"Ståltråden" Tråden for metallbåter

[Tore B]

Her er en tidligere diskusjon om emnet: 

 

[Jernklumpen]

Det er zink anodene som har tæret bort. I nærheten av propell, så hadde zinker håret ca 50% på 1 sesong. Og resten var tæret ca 30%.

[Hulda]

Tro og tvil, det er for gutta med skjortekraven bak/frem. Antall kilo anoder er vel uinteressant? Er det ikke? Bruker du aluminium (med omtrent den doble av drivende spenning relatert sink), så blir vel strømtettheten minst 4-gangen? Det står vel muligens en del under 'byggingenav Hulda'. Den tråden har jo blitt rene oppslagsverket. Og reiseskildring.

 

Tror min eldste anode er ca. 10 år gammel. Anodene på baugpropellen forsvinner etter tre år. Skroganodene maler jeg på baksiden slik at strømtettheten holder seg på et folka nivå.

[Jernklumpen]

Kan du forklare bedre? Er det bedre og bruke aluminium anoder? Hvor fåes slike? Er det rimligere enn zink?

[Jernklumpen]

Hvorfor må vi lese om Hulda for og få svaret? Når du tydeligvis vet svaret.  Er vel enklere for oss om du skriver svaret her.

[Hulda]

Du mener det er greit om jeg setter meg ned og skriver en A4-side hver gang noen lurer på et eller annet, eller finner en ny vri på temaet? Det synes ikke jeg. Et minimum av egeninnsats synes jeg er ok.

Spørsmål 1) Sjekk ut tidligere linker.

Spørsmål 2) Vet ikke.

Spørsmål 3) Vet ikke.

[Jernklumpen]

???

[riskyrasmussen]

Hei!

 

Har lenge vurdert å oppgradere til en større båt, med mulighet for å dra på ferietur med denne.

 

Når jeg vokste opp hadde vi på et tidspunkt en Wicabo 36. Denne har jeg følgelig gode erfaringer med, og har kommet over et eksemplar som ser helt grei ut.

 

Er det noe spesielle ulemper med denne båten som jeg burde være obs på, eller er det andre båter som er "bedre"? :)

 

Jeg bor i Trøndelag, og aktuell båt er i Oslo. Litt usikker på hva jeg bør/må kontrollere før jeg eventuelt går inn i en handel her.

 

 

 

[riskyrasmussen]

Heihei!

 

Har overtatt skute, 1983-model.

 

Naturligvis en del "småtterier". Blandt annet rustflekker på overbygg.

 

Har en tanke om en større "runde" på dette neste år. Jeg kunne tenkt med en midlertidig løsning som pynter opp litt.

 

Hvilken løsning/produkt foreslår dere på dette?

[Hulda]

Jeg ville bare brukt en vanlig hvimaling som er lett å få av igjen. For eksempel Bengalac. Når dette skal fikses permanent, bør du bruke en 2-komponent primer. Da må du ned til bart stål for at det skal fungere optimalt. Jeg har samme forholdet selv. Skal på land under tak juli neste år for å ta en del fiksing. Da blir det 19 år siden første sandblåsing og maling. Har en del flekker og avslag rundt omkring. 

[jeb]

Det samme har jeg skal opp til høsten så bunnen får tørke litt før jeg går over, hadde båten oppe nå i forrige uke og så at det trengte litt små pussling

 

Hulda, det du sa om at du malt sinken på baksiden, har det noe og si på litt avskalling av maraton og primeren min bak sinken når den ikke er malt.

 

 

 

Redigert 17.Juni.2018 av jeb (see edit history)

[Tore B]

Brunox og litt maling holder rusta i sjakk en stund, men før jeg bekymret meg for det du ser der hadde jeg sjekket grundig der du ikke ser, bla. under teakdekket. Som Hulda sier er det bart stål, primer og to-komp. som gjelder. 

[Figaro]

Et godt alternativ er å bruke Ferro Bet rustfjerner før du maler med en grunning og hvitmaling..

[DieselDahl]

Hva med å vaske med saltsyre? Vanskelig å nøytralisere? Har hatt god erfaring med autoglym felgvask (som inneholder saltsyre) på bilkarosseri før sveising.

[dovregubbensfall]

Hei,

Det er lov å drømme, hva synes dere om dette skroget?

https://www.finn.no/boat/forsale/ad.html?finnkode=67022850

[flexima]

Hallo jernklumpen, har hatt min Flexima 36, i drift nå i 21år, har 8 2kilos sinkanoder på skroget + småanoder på ror baugtruster og propellakse. Den eneste anoden som byttes av og til, er den på akslen. Har vert nøye med å unngå strøm i skroget.

hilsen Flexima

[Bergen dørk]

Hei dere stålbåt-eksperter! Ser litt på denne båten: https://www.finn.no/151234780

 

Hva tenker dere? Styrker, svakheter? Hva må spesielt sjekkes?

 

Virker som den har fått bra med omsorg fra siste eier, men oppgis å være 1999-modell, bygget på 80-tallet. Det finner jeg litt underlig.

 

Hva er den vesentligste kostnaden ved å eie en slik båt vs en plastbalje i samme størrelse? Dvs hva er fordelen og ulempen her? 

[Tore B]

Hvis du er sikker på at det ikke er skjult rust på innsiden som eter seg utover uten at du merker det, så ser denne grei ut på bildene. Årlige kostnader på stål og plast er etter min erfaring med stålbåt i ni år hipp som happ. Jeg har plast nå og opplever ikke arbeidsmengden med årlig vedlikehold som mindre med plast en stål. Den båttypen du ser på var ett poppulært selvbyggerprosjekt på 70 tallet så jeg ville sjekket litt når det gjelder byggeår. Noen kan jo ha brukt 20 år på å ferdigstille den, eller ble den strippet og bygget opp igjen i 99? Stålbåt har et ufortjent dårlig rykte så tenk litt på at du skal selge den en gang når du gir bud.

[Troll 20]

Hei

Saxe38'en er tatt på land for årlig vedlikehold under vannlinjen. Fleire steder på skroget har båten eit slags "utslett" som eg ikkje har sett før, se bilder. Noen tanker om kva dette kan være for noe og kva vi kan gjøre med dette? Bare å male over med nytt bunnstoff eller børste vekk eller noe annet?

 

For 6 år siden vart skroget sandblåst for så å få sprøytet på 2 strøk grunning med sinkholdig Jotamastic og deretter 2 strøk Jotun Sea Quantum Ultra. Videre 1 strøk Sea Quantum Ultra kvart år siden. Det eg la merker til som er annerledes fra tidligare år er at meir av sinkanodene var borte denne gange. På baugpropeller var det ingen ting igjen og dei på skroget var redusert til ca halvparten, det er noe nytt på denne båten.

 

 

[Hulda]

Les: 'Byggingen av Hulda, på oppfordring'. Der blir det forklart. Du har noen timers hyggelig lesing foran deg. Fasiten er for mye strøm, forstått som for mange A/kvadrat. Si fra om du trenger mer info. 

[Troll 20]

@Hulda Har fulgt med på tråden din siden starten og erindret noe derfra. Tok eit kjapt oppfriskningsdykk og finner at temaet er behandlet på side 4, 5 og 30 i tråden din. Om eg forstår det rett, så oppstår dette fenomenet pga. strøm på avveier. Da som krypstrøm fra det elektriske anlegget og som forskjellig spenningsforhold mellom forskjellige metaller i sjøvann. Så som Hulda, så har Merlin 1-polet anlegg på motor og 2-polet på det meste andre.

 

Min konklusjon av oppfriskningsdykket er at dette problemet er mest av estetisk art så lenge det er sinkanoder igjen på skroget. Det er da dei som ofrer seg og stålet i skroget klarer seg fint til tross for "pesten".

 

Eg tok ein tur til bort til båten i ettermiddag og tok noen fleire bilder.

 

Akselanoden er det mykje igjen av:

 

Andodene på baugpropellen er heilt borte på begge sider. På babord side er det ein god del bart stål og både bunnsmøring og grunning flasser av:

 

Anode på roret styrbord side. Alle anoder var 1 kg når installert i mai 2019. Anodene er boltet på med bolter som er sveist til skroget av bekvemmelighetshensyn. Kanskje vi bør gå tilbake til å sveise dei direkte fast? Går inn for å få god mekanisk forbindelse mellom bolt med mutter og anode for å sikre mulighet for at spenning kan løpe fritt:

 

Anode ror babordside:

 

Anode kjøl styrbord. På babord side av kjøl er det ingen anode:

 

Anoder på hhv. styrbord- og babord side av kassen propellakslingen kommer ut av:

 

Eg skrapet også litt i "pesten" på tidligare bilde. Det er bart og blankt stål under, kan skimtes på bildet med litt fantasi:

 

I andre områder finnes ikkje den svarte "pesten", men væskefylte bobler. Bart og blankt stål bakom også her:

 

Så på med samme mengde anoder også denne gangen og prøve å få samlet alle lause tråder med strøm ombord slik at alt er jordet til skroget og ellers leve med problemet? Når det blir for gale, sandblås som påkrevd og bruk malingssystem fra Jotun eller tilsvarende.

 

Redigert 27.April.2020 av Troll 20 (see edit history)

[Hulda]

Noen avklaringer og ukvalifisert synsing. Dog fra en som har høgskoleutdanning innen temaet:

• Legg merke til at det er opphoping av blærer rundt anodefestene
• Anoder skrudd fast til påsveisede bolter er helt greit
• Legg merke til at det er opphoping av malingdefekter rundt baugpropellen
• Ingen maling er helt tett for vanninntrenging
• To-polede anlegg er en sannhet med modifikasjoner
• Sanne to-polede anlegg krever pluss- og minusledere, samt at komponentene må være skilt fra skroget med isolasjonssett

Og da har vi kommet et stykke på vei. På en av sidene til Hulda, er det også en ekspert innen maling som uttaler seg om sinkrik epoxymaling i svært lite rosende ordelag ut fra hva som virker til å være en reell erfaringsbakgrunn. Det hele handler om ampere. Eller på en mer folkelig måte, hvor mange elektroner som legger seg på overflaten og lager kvalm. Her kan det være for mye, blir mer kosmetiske skader, som du og jeg opplever, eller for lite som vil gi korrosjon. 

 

Eksempel baugpropell: Elektromotoren er to-polet. Det vil si at det er ikke en minusleder lagt med vilje til skroget. Motoren har kullbørster. Kullstøvet broer over til stål et eller annet sted. Da er ikke lenger motoren to-polet. Jeg hadde en runde med Sleipner om dette, og 'korrosjonseksperten' deres måtte krabbe til korset. Det samme gjelder dieselmotorens dynamo, selvstarter etc. septikpumper, dusjpumper, lensepumper, winchmotorer og alt mulig annet der elektroner blir overført via børster. De lekker strøm om de er utstyrt med børster. Derfor er Hulda utstyrt med et sant to-polet anlegg og et vanlig en-polet anlegg. Når jeg slår av bryteren til det en-polede anlegget, virker ikke en eneste elektromotor om bord. Dieselmotoren funker ikke. Egen bryter på baugpropellen, kun engasjert når ankerwinch og baugpropell skal brukes. Når båten ligger stille, og en-polede bryter er slått av, er det kun lensepumpen som kan kjøre. Og den er helt isolert fra skroget, og båten er tørr i bunnen. Finner jeg ett eneste drypp vann i bunnen, er det en feil et eller annet sted. Den eneste permanente jordforbindelsen til skrog er instrumentjord til isolert Dynaplate. Instrumentjord er jording av coax-ledere fra VHF-antenne, AIS, ekkolodd etc. Denne strømmen er vekslende og gir ikke korrosjon.

 

Se byggingen av Hulda og da båten var på land i fjor. Se hvordan kjølen ble slipt ned med eksentersliper og primet et antall ganger med skikkelig, merk skikkelig, epoxyprimer. Neste gang båten er på land, er planen å gi vannlinjebeltet samme behandlingen. 

 

Hulda har martensittisk rustfri propellaksling. Den er ikke utsatt for gnidnings- eller tildekkingskorrosjon. Det er ingen isolasjon mellom motor og propell, elektrisk ledende materialer hele veien. Slik sett er motoren jordet til sjø. Derfor har jeg brukt etsprimer på propellen og stoffet den. Ingen groe så langt. Men merk at akslingen ikke må være av AISI 316. Anode på propell eller aksling vil gi mer groe på propellen, mer strøm i skroget om det er kontakt. 

 

Tidlig på morran dette. Drakk kaffe for seint og har kun sovet tre timer i natt. 

 

 

[Jernklumpen]

Hva kommer det av at anoder på roret blir fortere borte enn ellers på båten? Hadde dykker under i påsken, og han så at anoder på ror var borte og resten var kun 10prosent slitt. Har 4kgs anoder på skrog. Totalt 33kg. Har noen nærme baugpropell og der blir ikke zink som sitter på baugpropell slitt. 

[Hulda]

Mer bart jern? 

[klovnen]

Hei!

Jeg vurderer å kjøpe en båt med teak-dekk som er limt/skrudd på ståldekket. Se bildet. (Dette er første gang jeg skriver i en slik sammenheng, så jeg håper det fungerer) Båten ligger i utlandet, så jeg forsøker å tolke mest mulig ut av bildene før jeg tar turen. De brune flekkene på dekk, er det tegn på rust? Hva bør man eventuelt gjøre?