Kvalitet på segelbåtar

[aquila 2]

Ja Enzo, men det har vel kanske noe med status og image å gjøre også ?

 

Men for å ta et annet eksempel. Sept. 2007 var vi på båtutstilling i Stockholm. Der lå det en Swede Star 370 og

en Dehler 36 ved siden av hverandre. Begge hadde meget god cockpit, flott dekkslayout . gode vinsjer og mulighet

for selvslåer. Dehleren var riktignok noe bredere bak med litt større ratt. Den var også romsligere innvendig

spesielt i forpiggen hvor svensken hadde lav takhøyde og virket smalere. Jeg syntes og at Dehleren hadde ørlite

finere finish på innredningen.

 

Prismessig derimot lå Swede Star en halv mill SEK høyere. Forstå det den som kan.

[logget av]

Begrepet ”kvalitet” som er brukt i emnetittelen er kanskje litt misvisende med hensyn til forsikringsselskapenes motiv for å differensiere forsikringspremien. (Ut over det som har vært vanlig frem til nå).

 

Byggestandard og kvalitet er vel ikke helt det samme, og det er vel heller den høye standarden på enkelte seilbåter som forsikringsselskapene nå ønsker å premiere.

 

Begrunnelsen i denne sammenhengen er vel at skroget på enkelte seilbåter av erfaring tåler en del mer før de delaminerer enn andre. Når kollisjonstester ikke er tilgjenglig så må man vel forholde seg til hva fagfolkene uttaler og den statistikk som finnes.

 

Om man som båteier kjøper det man mener er en kvalitetsbåt betyr ikke annet enn at man har fått det man forventer i forhold til pris.

 

Hvis dere leser alle innleggene i denne tråden vil dere fort oppdage at de fleste mener egen opplevelse av båten når det snakkes om kvalitet, for det er få som refererer til eller tenker byggestandard i denne diskusjonen.

 

Trøsten er at hvis alle verdier går tapt som følge av tyveri eller forlis, så har eieren av en kostbar båt betalt en høyere pris i grunnpremien enn en med en billig båt.

 

Så lenge forsikringen ikke er flat så må man vel akseptere at der hvor skader blir redusert som følge av en høy standard også kan premieres økonomisk.

 

At en bolig brenner ned to ganger er statistisk sett nesten utenkelig, men allikevel stiger premien på boligen etter den første brannen. Statistikk er ikke rettferdig for alle.

[Sjøtummel]

At en bolig brenner ned to ganger er statistisk sett nesten utenkelig [....]

Tja, en tidligere nabo var utsatt for dette. Slett ikke statistisk utenkelig, og andre gang var forsikringsselskapet ganske tøffe med hensyn til avkorting. Uansett, forsikringselskapets aktuarer forholder seg til tall i større grad enn fargerike skademeldinger. Noen selskap som forsikrer båter er kjent for at de raskt kvitter seg med kunder som er forfulgt av uflaks.

[Servicemannen]

Når de begynte vet jeg ikke men de benytter i dag sandwich i skroget ned til vannlinjen.

Nå ble jeg overrasket Mener du sandwich helt fra dekk og ned til vannlinje, fra stavn og bak til hekk?

[Lazyjack]

Det er hva jeg har blitt fortalt men har ikke boret hull for å verifisere at det stemmer. Kanskje noen vet det 100% her?

[bjoris]

Hovedgrunnen til at HR/Najad klarer seg bedre i møte med moderjord er at disse har nedbygd kjølfeste i skroget slik at fordelingen av kreftene blir mye bedre enn på båtene som har kjølen skrudd direkte i en flat bunn, i tillegg brukes bly som er bløtere og gir mindre krefter! Spare penger og få mer fart vil jeg tro er årsaken...

 

Vi får håpe det blir som i bilverden, der det nå er umulig å få solgt en bil som ikke har 5 stjerner i kollisjonstest... Kanskje blir det slik i fremtiden? Isåfall vil nok vi med typiske "moderne" båter i dg få det litt tøft i bruktmarkedet, spørsmålet er bare om problemet er stort nok... Mange steder er det jo så og si umulig å gå på grunn, du går i såfall på land...

 

Redigert 28.Februar.2009 av bjoris (see edit history)

[logget av]

Jeg er redd for at et ev. krav til fem stjerner gjør at vi må kassere kompositt som byggemateriale og gå for stål. (Hvis ikke meningen er at skalaen skal gå til 10 stjerner).

[Seiljåtten]

Nå ble jeg overrasket Mener du sandwich helt fra dekk og ned til vannlinje, fra stavn og bak til hekk?

 

Bavaria har enkeltlaminat opp til vannlinjen, og sandwich med airex skumkjerne over vannlinjen og i dekk. I baug partiet er enkeltlaminatet forsterket med aramidduk(kevlar) for å bedre stå imot kollisjoner.

 

Rundt vinduer og i skrog-dekk sammenføyningen er det enkelt laminat. Det kan for meg virke som om sandwich er benyttet for å gi stivhet i skroget, mens det har en positiv bieffekt at det også forhindrer kondens.

 

Mer om hvordan båten bygges finner du her, hvis du klarer å få ut fakta, og overse at dette er en reklameside.

 

http://www.lundebaat.no/default.asp?ArtID=76

[Mulligan]

kassere kompositt som byggemateriale og gå for stål.

 

Favner vidt det begrepet der.

Kompositt kan være å stråforsterke ei leirehytte. Gir forresten et godt resultat pris og materialer tatt i betraktning.

Det kan også være grafitt, karbon og aramider sammen med epoksy som vakuum/varmebehandles. Blir dyrt, men raskt sterkere enn en en tilsvarende stålkonstruksjon.

[Servicemannen]

...hvordan båten bygges finner du her, hvis du klarer å få ut fakta, og overse at dette er en reklameside.

Overse at dette er en reklameside er vanskjelig, samme beskrivelsen og alle båtprodusenter har som skal overtale kunden om at dem skal kjøpe produktene sine. Jeg har aldrig sett Bavaria med større felt med sandwich i skrog en ca. 50cm. Industriprodusentene bruker sandwich i skrog i dem områdene den blir mest utsatt, de er fra vannlinje og opp der fender slutter å gnage i skrogen. Grunnen til dem gjør dette er kostnadmessig, mindre metariellbruk og mindre timeforbruk.

 

Til å beskytte meg fra angreper her på baatplassen kan jeg oppvise om at jeg ikke har dårligre oppfatning av kvalitet på Bavaria en konkurentene hos dem

[aquila 2]

Det er vel ikke mange som tror at forsikringselskapene er stand til å bevege utviklingen fra komposittbåter til stålbåter.

Heller ikke til tyngre båter i det hele tatt.

 

Men jeg er enig i at konstruksjonen av kjølinnfestig kunne vært bedre på en del båter. Løsningen til HR ser jo god ut,

men utviklingen der går også i mot kortere og dypere kjøler. Det som er litt komisk er at de nå lager den nye 372 med

rundere undervannskip i fremre del. Vi har jo alltid fått hørt at de har gått så mykt i sjøen med spissere undervannskip

framme. I følge verftet er det ikke slik, fordi med skarpere forskip vil båtene når de krenger få en rett flate som slår mer i sjøen. Dette leste jeg i forbindelse med en prøvetur gjort av Seilas.

Kjente rimelige båter har jo hatt den utformingen lenge.

[Servicemannen]

Det som er litt komisk er at de nå lager den nye 372 med

rundere undervannskip i fremre del. Vi har jo alltid fått hørt at de har gått så mykt i sjøen med spissere undervannskip

framme.

Kundegrubben til Hallberg-Rassy har har vært eldre mennesker som kjøper langtursbåt og motorseiler mer en yngre kundegrubbe. 342 er mer leketøy og ble veldig populær og er mest solgte båten hos dem i dag, 372 er utviklet fra den. Vis en båtprodusent skal overleve tiden framover bør den komme med modeller som passer flere kundegrubber, men større langtursbåter fortsetter dem produktsjonen på.

 

Kjølkonstruktsjonen på 372 er betre en på fleste båter i den katagori.

 

[Seiljåtten]

Jeg har aldrig sett Bavaria med større felt med sandwich i skrog en ca. 50cm.

 

 

 

Nå har du det

 

Som du ser er skrogsidene fra vannlinjen og opp til like under skrog/dekk sammenføyningen dekket med sandwich. Bildet er hentet fra bavaria Yachtbau sin hjemmeside, og jeg vil igjen advare sarte sjeler, mot sterk reklamepåvirkning.

 

http://www.bavaria-yachtbau.com/index.php?id=749&L=1

[Servicemannen]

Aldrig sett nye modellen under byggning men nå har jeg de. Men jeg er en av disse sjarte sjeler og klarer ikke tysk reklamevideo

[Mulligan]

Jeg tror du må manne deg opp til å se Servicemannen. Fin måte det der. Gir et lett, sterkt skrog som står av seg selv uten å lite på fastlaminert innredning.

Bare man ikke bruker balsa vell og merke.

[Lazyjack]

Jeg tror du må manne deg opp til å se Servicemannen. Fin måte det der. Gir et lett, sterkt skrog som står av seg selv uten å lite på fastlaminert innredning.

Bare man ikke bruker balsa vell og merke.

Ikke enig

Etter det jeg kjenner til gir balsa enda bedre egenskaper i sandwich når det gjelder styrke, dette hovedsakelig fordi det binder bedre til polyster enn skum/Airex/Divinycell. Balsa suger til seg polyester og skaper bedre vedheft. At balsa dermed også suger vann er en egenskap som gjør det mindre egnet som sandwichmateriale i dekk og overbygning hvor vanninntrengning kan forekomme.

[Mulligan]

Skumkjerner skal primes før bruk.

Da blir heften total. Jeg har vært med på tester i testemaskiner med skrogprøver med Divinycellkjerne. Alle endte med at kjernen revnet. Både strekk og skjær.

 

Balsaen vil trekke vann, og så slipper den laminatet.

[Servicemannen]

Jeg tror du må manne deg opp til å se Servicemannen. Fin måte det der. Gir et lett, sterkt skrog som står av seg selv uten å lite på fastlaminert innredning.

Bare man ikke bruker balsa vell og merke.

[Sjøtummel]

Balsa suger til seg polyester og skaper bedre vedheft. At balsa dermed også suger vann er en egenskap som gjør det mindre egnet som sandwichmateriale i dekk og overbygning hvor vanninntrengning kan forekomme.

Balsa og teak er nok en kombinasjon man bør unngå, ja. Så lenge det ikke skal legges teak på dekk har jeg ingen problemer med balsa, bare man er klar over hva man gjør når man setter boret i dekk. Det kan bli litt pirk og ekstra arbeid, men det blir holdbart.

[Lazyjack]

Balsa og teak er nok en kombinasjon man bør unngå, ja. Så lenge det ikke skal legges teak på dekk har jeg ingen problemer med balsa, bare man er klar over hva man gjør når man setter boret i dekk. Det kan bli litt pirk og ekstra arbeid, men det blir holdbart.

Det kan bli mareritt med balsa også uten teakdekk. En venn hadde en Scanmar 33 hvor det etter hvert viste seg at det var sivet inn vann ved mastekragen. Store deler av hyttetaket måtte skjæres ut fra undersiden, råtten balsa fjernes og det hele bygges opp på nytt. En svært omfattende jobb med andre ord. Men det er riktig at med teakdekk og balsasandwich er man nærmest garantert problemer etter en del år.

[Lazyjack]

Aldrig sett nye modellen under byggning men nå har jeg de. Men jeg er en av disse sjarte sjeler og klarer ikke tysk reklamevideo

Var ombord i båten i ettermiddag, 2008 Bavaria 38 Cruiser. Der det ikke er topcoat(og det er desverre en del steder) så er det sandwich omtrent ned til vannlinjen. Du kan altså slippe å se den vemmelige tyske videoen dersom du stoler på meg.

[Servicemannen]

Du kan altså slippe å se den vemmelige tyske videoen dersom du stoler på meg.

Du er min mann, stoler på deg

[Sun Flyer]

Det kan for meg virke som om sandwich er benyttet for å gi stivhet i skroget, mens det har en positiv bieffekt at det også forhindrer kondens.

Dette er bare skryt. Det er alt for lite sandwich til at det nytter. Opplever bavaria som minst like utsatt for kondens som franske båter med enkeltlaminat. Forøvrig har jeg tro på at skrogene til bavaria er solide.

[Sjøtummel]

Det kan bli mareritt med balsa også uten teakdekk. En venn hadde en Scanmar 33 hvor det etter hvert viste seg at det var sivet inn vann ved mastekragen. Store deler av hyttetaket måtte skjæres ut fra undersiden, råtten balsa fjernes og det hele bygges opp på nytt. En svært omfattende jobb med andre ord.

Det kan jeg levende forestille meg, ja. Jeg har balsa i dekk, men alle steder det er montert dekksutstyr er det plast tvers gjennom og i mange tilfeller lagt inn aluminium. Det siste er veldig kjekt, for da kan jeg bruke metalldetektor for å finne rett plass. Skal noe monteres der det ikke er plast bør det skjæres ut fra undersiden og plastes slik at det blir potte tett. Det er litt heft og plunder, men det er ikke noe sammenlignet med jobben det er å fjerne råtten balsa i et større område. Det blir også veldig lett å forsterke området dersom det skal utsettes for større belastninger.

[Lazyjack]

Det kan jeg levende forestille meg, ja. Jeg har balsa i dekk, men alle steder det er montert dekksutstyr er det plast tvers gjennom og i mange tilfeller lagt inn aluminium. Det siste er veldig kjekt, for da kan jeg bruke metalldetektor for å finne rett plass. Skal noe monteres der det ikke er plast bør det skjæres ut fra undersiden og plastes slik at det blir potte tett. Det er litt heft og plunder, men det er ikke noe sammenlignet med jobben det er å fjerne råtten balsa i et større område. Det blir også veldig lett å forsterke området dersom det skal utsettes for større belastninger.

Ja slik må det jo være for styrkens skyld. På båten jeg nevnte var det "hel ved" rundt selve masteåpningen men sandwich der skruene satt. Ingen god løsning!