ÅR 2030- hva slags båt/motor tror du at vi kjører da ?

[Sjeldenutpå]

Nye solpanel henter ut energi i dagslys. Trenger ikkje sol. Omtrent som en kalkulator

MEN.......ved nermere ettertanke, basert på foreløbig opplevelse denne høsten. Så skulle vel vannkraft være bankers. En oppsamler på taket av båten, og skovlehjul i nedløpet. Har vert nok regn til å drive båten direkte trur eg

[Jonette]

Såvidt jeg husker er 'han' som kartla menneskegenene igang med å 'konstruere' mikroorganismer som omsetter biomasse mer eller mindre direkte til en slags dieselolje.

 

Selv om det høres sience fiction ut, er dette kanskje teknologi som ligger nermere enn å utvikle solpaneler som er effektive til noe annet enn å drive et lite kjøleskap.

Vi har holdt på siden steinalderen med å brenne tre/kull for å skaffe energi. At vi nå er over på fossilt brensel viser at utviklingen ikke akkurat går fort. Om ikke direkte dieselolje, så kan det ihvertfall lages gass i slike biologiske prosesser.

 

Håndteringen, eller rett og slett å lagre nok mengde på en liten tank er utfordringen, ja. Det er forsket på om gassen kan absorberes i et annet medium hvor den tar mindre plass, f.eks.

[Jonette]

Nye solpanel henter ut energi i dagslys. Trenger ikkje sol. Omtrent som en kalkulator

 

En kalkulator bruker ca. 0,0001W, og selvom solpanelet ble større er det ikke mange W du får ut, da....

[Sjeldenutpå]

hrmf...måtte gjerne hatt padleåre da ja...

[dieselfan]

Har nesten ikke sove i natt; hvor glad er jeg egentlig i båtlivet, hvor går grensen for hva jeg er villig til å ofre.

Hvor "stort" må skipet være, hvor fort må det kunne gå, hvor lang rekkevidde må det ha ???

 

Mine grenser går etter mye grubbling ved; 8 meter lang, 2,5 bred og ikke dypere enn 1m, kunne ta 6 voksne, kruse i 12 knop. En kevlar båt trenger vel ikke da å veie mer enn 400kg. Jeg ser for meg en maxbredde v vannlinje på 1,8m.

Hvor mye effekt vil man måtte trenge for å oppfylle disse ønskene.???

Vil 10-12m skroglengde kunne være mindre effektkrevende selv om det våte arealet blir større ??

[trikkern]

Der definerer du egentlig det som lå til grunn for tidligere båttyper. 7-8 knop ville du oppnå med en beskjeden motor, men om du øker motorstørrelsen mye mer vil ikke farten øke tilsvarende. For å oppnå 12 knop på en slik båt må du tvinge den gjennom vannet med en mye større motor. Forholdet mellom motorstørrelse og fart på en deplasementbåt er gitt av noen naturlover. Den mest økonomiske farten på enn viss båtlengde får du når bølgen begynner ved bauen og bølgelengden akkurat avsluttes ved akterenden (sinuskurven - en periode). Presser du båten med større motor forskyves sinuskurven og motstanden gjennom vannet øker. Du vil altså kunne oppnå større fart på en båt med lenger vannlinje men fremdeles kjøre mest økonomisk etter dette prinsippet. (Dvs. strekning pr. liter).

Men dette forholdet blir annerledes på båter som planer.

[dieselfan]

Trikker- det var en knakande god forklaring, men hvor mye motor vil jeg trenge??

[trikkern]

Nei, det avhenger av så mange parametre å regne ut at det må vi overlate til ekspertene.

[bjorngb]

Seil med solcelle, vindmølle, slepegenerator + elmotor (dieselagregat som backup) er vel fremtidel. Siste SeilMagasin viser en stor skute som baserer seg på opptak av fornybar energi for å lade mange tonn med batteri...

 

Ang Yanmar - sjekk ut spec fra Yanmar sentralt - 3YM30 og 3JH3E. Der vises diagramene med turtallet oppgitt for x-aksen

[BEG]

Noen synes å mene at 20 år fram i tiden er et kort perspektiv for inovative løsninger. Tror ikke det. Skru klokka 20 år tilbake, mye var anderledes. På slutten av 80-tallet stod leder for Nokia på en messe i Paris og fortalte at man ville få en mobiltelefon på størrelse med en sigarett-eske innen 10 år, og med mange hundre timers kapasitet på batteriet. Da gikk vi vanlige med mobiltelefonen i en bæremeis. Visjonen syntes mange var for useriøst, og valgte heller å bruke tiden til en drink i baren. Hvem fikk rett? Og, den teknologiske utviklingen synes bare å går fortere.

 

Hva slags båter vi har i 2030? Har ikke peiling, men tror nok det finnes båter som er raske og miljøvennlige. Men det vil nok sikker være mange "veteranbåter" på fjorden også, sannsynligvis overrepresentert med D4/D6 motorer

 

Mvh. BEG

[FredrikW]

Vil det virkelig være masse "veteranbåter" som går på fossilt drivstoff på fjorden om 20 år, eller har restriksjoner og skyhøye bensin-/dieselpriser umuliggjort dette? Tidligere i tråden nevnes 2013 som et tidsskille. Jeg tror ikke at dette er så galt tenkt. Store økonomiske krefter jobber idag hardt for at vi skal få et annet inntrykk, men det kan jo se ut til at ting går farlig fort i feil retning mtp hvordan vi påvirker atmosfæren.

 

I verste fall kan dette tvinge gjennom behovet for store endringer, eller med andre ord; vi vil ikke ha noe valg. Med slike tanker i bakhodet er det kanskje den reneste galskap å investere 1-2-3 mill. i båt med dieselmotor i dag, når en slik båt kanskje er ubrukelig og verdiløs om 5-10-15 år.

 

Endel klimaforskere mener nå at vi i løpet av få år vil se enorme klimaendringer globalt, med bl.a. ekstreme folkevandringer mot nordområdene (pga. sult og vannmangel) og ekstremvær som hverdagssituasjon. Kanskje er en vanlig motordrevet båt mer eller mindre verdiløs om noen år. Eller...?

 

Ifølge enkelte eksperter på 80-tallet skulle vi idag vært "fried chicken" pga. tynt ozonlag, men jeg lever nå forholdsvis greit, og blir i verste fall litt solbrent på de fineste dagene når jeg har glemt solkrem...

[chagall]

Med det utslippshysteriet vi har idag må man regne med at "hvermansen" må gå for seil og årer hvis han vil bruke sjøen som rekreasjonsområde i fremtiden. Forbrenningsmotorer blir sikkert tillat for de som kan betale en betydelig co2 avgift (avlat). "Når pengene i kisten klinger straks sjelen ut av skjærsilden springer".

[Ole J]

Jeg har ikke lest alt, noen har et dystert syn på fremtiden, mens noen har et enda lysere syn. Uansett så tror jeg at vi vil ha knapphet på olje, men jeg tror også at elektrisitet og hydrogen vil ta over for bensin. I motsetning til olje og bensin, så har vi ihvertfall en evig ressurs av energi og hydrogen, så om det blir et tap ved overføring, så er vel det bedre. Dessuten så må man jo også si at man har et vesentlig tap av olje når man forflytter dette også. Vil tro at oljetankere bruker mer olje på å forflytte olje, enn elektrisiteten man taper på å forflytte den. Jeg tror at hvis folk og firmaer går helhjertet inn for miljøet og fornybar energi, så vil du se langt større fremskritt på ting og tang som vi kanskje ikke visste fantes. Jeg tror nok at fremtidens båt har et annet skrog, som er mer effektivt og at motorene er mer miljøvennlige, om ikke de er erstattet med hydrogen eller elektrisitet. Et annet syn er jo også at vi kanskje ikke har luksusbåter lenger, hvis oljen tar slutt en gang. Markedet kan også forsvinne, se på Amerika og finanskrisen. Bare tenk på ettervirkningene av en evt slutt på oljen for Norge.. Jeg gremmes av tanken, men kanskje det er en tankevekker for fremtiden, kanskje nigerdeltaet og afrika blir de ledende. Vi har jo stort sett ingenting bortsett fra en kystlinje, og litt for mange fjell. Det ble litt off-topic, men noen andre tok opp miljøkampen i dette, så jeg bare fortsetter den, med mitt syn :)

[Dalton]

Da tøffer jeg forsatt rundt i den gammle trebåten min...

Hun har holdt i 60 år, så da holder hun vel i 20 år til

Ja, Amalie er bygget i 1955, og holder nok i 50 år til. Noe ut over det er ikke innenfor mitt bekymringsområde.

[dieselfan]

om vi sammenligner en VP 40a fra 1985 men den nye D3-220 så må vel selv den mest ihuga skeptikker inrømme at det har gått fremover, den største forbruksforskjellen er på tomgang, ja vel, men det vil fortsatt være mye å hente.

Vekten har gått ned 70% maskineringstiden er redusert med 300%.

 

Jeg har brukt mange timer av livet mitt på å tilsette lurium i diesel eller sprøyte det rett inn. Feks vann er vannvittig effektivt som tilsats.... er det noen som har forbrukskurver basert på dieselmotor med vanninjeksjon ???

[Framtia]

Ifølge enkelte eksperter på 80-tallet skulle vi idag vært "fried chicken" pga. tynt ozonlag, men jeg lever nå forholdsvis greit, og blir i verste fall litt solbrent på de fineste dagene når jeg har glemt solkrem...

 

Disse ekspertene la grunnlaget for Montrealprotokollen og takket være den fikk man redusert utslippene av ozonnedbrytende stoffer. Fortsatt er det stor nedbryting av ozon over polene, men man regner med at ozonlaget har kommet seg om noen ti-år. En suksesshistorie!

 

Det vil helt sikkert komme internasjonale avtaler som vil gjøre det enda dyrere å forbrenne fossile brensle også, så de som investerer stort i tradisjonelle motorer må regne med at disse får et stort verditap etterhvert. Man kan bare spørre noen som har prøvd å selge en stor båt utstyrt med bensinmotorer. Selv om det er noen åpenbare fordeler med bensin skal folk ha diesel fordi det er billigere i drift.

 

Jeg opprettholder derfor tipset om at seil er fremtiden. Samtidig ser jeg at dagens seilbåter ikke fenger alle som er vant til motorbåt (spesielt trawlersegmentet burde kunne finne glede av å seile). Det som trengs er kanskje en "revolusjon" i hvordan man bygger seilbåter. Flerskrog (for å redusere krenging), enklere rigg og seilføring (automatiske systemer og få skjøter/fall) osv. Dagens rulleseil har her sikkert hatt betydning, men mye kan forbedres for de som synes det er pes.

[oslofjord]

Anno 2030 blir det billig å kjøpe ny eller brukt båt fordi vi (desverre) er med i EU og har "svenskepriser".

 

Det støste problemet blir båtbruken om vinteren fordi fritidsflåten bare får fyre dieselmotoren med fiskeolje eller planteolje som stivner i kulde.

 

Større klasseforskjell gjør at det er en mindre andel av befolkningen som har overskudd til å ha båt.

 

Det blir et generelt forbud mot ankring i naturhavner utenom offesielle fortøyningssoner og et generelt forbud mot å oppholde seg på øyere mellom kl. 24 og kl 05 hvis det ikke er en særskilt merket camping øy.

 

Gladnyheten er hurtigbåtledene som tilater fritidsbåter å ligge i plan nesten inn til kaia i alle havnebyer.

 

Alle byer har også utleietilbud av små hurtigående båter og bobåter for spontan korttidsleie med mulighet til å levere inn båt i en annen by.

 

Skrogene er enten relativt flatbubbede lettplanende eller lange smale fortrengerskrog.

 

Den mest populære bobåten er motor-katamaran med lange smale skog slik at det blir ganske høy maksfart selv om den ikke planer (men romslig cabin over vannlinjen.)

 

Nesten ingen i byer tar opp båten om vinteren. Nye byggematerialer tåler litt is i havna.

Redigert 2.Oktober.2009 av salt (see edit history)

[Ra Balder]

Litt fakta i sakens anlendning:

 

.............Wh/kg - Eff Wh/kg

Diesel... 12500 - 3500

Blybatteri.... 35 - 25

Li-Ion batt. 180 - 160

 

Wh/kg sier hvor mye energi som finnes teoretisk, eff Wh/kg sier ca hvor mye energi du faktisk greier å få ut, hensyntatt effektiv utladning og virkningsgrad motor.

Som en ser inneholder diesel ca 65 ganger mer energi pr kg enn selv de beste batteriene. Selv med den dårlige virkningsgraden i en dieselmotor (25-30%) i forhold til en elektromotor (80-90%), er effektivt energiinnhold i dieselen likevel 20 ganger større enn Li/ion. Å bygge om en av dagens planende motorbåter til tilnærmet samme funksjon med batteridrift er nok dessverre noe optimisktisk.

Skulle jeg med mine 500 liter diesel kommet like langt med samme fart, måtte jeg altså hatt ca 10 tonn Li-Ion ombord....

 

Den første utfordringen burde jo egentlig være å gjøre noe med den elendige virkningsgraden i en dieselmotor. Vi kunne kjørt med 1/3 av forbruket om en dieselmotor hadde vært like effektiv som en el motor, og gjenværende oljereserve kunne vart 3 ganger lengre....

[Mulligan]

Den første utfordringen burde jo egentlig være å gjøre noe med den elendige virkningsgraden i en dieselmotor.

 

En lettere utfordring å takle er å gjøre noe med den håpløse skrogutformingen på motorbåtene. De fleste av dem er kun firkanta kasser for å gi plass til mest mulig innredning.

 

Et eks. Min seilbåt på 32 ft/4.5 tonn gjør i overkant av 7 knop med 17 hk.

 

Konstruktøren Nigel Irens, også kjent for jorda rundt racing seiltrimaraner, har også gjort mye for brennstoffeffektive motorbåter.

Hans 40-foter LT 40 gjør 11 knop med en 40 hk. Dieselmotor.

iLAN er en 70-foting som cruiser i 28 knop med 245 hk.

[dieselfan]

Mulligan- hva om jeg hadde plukket mast og kjøl av et seilbåtskrog, feks din 32 foting, hvor mye hadde maksfarta økt da med samme motor.

Det er mye mulig at min neste båt har fortrengerskrog... men jeg må ha 5 gode sengeplasser

[Mulligan]

Marginalt.

 

Den begynner allerede å butte mot skroglengden. Den vil grave seg ned.

 

 

Og den vil være særdeles ubehagelig å oppholde seg ombord i.

[Krimart]

Skal man spå om fremtiden er det veldig vanlig at man tar dagens utviklingstrender og ekstrapolerer det. Som regel stemmer det dårlig. Ser man bakover ser man ofte en sprangvis utvikling, nye teknologier etc. tar over og som man ikke ante var mulig. Man ser gjerne for seg store endringer i det man kjenner til, men ofte er det overraskende lite som endres av det som er kjent, men det kommer noe revolusjonerende nytt som man ikke visste om.

 

Ser man 20 år bakover så ser man at på elektronikksiden har utviklingen vært rivende fra 1990 til i dag. Det er en eksplosjon av mer eller mindre nyttige duppeditter. Vi har sett fremvekst av GPS, AIS etc. og det som var utenkelig i 1990 blir raskt en selvfølgelighet. Bare se tråden(e) om kartplotter her på forumet. Folk blir jo nærmest rasende og føler seg forulempet når noen antyder at det går an å navigere uten å bruke kartplotter også...

 

Men hvis man ser på hvordan vi bygger båter, hvordan de ser ut etc. så har det egentlig skjedd svært lite. Det er andre moteretninger m.h.t . design - spesielt innredning. Mens det tidligere skulle være mørkt og trangt er det nå mer lyst og åpent. På bilsiden har dieselmotorene hatt en enorm utvikling m.h.t. effekt. På båtsiden har det skjedd noe, men på langt nær som på bil av en eller annen grunn. Påhengerne har det nok skjedd mest med på motorsiden med mange gode 4-taktere. M.h.t. skrogform er det skjedd lite. Seilbåter er en del bredere bak, kortere kjøl etc. Vi har sett fremvekst av tur-katamaraner med digre overbygg. På materialsiden har man på de mest ekstreme raceing båtene sett mye endring (PBO, Carbon, Dyneema etc.) Likevel er det i det store og det hele ikke så stor forskjell. Glassfiberarmert polyester (GRP) er forsatt det mest dominerende. For seil er det forsatt mest vevd polyester (Dacron). En av de største forskjellene er mye mer effektiv produksjon bl.a. hos Bavaria noe som har gjort båter relativt sett veldig mye rimeligere.

 

Hvis jeg skal tippe noe om fremtiden antar jeg at produksjon av fritidsbåter blir mye mer effektiv, det er forsatt mye å hente. For skrog antar jeg at vi etterhvert vil se fiberforsterket termoplast på mindre båter, f.eks. polypropylen-fiber med polypropylen matrix, eller polyetylen fiber (Dyneema e.l) i polyetylen matrix- selv om det forsatt er en del utfordringer. Bruk av trefiber som fiberforsterkning i termoplast kommer trolig også. Aluminium kan få en renessanse med mer effektive måter å lage aluminiumskrog, f.eks. ekstruderte profiler som bøyes og sveises med friction stir welding. Men antar at GRP holder forsatt stand i 2030, trolig med mer sandwich og mer effektive støpemetoder. Mulig at GRP blir møtt med lovreguleringer eller avgifter p.g.a. problemer ved end-of-life. Uansett tror jeg båtene blir letter og samtidig sterkere. Man blir flinkere til å produsere, konstruere og optimalisere vha. simuleringsprogrammer etc.

 

Vi vil selvsagt ha masse ny herlig elektronikk med diverse skjermer, både for navigering, effektiv seiling og underholding. Båtene blir utstyrt med sensorer på rigg, motor skrog etc. som kan registrere diverse måledata og f.eks. gi tidlig varsel om noe er i ferd med å gå i stykker. Optimerings-programvare som hele tiden tolker vind, fart, strøm, rigg og seil, etc, samt prognoser for dette via nettet og automatisk og kontinuerlig optimaliserer trimming og kurs vil bli tilgjengelig. Batterier blir små og driftssikre med meget høy energitetthet (trolig vil konvensjonelle blybatterier etterhvert forsvinne - det satses mye på utvikling av batteriteknologi for el-biler. tipper det drypper litt på båtbransjen.

 

Energi er viet mye oppmerksomhet her. Det er egentlig to ting: Energikilde og energibærer. Diesel/bensin er egentlig helt genialt som energibærer, det er konsentrert energi som er lett å raffinere av energikilden råolje og veldig lett å frakte og omsette. Dessverre forurenser det, og så lenge kilden er fossilt er den ikke utømmelig. Det er ikke bærekraftig i det lange løp, selv om man skulle finne måter å rense /fjerne Co2 på. Hybridløsinger er ikke langt unna, og jeg tror det vil bli vanlig i 2030. Diesel-elektrisk fremdrift er jo ikke uvanlig for større kommersielle skip/båter, men det blir helt sikker mye mer fokus på det og forbedringer gjør at det blir mer utbredt for fritidsbåter. For seilbåter som krever mindre energi er jo en elektromotor, solceller etc. og en liten dieselgenerator state-of-the art i dag selv om det ikke er vanlig. Vi får se mer av dieselektrike/hybrid busser og lastebiler etter hvert og noe av den teknologien burde kunne overføres til fritidsbåter. Med satsning på el-bil blir det også mye forbedring på elektromotorer, som muligens kommer båt til gode. Brenselscelle/Fuel-cell teknologi blir trolig også stadig bedre. Det er mulig å bruke diesel og etanol som brensel i brenselsceller så det vil muligens ta over for forbrennings-generator i et hybrid system.

 

M.h.t. det store globale energibildet som det skrives om så tror heller ikke jeg at vi ser oljepris på 50 kr. literen i 2030 som enkelte spår, med mindre det blir en politisk bestemt høy pris. Det er for mange alternativer, bl.a. olje fra kull. Biobrensel (biodiesel, etanol etc.) vil bli mer vanlig gitt at kan bruke tang, alger, skogsavfall etc. og ikke mais etc., men mengden biomasse i forhold til energien som man får ut er et problem. Sol, vind bølger etc. gir stadig økende bidrag, men forsatt marginalt i 2030. SKal man virkelig kutte i CO2 er det bare en løsning i dag hvis vi skal opprettholde levestandard og dagens energiforbruk: atomkraft. Thorium eller Uran eller andre. Atomkraft er jo også i dag i bruk ti fremdrift på U-båter, isbrytere mm. Hvis teknologien og sikkerheten utvikles er det mulig det blir mer utbredt for store skip - men neppe for fritidsbåter.

 

Dessverre har vi trolig ennå ikke løst Fusjonskraft i 2030, men kanskje har man i 2060 fusjonskraftverk som virker (dvs. som lager helium av hydrogen). Det frustrerende er at vi omgir oss med enorme mengder energi. I et glass vann er det nok energi til å drive Norge i et år, hvis du kunne kontrollert fusjonere hydrogenet til helium og bruke energien som frigis. Dessverre er det bare i hydrogenbomber man til nå har klart det med et "positivt" energiregnskap (mer energi ut enn man putter inn). Vi får sette vår lit til ITER: http://www.iter.org/default.aspx

 

Skal vi tro at om 100 år har man en liten fusjonsreaktor på båtene som omdanner sjøvann til energi og man suser frem i 1000 knop (elektronisk styrt for å unngå kollisjon, automatisk justert for bølger etc)

Redigert 2.Oktober.2009 av Krimart (see edit history)

[trikkern]

Ja, ja! Huff! Atomreaktor under rumpa! Jeg slipper heldigvis unna ditt scenario 2060, Krimart. Er du like heldig?

[Krimart]

Ja, ja! Huff! Atomreaktor under rumpa! Jeg slipper heldigvis unna ditt scenario 2060, Krimart. Er du like heldig?

 

Hvis du har lest mine innlegg om kartplotter har du sikkert regnet ut at jeg er født og oppvokst i den mørke pre-GPS tiden, dvs. det skal holde hardt med 2060 men ikke umulig.

 

2060 scenario er at man får store landbaserte fusjonskraftverk til å virke, det er noe helt annet enn fisjon. Fusjon smelter to hydrogenatomer til et helium atom. Fisjon spalter uran. m.a.o. slipper man unna problemer som med radioaktivt avfall og fare for ukontrollert kjernereaksjon. Brennstoffet finnes overalt.

 

At hver båt har et lite fusjonskraftverk i "rumpa" om 100 år er vel tvilsomt, men det som er sikkert er at energien er der, vi klarer bare ikke i dag å bruke den til annet enn hydrogenbomber....

[OT-flyktning]

Fusjonskraftverk er til enhver tid rett rundt hjørnet, dvs ca 50 år i fremtiden