Min verste båt-tabbe...

[Slagskibet]

Etter å ha advart en innkommende båt  om faren ved å gå fornærme en stake som står midt i havet og forelesninger om hva det kan medføre av depresjoner setter Admiralen seg i Slagskipet og forlater bukta.

Normalt tørner jeg baugen babord over og går rett ut,men denne gangen ei.Dreide inn i bukta og tok storsirkelen den nettop tung belærte mann angående staker og grunner veiver med armene.O`skræk ,grillen var igjen på fjellet!!

Admiralen legger øyeblikkelig hardt styrbord og beorder et stykk mannskap på dekket i ekspress.Arvingen til Slagskipet går fram da det smeller og fyker på sjøen med et plask

Da Arvingen igjen er ombord i det nå ikke fullt så stolte Slagskipet så kommer spørsmålet,Skulle du bare vise ham hva som kunne skje? :lol:

Det hører med til historien at jeg bomma på staken med ca 3cm,og gubben på land tror jeg måtte le brokk på seg....

[Pjolter]

Vel la inn denne på septik linken, men fant ut at kanskje ikke alle leser den når de vil le. Og siden jeg er en snill person som mange ler av legger jeg ut enda en båt tabbe  

 

Hadde akkurat kjøpt båten og skulle ha den på slipp for første gang. ( banna, nå skriver jeg her igjen). hadde erfart at septikpumpen ikke virket som den skulle.  Vel på land spylte jeg hele båten først. og gikk så i gang med "septikhullet"  Kikket inn, så litt shell. Satte høytrykkspyleren inn i åpningen og trykket.......   vel..  et par "blubb, blubb" senere ( jeg like dum , står å ser inni hullet) og  en hælve.....  sprut..  skal fortelle om bruning på kort tid..  hæhææhæh   alle gamlekara som stod rundt å så på lå på bakken og vred seg av krampelatter.. og jeg ( i hvit t-shirt for anledningen) stod der med møkk fra anklene og opp..  hæhæhæ  må le når jeg mimrer tilbake...  

 

Ja ja,, over til neste fadese fra noen av dere andre  

 

Pjolter som endelig har blitt ren...  

[Sinus_nor]

Mange morsomme blemmer å lese her! Men jeg har en dere antagligvis ikke har hørt før.

 

For ca. 13 år siden var vi en gjeng gutter å jenter på hyttetur i Vansjø (Østfold). Vi var alle rundt 22 år gamle. Jeg å kameraten min hadde tatt på oss ansvaret med å skaffe vannski-båt. Men det skulle vise seg at det var litt vanskelig. Men vi fikk etter hvert lånt en 8 fot hjemmelaget båt, (GH-type) men vi hadde ingen motor. En av jentene på turen sa vi kunne låne motoren til faren hennes, en gammel 25hk Evinrude. Tja tenkte vi, det kan jo prøve. Motoren sto på en trebåt med ratt og kontrollboks, så vi demonterte motoren å satte den på 8 fotern. Fyra opp å ga litt gass. Båten spratt i plan, å gjorde rundt 25 knop på halv gass. Da spratt den ut av gir. Det gikk ganske greit det, for vi var kjappe å satta den i gir med en gang. Motte holde på giret for at den ikke skulle gi seg. Dette gikk bra tenkte vi å la båten til brygge for turen til hytta neste morgen....

 

Neste morgen gikk turen til hytta veldig fint. Vi feis rundt snekka med de andre deltagerne. Vi var ca. 15 stk til sammen. Etter noen øl på hytte kom forslaget om at vi skulle stå på vannski. Ja det skulle ikke by på noen problemer. Vi fyra opp motoren, jeg tok på meg skia for å vise de andre hvordan dette skulle gjøres!? Kameraten min kjørte båten......tauet ble stramt å han ga full gass. Jeg komm akkurat opp på skia da motoren spratt ut av gir. Kameraten var kjapp å lente seg bak for å sette den i gir igjen...men med meg hengene bak ble dette en for stor belastning på akterspeilet!!! BRAAAK!!! og motoren forsvant i dypet med bensintank å det hele. .... Jeg  kunne høre at motoren brummet lavt der nede under vann.....så stoppet den å bare noen luftbobler indikerte hvor motoren nå befant seg. Alle så forskremte ut! Dette var leit. Men så fant kameraten min ut at rett før vi skulle starte vannski-kjøringen bant han et gammelt/morkent tau med enkel kjærringknute til motoren. Sånn for å være på den sikre siden. Han bøyde seg over ripa å begynte å dra forsiktig i tauet. Og det gikk.....motoren kom til syne igjen!

 

Heldig for oss, befant vi oss i ferskvann og bant motoren til et tre ved stia opp til utedassen. Hver gang noen motte slå lens skulle de dra min. tre ganger i snora. Sent på kvelden brommet motoren igjen! Vi var reddet! Nå gjensto bare å lappe akterspeilet på 8 foteren. Men det gikk bra det også.

 

PS! Har lært at dimensjonen på akterspeilet sier noe om hvor stor motor den tåler osv...

[Mazo]

Her er noe man kan karakterisere som en "bedriten" tabbe.

Hadde feriert på land i en uke i sommer og føttene til "skipperen" bare klødde etter å komme seg på båten. Vi planla en 2 ukers tur nedover svenskekysten.  Deilig..

 

Tok en tur i båten i lett yr/regn med noe utstyr dagen før for å ha mindre å laste ombord sammen med "mor" og barn. Da kjente jeg en sterk lukt som minnet fælt om.......(ja) Bæsj.

Åpnet skottet som septiktanken lå i. Og ganske så visst. Her fløt det. Med illeluktende "væske" til under armhulene etter å ha tørket opp alt fikk jeg endelig skrudd ut tanken. Denne var fortsatt halvfull, da utsuget hadde tettet seg slik at jeg ikke hadde fått tømt hele tanken som jeg trodde jeg hadde fått gjort.

 

Jeg tettet alle åpninger i tanken for så å bære denne forsiktig i land for å få tømt den også reparert tanken midlertidig slik at vi kom oss på svensketur dagen etter. Tanken var tung og viktigheten med å bære den vannrett kan dere jo selv tenke dere. Kom meg ut av kalesjeåpningen og startet å gå langs siden av båten (scand classic 25) med forsiktige skritt.  

Skulle akkurat til å bare ta et skritt til før jeg skulle sette benet ned på brygga da jeg mistet ballasen og skled. Gjorde et febrilsk forsøk på å treffe brygga slik at jeg slapp å ramle i vannet.

Problemet der var bare at jeg hverken landet i vannet eller brygga, men midt imellom. Overkroppen og septiktanken havnet på bryggekanten så drittspruten stod, mens bena, mobiltelefon, lommebok osv. ble sittende under vann. Lufterøret på tanken stod et par cm inn i magen min og et annet rør hadde skrapet opp armen kraftig.

Kikket meg raskt rundt om noen så meg... Joda det var selvfølgelig en båt som akkurat hadde ankommet på nabobrygga som hadde "balkongplasser". Overasker meg stort hvis ikke de fikk en god forspiel-historie i mange år fremover slik som de lo. De så jo selvfølgelig ikke at jeg ble skadet.

 

Fikk tømt tanken, Funnet meg en plastsekk som jeg satt på i bilen, og komme meg ned på legevakten for stivkrampesprøyte og sying. Kan tro jeg ble prioritert inn der. Kom ruslende inn i våt tettsittende olabukse, opprinlig hvit t-skjorte som nå var dekket i min egen og adres brune "kropsveske", blødende fra arm og mage. Lukten kan jeg ikke beskrive, dem må nesten oppleves. Rakk ikke å skrive skadeskjema engang før jeg kom inn.  Fikk vasket meg, renset sårene, slapp å sy denne gangen ble stripset i steden. Også en kjapp stivkrampe før jeg ble kastet fort ut av legens kontor. Betalte med en halvt oppsmuldret 200-lapp til en søt og pen sykepleierske som sikkert hadde mest lyst til å gi meg hele behandlingen gratis pga lukten. Også bar det hjem for en skikkelig skrubb og dusj kl 2100 om kvelden.

 

Men sta som jeg er. Kl: 1000 dagen etter putret hele familien på vei til Nord-koster med ei svak eim av kloakk i båten men  med en septiktank som var tettet og fin.

 

God sommer !

[Per Arve]

Vet ikke om noen gidder å lese dette lenger.

 

Men har du hørt om da jeg var ute for å dra garn? Med en tre-pram og 6 hk påhenger? Og oppdaget en svømmende elg?

 

Blid og fornøyd la jeg for-fortøyningen rundt elgens hals. Og putret mot land. Med både torsk og elg. Nå skulle mor bli glad! Helt tydelig hadde jeg overtaket. Og var skikkelig eplekjekk!

 

I noen minutter.

 

Til elgen fikk fotfeste på stranden. Og dro båt, skipper, motor og torsk etter seg. Innover i skogen. Til båten kilte seg fast mellom to furulegger. Og dro hele baugen i fillebiter.

 

Ikke spør.......

[Ingar]

---

Per Arve: Til elgen fikk fotfeste på stranden. Og dro båt, skipper, motor og torsk etter seg. Innover i skogen. Til båten kilte seg fast mellom to furulegger. Og dro hele baugen i fillebiter

---

 

Dilla, kanskje vi bør opprette en ny kategori, "Årets båtskrøne"....

[Janago]

Jeg så elgen også !  

 

 

J@n

[Lars H.]

Hei.

---

Janago: Jeg så elgen også !   :lol:J@n

---

Men det var jeg som tok bildet av den elgen. Det er hekken på Trudelutt du ser i forgrunnen. Bildet er tatt da vi lå fortøyd i nordbukten på Håøya i Oslofjorden. Det var faktisk like før elgen gikk i dreggtauet vårt. Bildet (og andre) ser du på http://trudelutt.com. Klikk på båtbilder og så på diverse bilder.

 

Ellers tror jeg nok elgen var temmelig sliten. Den forsøkte flere ganger å komme i land. Men hver gang kom det en skokk hoiende speidergutter ned til stranden så den måtte svømme ut igjen. Vi varslet politiet, men før de kom fikk en forbipasserende båt med ropert kommandert ungene inn i skogen. Så det gikk bra.

 

Lars H.

[Janago]

   

Ja jeg er klar over at det var du som tok bildet. Jeg fant det på Batmagasinets sine sider med leserbilder. Jeg kunne ikke dy meg for å poste det, for å vise at det kunne være et "snev av sannhet" i den utrolige historien om å fortøye båten i en elg!!!   :lol:

Æres den som æres bør. Fotografen høster heder for et interessant bilde og historien rundt denne hendelsen.

 

J@n

[Lars H.]

---

Janago:     Æres den som æres bør. Fotografen høster heder for et interessant bilde og historien rundt denne hendelsen.

J@n

 

---

Takk for det, hadde nesten glemt det bildet. Bare fint at du la det ut. Skulle gjerne gjort det selv hadde jeg husket det da historien med elgen og båten kom.

 

Hilsen Lars H.  

[Mini]

Aprospos skrøner, Redningsselskapet har sine de og...... eller

 

http://www.nssr.no/sak.cfm?nyhetsID=339

[Quantum]

Her kommer nok en båttabbe!

Vår første sommerferie i Oda (Sandvik 25 AC) skulle gå til Telemarkskanalen. Drog fra Padda i slutten av juli og hadde kjempefin tur nedover til Skien. Vi var litt nervøse for slusinga, da dette var et uprøvd kapittel, og så sent på sommeren var det heller ikke så mange som skulle oppover helt inn til Dalen. Turen opp såg ut til å gå greit, det ble kastet ned tau som skulle "festes" så vi kunne bli med opp eller ned i slusa. Men i Vrangfoss sluse skulle kapteinen "tøffe" seg litt og festet ikke tauet. Da slusene åpnet seg ble det et voldsomt sug og et øyeblikks uoppmerksomhet gjorde at tauet , som var sirlig sammenrullet på dekk sklei og VIPS hang kapteinen i luften med bare tærne på dekket. Et skrik fra den unge jenta på land, som var slusevakt, gjorde både meg og skipshunde Daisy oppmerksom på hva som skjedde. KAN DERE TENKE DERE SYNET?   :lol: Det gikk bra, båten ble dratt inn igjen og kapteinen slapp med et nødskrik å havne i vannet. Resten av turen inn til Dalen gikk bra. Neste tabbe på turen kommer senere. Flott tur som kan anbefales.

 

Båthilsen fra "innen" på Oda

[Per Arve]

Å huffamei, Å huffamei!

 

Jeg kom plutselig på den gangen jeg var på andejakt med flatbunningen og hagla. Det var sol og stille høstvær. Men isende kaldt .

 

Hagla lå på dørken med løpet pekende akterover. Sikret og klar til skudd. Bortsett fra denne ene gangen :nono:. Sikringen var glemt og det gikk selvfølgelig ikke bedre enn at da jeg plutselig oppdaget en and og skulle rive hagla til meg, kom jeg borti avtrekket og skuddet gikk av!

 

Vannet piplet inn gjennom hundre små hull i akterspeilet mens jeg fossrodde det beste jeg kunne. I tre stive og iskalde timer satt jeg på Flåtaskjær og spisset fyrstikker og små pinner som jeg tettet hullene med.

 

Tabbe!  

[PanPan]

---

Per Arve: .... I tre stive og iskalde timer satt jeg på Flåtaskjær og spisset fyrstikker og små pinner som jeg tettet hullene med.....

---

.....kremt :lol:....kan det være at hagla di er litt spesiell? :lol:

 

Det er ikke så mange hagler jeg har vært borti, med de jeg har skutt med ville på et par meters hold blåst i alle fall ett ganske stort høl i ei pappskive!

 

Godt forsøk, satsen var god, litt skeiv i svevet, noe tvilsomt nedslag: 16 - 16,5 - 16 - 16 - 17 :lol:

 

Mvh Jan

[Per Arve]

Lang båt. Skikkelig lang!

[Rolf]

Noen som har opplevd å få noe i propellen, feks dreggtau eller slepelina til jolla? Det har jeg, og det skjer jo selvsagt når det passer aller dårligst....

 

 

Det var siste uka av en flott båferie med aldeles nydelig vær. Hadde som vanlig vært sammen med to andre familier de 2 første ukene. Denne siste uka var vi alene. Hadde allerede en gang bakket inn i mitt eget jolletau, sabla kjedelig ig litt plundrete å få det løs.

Rigget etter det til en liten garnflyter i jolletauet, slik at det ikke skulle synke.

 

Vi hadde ligget hele ettermiddagen på utsiden av Furøya eller Ågerøya, husker ikke hvilken. Helt vindstille og 'blega' sjø, men plassen var ytterst på den nøgne ø så jeg ville ikke ligge der natta over.  Vi var helt alene, hadde badet og latt oss soltørke på de hvite svabergene men det var tid for å komme seg innover for å finne nattehavn. Som sagt så gjort, puter, stoler, fiskesaker, leker og barn ble samlet sammen og vi var klar. Alt gikk som vanlig sakte og rolig når vi la fra. Fruen skjøv fra og steg ombord med bolt og fortøyning, jeg koplet som vanlig inn reversen og båten gled sakte akterover. Idet jeg gikk bakover for å begynne å dra opp dreggtauet skjedde det; ksjunk,motoren stoppet og dreggtauet sto som en fiolinstreng fra pullerten og ned i sjøen. Tau i propellen igjen!    Vel, ingen fare, vi lå stille og rolig noen meter fra land, ingen sjø, ingen vind og ingen tilskuere. Hadde vært lat da vi la til, så da jeg strammet inn dreggtauelt ble slakken lagt rundt pullerten, oppå halvstikket som allerede var der. Fikk derfor ikke løsnet stikket. Bare en ting å gjøre, far måtte i sjøen. Har alltid maske, snorkel og svømmeføtter ombord og ungdommens dykkerkurs sitter i, så klarer meg kanske bra under vann. Satte giret i fri ig etter noen dykk greide jeg faktisk å få tauet løst. Min far som eide og hadde utstyrt båten hadde ikke spart på kvaliteten på dreggtauet, 30 mm tykt, beste kvalitet, helt uten skade var det. Ok, en erfaring rikere :nono:, men nå var det på tide å komme seg innover.

Litt senere, gul Viksund 27 med rød Pioner 8 på slep siger sakte inn i bukta. Masse båter ligger der allerede, mye folk og tente griller på land . Vi tar peiling på den lille hylla i fjellet der vi har ligget tidligere. ingen båter der, ser grunnt ut på kartet men jeg vet vi kommer inn. Fin sand bunn. Fruen spør 'Skal jeg ta jolla?' som på skipsspråket vårt betyr at hun spør om hun skal korte inn på slepelina før vi begynne å legge til. Neida, sier jeg, vi går rett inn (vanligvis går vi forsiktig inn for å sjekke dybden, bakker så ut for å slippe dreggen, men her hadde vi jo vært før) og slepelina har jo flyter.

Fruen går fram på bakken med bolt og tau og vi siger sakte innover mens jeg gjør klar dreggen. Dropper den i passe avstand, jeg ser (og fruen signaliserer der framme) at vi må litt mer mot styrbord for å treffe akkurat den lille sprekka der det er perfekt å slå ned bolten. Jeg bakker opp for å stanse siget framover og da skjer det, et dumpt smell, et plask, og når jeg snur meg ser jeg hekken på jolla nesten en meter over vannflaten.

Skønner jo straks at jolletauet igjen er blitt propellmat og ser over rekka at baugen på jolla er dratt et godt stykke under vannflata. *I et nu' reagerer jeg,  er jo fremdeles kun iført badebukse etter siste propelldykk, maske på, triver tollekniv og en taustump og jumper overbord. Kommer ned på første dykk, kapper tauet, skjøter på taustumpen, klatrer ombord igjen, gjør fast jolla og fortsetter der jeg slapp, styrer inn mot fjellhylla igjen. Kastet noen blikk rundt meg for å se hvor mange som hadde bivånet det hele og følte meg ikke helt høy i hatten.

Der og da var det bare flaut, men i ettertid synes jeg egentlig jeg hånderte det rimelig elegant når først tabben var gjort.

Lærepenge: Slepeline av flytetau, alltid dykkermaske ombord, alltid kniv og tauverk i nærheten

[seilbaat]

severin suveren var lei av å gå seg vill i fjellet og kona hadde overtalt ham til å prøve sjølivet!

etter å ha vurdert forskjellige båter var valget falt ned på en draco twincab 82 modell.

selger reklamerte med at båten hadde ligget ubrukt i noen år og var så lite brukt at den var nesten som ny. severin suveren syntes båten så fin ut og satte seg til rors for å seile båten sørover kysten til båtplass som var skaffet på kort varsel.

at motoren røk en del ved oppstart var vel kanskje normalt når båten hadde ligget en stund i ro? litt bekymret var severin da tåka nærmet seg men han var jo ganske kjent fra bilturer i området så han regnet med det ville gå bra. da ankeret ikke lot seg løsne så ble tauen kappet av slik at han kunne komme seg avgårde før mørket. uten anker og med manglende lanterner la severin i vei mot hjemmehavn. tåka virket straks litt tettere når man seg bort fra land men severin styrte 180 grader på kompasset og skulle ut på åpent hav så slik sett så regnet severin med at alt var ok. I en fart av 25 knop så alt bra ut men det var på tide å få på noe lys.  Severin skrudde på lysknapper uten at noe skjedde. Severin hadde heldigvis med en verktøykasse og da han sjekket batteriet så han at en ledning virket løs. ledningen ble festet ved bruk av skiftenøkkel og lys kom på ... severin skyndte seg opp for å se om kursen var riktig. med skiftenøkkel lomma så hadde kompasset en merkelig oppførsel. heldigvis hadde ferja som passerte tåkelur og retningen den passerte i gjorde at severin kunne peile ut ny kurs. skiftenøkkel ble tatt ut av lomma og deviasjonen var betydelig redusert og severin fant frem.

ved ankomst til hjemby var det rett inn i vågen for å se om man kunne se noen kjente å vise "gliset" til. Fra "flybridgen" satt man høyt oppe og beskuet skuta både foran og bak.... litt merkelig lukt både her og der var vel noe man måtte regne med. Bensin var det fortsatt godt med til tross for 2x145hk.  Jaggu var det ikke en tidligere kompis i havna men huff... han satt høyere enn severin på flybridgen av en princess.  han kikket ned på severin og spurte hva han hadde betalt for jolla.  severin var lite lysten på å drikke alkohol i båten til tross for at han ble invitert ombord i princessen.  da politiet kom for å sjekke båter ble det besluttet at severin og hans tidligere venn skulle dra videre til nabobyen som ikke var så langt unna med en båt som gikk i over 30 knop. severin startet opp og la throttles i bunn og kjørte på 100% ut fjorden. Princessen ble hengende etter og severin fyrte opp en sigar.  I det han trakk inn begynte den ene motoren å hoste og skuta dreide hardt styrbord.  Princessen kom opp på siden og spurte hva som skjedde.   Severin sa at han hadde ombestemt seg og heller ville dra hjem og fortøye båten.  princessen dro videre og severin skjønte at den ene motoren måtte ha eksperthjelp. fordelen med to motorer var jo at man alltid kommer hjem tenkte han og kjørte videre på en motor.  litt overasket var han riktignok over at det var umulig å få båten i plan og over 5 knop med en motor.  at det lokale sjøredningskorpset skjønte at noe var galt da båten seg "sideveis" bortover og tok slepet som trening, satt severin på kontoen for flaks.

severin hadde fått start på den andre motoren igjen og ba om å bli sluppet løs utfor moloen da han syntes det var litt flaut å bli slept hjem.

han merket at det var begynt å blåse litt så tydeligvis hadde de hatt medvind under slepet.

 Severin svingte inn i havna og akkurat da ei vindkule tok tak i ham så døde den ene motoren igjen. Severin hadde hørt at man måtte ha en del fart på båten for å kunne manøvrere i vind så han ga full gass med den andre motoren men severin var ikke klar over at hekken ville sige mot styrbord til tross for at han svingte fullt babord så ei jolle ble skvist inn i brygga. Severin takket jolla for at han ikke traff baugspydet på en større seilbåt. severin tenkte at dette hadde aldri skjedd om jeg hadde en slik seilbåt. det så så mye enklere ut med seilbåt og han karret seg til land og dro hjem og fortalte kona at han var ferdig med fjellet og ferdig med motorbåt men at han nå ville prøve seg på seilbåtlivet..... fortsettelse en annen gang.  

[Quantum]

Nok en morsom episode fra turen til Dalen.

 

Velfremme i Dalen fikk vi komtakt med et par i en Skilsø 27 og et barnebarn på 12 år. Det var  vår Bicon Daisy og barnebarnet som opprettet komtakten. Nok om det.

Vi begynte på hjemturen og kom ned til Høgga sluser. Fikk vite at i august var det bare en slusing pr. dag helt ned til Ulefoss og turen startet kl.9.00. Vi våknet neste dag og var ikke alene ved Høgga. Paret fra Dalen låg bak oss og skulle være med på samme slusingen. Dette paret fortalte at de hadde venner i Dalen og brukte å gå dit ca.andre hvert år, de var godt kjent da turen var gjørt mange ganger før. Denne gang gikk slusene greit, vi ble godt kjent under turen og bestemte oss for å gå sammen videre.  :discuss

En pause på Ulefoss før vi gikk opp til Akkerhaugen for å tanke og spise middag. Været var flott og litt diskusjon om vi skulle ta turen over Nordsjø på kvelden eller om vi skulle vente til dagen etter. Bestemte oss for å gå i det fine været over til Løveid hvor neste sluse var. Kunne da få en dag til i det åpne hav på vei hjem. Det hele begynte bra, men   PLUTSELIG, alt var svart og regnet bøttet ned.  :diving

Full kaos for å få opp kalesjene så minst mulig ble gjennomvått. Sikten var lik null og to våte kapteiner i hver sin luke   luret på hvor de skulle kjøre inn for å komme til kanalen som førte til Løveid.

Til opplysning er det ikke røde og grønne staker, bvare hvite staker i Telemarkskanalen og en slik ble funnet. Ok- en stake funnet i kanalen, men hvor var neste. Umulig å se så det var bare å prøve seg frem. De av dere som har vært der vet at en må holde til styrbord inn mot Løveid, men når en ikke ser noen ting er det lett å gå litt for langt til babord og det var nettopp det vi gjorde.   HEISANN vi var på - og bare mudder. Kapteinen på Oda kom på  at det var her vi såg en Saga 27 langt inne på et jorde da vi reiste oppover, det vil si at det var muddret opp en kanal innover. Det var i dette mudderet vi sto. Han bakket så mudderet sto som en sky rundt båten - og vi var løs.

:nono: Verre var det med våre nye venner som ga på fremover og ikke oppdaget hvor vi var. Etter noen forsøk på å få ham løs i regnværet, ga vi opp. De sto riktig godt fast og noen ankring for natten var helt unødvendig. Drog inn tilbrygga og la oss for natten. Våknet tidlig og såg noe rødt som låg og fløt i vannet. Kapteinen på Skilsøen hadde tatt på seg en overlevelsesdrakt (fra Nordsjøen) og prøvde å skyve på båten. Han fløt jo opp og fikk ikke tak på båten. Vi gikk ut for å hjelpe, fikk fruen og barnebarnet over i vår båt, og fikk dratt ham ut av mudderet før Viktoria kom opp med slusa full av turister.  

 

At det ble en del kommentarer fra slusevokteren er vel unødvendig å nevne - og vi var så absolutt ikke de første.

[Walter_S]

Ikke min verste men min seneste! - For mye av det gode er ikke alltid bra! :nono:

 

Nyinnkjøpt gammel tresnekke med total ukjent motor (2-cylindret FM 8-12 bensin). Har aldri hatt motorbåt før. Som gammel seilbåtmann var man liksom aldri riktig så avhengig av motor som man er på en motorbåt. Motor var bare noe man brukte enten for å legge til og legge fra..... eller når sønnavinden døde hen utover kvelden på lens innover fjorden, på søndag kveld.

 

Derfor har jeg aldri hatt noe særlig forhold til motorene mine, de har som regel bodd der nede, ensom og anonym, i halvmørke under cockpitten, bare for å bli vekket av og til for å jobbe litt. Som regel holdt 1 dieseltank hele sommeren!

 

Men nå har også jeg motorbåt!   Og hvilken! Med en motor som du må ha nærkontakt med, jobbe med, kjæle og degge - ikke bare å stikke nøkkelen i tenninga og vri om her – Neida.

Jeg minnes når gamle eieren demonstrerte båten og viste meg hvordan man startet mortoren, at jeg tenkte, hvordan i all verden skal jeg klare alt dette. Sette propellen i fri, peile olje, gå over 4 smørenippler med fettpressa, en liten dråpe med olje ved vannpumpeaksel, åpne bunnkran for kjølevann, åpne bensinkran ved den runde kobbertanken bak, oppunder akterdekket, og så først kan man vri om tenningen! For ikke å snakke om det vribar propellanlegg som FM'en er utstyrt med!

Mine tidligere båter hadde som regel en forover - fri - akterover-spak som samtidig fungerte som gass. Man kunne stå rolig og behersket i cockpitten og manøvrere – man hadde kontroll. I denne snekka er det hendler og spaker og sveiver å betjene som om man skulle ha minst 3 armer.

 

Her om dagen skulle jeg bare rusle ned i havna, sette meg i båten med en kopp kaffe, starte motoren og la den gå litt, bare for kosens skyld og litt for batteriets velvære også. Det var for kalt til å stikke ut på fjorden, og isen ligger ennå oppunder land mange steder.

Det gjør jeg ofte nå om vinteren, sitter i båten og nyter   atmosfæren, båtluktene, og lyden av en motor som går som den skal. Sitter på benken, styrbords, og ser på motorkassa, og er meget glad for at en båtbygger på Gressvik var i så godt humør og kjente arbeidsgleden den dagen dette kasse-lokket ble til, den gang i 1966. Kasse-lokket er resultat av pur snekkerglede, solid 1 tomms teak, glødende og blanklakkert med en blanding av Benarolje og Ravilakk!

 

Her kommer tabben!

Går gjennom hele forberedelsesrutinen med alle smørenippler, oljen, kjølevannskran, osv, osv – Endelig ferdig – nå skulle motoren startes.

Dynastartern sa iiiiiuu, iiiiiuu og så begynner motoren å våknet til liv, justerer gassen til passe omdreining, sjekker oljetrykket og ladning. Åpner styrbord-lokket på motorkassa og skrur opp for kjølevann til ekshausten, bøyer meg ut over rekka, styrbords, for å se om kjølevannet kom ut av båtsiden – DET GJORDE DEN IKKE!!!!

Kjenner varmen i trøya, minugradene til tross, sjekker febrilsk kjølevannsinntaket igjen – det er åpent. Stenger av motoren, titter, undersøker. Starter en gang til, sjekker igjen, ingen kjølevann!   Etter 5 start med kort gangtid tør jeg ikke mer, motoren begynner å bli varm, ekshosmanifoilen ryker det av.

 

Tenker og grubler og resonnerer  . Tar frem den gamle falmne instruksjonsboka til FM og leser alt som har med vannkjøling å gjøre – der står det: FM motor Type L 2 2 cyl 4 takt - "Hvis kjølevannspumpen ikke gir vann, presses fett inn gjennom fettkoppen."

 

Jevel, tenker jeg – har jo gitt denne smørenippelen mer enn nok fett, men kanskje skal den ha mer? Frem med fettpressa, gir den 5-6 tak – starter motoren igjen, sjekker vannet – INGENTING!  Blir ganske så desperat og presser mere fett, presser og presser....

 

Ingen kjølevann. Etter flere forgjeves forsøk prøver jeg å roe meg ned og tenke systematisk. Begynner med å skru av første stigerør fra vannpumpa til ekshaustmanifoil og gjett hva som kommer ut av dette ca 50 cm lange ¼ tomms kobberrør?

 

Jo, vannfast fett! Ikke en dråpe vann, men helt tett med vannpumpefett! Jeg har i min fortvilelse presset både vannpumpa og stigerøret full av fett!

 

Det kan bli litt for mye av det gode også. Og så gjelder det å lese bruksanvisning med omhu, og litt skepsis!

 

Det endte med at jeg tok med hele kobberrøret hjem for å legge det i varmt vann og for å pelle ut alt fett med en ståltråd!

 

Her er'n!

[Suzuki]

denne tråden fortjener å bli tatt opp igjen.

Historien er som følger:

 

Jeg var sammen med onkel og hans familie ved Jomfruland. Ettersom solgangsbrisen var uvanlig hard, skulle vi "låne" en bøye for ettermiddagen. Det samme skulle noen bekjente i en SAGA 27. De hadde store problemer med å få trædd tauet i bøya, krapp sjø og sidevind er ikke akkurat SAGA 27`en sterkeste side kanskje. Jeg gikk i lettbåten ( Zodiac 3.00 med Yamaha 6 hk ) for å tre tau i de to ledige bøyene. Etter at tauet til SAGA 27`en er overlevert, oppdager jeg at jeg mangler tau til vår båt ( HR 312 ) Jeg legger meg inntil moderskipet, hiver tampen om bord, og fordekksmannskapet gjør denne fast i undervantet.  ( det er her jeg legger egget, følg med !! )

Jeg lar motoren gå på tomgang, med giret innkoblet ( her legges resten av eggene  !!), moderskipet er tross alt i siget i ring, for å holde posisjonen. Skipperen har ikke fått med seg at jeg har lagt meg inntil skuta og gjort fast, han tror jeg fikk overlevert tau og er på vei tilbake til bøya. Fordekksgasten står samtidig på hodet ned i ankerbrønnen forut for å finne mere tauverk.

 

Da skipperen legger mer og mer styrbord, vinkles jolla mer og mer 90 grader på skutesida. Ettersom motoren er i drift på jolla, presses den innover, samtidig som den presses ned.  ( de som sier gummijoller ikke kan synke ljuger ) . I neste sekund er alt kaos, propeller "dasker" og jeg blir dratt under med jolle, motor og det hele.

 

Når jeg kommer opp igjen er jeg på andre siden av skipet. Gummijolla forsvinner i det blå, og skipperen har FORTSATT ikke registrert at noe er på ferde. Det har imidlertid kona hans, og han blir oppdatert. ettersom veien til land er kort ( 200-300 meter ) blir jeg spurt om jeg er OK og kan vente, hvilket jeg bekrefter. Jolla blir berget først, deretter mannskapet ( original prioritering... ) Da jeg kommer meg ombord igjen smeller det fra skipperen, "åssen f**n greide du å dette utti, det er da ikke så mye sjø... ?? "

 

Artig historie, har ledd inmari av høytlesning fra loggboka fra den sommeren. Forsøkte f.eks å senke en jernstake ( ! ) med den samme jolla. Med 3 voksne og 2 barn ombord var ikke farten stor, men likevel da gitt..

 

MVH

Suzuki

[Batdilla]

Jeg ser ingen bidrag fra årets sesong... Skulle jo tro at noen har rukket å samle på seg nye nå. Betyr det at vi endelig har lært og at alle stuntene fra tidligere år er en saga blott? Selv så er jeg ikke på vannet ennå, men regner med å kunne komme sterkt tilbake så fort jeg er på vannet - fersk som jeg er...

[klikk]

Jeg ser ingen bidrag fra årets sesong... Skulle jo tro at noen har rukket å samle på seg nye nå. Betyr det at vi endelig har lært og at alle stuntene fra tidligere år er en saga blott? Selv så er jeg ikke på vannet ennå, men regner med å kunne komme sterkt tilbake så fort jeg er på vannet - fersk som jeg er...

Slapp av,, det kommer! Jeg må bare gi det litt tid så jeg klarer å se det humoristiske i hendelsen...  

[Batdilla]

...Slapp av,, det kommer! Jeg må bare gi det litt tid så jeg klarer å se det humoristiske i hendelsen...

Åh? Kan vi få et lite hint så lenge?

[MaritimStart]

Fjorden lå som et stuegulv på Svenskekysten for mange år tilbake.

Ankom ei lita vik med min AliCraft 24 fot med hekkaggregat.

I vika (husker i navnet) var det kun en liten flytebrygge og et

lite rødt naust med en liten kiosk. Utenfor på en benk satt 3 eldre

karer som helt sikkert hadde vokst opp på "skjæret". Alle plasser på utsiden

av flytebrygga var opptatt, men på innsiden lå det noen større båter samt en ledig plass.

Tenkte som så at det da måtte være nok vann, da det som nevnt lå større båter

på samme side. Dama og svigermor i baugen for å ta i mot. Tok en god "yttersving" for å treffe den ledige plassen rett, men midt i svingen kjente jeg det "hang igjen", gav litt mer gass for å ikke miste styringen og der satt vi. Trodde med det første at jeg hadde fått et garn eller tau i propellen, men i klar tale baugen stod vi på en sandbanke. Dama hoppet elegant ned med vann til anklene og jeg tittet forsiktig rundt i håp om at ingen så det hele, men  oppdaget at den ene eldre karen på benken tok fram tollekniven og skar et hakk i veggen, reise seg og lurte på om jeg hadde et langt tau ombord......... Kjekk som jeg var skulle jeg klare dette selv slo akterut og gav gass. Jeg kom riktig nok av, men på vei hjem oppdaget jeg høy tempratur grunnet tett kjølesystem så turen hjem ble unnagjort i 5 knop  

 

Med hilsen

Per Morten Schou

MaritimStart

 

 

[Tranen2]

Hei!

Har nå lest alle "min verste båt-tabbe" og har til min store undring ikke funnet lignende

tabbe som jeg vil bidra med... er det bare jeg som er SÅ tosk??? Vel, vel,

her kommer den:  

 

Med kjærring og 2 unger ombord var vi på jakt etter en lun havn for natten. Etter å ha

sett på ørten bukter, så gir kapteinen opp området og gir gass for å komme til et nytt

område med flere lune havner. Da vår (daværende) Coronet 24 m/dobbelinstallasjon

passerer 15 knop SMELLER det! Jeg aner at "noe" bråker noe j**li under båten... før

det kommer et KJEMPESMELL og det ene drevet vipper opp så jeg ser propellen! Skuta

rister i vibrasjoner... En 4" x 4" vasstrukken stokk på et par meter duppet såvidt i

vannflaten...

 

Propellen er krøllet i alle retninger. Men som den "gode" kaptein jeg er så hadde jeg

både reserve venstregående og høyregående propell med! Med 1 motor, 2500RPM, 5

(fem!) knop og EN pils  :nono: for å roe litt finner vi etterhvert en sandstrand. Her kan

jeg bytte propell, tenker jeg. Kjører båten opp i strandkanten og jumper uti bak. Senter

bolten sitter godt så vi må passe på og dra av båten om sjøen fell (forskjell på flo og fjære

er ca. 1 m her på nordvestlandet). Jeg mekker litt, drar av båten, mekker litt osv....SÅ

skjer det: Båten står bom fast. Jeg hadde vært for ivrig - bolten satt som et h...... Jeg

roper på kjærringa: "Kom å dytt!!!" Men forsent. Jeg hopper opp i båten, starter opp,

gir full gass akterover. To enorme sandhull og fulle sjøvannsfiltre er resultatet. Jeg husker

at jeg sa: "En pils på Capt'n og alt går til h..... Her er i allefall en lun havn". Jeg fant en

palle som hadde reket i land og fikk støttet opp båten. Vi tok kvelden og kjærringa la

ungene mens jeg fikset propellen.

 

En fantastisk solnedgang rett inn bakfra gjennom et opprullet kalesjevindu... Vi drikker tea

og plutselig "PLUNK----PLASK!" Pallen slapp og vi var flødd opp. Vi var FRI! Kjærringa ville

dra, hun mente at området var blitt så dystert av all bannskapen min.... Slik ble det og vi

dro i sakte fart med 2 motorer inn i solnedgangen...........

 

Bolla Pinsvin