Stort lasteskip på grunn like utenfor Langesund

[fredivar]

Denne katastrofen må føre til at det det blir bedre beredskap i sårbare områder som dette.

Idag med så mye elektronikk som finnes til overvåking bør det ikke kunne være noe problem å legge inn alarmer om skip beveger seg innenfor visse grenser som kan føre til grunnstøting. Grenser som kan være dynamiske i forhold til vind/strøm/bølger/årstid.

 

Men om det er slik at et skip sliter seg når det ligger for anker utenfor Langesund, ville det være tid nok til å kunne få koplet til slep fra slepebåt?

 

Så vidt jeg vet er det kun 2 slepebåter i fjorden som er store nok, og de er stasjonert inne ved Herøya, og den andre i Brevik. Og de kan jo være opptatt med andre oppdrag?

 

Nei, man må nok vurdere beredskapen bedre, ikke bare tenke på kroner og øre

[Per T Kålin]

Plimsoller ja...............

Har noen lekre foto av tre middels store trålere i Egersund til kais vel og merke, men med plimsollmerkene godt under vann. Sjøen godt inn over dekk på laveste dekksnivå. Båtene henger vel flytende i praksis på rom foran og bak over dekksnivå. Helt utrolig at det går bra. Jeg ringte et forsikringsselskap ang. forholdet, men tror ikke det skjedde noe som helst.

[Polarfront]

Er forundret over at våre skipsmyndigheter ikke har i sitt regelverk at når fartøyer ligger til ankers på utsatte reder, skal dem komme seg inn i sikkert farvann...eller gå ut i åpen sjø. Mange utenlandske havner har denne regelen, der reden er utsatt i dårligt vær. Å ankre under slike værforhold som var varslet her er risikosport og bør få store konskvenser for kaptein og rederi.

Redigert 31.Juli.2009 av Polarfront (see edit history)

[senior]

Pinkvin: Er det ikke like greit å droppe konspirasjonsteoriene i denne tråden?

 

Ruby: Nokså bastante uttalelser du har her.... Hvor tar du dette fra? Basert på faglige erfaringer, eller personlig synsing...?

 

Pinkvin: Tull om "sovepute" osv. Glimrende at det finnes redskap som fungerer i smult farvann. Som kjent så er man relativt tidlig i smult farvann i nærområdet for forliset, der vil lenser være kritisk for å redusere oljesøl.

 

Jeg har faktisk erfaring med bruk av oljelenser på åpent hav. Både "olje på havet" øvelser og en reell "oppsamling"-aksjon. Aldri har jeg møtt en person med innsyn i problematikken som har hevdet at lenser har noen effekt når det gjelder å begrense oljesøl vesentlig. Og det viser vel også all erfaring?

 

26. november 1986 oppstod det brudd på oljeledningen som fører olje fra Claymorefeltet til Shetland. Svære oljemengder strømmet ut før bruddet ble oppdaget. Et svært oljeflak drev over til norsk sokkel. Occidental oppga mengden til ca.3000 tonn. Dette tallet må taes med en klype salt. Når en synder rapporterer er det vanlig å oppgi det laveste kvantum en kan oppgi uten å bli avslørt som løyner. Det er utrolig hvor store mengder olje som kan bli anslått til 100 liter når synderen er en produksjonsplattform. En båt har ikke like stor mulighet til å fuske med tallene, men regelen lavest mulig anslag, gjelder også her.

 

Båten jeg førte ble mobilisert. Vi tok om bord lenser på Austevoll og i følge av en ringnotsnurper som hjelpefartøy la vi kursen mot skadestedet dit vi ankom neste dag før middag. Oljen lå i et langt belte. Vi gikk til den øtligste enden av beltet. Satte ut lensen og begynte å slepe vestover. Værforholdene var gode. Lensen står i en V-form og oljen samler seg i bunnen av V-en. Fra moderfartøyet sender en slange med et flytende hode i enden. Hodet fungerer slik at det slurper fra overflaten når skipets pumpesystem startes. Blandingen av olje og vann blir pumpet til egnede tanker. Vi hadde en lagerkapasitet på ca 600 tonn.

 

Inne på lagertanken samles oljen på toppen. Vann blir pumpet ut fra uttak i bunnen. Vi overvåket vannet som kom ut fra bunnen av tanken. Så snart en så spor av olje, stoppet en utpumpingen.

 

Om kvelden blåste det opp til storm, og vi berget om bord lensen.

 

Om natten løyet vinden, og neste dag var det godt vær. Vi satte på ny ut lensen, men nesten all oljen var brutt ned av storm og regn.

 

Ut fra Leirvik kom det i grålysningen en hel armade av alle slags fartøy disponert av SFT. Alle slags utstyr ble brukt, feks ringnotbåter med "revehaler". Dessuten flere lag som opererte med lenser.

 

Om kvelden ble aksjonen avsluttet. Det var bare stort sett blueshine å se. Vi pumpet om bord all den olje/vann blandingen som var samlet av de andre båtene, og førte det til Mongstad. Alt i alt hadde vi om bord ca. 84 kubikkmeter.

 

På Mongstad ble oljen sugd opp av tankbiler. Jeg gav ordre om at oljen skulle suges fra toppen og at jeg skulle varsles når en kom til vannspeilet under oljen. Da vi hadde losset ca 40 kubikkmeter fra toppen, var det bare vann tilbake. Jeg sikrtet meg prøver av den oljen tankbilene pumpet opp. Den var grå og sterkt oppblandet med vann.

 

Mere enn ett dusin båter hadde deltatt i aksjonen. Resultatet av oppsamlingen var i beste fall 40 kubikkmeter sterkt sjøblandet olje av et utslipp på 3000tonn+. Bare vårt fartøy alene hadde forbrukt minst like mye bunkers. Aksjonsområde og værforhold var rimelig gunstige. Aksjonen kostet 6,5 millioner 1986 kroner. Det gir en rimelig grei pris pr tonn oppsamlet grå olje?

 

Mye rart foregikk også på land langs kyststripen fra Egersund til Bergen.

 

SFT:

"1986 ”OCCIDENTAL” brudd på oljerørledning fra Claymorefeltet til Orkenøyene. Ca. 3000 t.

råolje lakk ut. Ca. 2500 t. olje/vann emulsjon drev inn på norsk sektor. Noe av oljen tatt

opp sjøen av oljevernfartøyer og noe drev i land flere steder på Vestlandet. SFTs

aksjonskostnader 6,5 mil.kr."

 

Ved "realistiske" olje på vann øvelser, ble oljen sluppet ut fra tankbåt noen hundre meter foran første lenseåpning. En hadde gjerne 3 lenser på linje etter utslippet. På disse "realistiske" ovelsene mener jeg å huske at vi offisielt samlet opp ca 80% av utslippet.

 

vi pleide å skjemte med at SFT ved olje på vann øvelser, samt et stort utslipp fra lagertank i Horten, hadde forurenset havet mange ganger mere enn en hadde samlet opp med lenser, enda lenser og utstyr har kostet milliarder.

 

I Norsjøen og Nord-Europa har vi hatt en rekke store oljeutslipp. La oss se på noen av dem:

 

Claymore 3,000 tonn+

Amococ Cadiz (Brittany, 1978) 223,000 tonnes

Torrey Canyon (Scilly Isles, 1967) 117,000 tonnes

Braer (Shetland Isles, 1993) 84,000 tonnes

Sea Empress (S W Wales, 1996) 71,800 tonnes

Erika (North Biscay, 1999) 26,000 tonnes

Bravo 1.000 tons

Drupa 2.400 tons

Oljeutslipp utenfor norge

Sted (navn på fartøy er satt i anførselstegn) År Årsak Tonn olje

«Deifovos», Helgeland, Nordland 1981 Forlis 1000

«Carthago Nova», Hellesøy, Rogaland 1984 Utpumping 600

«Azalea», Røvær, Rogaland/Hordaland 1990 Forlis 337

«Sontana», Ålesund, Møre og Romsdal 1991 Forlis 150

«Arizan», Runde, Møre og Romsdal 1992 Grunnstøting 150

«Leros Strength», Karmøy, Rogaland 1997 Forlis 150

«John R», Karlsøy, Troms 2000 Grunnstøting 200

«Green Ålesund», Stølsholmane, Rogaland 2000 Grunnstøting 460

«Rocknes», Vatlestraumen, Hordaland 2004 Grunnstøting 300

«Server», Fedje, Rogaland 2007 Grunnstøting 200

 

Overalt ser en mannskaper som setter ut og haler på lenser. Hvor mange tonn har de samlet opp med dette utstyret? Praktisk talt ubetydelig

 

Det som ikke brytes ned av vær og vind, samles opp med koster, spade og plastsekker i flomålet. Vi er praktisk talt på steinalderstadiet.

 

Men det forsåkes så godt en kan å gi et annet bilde. Jeg serndte en fyldig rapport til SFT om lossingen, samt en prøve av den grå oljen vi leverte. Jeg var i den tro at SFT ønsket et korrekt bilde av hvor effektiv aksjonen hadde vært. Det var de ikke. I den sluttrapporten jeg fikk se, opererte de med 84 kubikkmeter oppsamlet olje, dvs. det doble av aktuelt kvantum.

 

så får vi se hvor mye de greier å samle opp med lenser i Oslofjorden. Det kan ikke bli rare greien. Men det synes som om media har fredet "lensebløffen".

Redigert 31.Juli.2009 av senior (see edit history)

[Jan E.]

Denne katastrofen må føre til at det det blir bedre beredskap i sårbare områder som dette.

 

Noe må gjøres.

Men jeg har en mistanke om at hvis vi får et bra lager av utstyr på strategiske plasser. Nok personell til å bruke utstyret. Og nok til å averge de fleste katastrofer som eventuelt vil komme.

Ja, så vil en fortsatt, som i dag, holde tilbake med å kalle ut resurser pga kostnader. Og en får se situasjonen litt ann, også kalle ut resurser etter som en trenger.

 

Det det burde være:

"SCRAMBLE SCRAMBLE" - ALT utstyr og personell blir kalt ut umiddelbart. Så får en heller ta den lille ekstra kostnaden det har kostet å kalle ut utstyr en egentlig ikke trenger.

 

En kan betale veldig mange falske utrykkninger for de 200+++ milionene denne opprenskningen kommer til å koste.

[senior]

Noe må gjøres.

 

Det eneste som nytter, er effektive tiltak for å hindre at oljen havner på vannet. Offshore er det gjort en hel del. Overvåkning fra fly og satelitter har også virket preventivt. Men mye står igjen.

 

Hvorfor har ikke VTS instruks om å varsle båter som ligger for anker i kystfarvann før det blåser opp? Denne stormen var varslet i god tid. Hvorfor ble ikke havaristen instruert om å hive ankeret og komme seg ut i rom sjø for å ri av stormen? Det er et viktik spørsmpl når ulykken skal analyseres i ettertid.

 

I noen måneder vil opprenskinsaksjonen gi utslag på statestikken for arbeidsledigheten. En armada av mennesker med kost, spade og plastsekker vil være engasjert i Norges største opprenskingsaksjon gjennom tidene. Den enes død er den andres brød. Håper at skiprets PI eller en spesiell oljeforsikring lik den en har i amerikanske farvann vil betale for gildet. Det er ikke sikkert. Når det gjelder Arisan-forliset, slapp rederiets forsikringsselskap unna med peanuts, ettersom en ikke greidde å spore opp rederen.

Redigert 31.Juli.2009 av senior (see edit history)

[kipp36]

En annen ting er vel det at skuter med den type flagg ankrer opp der i alt salgs vær for og slippe los tre ganger...men men ,i det lange løp gikk det galt...

[millisivert]

[...]Når det gjelder Arisan-forliset, slapp rederiets forsikringsselskap unna med peanuts, ettersom en ikke greidde å spore opp rederen.

 

Jeg vet det er sånn, men skjønner virkelig ikke hvorfor... Det burde da være forsikringsselskapets problem det, og om forsikringselskapet ble sittende med en enorm regning helt alene ville det kanskje bli færre som fikk forsikret tvilsomme skip med enda tvilsommere eierforhold også.....

[senior]

Jeg vet det er sånn, men skjønner virkelig ikke hvorfor... Det burde da være forsikringsselskapets problem det, og om forsikringselskapet ble sittende med en enorm regning helt alene ville det kanskje bli færre som fikk forsikret tvilsomme skip med enda tvilsommere eierforhold også.....

 

I USA er det ikker slik. En båt uten oil pollution polise som uten begrensning dekker for skader påført omgivelsene av oljeutslipp, slipper ikke innenfor grensen. OPA90 gir myndighetene rett til å flå skjorten rederen personlig for å drevet inn pengene. Av hensyn til norske NIS-rederier vil har ikke norske myndigheter fulgt opp den vegen USA har frontet.

Redigert 31.Juli.2009 av senior (see edit history)

[millisivert]

[...] OPA90 gir myndighetene rett til å flå skjorten rederen personlig for å drevet inn pengene[...]

 

I tilfeller hvor rederen ikke lar seg spore opp blir vel det like vanskelig som i 'Arisan' eksempelet?

[Per T Kålin]

Det er noe jeg ikke skjønner helt her..

 

Er det slik at ankeret har slitt seg fra bunnen eller er det rett og slett revet av. Vanskelig å skjønne at en ikke får nytt feste etter å ha drevet en stund og i god tid før skuta står på grunn hvis det ikke er for bratt bunn vel og merke.

 

Det er vel dette vi får svar på etter hvert tenker jeg.

 

Per

[Smurph]

Etter Server-ulykken diskuterte jeg problematikken rundt oljeutslipp med to venner. Den ene er doktor i marinbiologi, den andre var godt på vei med sin egen doktorgrad. Begge jobber i vitenskapelige stillinger ved Universitetet i Bergen.

 

Jeg spurte hva konsekvensene av oljeutslippet ville bli for livet i havet rundt Fedje. "Det blir bedre fiske neste år" var det noe overraskende svaret.

 

Poenget deres var, at for naturen så er oljeutslipp bortimut helt ufarlig. Det er en enorm, naturlig lekkasje av olje fra havbunnen. Den oljen vi borer etter er den oljen som ikke har klart å unnslippe.

 

Siden det er en konstant, naturlig tilgang av olje i havet, så er det også en rik flora av bakterier som spiser denne oljen med god appetitt. Disse blir igjen spist av plankton osv.

 

Men, det er klart, for fuglelivet er et oljeutslipp katastrofalt.

 

Olje som kommer opp i fjæra vil, over tid, også brytes naturlig ned og forsvinne. Men samtidig så blir det jo veldig utrivelig å oppholde seg i fjæra, ved siden av tilgrising av båter, tauverk osv. Men det er i første rekke et økonomisk og kosmetisk problem, naturen tar ikke langvarig skade av oljeutslipp.

 

Jeg ønsker ikke med dette å bagatellisere det som har skjedd, ei heller å si at det er OK med oljeutslipp, men de faktiske konsekvensene for naturen er nok betydelig mindre enn det vi vanligvis blir fortalt.

Redigert 31.Juli.2009 av NOR_Smurf (see edit history)

[Douro]

Jeg har faktisk erfaring med bruk av oljelenser på åpent hav. 

26. november 1986 oppstod det brudd på oljeledningen som fører olje fra Claymorefeltet til Shetland. 

Om kvelden blåste det opp til storm, og vi berget om bord lensen.

Om natten løyet vinden, og neste dag var det godt vær. Vi satte på ny ut lensen, men nesten all oljen var brutt ned av storm 

 

senior, det du skriver her viser at storm på åpent hav medfører at det er veldig lite nytte av å operere med lenser.

 

 

Men lenser fungerer greit når det ikke er strøm og vind, og spesielt i innaskjærs farvann.

[senior]

I tilfeller hvor rederen ikke lar seg spore opp blir vel det like vanskelig som i 'Arisan' eksempelet?

 

Nei, fordi polisen er knyttet til båten er pengene sikret. En stor kattepine for Skuld og Gard. Men slik er det. USA godtar ikke noe fusk og fanteri.

[senior]

Men lenser fungerer greit når det ikke er strøm og vind, og spesielt i innaskjærs farvann.

 

Kan du gi meg et eneste eksempel der lenser har vært effektive ved store utslipp. det er greitt nok når diesel forurenser. Den damper opp i luften uansett.

 

Jeg har vist til brukbare forhold på det åpne hav der lensene er ment å operere. Det er ikke greitt å taue lenser i trange sund innaskjærs. Som sagt gi meg et eksempel på at lenser har fungert ved et større utslipp.

 

Når det gjelder forurensing på det åpne hav, så er det å merke seg at alle tillatelser til boring medfører krav til oljeoppsamlingsutstyr. Det er lenser. Jeg kjenner ikke til et eneste tilfelle der dette utstyret har samlet opp olje av betydning.

 

at man kan sperre av en enkelt vik med smalt utløp, kan vel være. Men jeg mener bestemt at når oljevernet skal evalueres etter dette utslippet vil en finne at lenser er smoke and mirrors

Redigert 31.Juli.2009 av senior (see edit history)

[Hilmar 2]

Hei seinor!

 

Jeg ser at du har en del greie på oljevern og det er godt.

 

Er det noen som vet om det blir brukt oljeabsoberende lenser?

 

Brukte en del av dette på Crete Cement aksjonen i november langs land.

 

Selv har jeg liggende 350 meter Oljelense liggende på brygga

 

Kommer man til med slike Hardbour bustere? (oljeoppsamlere)

Redigert 31.Juli.2009 av Hilmar 2 (see edit history)

[færd]

Kjørte forbi utover Svanvikveien ca 09:30. Litt lang avstand, men så ut som at den båten da fortsatt lå inne.

Om det er tilfellet så burde virkelig prosedyrer, varsellister, og hele "oljevernet" virkelig fått seg en STOR oppdatering.

 

Oljevern 3 er på vei ut nå, passerte Langesund for litt siden!! Det er vel lovlig seint

[Pjolter]

Sitter faktisk på samme hotell som besettningen i langesund. (Er her med barna før vi drar på hytta) Endel politi, noen asiatiske tvstasjoner har filmet. Og endel hjelpemannskap bor her. Stemningen er trykket og laber blandt folk som har tilknyttning til dette.

 

Mvh

Pjolter

[Douro]

Det er noe jeg ikke skjønner helt her..

 

Er det slik at ankeret har slitt seg fra bunnen eller er det rett og slett revet av. Vanskelig å skjønne at en ikke får nytt feste etter å ha drevet en stund og i god tid før skuta står på grunn hvis det ikke er for bratt bunn vel og merke.

Det er vel dette vi får svar på etter hvert tenker jeg.

Jeg tipper at skipet er begynt å dregge fordi ankeret er dradd ut av festet sitt. Når skipet først får litt fart, er det store krefter i spill og det skal det godt gjøres at ankeret fester seg igjen.  Men ankeret kan også ha brekt fra ankerkjettingen. Det får vi, som du skriver, nok vite senere.

 

 

Uansett - de burde ha droppet det andre ankeret også. Det ville redusert hastigheten skipet drev med, og økt sannsynligheten for at ett av ankrene ville ha festet seg igjen. 

[senior]

Jeg tipper at skipet er begynt å dregge fordi ankeret er dradd ut av festet sitt. Når skipet først får litt fart, er det store krefter i spill og det skal det godt gjøres at ankeret fester seg igjen.  Men ankeret kan også ha brekt fra ankerkjettingen. Det får vi, som du skriver, nok vite senere. 

 

Det synes som om skipet hadde bare ett anker ute. Det er betenkelig.

[millisivert]

Nei, fordi polisen er knyttet til båten er pengene sikret. En stor kattepine for Skuld og Gard. Men slik er det. USA godtar ikke noe fusk og fanteri.

 

Så hvorfor har vi ikke samme ordning her? Fordi en eller annen apekatt på sunnmøre vil tape familiformuen om han snusker?

[Nøtterøy]

Det må være andre grunner til at skipet ikke gikk fra ankringsplassen før. Jeg kan ikke fatte å begripe at havnevesenet, etter å ha vist om værmeldingen i over et døgn på forhånd, ikke ga skipet beskjed om å lette anker. Mulig grunn kan ha vært maskin problemer. Det noen her anntyder om at skipet skulle hatt ligget med maskinen i gang, er nok ikke mulig. Disse skipene har nok fast propell, og ingen gir, dvs. motor starter og propell går rundt. Skal en bakke, må motor stoppes, for så og "kastes om" (startes på nytt i revers). Så det å la motoren gå vil bety at propellen også vil gå!

Dette utslippet her vil en helt sikkert finne rester av i mange, mange måneder fremover. Det holder med å løfte på etpar steiner på stranda så vil en sikkert finne olje/tjære rester til neste år også!

 

Etter å ha jobbet på tankskip i Nordsjøen, og ligget til ankers mange steder langs kysten vår, så vet jeg at om det skulle bli meldt vind som dette her, så går vi langt ut til havs og rir det av der ute.

 

Nå er Solheim ute og etterlyser bedre beredskap, kanskje hadde det vært en ide og tenkt på det noe før. Som vi vet er det snakk om å flytte los stasjonen på Hvasser inn til Horten for å spare penger

 

 

Om det viser seg at skipet ikke ble anmodet om å gå ut til havs, så er det absolutt på sin plass og kreve hoderulling hos (U)ansvarlige myndigheter.

[Douro]

Kan du gi meg et eneste eksempel der lenser har vært effektive ved store utslipp. 

 

Hilmar 2 nevnte Crete Cement. 

 

 

Rocknes er et annet eksempel. Da ble det tatt opp 664 tonn olje/vann - som ble analysert til å inneholde 140,5 tonn olje.

[Hilmar 2]

Er skipet lastet med Marine bunkersoljer? (IF30 - IF380)

 

 

Her har vi en form for oljeoppsamlingsutstyr:

 

 

Redigert 31.Juli.2009 av Hilmar 2 (see edit history)

[senior]

Hei seinor!

 

Jeg ser at du har en del greie på oljevern og det er godt.

 

Er det noen som vet om det blir brukt oljeabsoberende lenser?

 

Brukte en del av dette på Crete Cement aksjonen i november langs land.

 

Selv har jeg liggende 350 meter Oljelense liggende på brygga

 

Nei, det har jeg ikke. I lukket farvann som ved Crete Cement, kan nok det å sette ut lenser begrense oljeutslippet dersom en er raskt nok ute. Og særlig materiale som suger opp oljen eller kjemikalier.

 

Offshore kjerte vi ofte fram og tilbake over oljebeltet med brannkanonen for full guffe og pisket oljen ned i sjøen. Det var effektivt.

 

Her på Vestlandet der vi har flo og fjære kjenner jeg ikke et eneste tilfelle der en med suksess har benyttet lenser. Crete Cement, var det diesel den slapp ut?

 

Men dersom du kan leie ut lensen din for å slå ring rundt et objekt eller sperre av en vik, så ser jeg ikke noe galt i det. Ved slike høve kan lense gi ønsket effekt. Men eller er det sjelden.