hvilke batterier er de aller beste og tryggeste

[olpi]

Linker til forthandlere av batteriene du nevner hadde også vert hyggelig

 

Sleipner Motor importerer Lifeline så de kan du kjøpe av deres forhandlere, men det visset du kanskje?

[Johannes]

Sleipner Motor importerer Lifeline så de kan du kjøpe av deres forhandlere, men det visset du kanskje?

 

Ja, burde nok ha sagt det.

Har sikten på Sleipner/Lifeline, nå også Rolls.

 

Men f.eks. Trojan batterier, Sonnenschein batterier, Leoch batterier vet jeg ikke hvem som forhandler.

Vet heller ikke hvilke typer av disse batteriene noen med erfaring vil anbefale til en forbruksbank.

 

Designet levetid/antall sykluser er også viktig å få vite.

 

Får man rede på innkjøpspris og hvor mange sykluser batteriet er designet for, så kjenner man til levetidskostnad.

Kan man i tillegg få rede på lademottakelighet og indre motstand paret med faktisk erfaring med det aktuelle batteriet.....

Da begynner det å hjelpe

 

Så kansje man har noen tanker om ventilregulert, AGM ++

Men altså, erfaringer med spesifikke merker/type batteri hadde vert gjevt

[Lotus]

Johannes, hvis du kan kjøpe et 115Ah Exide freeline batteri for 1200 kroner eller et Rolls 90Ah batteri for 1200 kroner, får man jo mer for pengene ved å kjøpe Exide.

Problemet er bare det at Exide sier batteriene bare skal vare 4-5 år ved normal båtbruk.

 

Rolls sier derimot at batteriet tåler 4 ganger så mange ladesykluser av samme type og sier i tillegg at batterilevetiden skal våre 10 år.

Ikke bare sier de det, de stiller også en økonomisk garanti for at det faktisk stemmer.

 

De 2 første årene får du gratis nytt batteri om noe går galt. De neste 5 årene får du en forholdsmessig mindre andel tilbake basert på hvor mange år du har hatt nytte av batteriet.

 

Så hvis det ene batteriet vare 5 år og det andre varer 10 år, har du fått nesten dobbelt så mye batterier for pengene tatt i betraktning forskjellen i Ah-kapasitet og rentekostnaden ved å måtte kjøpe nye batterier etter 5 år i det ene alternativet.

 

I tillegg kan du sikkert glede deg over et mer problemfritt batteriliv i båten.

 

HiFi-Klubben har en reklame der de sier at du ikke får fet lyd der du kjøper brødristere.

Noe av det samme gjelder sikker for batterier. Det finnes flust med dårlige batterier i verden som blir pushet ut av store kjeder som kun har en ting i tankene, nemlig pris.

 

Spør deg selv hvor bra batteriene er når produsenten ikke er villig til å hoste opp tekniske data på batteriet eller fortelle hvor det faktisk er laget. Kina lager mange batterier og de lager dem billig. Se på Optima. De hoster jo opp alle tenkelige data for sine batterier.

 

 

 

 

Hvordan du vil bruke batteriene er i rimelig grad også opp til deg.

Du kan velge å lade dine batterier ut i snitt 80%. Da trenger du færre batterier. Det betyr mindre plass, mindre vekt og mindre penger når du kjøper.

Noen sier det ikke er lurt å lade ut så mye, men spørsmålet er hva som er lurt for deg i din båt og for dine forutsetninger.

 

Og velger du å lade åpne bly-syre batterier med en høyere ladespenning en snittet, er det også opp til deg. Gevinsten er at du sparer tid, og for noen er ladetid viktig om de skal unngå å trekke ut alt for mye strøm av batteriene i neste uthavn. Det er en avveining. Prisen er gjerne litt mer vannforbruk, men vannforbruk er til å leve med for åpne bly/syre batterier der påfylling ikke er et problem. Hver eneste gang man lader, omdannes blypastaen i gitteret fra blysulfat til blydioksid. Samtidig omdannes også en liten del av blyet i gitteret til blydioksid. Noen kaller dette for at gitteret korroderer, med det er ikke en riktig kjemisk betegnelse av hva som skjer.

 

Øker man ladespenningen, vil en forholdsmessig større andel av blygitteret omdannes til blydioksid når man lader, men er dette tatt høyde for i kostruksjonen av gitteret, er de eneste to tingene man trenger å tenke på vannforbruk og varme. Hvis man i tillegg har en smart laderegulator som setter ned ladespenningen når batterispenningen brått sitger veldig mye veldig fort ved rundt 80% fyllingsgrad, har man fått ladet mer på kortere tid og slipper å lade ut batteriene enda mer enn forrige døgn. Slik spenningsregulering ser ut til å være Sterlings filosofi. Mna ofrer litt og får litt. Man får også mindre sulfatering når spenningen er høyere.

 

Hver og en ofrer litt der det er ikke betyr så mye og henter gevinsten der det betyr mer for akkurat deg. Hva som er mest riktig og hva som er mest galt med størrelser på batteribank og nivå på ladespenning og valg av batteritype er helt opp til den enkeltes ønsker og behov.

 

Mine batterier lades med 14,8V ihht Sterlings anbefaling. Mine batterier lades med C/5 - dvs tilsvarende 20% av Ah-kapasiteten i ladestrøm. Jeg vil gjerne at dynamoen min sliter mest mulig den lille tiden jeg flytter meg fra A til B. For meg er alternativet med litt lavere ladespenning mye verre enn ulempene det gir. Det var i alle fall sånn. Nå har jeg jo solcellepanel i tillegg og bildet er litt endret.

 

Exide sier 10-30% ladestrøm ihht de tall Ole Petter har presenter, så jeg ser ikke problemet.

Rolls sier opp til 25% av Ah-kapasiteten, helst noe mindre mellom 50 og 80% og fint lite over 85%.

Ja, mine batterier får lite lading fra dynamoen over 85%, for da har jeg for lengst funnet en ny uthavn.

Mine batterier toppes av en landstrømslader.

Redigert 13.Oktober.2008 av Lotus (see edit history)

[logget av]

Ja jeg kan forsøke å dele litt erfaringer, men først en side av batteridrift mange glemmer i farten.

 

Det hele koker ned til hva vi kan forvente av et batteri og det er vel det vi lurer på. Hva kan vi forvente av de forskjellige batteritypene / teknologiene?

 

Et eksempel som gjør det vanskelig med fjernhjelp:

 

Hvis vi monterer et middels dårlig startbatteri med fritt flytende syre fremme i baugen på en hurtiggående båt, så vil man avhengig av førerstilen oppleve at et middels kvalitet startbatteri til baugtrøsteren bankes i stykker. Dette kommer jo av at platene rister i stykker.

 

Hvis vi da monterer et startbatteri med forsterket mekanisk konstruksjon så vil dette muligens vare mye lenger.

 

Men hvis dette forsterkede batteriet lades delvis ut så blir platene i batteriet så skjøre at batteriet med stor sannsynlighet ryker allikevel på grunn av slag / vibrasjon.

 

Hvis vi monterer et forbruksbatteri, så ryker dette gjerne av samme årsak i kombinasjon med at batteriet overbelastes med mindre det er et batteri med enten GEL eller AGM teknologi.

 

Hvis vi da ser på hvordan forbruksbatteriene ofte er montert i båtene, så skjønner man også hvorfor et batteri kan ryke hvis det ikke er festet godt nok, for hvis man lader ut et batteri med flyende syre og tillater at dette batteriet flytter på seg i sjø, så kortslutter man gjerne en celle når en plate ryker.

 

Det var en side av saken.

 

Så vil jeg si følgende i tillegg innledningsvis: Å vurdere batterier opp mot hverandre i felten krever både kunnskap og erfaring. (Ingen av oss kommer til å leve lenge nok til at vikan følge alle batterier fra monteringsdato til de igjen må skifts).

 

For at sammenligninger skal være riktige og mest mulig rettferdige må man for det første sammenligne samme batteriteknologi / egenskap, for det andre må man ta hensyn til hvor godt ladesystemet virker og for det tredje må man vite om batteriene som vurderes opp mot hverandre har blitt feil eller ugunstig brukt i forhold til batteriets egenskaper.

 

De to første punktene, batteriteknologi og ladesystem er ikke noe stort problem for det kan teknikere enkelt sjekke tilstanden på. Den største utfordringen er brukeren av båten som kanskje ikke kan redegjøre for hvordan batteriene behandles som følge av båtens brukermønster og vedlikehold. Jeg vil da legge til her at man absolutt ikke kan stole på en batterimonitor som er satt opp i et dårlig system, for batterimonitorene tar ikke hensyn til blant annet varmeutvikling.

 

Det er da to måter å bedømme båtens energibalanse og bruk, hvor det ene er å montere utstyr som logger tilstanden i båten kontinuerlig og det andre er å kritisk benytte informasjonen båteieren er i stand til gi.

 

For å ta instrumentering først. Det finnes utstyr som permanent monteres inn i båten med en funksjon som kalles diagnose avlesning. Teknikeren kan da gå inn og hente ut viktig systeminformasjon som total syklet Amperetimer eller Watttimer, antall ganger batteriet har blitt dyputladet som da kalles ”Abuse count”, gjennomsnitt strømforbruk mellom hver utladning, antall dager mellom hver gang batteriet er toppladet, høyeste spenning, laveste spenning, lade effektivitetsfaktor etc. etc.

 

Men siden svært få båteiere er kjent med at slikt utstyr finnes og at det er mange andre komponenter på utstyrslisten som prioriteres høyere, så må man ofte enten stole på båteierens forklaringer eller gå andre veier hvis oppdragsgiver gir økonomisk spillerom for den slags.

 

Hvis vi da ser for oss båteieren som menneske så møter man ytterligere en utfordring. Det har seg slik at mennesker har lett for å svare på tekniske spørsmål selv om man egentlig ikke vet eller ikke husker.

 

Man har da to typer båteiere hvor den ene ikke har noe forhold til dette med strøm og som fort blir avslørt for å meddele uriktig informasjon, og så den andre som mener å ha kunnskap om strøm og vet best selv. Sistnevnte som mener å ha greie på strøm er ofte vanskelig å hjelpe, og det kan være lurt å la disse personene klare seg selv.

 

Jeg skal gi et eksempel på hvorfor det er vanskelig å hjelpe enkelte.

 

En tekniker med noen år i felten besitter en verdifull erfaring på hva som er normalverdier i anlegget og har lært seg at et batteri utvikler feilmekanismer som følge av flere systemfeil. En båteier som da kan litt om strøm har ofte vanskelig for å akseptere at enkelte tiltak som allerede er gjort i båten også gir negative konsekvenser på sikt.

 

For en tekniker er slike forhold viktige å rette opp, for i motsetning til et batteri som slites normalt så utgjør et defekt batteri en vesentlig personfare. (Det er når batteriene brukes eller lades feil at batteriene utvikler feilmekanismer og kanskje til slutt fyller båten med knallgass for å gi et av mange eksempler).

 

Lager man først et system skal det være både sikkert og bra, og man forlater helst ikke båten før batteriene er festet selv om båteieren sier han skal gjøre det selv.

 

Hvis vi alle kan være enige om at batterier som blir utsatt for feil bruk eller som har varierte termiske forhold ikke kan sammenlignes, så kan jeg komme med noen erfaringer som kanskje gjør dere i stand til å vurdere innkjøpene deres bedre.

 

Jeg selger ikke batterier men bruker noen få dann og vann. Jeg kan dessverre ikke hjelpe dere med priser for det bryr jeg meg svært lite om.

[Johannes]

Takker for respons Ole Petter og Lotus.

 

Er enig i at det er epler og epler som må sammenlignes, ikke epler og bananer.

 

Men en må skaffe kunnskap om begge deler for å finne ut hva en vil ha.

 

Ser for meg en batteribank som normalt ikke tømmes mer enn 50%

Lite vedlikehold ansees som ett pluss.

Batteriene vil oppleve endel slag over tid, dog er de plassert i motorrommet ikke i baugen.

Kjører gjerne en 6-7 timer i strekk, ca 250-300 motortimer i året.

Sterling PDAR regulator.

 

Det er ikke avgjørende om prisen er 20kr/ah eller 30kr/ah så lenge det synes å være kvalitet/ønskede egenskaper som utgjør differansen.

Har ingen ønske om å kaste kronene ut vindu.....

 

Ser også at endel av Sterling sine landstrøm ladere kjører utjevningslading jevnlig.

Det er noe f.eks Lifeline absolutt ikke anbefaler, kun 15,5v hvis symptomer tilsier det.

[Mix]

Ser også at endel av Sterling sine landstrøm ladere kjører utjevningslading jevnlig.

Hva er utjevningslading ?

Har selv en Sterling CED 50A lader, og har aldri hørt om dette.

Er det absorsjonslading du tenker på ? Denne kjøres kun fra 80-100% fyllingen, og kun da.

[Johannes]

Hva er utjevningslading ?

Har selv en Sterling CED 50A lader, og har aldri hørt om dette.

Er det absorsjonslading du tenker på ? Denne kjøres kun fra 80-100% fyllingen, og kun da.

 

Her er ett lite klipp fra Lifeline som beskriver det.

 

"Battery Equalizing and Deep Discharge Conditioning

 

 

Charge:

Charge with voltage-regulated (Constant voltage) charger.

 

Charge1 @ 15.5 volts for 8 hours.

 

1 Avoid overcharging. All batteries must be adequately vented during charging to avoid accumulations of explosive hydrogen gases. Never install or charge in a sealed container or sealed room.

 

Equalizing should only be done when the battery is showing symptoms of capacity loss or from inadvertent deep discharges. In the event equalization is necessary, make sure to go through the normal charge cycle. Once the battery is fully charged, begin equalizing. "

 

Redigert

Sterling sier dette om CED pro digital: "+ Automatisk og riktig utjevningsladning"

Nå vet ikke jeg hva som ligger i "automatisk" så det er mulig jeg tok litt hardt i når jeg skrev jevnlig.

Redigert 13.Oktober.2008 av Johannes (see edit history)

[Mix]

.

Redigert 13.Oktober.2008 av Mix (see edit history)

[Mix]

Redigert

Sterling sier dette om CED pro digital: "+ Automatisk og riktig utjevningsladning"

Nå vet ikke jeg hva som ligger i "automatisk" så det er mulig jeg tok litt hardt i når jeg skrev jevnlig.

Dette er vedlikeholdslading eller float som her menes.

Jorg Becker er nok ikke helt stiv i norsk alltid.

 

Vedlikeholdsladingen på Sterling er ca. 13,5-13,6 Volt.

Tåler ikke batteriene dine vedlikeholdslading. Skru av laderen.

[logget av]

Det første vi må finne ut er hvor stort strømforbruket (Ah) kommer til å bli pr. døgn, og så må vi vite hvor stor maksimalbelastningen (Ampere) kommer til å være. I en liten båt beskriver vi som regel bare en snittbelastning, men hvis det finnes invertere så henter vi bare informasjonen fra listen beskrevet under.

 

Sett opp to lister, en liste over alle forbrukere som belastes på forbruksbatteriet og en liste over alle forbrukere som belastes på startbatteriet.

 

Liste 1 og 2 skal da inneholde betegnelse/navn på forbruker, effektforbruket i Watt og hvor lenge forbrukeren er aktiv i løpet av 24 timer.

Forbrukere som belastes gjennom invertere eller DC convertere må ganges med effektivitetsfaktor.

 

Det er like grei å gjøre beregningene riktig med det samme, for det viser seg at de som ønsketenker ikke kan slippe en fjert uten at batteriet blir tomt hvis fjerten bruker strøm.

 

Listen er også med på å skape en forståelse for energi, så den blir også viktig i så måte til senere bruk.

 

Så er det også viktig å vite noe om motorromstemperaturen slik at man finner ut om batteriene må ventileres eller om man kan klare seg med å montere en batteritype som takler varme omgivelser bedre.

[hifo]

jeg synes batterier er enkelt jeg. man kjøper et eller to passlig store , monterer dem i båten . og bruker dem.

[Ben Sin]

Me too!!

[Joerg Becker]

Har selv en Sterling CED 50A lader, og har aldri hørt om dette.

Er det absorsjonslading du tenker på ? Denne kjøres kun fra 80-100% fyllingen, og kun da.

Det er nok absorbsjon som Johannes mener.

...jeg må vel finne mer tid snart, slik at jeg klarer å oppdatere og forbedre sidene mine.

 

Men siden han nevner "automatisk" mener han kanskje automatisk desulfatering som CED tilbyr.

 

CED sjekker på tilstands av batteriene og går på desulfatering av og til.

Dette skjer i alle 10 dager gjennomsnittlig, men kan også være 7 eller 14 dager.

Det er avhengig av hvordan laderen bestemmer batteriets tilstands.

 

Jørg

[Mix]

Ser også at endel av Sterling sine landstrøm ladere kjører utjevningslading jevnlig.

Det er noe f.eks Lifeline absolutt ikke anbefaler, kun 15,5v hvis symptomer tilsier det.

 

Og da lurer jeg ennå på hva egentlig denne påstanden handler om ?

[Joerg Becker]

Hva menes med det?

Kanskje jeg skjønner ikke riktig.

 

Men hvis Johannes (eller Lifeline) mener at 15,5 Volt er for mye, da er jeg helt enig.

 

 

Jørg

[logget av]

I et 12 volt batteri er det 6 galvaniske celler inni batteriet som er seriekoblet. Når vi da har et 12 volt batteri som har en total hvilespenning målt over polene på 12,75 volt, så har hver av disse cellene en spenning på 2,125 volt. (12,75 volt dividert på 6 som blir 2,125 volt).

 

Tatt i betraktning at ladespenningen må nøye tilpasses batteriene så er den individuelle spenningen i hver celle også viktig. Hvis batteriet blir skjevladet som vi kaller det, mister en eller flere celler noe av spenningen som igjen fører til at ladespenningen for hver celle også varierer på grunn av at motstanden gjennom cellene endrer seg. Batteriet mister gradvis effekten, og dette er jo noe vi ikke ønsker.

 

Så har vi to metoder for å nøye kunne kontrollere et en slik skjevladning ikke finner sted, hvor da den ene metoden er å måle cellespenningen og den andre er å måle syrevekten.

 

Men for en god del år siden så flyttet de mellomforbindelsene mellom cellene fra toppen av batteriet inn under lokket på batteriet slik at spenningen målt over hver celle ikke lenger kan kontrolleres, og nå tetter de piskadø også igjen hullene på noen batterier slik at vi ikke kan kontrollere syrevekten heller.

 

I de åpne syre bly batteriene så kan vi fremdeles kontrollere syrevekten med god nøyaktighet, men på de tette batteriene så kan vi bare måle batteriets polspenning, som da ikke gir en særlig god og nøyaktig måling.

 

Nok om det. For å motvirke skjevladning når for eks. laderen ikke er godt nok tilpasset batteriet, så kan man utjevne cellene igjen ved å dra syrevekten opp til over normalen ved å lade batteriet med en høy spenning over en kortere tid. Vi klarer da å dra med oss de cellene med lav syrevekt og høy indre motstand opp til normalen igjen med hjelp av en forhøyet spenningen.

 

Denne spenningen kan for eks. være 16,5 volt, noe som betyr at det kan gå galt iden forstand at en eller flere celle blir skadet. Dette har jo med at hvis noen av cellene er trege, så vil også ladespenningen på de ”friske cellene bli ganske så høy tatt i betraktning at normalspenningen under ladning er 2.4 volt pr. celle når batteriet lades med 14,4 volt, men nå er jo plutselig spenninge 16,5 volt. (Skjevladningen pr. celle kan da bli ganske stor mens vi utjevningslader).

 

Så spørs det da om trykket i en celle på et lukket batteri blir for høyt slik at sikkerhetsventilen åpner. Batteriet kan da tørke ut slik at batteriet blir ødelagt. Så er vi tilbake til de tekniske håndbøkene da, for hva kan vi gjøre for å unngå at et tett batteri blir ødelagt under utjevningsladningen?

 

Jo da ser vi på hvor mye vi må strømbegrense ladningen slik at cellen ikke får tilført nok energi til å få trykket til å stige for høyt. Normalt ligger denne strømbegrensningen på 2-5% og så skal temperaturen i hver celle overvåkes.

Utjevningsladning er ikke heldig for batteriene og jeg regner det ialle fall for en nødløsning somer unødvendig hvis alt annet er i orden.

 

Men så er jo ikke skjevladning noe problem hvis batteriet brukes og lades riktig, i alle fall ikke i et 12 volt batteri.

[Johannes]

Det er nok absorbsjon som Johannes mener.

...jeg må vel finne mer tid snart, slik at jeg klarer å oppdatere og forbedre sidene mine.

 

Men siden han nevner "automatisk" mener han kanskje automatisk desulfatering som CED tilbyr.

Jørg

Begrepet "Automatisk utjevningslading" er klippet fra nettsiden din Jørg, men hvis det menes absorbsjonslading så er det oppklart.

 

 

Og da lurer jeg ennå på hva egentlig denne påstanden handler om ?

Påstand og påstand: Ble du ikke noe mere opplyst av det som sto i inlegg 182?

Equalizing eller utjevningslading blir gjerne benyttet for, om mulig, å sparke nytt liv i ett batteri.

Batteriet skal først lades til 100%, deretter med høyere spenning, Lifeline beskriver 15,5v.

Ole Petter omtaler 16,5v. Her må en vel ta hensyn til fabrikantens anbefaling.

Uansett er det bare snakk om en relativt kort periode.

Og BARE hvis batteriet viser symptomer som tilsier at utjevningslading (Equalizing) er aktuelt.

 

Det har altså ingenting med ett normalt ladeforløp å gjøre.

 

Derfor stusset jeg litt over at CED laderen var oppgitt til "Automatisk" å utføre utjevningslading.

Men misforståelsen er vel sånn sett oppklart.

[Joerg Becker]

I grunnen er det egentlig en og det samme prosess, Johannes.

Utgjevning og desulfatering blir gjennomført med økt spenning.

CED finner ut når og hvor lenge og med hvilken spenning den skal utjevne,

andre ladere prøver seg med pulslading, andre systemer gjør det samme men bare omvent..osv.

 

Nå kan man sikkert diskutere hvilken navn at barnet skal få,

men viktig er jo at det fungerer som ønsket.

Ville det ikke virke da kan laderprodusentene stenge.

Så må man bare lese hva en produsent angir om laderne sine.

 

Hos Sterling virker det i alle fall så lenge siden firmaet finnes,

altså siden mer enn 15 år til nå.

Og siden CED får regelmessig alle gode karakter som man bare kan tenke seg,

pluss at den er mestsolgt type lader på maritimt område i europa,

kan det ikke være noe galt med verken laderen eller styring.

Ellers hadde man vel hørt noe annet i steden og siden lenge.

I hvert fall ble ingen av batteriene som finnes nyfødt i dag,

så er problemstillingene heller ikke noe nytt.

 

Jørg

[Johannes]

Hei Jørg

 

Det var intersante opplysninger.

 

Har klippet fra nettsiden om CED laderen:

"+Automatisk og riktig utjevningsladning

+ Automatikk mot batterisulfatering (hver 7 dager ! )"

 

Det du nå sier er at den omtalte utjevningslading og automatikk mot batterisulfatering er samme sak?

 

Hva er ett typisk forløp når CED foretar en utjevningslading?

[logget av]

Det man normalt gjør med tette batterier, er at man bruker batterispenningen som utgangspunkt. Alle batterier har en hvilespenning som kan avleses lenge etter at batteriet har stått uten ladning eller og belastning.

Normalt ligger denne spenningen på rundt 2,125 pr. celle for mange våte batterier, en del GEL batterier ligger på rundt 2,140 og AGM batterier kan man måle helt oppe i 2,175.

 

Det er forskjellene i disse tallene man er interessert i å sjekke, for hvis en celle detter med 2 poeng eller mer i syrevekten, så får man en bitte liten endring i spenningen. Ingen celler i et batteri klarer å få høyere spenning enn normalspenningen med mindre man etterfyller feil med batterivann, men det gjelder da bare for åpne batterier.

 

Man kan konkludere med at spenningen synker i batteriet som følge av at litt blysulfat blir sittende på blyplatene. Det er jo dette blysulfatet man er interessert i å fjerne i tillegg til å få rørt opp syren litt.

 

Så spørs det da om en lader klarer å tolke dette mens batteriet er i drift. Jeg vil påstå at dette er lite trolig, for her snakker vi om små tall samtidig som batteriet ikke har sin hvilespenning hvis dette skal gjøres riktig og samtidig automatisk. Man måtte i så fall skru laderen og alle forbrukerne av lenge før man kunne måle, og hvis vi bruker et AGM batteri som eksempel, så må batteriet hvile i noen dager.

 

Et AGM batteri har typisk 13,1-13,2 volt flere timer etter at laderen er slått av.

 

Det finnes måter å avdekke om det sitter sulfat på platene, blant annet å sende en vekselstrøm gjennom batteriet.

 

Men så til det praktiske med hensyn til AGM batterier. I motsetning til åpne syre bly batterier som syren har en tendens til å skille seg i, så er ikke dette et nevneverdig problem i AGM batterier.

Man har med andre ord et batteri som syren ikke skiller seg i selv om båten ikke blir brukt i perioder.

Elektolytten og platene holder seg tipp topp med normal god ladning. Mer trenger man ikke.

 

Det er her verden er på ville veier mener jeg, for alle skal ha alt automatisk i stedet for at ting passes på og vedlikeholdes.

 

Så slesker produsentene av laderne på med lange lister av fordeler som egentlig er en bakdel sammenlignet med slik det egentlig burde være, for utjevningsladning er ikke heldig for et batteri som er under eller bra kontroll og som får riktig ladning.

 

Skal vi ha en dårlig lader med innebygget funksjon for å berge batteriene hver syvende dag eller skal man gå for god ladning og korrekt vedlikehold?

Får ikke håpe jeg ødelegger dagen for noen nå, men hvis laderen automatisk skal gjøre dette riktig, så er det batterier som skal utjevningslades med 16,5 volt og batterier som skal lades opp ned. Gjør laderen det. Jeg mener da å slå av alt sensitivt elektrisk utstyr slik at dette ikke skades, bærer batteriene ut av båten og snur dem opp ned?

Jeg bare lurer.

[Johannes]

I grunnen er det egentlig en og det samme prosess, Johannes.

Utgjevning og desulfatering blir gjennomført med økt spenning.

CED finner ut når og hvor lenge og med hvilken spenning den skal utjevne,

andre ladere prøver seg med pulslading, andre systemer gjør det samme men bare omvent..osv.

 

Men når f.eks. Lifeline ikke anbefaler en slik funksjon er det nærliggende å spørre: Kan denne funksjonen slåes av?

CED synes jo forøvrig å være en utmerket lader og hvis man da ønsker å følge batterifabrikantes retningslinjer ville det være greit å kunne velge om laderen foretar en slik utjevning.

 

 

[

Men så til det praktiske med hensyn til AGM batterier. I motsetning til åpne syre bly batterier som syren har en tendens til å skille seg i, så er ikke dette et nevneverdig problem i AGM batterier.

Man har med andre ord et batteri som syren ikke skiller seg i selv om båten ikke blir brukt i perioder.

Elektolytten og platene holder seg tipp topp med normal god ladning. Mer trenger man ikke.

 

Det er her verden er på ville veier mener jeg, for alle skal ha alt automatisk i stedet for at ting passes på og vedlikeholdes.

 

Hvis jeg forstår deg rett så vil ikke AGM ha behov for utjevningsladning, hvis vi ser bort fra automatikken knyttet til denne så er vel den omtalte CED laderen fra Sterling ett godt valg?

 

Tilbake til trådens utgangspunkt: Batteriene.

 

Vil AGM være overkill eller vil de, levetiden tatt i betraktning, komme like godt ut som åpen bly/syre?

Har AGM svakheter i forhold til åpen bly/syre?

[Zach]

Et godt forbruksbatteri må være Sønnak Exide GEL 85 Ah? Det kan utlades helt til 20% og vil derfor tilsvare ca 140 Ah "vanlig" batteri. Riktig tenkt?

Når så prisen til forbruker (i alle fall lokalt) er ca 1380 kroner, mot ca 1000 kroner for et Nautilus Freeline på 115 Ah, bør valget være enkelt - i alle fall mellom disse to. Prismessig ca samme pr Ah som kan tappes. Noen synspunkter fra dere "batterifolk"?

[Lotus]

Hvorfor kjøpe et 85Ah gel-batteri til 1380 kroner, når man kan kjøpe et 90Ah Rolls-batteri til 1200 med tekniske data som er bedre og med 7 års garanti på kjøpet og 10 år forventet levetid?

[Lotus]

Tilbake til trådens utgangspunkt: Batteriene.

 

Vil AGM være overkill eller vil de, levetiden tatt i betraktning, komme like godt ut som åpen bly/syre?

Har AGM svakheter i forhold til åpen bly/syre?

AGM er veldig bra, men prismessig vil de aldri ha en sjanse mot åpne bly-syre batterier - lselv med evetiden tatt i betraktning.

Skulle gjerne hatt AGM, men ta for eks. gul Optima. De er dyre og har lav Ah-kapasitet pr. batteri.

Så finnes det andre AGM-batterier, men hva vet man om kvalitet og levetid? Gir produsenten en form for garanti, har man jo et godt utgangspunkt. Gir ikke produsenten det, bør man spørre seg hvorfor ikke. For de stoler jo på egne batteriers kvalitet, gjør de ikke?

 

Tette batterier har den ulempe at man aldri kan måle syrevekt eller etterfylle vann. Nå behøver jo ikke det bli et problem, men med åpne bly-syre batterier har man mulighet til å måle syrevekt og kjøre utjevninglading med høy spenning om cellene begynner å få større avvik seg i mellom.

 

Egentlig spiller det ingen rolle hve man velger så lenge man velger et batteri der produsenten gir en garanti for hva det kan klare av utlading og hvor mange slike utladinger det bør klare i snitt.

 

For mine Exide freeline 115Ah batterier er det eneste jeg har klart å få av tekniske data Ah-kapasiet, vekt og at selgeren av batteriene regner 4-5 års levetid i båt - uten å si det minste om antallet utladinger de da legger til grunn. Men billige er de

 

Gå på sidene til Alternativenergi.no. Der har du batterier som tåler det ekstreme - om du er villig til å betale hva det koster.

[Ben Sin]

Bruker slike fra Varta til forbruk. Ka du tru om de da Lotus? Mitt er på 195 ah, men det har de ikke lenger ser jeg.

 

Her er det Varta selv skriver om batteriene.