Kvalitet på segelbåtar

[GeirT]

Trodde det var et godt kjent uttrykk i dette miljøet, men så feil kan man ta

Og hva har en huyndai accent med seilbåt å gjøre? mulig jeg er dum, men den sammenlikningen skjønte jeg ikke

Ut ifra din båtfolk/folk i båt karakteristikk, gikk jeg ut fra at du mener at folk som eier Bavaria ikke kan karakteriseres som "skikkelige båtfolk" ?

 

Sammenligningen med Hyundai & kjøreferdigheter ble vel muligens litt klarere nå ... eller ??

 

Geir

[RSL]

Jeg betaler kr. 4500,- pr. år for å forsikre min Bavaria 30 for kr. 600 000,-. Da får jeg rabatt for min erfaring og kompetanse. Det ideelle er at forsikringspremien speiler de faktiske kostnadene, men pga. så få båter/skader er det vanskelig å lage god statistikk.

 

Hvilket selskap er dette? Jeg har en tråd ang hvilket forikringsselskap man bør velge og min båt skal forsikres for ca det samme som din.

Prisen er i samme gate som et par av tilbudene jeg har mottatt og halvparten av Sparebank1 hvor båten er forsikret i intill videre.

 

RSL

[SRA]

Synes det er helt på sin plass at merker som Bavaria og andre "billigbåter" får høyere premiesum.

Det er ofte folk i båt og ikke båtfolk som er eiere av disse.

Jeg eier en Bavaria, hva er det jeg gjør feil i dine øyne?

bør jeg bytte båt? Er det slik at kompetansen ligger i et skap i båten og ikke i hos eier & mannskap?

[joshua]

"Mitt" lokala lilla bolag försäkrar överhuvudtaget inte segelbåtar av typen Bav-Ben-Han, eftersom de anser reparationskostnaderna vara för höga.

Redigert 26.Februar.2009 av joshua (see edit history)

[Gunga Din]

Jeg rakker ikke ned på den. Det er en av mine favoritter fra 80-tallet. La oss heller plassere den der den hører hjemme, nemlig som åttitallets billigbåt.

 

En Comfortina varken 'er eller var' en billig båt på 80-talet........

 

da har du ikke sett 'billigbåterne'..........

[Sun Flyer]

da har du ikke sett 'billigbåterne'..........

Joda. Hvilke mener du var "billige" på 80 tallet da?

 

Maxi, comfortina og albin var alle rimelige på denne tiden og holder ikke den kvaliteten man regner for "svensk" i dag. Men dette var også en tid da mange verft leverte halvfabrikata for å holde prisen nede.

[baatsman]

Har 35 år i egen båt. Og er en ungdom på 45. Ingen skadeutbetalinger for forsikringselskapet.

 

Er jeg en dårlig eller god kunde for selskapet selv om jeg har en Bavaria? Ut i fra alle tilbudene jeg har fått og pris, ser det ut som om selskapene ser på meg som en god kunde.

[Capella]

Båtene står meget sjelden for eventuelle skader selv. Det skades båter som koster millioner av svenske og norske kroner og det skades båter som koster en brøkdel av det.

 

Fokuset bør etter mitt syn rettes mot kompetanse og erfaring, noe som ikke vektlegges nok i dag.

 

Jeg har selv en svensk båt (kvalitetsbåt spør du meg) TRIO 96 som kostet 265000 norske kroner i 1984, om det er/var billigbåt eller ikke vet jeg ikke, men om uhellet skulle være ute og forholdene (strøm/sjø/vind/mørke/strømbrudd ++) går skikkelig i min disfavør, så hjelper det svært lite om båten er bygget på Orust eller i Tyskland eller Frankrike.

 

Det vrimler av folk som fører båter de ikke er kompetente til å føre. Forsikringsselskapene har høyere premie for unge bilførere, som jeg mener kan være bedre kvalifisert enn en halvblind gubbe på over 70 med reaksjonsevne som et dovendyr.

 

Det er ikke enkelt, men en ting er sikkert, det er sjelden båtene sin feil at det går galt.

 

Capella.

Redigert 26.Februar.2009 av Capella (see edit history)

[Sun Flyer]

Gunga: I følge sailguide kostet en hr 312 i 1983 340 000,- En comfortina kostet samme året 236 000,- Hva kostet en "billigbåt", da?

[Seiljåtten]

Forsikring handler om å kalkulere risiko.

 

Selv om ikke forsikrings selskapene er særlig opptatt av konstruksjonsmetoder og fabrikater, synest jeg ikke vi skal begynne å synest synd på dem av den grunn. Vi lever i data alderen, og dersom man taper penger på å forsikre ett båtmerke, tipper jeg det farges et rødt felt på skjermen.

 

Det tennes nok også et rødt felt om man alltid taper på å forsikre seilbåter i feks stavanger, eller man taper penger på å ha båtførere under 20 år.

 

Om ett selskap mener en gruppe eller et båtfabrikat er dyrt å forsikre, blir selvfølgelig premien økt. Resultatet blir da at kundene rømmer selskapet, så man bør vite at man har rett.

 

Forøvrig har Bavariaklubben en bra avtale med Quality Broker, så det er helt klart at noen ser penger i å forsikre ikke svenske båter. Er man derimot ekspert på svenske seilbåter, slik et svenskt selskap gjerne er, kan det kanskje falle naturlig å fokusere på disse kundene, og heller øke premien på kunder man ikke ønsker å regne nærmere på. Som svenskt selskap kan kanskje det være en løsning.

[Gunga Din]

Gunga: I følge sailguide kostet en hr 312 i 1983 340 000,- En comfortina kostet samme året 236 000,- Hva kostet en "billigbåt", da?

HR eller Comfortina.....har aldrig varit(eller kommer aldrig o bli) en billigbåt.....

 

en billigbåt på den tiden kostede halvpartern......

[baatsman]

Det viktigste bør være eier, og ikke båten som er grunnlaget. Selvfølgelig kan enkelte merker være dyrere og reparere enn andre.

Redigert 26.Februar.2009 av baatsman (see edit history)

[logget av]

Om noen føler fortvilelse over at forsikringsselskapene i fremtiden omsetter risiko til kapitel og differensierer premien er vel litt forståelig, spesielt hvis man ikke var klar over statistikken på økonomisk risiko for enkelte typer skader på forhånd.

 

Men man kan også se på det hele litt positivt, for det er like mye en rabattordning som en straff selv om resultatet er det samme.

 

Vi vil nok se en del endringer på slike områder i fremtiden også ut over rent juridiske forhold. Forsikringsbransjen ser også på dette med samsvarsvurdering av samme årsak selv om krav om samsvar etter levering er noe vagt i dag.

 

Et sted må man jo begynne?????

 

Byggestandarder er et minimumskrav, men dette betyr ikke at de som gjør det bedre kan premieres.

Redigert 26.Februar.2009 av Ole Petter (see edit history)

[Sjøtummel]

En annen ting er at de største forsikringsselskapene neppe tør å gjøre stor forskjell på båtmerkene. Dette fordi "billigbåtene" er i flertall og hvis man ikke klarer å konkurrere på betingelsene taper man en veldig viktig kundegruppe.

 

Nå vel, forsikringsselskapene forholder seg til faktiske skademeldinger og utbetalinger, og forsøker å finne ut omnoen faktorer bidrar mer til kostnadssiden enn andre. Seiljåtten sier det så enkelt som det går an:

 

Forsikring handler om å kalkulere risiko.

 

Det viktigste bør være eier, og ikke båten som er grunnlaget. Selvfølgelig kan enkelte merker være dyrere og reparere enn andre.

Det er noken kombinasjon av eier og båt. Noen båtmerker er mer utsatt for innbrudd, og noen er mer utsatt for tyveri enn andre, og de får dermed høyere premie. (Ok, tyveri gjelder i hovedsak motorbåter, men det er fremdeles båtforsikring.) Dersom noen båter utmerker seg med høyere reparasjonskostnader enn andre så er det rimelig at forsikringssummen er større. Båteier er også viktig, og du får gjerne rabatt for både kompetanse og skadefrie år. Likevel, det er forsikringsselskapet som beregner samlet risiko. Og forsikringsselskapene vet sikkert om enkelte båtmerker er mer skadeutsatte enn andre.

 

Det er uansett verd å merke seg at selv om vi tenker oss at dyre og billige båter er nøyaktig like solide, så kan vi også tenke oss at en plastreparasjon i arbeids- og materialkostnad bli like dyr. 20 timers plastarbeid er 20 timer, uansett om båten er dyr eller billig. Forsikringspremien beregnes gjerne i forhold til båtens verdi, og i forhold til båtens verdi er 20 timers arbeid en større del av prisen på en Bavaria enn prisen på en HR.

Redigert 26.Februar.2009 av Sjøtummel (see edit history)

[Servicemannen]

Hvad stor prosent av kostnad med forsikringer av fritidsbåter er grunnskader og hvad stor prosent av dem er på liten fart? Dyre båter, til og med svenske kvalitetsbåter, tar også skade hvis dem treffer med stor fart på fjell. Skaden blir fleste ganger mindre konstruktsjonmessig men båtene er bygget på dyr og komplisert måte og reperasjonen er vanlig ikke billigre en på industribåt som treffer på samme fart og for større skade kontruktsjonmessig, noen ganger mer kostbar. Dem har eksempel vanligvis store diesel og vanntanker under dørk i salong og demonteringsarbeid er stort.

Vi kan sammenligne dette med forsikringspremie på dyr og billig bil. Kaskoforsikring på bil med markedpris på 300.000.- har lavere premie en bil med markedpris på 1.500.000.-

Ellers har flatbunna båter stor konstruktsonskade på bunnstokker vis dem treffer fjell, men mulig er å redusere den skaden med kostbare tiltaker. Til bygging av industribåter er ikke brukt store penger til slike tiltaker.

[Sun Flyer]

HR eller Comfortina.....har aldrig varit en billigbåt.....

 

en billigbåt på den tiden kostede halvpartern......

Ikke HR. Comfortina var billigbåten. Pris for halvfabrikat var 112 000 i 1983.

 

Hvilke båter mener du da?

[Gunga Din]

fanns mengder med båter som var billigare enn Comfortinan......................

[Enzo]

Hva kostet Alo, Maxi , Albin ,Hero , Sunwind ,Bavaria , Player , Bostrøm , beneteau , jeanneu , Bianca , shipman , banner , mamba , Dehler , Omega , C&C, Dufour osv på 80tallet ? Dehleren var ikke noen billigbåt mener jeg da 34foteren kostet nesten 500k dengang om jeg husker rett , de fleste andre var vel billigere enn Comfortina eller ?

[baatsman]

Er det så voldsomt viktig om Comfortina er en billig båt eller kostbar båt.

 

La ikke det gå prestisje i det. Viktigste er att man liker båten og att en er fornøyd med kvaliteten.

[Sun Flyer]

Sundwind var dyrere. Har en nær slektning som forhandlet disse og han hadde store problemer med at kundene heller ville ha comfortinaen med den "kjipe" innredningen...

 

eks:

 

Albin nova 233 000,-

hero 101 1/2 fabrikat 170 000,- (1980)

 

 

Jeg bruker sailguide som kilde, men oversikten over nybåtpriser er mangelfull. Men i curt celins bok står prisen som en viktig faktor for comfortinas velfortjente suksess.

 

Gunga: Kan du nevne noen båter og priser og slutte å synse?

 

Baatsmann: Det er ikke så viktig. Poenget er at å generalisere på at alle svenske båter er topp kvalitet blir alt for enkelt.

[Mulligan]

Pris for halvfabrikat var 112 000 i 1983.

 

Den kostet 219000.- da den ble introdusert i 1982.

Kom samtidig med Mamba 31 som kostet like mye. "Markedet" har vel felt sin dom.

 

C32 var en svært påkostet og avansert båt. Selv om den til forveksling ser ut som en Comfort 32 er den svært ulik.

Aramider var brukt til å ta opp krefter i forskipet. Blykjøl var standard. Powerdiamond er ei syrefast ramme.

Bl. a. er hele septikkanlegget lagt opp med rør i skipskvalitet og ikke slanger. (Hører dere nede i Tyskland og Frankrike?) Batteriene står i separat rom. +++++. Den er bygget uten en eneste kvadratmillimeter innlaminert tre.

LYS 1.14.

[Allan E]

Gladiatoren kostet 305 000 i 1979.

[Gunga Din]

Gunga: Kan du nevne noen båter og priser og slutte å synse?

jeg synser ikke det er du som säger att Comfortinan på sin tid var en 'billigbåt'

 

det fanns mengder av båter på den tiden som var billigare enn Comfortinan

 

B31,Markant,Naver,Dixie,Player,Murena,Trio,RJ,EOL,Joj,Mamba,Nardus,Mani,Tur,John

sson....tror alle desse + en mengd andre mindre kjennte

båter såldes billigare enn Comfortinan........

[hifo]

de aller fleste seilbåter er billigbåter . faktisk.

[logget av]

Flat i bunnen eller rund i bunnen og lang kjøl, dyr eller billig båt på åttitallet. Det er skadeomfang og reparasjonskostnad forsikringsselskapene ser på, og dette bildet er ganske så komplisert.

 

Hvorvidt forsikringsselskapenes egne folk har kompetanse på område skal jeg ikke uttale meg om, men det er i alle fall mange bedrifter som reparerer skrogskader som villig uttaler seg i saken. For å få et endelig svar må nok kollisjonstester innføres.

 

Jeg har deltatt i denne diskusjonen og det er vel ganske åpenbart vanskelig å danne seg er korrekt bilde. Jeg er ikke i tvil om at det finnes kvalitetsforskjeller, men vi skal ikke glemme at mange som grunnstøter med billige båter ofte er litt uerfarne på toppen. Selvfølgelig vil mange båteiere i denne gruppen bagatellisere grunnstøtingen slik at båten kanskje må ta mesteparten av skylden for skaden som oppstår.

 

I motsetning til en HR eier som alltid grunnstøter på grunn av en feil i sjøkartet, så er ofte grunnstøtingen ganske så kraftig når hendelsesforløpet beskrives. (Dette gjelder tilsynelatende både når båten ikke blir skadet og når den blir skadet).

 

Det er så uendelig mange sider av denne saken og vi får vel håpe at forsikringsselskapene finner gode løsninger for vurdering av risiko i fremtiden.