned veldig ned når man blander begrepene og ikke fatter forholdet mellom amperetimer, watt og kWh. Da står det liksom heller ikke resten til troenes selv om det meste faktisk er riktig.

 

Ole Petter sa en gang tidligere at han hadde datablad for akkurat disse batteriene.

Da kan man jo komme inn på de praktiske tingene. De konkrete tingene. Hvilken ladespenning når? Hvilken ladestrøm når? Hvilke maksverdier for strøm, spenning og temperatur? Hvilken indre motstand? For hvor fulle batterier? Hvordan ser utladingskurver og ladekurver ut for dette batteriet ved hvilke strømmer? Hvilke legeringer er brukt i gitterene? På hvilket grunnlag er normal levetid beregnet? Masse kjekke praktiske ting jeg som eier av disse batteriene kunne tenke meg å vite mer om uten å måtte ringe til leverandøren.

Link to post
Share on other sites

PS: Dette med ladestrøm og levetid er en pussig sak. Jeg har tidligere vist til en stor batteritest der batteriene ble ladet med langt over 15V og ingen strømbegrensning. Ovelading var intet problem, varme var intet problem. Levetiden doblet seg.

 

Testen ble gjort med Optima Gul batterier, som er lukkede AGM-batterier. Og ja, glemte å si at vannforbruk på disse batteriene heller ikke var noe problem selv med denne rå ladingen av forseglede ventilregulerte batterier.

 

Så konklusjonen ble at mer strøm og høyere spenning gav en dobling av levetiden. Er det ikke pussig hvordan ting forholder seg avhengig av hvem man spør? :smiley:

Link to post
Share on other sites

Glemte det viktigste.

Trådstarter, du bør velge agm-batterier, hvis prisen er underordnet. Vesentlig bedre og tryggere enn åpne bly-syre-batterier etter min mening.

 

Hvis man titter på de tekniske data Optima angir for yellowtop, får man et batteri som er 100% vedlikeholdsfritt, som tåler mange og dype utladinger, som kan lades veldig tøft og som normalt gasser minimalt pga rekombineringsteknikken.

 

Tilsvarende batterier fra andre produsenter går sikkert akkurat like bra. Optima AGM var bare et eksempel.

Link to post
Share on other sites

PS: Dette med ladestrøm og levetid er en pussig sak. Jeg har tidligere vist til en stor batteritest der batteriene ble ladet med langt over 15V og ingen strømbegrensning. Ovelading var intet problem, varme var intet problem. Levetiden doblet seg.

 

Testen ble gjort med Optima Gul batterier, som er lukkede AGM-batterier. Og ja, glemte å si at vannforbruk på disse batteriene heller ikke var noe problem selv med denne rå ladingen av forseglede ventilregulerte batterier.

 

Så konklusjonen ble at mer strøm og høyere spenning gav en dobling av levetiden. Er det ikke pussig hvordan ting forholder seg avhengig av hvem man spør? :smiley:

 

 

Ja det må man si. Er nå mest av alt imponert over at en test av denne karakter har strukket seg i over 20 år. Må vel ha vart så lenge siden man kan konkludere med dobling av levetiden.

 

Forstår jeg Ole Petter rett så er "stressing" av batteriet uheldig, det samsvarer jo også med min erfaring.

 

(PS: Juasa batterier fra Japan har normalt en levetid mellom 10 og 14 år)

Link to post
Share on other sites

Desverre. Disse batteriene er orginalt montert i div Japanproduserte biler ol. Har aldri funnet de tilgjengelig på ettermarkedet. Selv Toyota leverer annet merke som orginalbatteri ved utskifting.

 

En gang har jeg forøvrig klart å få tak i et nytt juasabatteri i Norge, Det var forøvrig ikke blysyrebatteri, men et batteri for røykgassmåler. Dette ble levert av Automateriell.

Link to post
Share on other sites

Det kan jo hende at det finnes en eller annen som definerer levetid som et visst antall ladesykluser, Mr. motor. I den aktuelle testen ladet man batteriene helt ut og så helt opp igjen dobbelt så mange ganger som produsenten oppgav som gjennomsnitt. Og man brukte ikke heller 20 år på gjennomføringen :smiley:

 

Du vet, det er jo ikke noe problem å få batterier til å vare lenge hvis man holder dem toppladet og ikke bruker særlig mye strøm.

 

For øvrig hører også jeg gjerne mer om disse japanske batteriene du forteller om. Hvor mye kan de utlades og hvor mange sykluser? Pris?

Link to post
Share on other sites

Desverre. Disse batteriene er

Tenkte nesten det,,,

Dessuten er det meningsløst å snakke om en levetid på 10-14 år på batterier.

Det er antall utladninger, sykluser som er interessant.

Det blir god dag mann hostesaft påstander.

Du får kanskje holde deg til jussen.

Lading og batterier virker det som du ikke har peiling på.

Redigert av Mix (see edit history)

 

 

Link to post
Share on other sites

Tenkte nesten det,,,

Dessuten er det meningsløst å snakke om en levetid på 10-14 år på batterier.

Det er antall utladninger, sykluser som er interessant.

Det blir god dag mann hostesaft påstander.

Du får kanskje holde deg til jussen.

Lading og batterier virker det som du ikke har peiling på.

 

Ok. Mix. Bra du forstår deg på det da. Beklager alle lesere at jeg har prøvd å formidle min tillærte og erfaringsbaserte kunnskap. Foreslår at Mix åpner panseret på 10-15 år gamle Toyotaer å registrerer hvor mange som fremdeles har de orginale montert.

 

At det er stor kvalitetsforskjell bevitnes også når jeg har studert fenomenet ved Subaru Forrester. Det er av en eller annen grunn slik at de med automatgear har Yuasa montert orginalt, de uten automat har annet merke montert. Jeg har beklageligvis for Mix, registrert stor forskjell i levetid på de ulike utgavene og antar begge bilene i snitt har nogenlunde likt belastningsmønster.

 

Forøvrig takk til Horg som har gjort meg kjent med at det finnes slike batterier å få kjøpt på ettermarkedet. :smiley:

 

YUASA ANBEFALES PÅ DET STERKESTE. Les forøvrig linken til Horg.

Redigert av motor (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Et startbatteri til bil lades normalt ikke veldig ut. Da er designlevetid viktig.

Samme gjelder f.eks batterier til UPS-anlegg.

 

Mitt forrige 60Ah billigste biltema startbatteri varte 9 år. Mitt nåværende er 6 år.

I båtverdenen er det imidlertid veldig annerledes. Her får batteribanken, i det minste forbruksbanken, kjørt seg skikkelig. Her teller dyputladingsegenskaper og antallet sykluser veldig, veldig mye.

 

Mitt Sønnak startbatteri har overlevd sin 8. sesong og jeg har ingen umiddelbare planer om bytte.

 

Min nye Toyota har for øvrig et Delphi batteri under panseret. Selve bilen er laget i England, men der har jo Yuasa også en batterifabrikk ihht linken ovenfor.

Link to post
Share on other sites

La dere nå ikke blende av en levetid på 10 - 14 år på disse batteriene som sitter i nevnte biler. Er det virkelig så spesielt for et bilbatteri? jeg har hatt bil i over 40 år, og levetiden på batteriet til de bilene (Opel) jeg har hatt har da vært mellom 8 og 12 år? Det er vel ikke så unormalt? I denne tråden er det imidlertid forbruksbatterier som til stadighet dyputlades før de får noe som helst lading det hovedsakelig snakkes om. Et bilbatteri har helt andre forhold å leve under. Det brukes til start, og umiddelbart deretter lades det fra bilens generator. Så, epler og bananer.

Ups, her kom Lotus meg i forkjøpet.

Lars H.

Redigert av Lars H. (see edit history)

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Et startbatteri til bil lades normalt ikke veldig ut. Da er designlevetid viktig.

 

Delvis enig, men for en som daglig måler ladetilstand på batterier oppleves dette noe annerledes. Problem nr. 1 for mange i dag er at det på vinteren ofte forbrukes mer strøm en hva generatoren leverer. Dette medfører dårlig ladetilstand og sulfaterte batterier.

 

Men for all del. Bruken i båt er annerledes og dette vil jo føre til at hvilken kvalitet man etterspør også blir litt annerledes.

 

Men da melder jeg meg ut av diskusjonen siden Mix jo har fastslått at jeg ikke har peiling. Vanskelig å diskutere på et slikt grunnlag.

Link to post
Share on other sites

Skal sjekke om jeg har Yuasa Batteri i Forester`n. Det ble det forøvrig etterfylt litt vann på ved forrige service. Ladingen er bra. :wink:

 

Når det gjelder levetid så er det nok mer riktig å se på antall sykluser enn antall år selv om det siste sikkert også betyr bittelitt.

 

Testen som Lotus henviser til viser jo at AGM er veldig robuste og liker hardkjør. En test av vanlig bly-syre batteriere tviler jeg på vil vist at levetiden øker med en stadig gjentagende "aggresiv ladeprosess".

Link to post
Share on other sites

Nå er det jo ikke noe som heter for mye ladestrøm i båt, fordi batteribankene er store og generatorene små i forhold. 30% av maks Ah-kapasitet som ladestrøm er jo langt over hva de fleste har mulighet til.

Min dynamo er jo bare på 80A og har ikke en sjanse til å komme i nærheten av produsentens anbefalinger.

 

Slik er det med de fleste båteiere har jeg inntrykk av. De som har kraftigere dynamo og flere dynamoer har gjerne en tilsvarende økning av forbruksbankens størrelse. Så påstanden om at det ikke er noe som heter for mye lading i båt er faktisk en etablert sannhet i praksis.

 

Så har vi det faktum at batteriene skal ha omrøring i syra, gassing og spenning som er høy nok til å utjevne potensi9alforskjeller mellom celler. "De aller fleste batterier dør av underlading, ikke av overlading", er vel en uttalelse som vår batteriguru har sagt en gang. På den annen side kan man påstå at han ikke er 100% objektiv siden han lever av å selge spenningsregulatorer.

Link to post
Share on other sites

Det nevnes kanskje at jeg skriver veldig generelt og at det er en del selvfølgeligheter.

Dette er jo artig lesning.

 

Da lurer jeg på hvorfor jeg ikke skal skrive dette som generell info når tross alt det meste gjelder for alle syre bly batterier som finnes på markedet?

 

Så tror jeg det er en som bør lese gjennom sine egne innlegg i tråden ”slappe Sønnak batterier” og se om selvfølgelighetene stemmer.

 

Nå er det slik at levetiden på batterier bestemmes av selvfølgeligheter, og følgelig burde dette ikke være noe problem. Hvem ønsker vel å ha problemer med batteriene når kunnskapen til å unngå dette skulle være på plass?

Noen som har erfaringer? :lol:

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...